Strutsen sa for siden:
...
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Strutsen sa for siden:
...
Teofelia sa for siden:
Det spørs jo helt på hva man er sykemeldt for. Selvsagt kan man gå på butikken hvis man er sykemeldt for manglende stemme eller senebetennelse. Er man sykemeldt for lungebetennelse, er det kanskje ikke så lurt.
Jeg tenker sjelden på hva "folk vil tro" i slike sammenhenger. Jeg antar i grunnen at jeg har et såpass godt omdømme på jobb at folk ikke tror jeg skulker hvis de ser meg på butikken en dag jeg er sykemeldt. Og har jeg ikke det, vel, så er det fortsatt ikke deres sak.
kokosbolle sa for siden:
Det kommer helt an på hva jeg er sykemeldt for.
Da jeg var sykemeldt i svangerskapet var det døden for meg å sitte stille på grunn av muskler som spant seg og gjorde vondt-vondt-vondt, så jeg gikk turer og handla og gjorde aktive ting hver dag. Kontorsitting 8 timer daglig fikk jeg ikke til.
celebelen sa for siden:
Det kommer an på grunnen til sykemeldingen. Da jeg var sykemeldt med fødselsdepresjon skulle jeg jo helst være en del ute. Hadde jeg vært hjemme med omgangssyke hadde jeg holdt meg hjemme.
Malama sa for siden:
Det spørs da helt hvorfor man er sykemeldt, hva man kan gjøre, men jeg ser da absolutt ingen problemer med å handle basert på de aller fleste årsaker jeg kan tenke meg.
Er man sykemeldt for "brukket foten" gjør det seg ikke å dra på joggetur, men også disse kan naturlig nok handle. For andre diagnoser er jo også trening muligens det som må til for å bli frisk. Så å sitte inn og sture er ikke nødvendig akkurat.
Men som mannen sa sa han sist var hjemme med egenmelding, han ble ikke med på shopping av den grunn. På matbutikken kunne han dradd, men nå hadde det seg sånn at han egentlig ville være nær badet, så da droppet han det også...
safran sa for siden:
Som nevnt av andre kommer det jo an på hva man er sykemeldt for. Er det stress eller annet som går på psyken er det bra å komme seg ut.
Palmen sa for siden:
Det kommer helt an på hva jeg er sykemeldt for.
I dag f.eks, er jeg syk. Jeg prøvde meg på en tur på jobben, men ble sendt hjem. Jeg er overhodet ikke smittsom, så på veien hjem var jeg innom butikken og møtte en venninne uten at jeg har en fnugg av dårlig samvittighet for det.
For en del år siden var jeg sykemeldt på grunn av en depresjon. Mannen min foreslo at vi skulle ta oss en tur utenlands for å få alt litt på avstand. Jeg spurte legen min om dette, og hun mente at en sydentur var akkurat det jeg trengte der og da. Igjen, jeg dro.
Noen gang er er aktivitet bra når man er sykemeldt, har man smittsom hjernehinnebetennelse eller har brekt ryggen er det nok best å holde seg helt i ro hjemme.
Maxine sa for siden:
Det kommer an på. En liten tur på butikken kan det hende jeg må selv om jeg har omgangssyke, men jeg prøver da å få foreldrene mine til å handle om jeg virkelig trenger noe, evnt guttungen.
Nå er jeg f.eks. sykemeldt etter operasjon, og må jo pent handle selv.. Har såvidt begynt å røre litt mer på meg, og å gå en rolig tur er jo noe man må kunne gjøre, selv om man ikke er på jobb. Var også innom jobb og ordnet et par småting noen dager etter operasjon, og de skjønte vel fort hvorfor jeg ikke kunne være der med det første...
Nextlife sa for siden:
Spør du ut fra et syk-perspektiv eller hva-vil-folk-tenke-perspektiv?
Chanett sa for siden:
Det kommer an på hva jeg er sykemeldt for. Og hva jeg skal. Er jeg sødme med ungene kjører jeg dem dit de skal og handler melk og brød selv om jeg har feber, kan man si.
