Jeg tror vi er de eneste som KUN tenker praktisk (av de jeg vet om) når vi kjøper bil. Derfor har vi en skikkelig kassebil til syvseter som er helt optimal til vår bruk (blanding av surfebil og familiebil), og en yaris til meg og ungene.
Kunne aldri falle meg inn å velge bil pga utseendet. Heller aldri velge bort en bil som fylte alle praktiske kriterier, men ikke hadde "perfekt utseende". Og heller aldri gitt avkall på praktiske kriterier pga utseendet.
Jeg tenker nesten kun praktisk. (Jeg sier nesten, siden jeg har en estetisk smertegrense, og den går ved Renault Espace.) Mannen, derimot, tenker praktisk og estetisk, i alle fall den grad det er mulig og tenke estetisk når man er avhengig av sjuseter. :slem:
Jeg tenker nok like mye praktisk som estetisk. Eller nå juger jeg litt, jeg vil ha en fin bil. Det eneste kravet praktisk sett er at den har fem dører.
Vi har også fått bil gratis. En liten søt, pålitelig mazda 323 med to dører og ejektknapp på dashbordet. :D Så her overgår visst økonomi både praktikk og estetikk. I hvert fall mens mannen i huset studerer.
Praktisk med tanke på plass, kjørekomfort, trygghet, osv.
Jeg ville valgt farge av helt andre hensyn enn det praktiske. Jeg ville ha knallorange bil som ropte "SE PÅ MEG SE PÅ MEG SE PÅ MEG". Mens Sambo insisterte på kommunistbrun. :skuffet:
Praktisk og estetisk. Bilen må oppfylle en del praktiske krav, men den må være fin også. :nemlig: Akkurat nå har vi en bil som er helt grei å se på og fryktelig praktisk, pluss en som er fryktelig fin å se på og ikke så veldig praktisk. Hver til sitt bruk. Mannen lurte på om jeg ville bytte ut min i noe litt mer estetisk pent, men det praktiske vinner. Siennaen min duger godt nok til at jeg ikke vil bruke penger på noe som er penere.
Når vi flytter til Norge har jeg sagt at jeg vil ha liten, lekker og upraktisk hverdagsbil, og så kan vi ha en stor, billig og mindre pen bil til å dra på hytten i. Jeg må innrømme at jeg liker estetisk pene biler.
Vi ser ikke på stygge biler :fnis:
Går etter driftsikker,lite feil,miljøvennlih osv og god å kjøre,fin osv
De fleste praktiske eks pizzabud biler jeg har sett og prøvd er ikke noe god å kjøre. Og så mye som vi kjører velger jeg en bil som er god å kjøre om det står mellom en som er god og kjøre og litt mindre "praktisk" en som er veldig "praktisk" og ikke noe god å kjøre å sitte i, å kjøre 300 mil på ferie i en bil jeg ikke liker,nei takk
:sær:
Men så har vi bare en gang "kjøpt" en helt ny bil, og den er mann sin Toyota Auris, at han havnet på den var flere grunner, men er jobben til mann som betalte for den.Men det er god plass inni den forhold til mange store biler
Definitivt praktisk. Vi bytter bil sjeldent, jeg er et vanedyr nemilg, så vi må tenke litt fremover ved bilbytte. Heldigvis var vi smarte nok til å kjøpe en 7-seter nå sist, siden jeg skjønner at å stable 3 barn i bredden kan bli en utfordring etterhvert.
Praktisk, økonomisk og miljø. I omtrent den rekkefølgen.
Men jeg har en nedre terskel altså. Jeg kjører ikke rundt i en bil som jeg synes er latterlig og/eller stygg, i alle fall ikke hvis det skal stå mitt navn på kontrakten.
Begge deler. Nå sist var det økonomisk-miljø-praktisk-estetisk, og jeg liker utseendet på bilen vi har bestilt. Mannen er hakket mer opptatt av estetikk enn meg, men var enig i at den var grei, om enn ikke favoritten hans.
Først og fremst praktisk, men også litt estetisk. Det går an å finne en bil som jeg ikke finner direkte stygg. Økonomi skal jo også være med i beregningen.
Jeg tenker mest praktisk, og kjører Toyota, mannen tenker mer estetisk og har en VW for øyeblikket. Han synes fine-Avensisen min er dritstygg. Men den er jo så praktisk! Den har plass til hele IKEA, uten å være så stor at jeg ikke tør å kjøre den, og det har så langt vært lite tull med den. Mannen tenker økonomisk også, riktignok. Jeg tror han kunne tenke seg en litt mindre konebil, neste gang han skal bytte, vi trenger vel egentlig ikke to store biler.