Olive Oyl sa for siden:
Som flere andre allerede har skrevet; det kommer an på årsaken til sykemeldingen. Men jeg fungerer slik at jeg tenker litt over hva folk vil tro, akkurat når det gjelder sykemelding. Det kommer av at jeg en gang jobbet et sted hvor alle ble mistenkt for å ha vondt i viljen når de ble hjemme fra jobb. Det er jo riktignok lenge siden, så kanskje jeg skal slutte med det.
Heilo sa for siden:
Jeg ser at alle tenker nokså likt i denne tråden, og sånn tenker jeg også. Når man er sykemeldt kan man gjøre det som er lurt å gjøre for å bli frisk fortest mulig. Ofte vil det være å komme seg ut av huset og gjøre noe, det være seg trening, gå tur, treffe venninner eller om så gå på shopping (selv om jeg personlig har vanskelig for å forestille meg en eneste sykdomstilstand der shopping ville ha gjort meg friskere :skremt:)
Frøydis sa for siden:
Jeg var sykemeldt for svangerskapskvalme før sommeren og gjorde alt jeg klarte. Gikk korte turer, var på butikken og prøvde å leve så normalt som mulig. Nå er jeg 50% sykemeldt for det samme og prøver på det samme. Oppi alt så er det jo en grunn for sykemeldingen, så man bør jo la den bestemme litt.
Nextlife sa for siden:
Ok.
Aktiviteter gjøres ut fra årsak til sykemelding, og jeg driter fullstendig i hva folk tenker om de ser meg ute på tur når jeg er sykemeldt.
Sykemelding er en personlig sak som er mellom meg og legen, og evt arbeidsstedet dersom den har årsaker som kommer derfra.
Neket sa for siden:
Jeg har aldri hatt sykemelding, men jeg går på butikken på egenmeldings-dager, ja. Mannen er jo ikke hjemme på hverdager, så noen må jo gjøre det.
m^2 sa for siden:
Hvis det er egenmelding tillater jeg meg selv ingenting. Til nød en tur i nærbutikken etter melk, til nød. Men så er jo også egenmeldingen gjerne av en grunn som tilsier at jeg helst holder senga da, ellers hadde jeg jo vært på jobb.
Er jeg langtidssykemeldt er de fleste aktiviteter ok, trening og sosialt, ting som er positive for formen (om det nå er mentalt eller fysisk) og da hadde jeg i såfall ikke brydd meg med hva Andre måtte Tenke om det, men for å være ærlig - når jeg har vært langtidssykemeldt har det vært helt greit å holde meg hjemme for det meste.
safran sa for siden:
Ugh!
Neket sa for siden:
Hvis jeg er smittsom sender jeg eldste på butikken altså. Men jeg kjører henne til butikken, og venter i bilen. :bøgda:
Maxine sa for siden:
Det er i verste, verste fall. Hvis guttungen er på skolen, foreldrene mine på jobb, og jeg trenger dopapir, har jeg faktisk ikke noe valg.
safran sa for siden:
Har du ikke dopapir i boden?? You have to think ahead!
emin sa for siden:
Kommer an på årsaken, ja.
Jeg har vært sykemeldt denne uka med betennelse i skuldrene, og jeg har likevel tillatt meg noe turer på butikken.
Maxine sa for siden:
Jeg pleier nok ha det, men det har skjedd at det har vært tomt for både tørkepapir og dopapir. :sjuske:
safran sa for siden:
:skuffet:
Inagh sa for siden:
Det kommer an på årsaken til sykemeldingen. Jeg har overhodet ikke noe på jobben å gjøre, slik formen min er nå - er sykemeldt til neste fredag. Men, jeg har bare godt av å hale meg ut og tusle med Guttungen til og fra skolen, f.eks, og da handler jeg inn til middag og slikt samtidig. Det er de store sprellene jeg ikke orker, akkurat nå.
amor sa for siden:
Jeg sier som de andre at det kommer helt ann på hvorfor jeg ikke er på jobb.