Det er forresten én ting som er bannlyst hos oss begge - fransk bil. Det har jeg lært av faren min at jeg ikke skal kjøpe. :nemlig:
Ja, takk begge deler? Vi har en veldig praktisk og, om jeg skal få si det selv, grisefin bil :knegg: Vi kommer mer enn langt nok med en passe stor stasjonsvogn og mer praktisk enn det har vi ikke behov for.
Det kunne ikke falt meg inn å kjøpe en bil som var stygg men superpraktisk. Syvseter, skyvedører og noe som ikke er tyskprodusert utgår m.a.o. :knegg:
For oss er prioriteringslisten ca. slik: estetikk, kjørecomfort, motorkraft, miljøvennlighet, praktisk.
Om det ikke et essensielt så synes jeg det er viktig med en bil man ikke blir trist av å kjøre rundt i. I vår blir jeg nesten lykkelig, men jeg elsker virkelig å kjøre bil.
Samme her! Kunne ikke falle meg inn å kjøre rundt i feks en rosa bil, uansett hvor ultrapraktisk den måtte være. Da leter man videre til man finner en like praktisk, men mye finere en. Det er massevis av biler der ute.
Nå for tiden tenker vi begge deler. Men hvis vi ikke hadde hatt penger/ ville brukt pengene våre til annet, så hadde jeg hatt null problem med å bare tenke økonomisk. BTDT.
Ja, vi har vraket (valgt bort) biler på grunn av at trangen til å gråte når man satt seg inn i de var så påtrengende :hehehe:
Jeg forstår utmerket godt at andre gir bæng i hvordan bilen man kjører ser ut eller føles altså. Men for meg er ikke bilen "bare" ett fremkomstmiddel. Det er frihet (og fart og morro). Og noe fornuftsmenneske når det kommer til materielle ting er jeg ikke : old school Madonna:
Jeg glemte å sette på økonomi og sikkerhet på prioriteringslisten. Vi hverken vil eller kan bruke ubegrensede midler på bil, selv om vi kanskje bruker litt mer enn mange (iallefall slik det ser ut i denne tråden) og vi ønsker selvsagt en sikrest mulig bil for de midlene vi har.
Jeg vil nå nesten påstå at det er mye fornuft i å tenke på hvordan bilen ser ut når man kjøper den. Det ligger mye penger i en bil, og for oss i hvertfall så er det viktig å tenke på at det er en bil som faktisk holder seg noenlunde i verdi, og ikke minst at det er en bil som folk faktisk vil kjøpe etter oss.
Praktisk står øverst, deretter at det er nok motor uten å være drivstoffsluker, gode kjøreegenskaper og at den er behagelig å kjøre.
At den er pen i tillegg er selvfølgelig et pluss :)
Sist jeg kjøpte bil hadde jeg anledning til å få i både pose og sekk, men det er jo fruen i huset som bruker den mest ;)
Bilen jeg kjører til daglig er mest billig og ganske god å kjøre. (Noe som er litt viktig da jeg kjører en del i jobben)
Vaar "nye" Chevvy van ble valgt baade paa grunn av den snertne "truffet av et tre" -looken som gir en slik fin boelgeeffekt i taket, god plass til bumperstickers og duct tape som holder doerene sammen, og at det er praktisk at den ikke kjoerer for langt mellom hver gang kjoelesystemet slaar lekk. Det er ogsaa viktig aa ha et visst minimum av bensinforbruk for aa stoette opp om den skrantne oekonomien her i USA, og det ville vaert upraktisk om varsellampene slo seg av da dashbordet ville blitt saa moerkt og trist.
Saa, hos oss er det altsaa begge deler. Prisen spiller ingen rolle.
Men hvorfor beholde en bil i det uendelige? Det er jo dårlig butikk...
Vi legger endel penger i bil, og vi har ikke råd til å la de pengene gå tapt. Derfor har vi ikke biler mer enn to-tre år, for å unngå det store tapet. Litt taper man selvfølgelig pr bil, men ikke all verden, om man har biler som holder verdien.
Det er mange som ikke skjønner dette regnestykket, men om man kjøper en bil til, la oss si 100 000, og planlegger å ha den til den dør, så er det 100 000 i tap. I tillegg så taper man også summen av alle reparasjonene som kommer etterhvert som bilen eldes. Altså går summen av innkjøp og vedlikehold ut i det store intet, og man får null og niks igjen for det.
Ved å ha en bil en periode, for så å selge til en pris som ikke betyr altfor stort tap, så sparer man dyre reparasjoner, og masse bry, for så å kjøpe en ny bil som er av nyere dato, gjerne med garantier slik at man sparer verkstedutgifter. I tillegg har man da en bil som er "up to date", både hva vedlikehold og ikke minst sikkerhet angår.
Jeg har i utgangspunktet ikke mye peiling på bil, men jeg er gift med en som er bil, både glad og gal, og det er søren ikke mye vi har tapt på biler, pga hans innsikt.
Jeg mener ikke at alle skal gå og kjøpe nybil fra forhandler og selge den etter to år, men jeg klarer ikke helt å se fornuften i å kjøpe bil og tenke at denne skal vi ha til den ramler fra hverandre. Det er dårlig butikk, både økonomisk og sikkerhetsmessig.
Vi regner med å ha bilen til den faller fra hverandre. :nemlig:
Hvis vi ser bort fra veiavgift, bensin, forsikring osv, som man må ut med uansett, har bilen vår så langt kostet oss 15000 kroner i reparasjoner. Fordelt på tre år blir det 420 kr i mnd, sånn omtrent. Det er da ikke så verst? Til vinteren må vi kjøpe nye vinterdekk, men ellers har vi ingen planer om å bruke noe særlig med penger på den før neste EU-kontroll om nesten to år. Billig bil. :nemlig:
Vi kjøpte en "ny" bil for 2 år siden. Og da valgte vi både etter sikkerhet, praktiske årsaker og utseende.
Men vi holder på å se etter en ny bil nå, en som er litt større slik at vi har bedre plass til hva det måtte være. En Volvo v40 er ikke store bilen når det kommer til stykket.
Jeg vil egentlig påstå at vi tenker praktisk. Vi kjører peugeot 5008. 7-seter og masse av plass. Tidligere hadde vi en Skoda Fabia, som vi likte godt, men hvor det ikke var plass til passasjerer utover familien og det savnet vi veldig.
Bilen får er ikke spesielt pen, men ble valgt fordi den var stor og praktisk.
Dog skal det sies at vi valgte å ikke ta med Citroen Berlingo i vurderingen siden vi synes den er så fryktelig stygg. Så vi har vel en viss estetisk sans også (selv om noen vil anse den som lav).
Vi tenker ikke så mye økonomi. Carrera kan skrive hva hun vil, men bil blir vel aldri noen god investering så det blir eventuelt bare snakk om å begrense tapet. Vi trenger bil og derfor har vi det. Vi har ikke den dyreste bilen, verken i innkjøp eller daglig bruk.
Tidligere, da vi hadde relativ trang økonomi, tenkte vi kun praktisk når det kom til bil. Praktisk og økonomisk (les; Toyota).
Nå tenker vi praktisk og estetisk, begge deler. Praktisk fordi vi har 4 barn, dermed er det 7-setere som er aktuelle for oss, og det er i utgangspunktet ikke de mest estetiske bilene. Men vi bruker også etter hvert ganske mye penger på bil, da må jeg absolutt også like designet på bilen jeg betaler såpass mye for. Estetikk, sikkerhet, komfort og økonomi, bruker vi over en halv million kroner på bil skal den oppfylle relativt høye krav til alt det der. Men jeg hadde ikke betalt masse penger for en upraktisk 7-seter selv om den var aldri så fin å se på, altså. Da ville jeg bare følt meg litt teit, en 7-seter bør i utgangspunktet uansett oppfylle en del praktiske kriterier.
En liten snerten ego-bil, derimot, den kunne gjerne vært mest fin og ikke så veldig praktisk.
Hos oss er det vel litt sånn, om du bytter om på praktisk og motorkraft. Men det hører litt sammen.
Det er ikke helt enkelt med bil, det er mange biler som er totalt uaktuelle for oss. Litt sånn at DEN er uaktuell, det merket vil jeg aldri ha osv.
Kjørekomfort og god kvalitet er veldig viktig. Far kjører mye bil i jobb og kompromisser da mye på komfort, skal han orke å kjøre bil utenom jobb må han i det minste sitte godt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.