Jeg er fortiden under rehabilitering og en stor del av denne fulltidsjobben omhandler trening så jeg trener hver dag og det flere ganger om dagen. Ellers forsøker jeg å leve som normalt når det gjelder dagligdagse ting så det hender jeg møter på kollegaer på butikken osv. Har de vanskeligheter med at jeg er der, så får de bare ha det. Jeg vet utmerket godt hvilken jobb jeg gjør for å bli friskest mulig slik at jeg kan komme meg tilbake til jobb.
Isolde sa for siden:
Jeg tillater meg det jeg orker. Jeg er sykemeldt 50% på grunn av bekkenløsning nå og gjør det som passer meg. Som oftest er det ikke mye, men jeg kan ikke ligge inne i 8mnd heller.
I dag og i går har jeg vert hjemme fordi jeg fikk noe som minner om matforgiftning. Er 100% sykemeldt siden jeg ikke kan ta egenmelding. Er det i morgen også, men kommer til å gå ut i morgen. Har både legetime og fysioterapi, og formen er fin igjen. Men så skulle jeg hatt fri etter sykemeldingsturnus i morgen uansett.
Når jeg har egenmelding derimot går jeg til nød på lokalbutikken etter melk.
rine sa for siden:
Jeg gjør det jeg orker, men stort sett orker jeg ikke så mye når jeg er syk. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva folk tenker. Så lenge jeg vet at jeg ikke er i stand til å utføre jobben min, holder det for meg.
GydaG sa for siden:
Hvis jeg er sykemeldt pga fysiske begrensninger er det jo uansett veldig lite jeg klarer å gjøre i grunnen, og om noen da skulle se meg i butikken eller på rusletur i nabolaget kan de få tenke hva de vil om det.
Har jeg vrt sykemeldt for psykiske ting er det for meg en vesentlig del av det å bli friskere nettopp å komme seg ut døra og delta i samfunnet, og da er jeg faktisk stolt om jeg går ut en dag. Det er nemlig ikke alle dager det er mulig å få til.
D'Arcy sa for siden:
Jeg har en seriøst høy terskel for å bevege meg utenomhus dersom det er egenmelding. Er det sykemelding, så kommer det helt an på hva jeg er sykemeldt for.
Ema sa for siden:
Det kommer vel an på hva man er sykemeldt for og hvordan formen er. Jeg er i perioder alene med barna, så da må jeg uansett om jeg hadde vært sykemeldt gjort de nødvendige ærender.
Jeg er nok en person som tenker på hva folk sier hvis de hadde sett meg i bygda hvis jeg hadde vært sykemeldt.
Mjau sa for siden:
Jeg ble sykemeldt i dag pga kink i ryggen.
Jeg ble anbefalt av legen å være i moderat aktivitet men ikke presse utover smertegrensen. Så her blir det noen gåturer de neste dagene for å prøve å myke opp litt, og jeg kommer så klart til å dra på butikken og handle om jeg trenger det.
Det kommer helt an på årsak syns jeg i forhold til hva man kan tillate seg under sykemelding.
polarjenta sa for siden:
Om jeg ikke skulle kunne gå ut når jeg var sykemeldt hadde det vært lanaaange dager, har vært sykemeldt siden i mars
Nei, er enig med de fleste som sier at det kommer an på hva årsaken er, men dersom jeg er syk på egenmelding holder jeg med stort sett hjemme, men siden jeg er alene med ungene må jeg nødvendigvis levere dem i barnehage/skole selv om jeg er syk,
Slettet bruker sa for siden:
Hva jeg kan begrenses av min form, i hovedsak. Jeg går ikke på fimafest om jeg er sykemeldt, men ellers er det meste formen tillater greit.
polarjenta sa for siden:
Jeg har tilogmed gått på fest med jobben når jeg har vært sykemeldt. Jeg syns ikke det er noe problem i det hele tatt.
Nyx sa for siden:
Da jeg ble sykemeldt pga psyken tenkte jeg mye på dette, og de første ukene var jeg ikke komfortabel med å være utenfor døra, og jeg var alltid "redd for" å skulle møte på sjefen, hun visste ikke grunnen for sykemeldingen og det ville jeg heller ikke fortelle henne. Mest fordi jeg hadde en sjef som kunne være direkte stygg ift hva hun snakket om ansatte bak ryggen på dem, spesielt ift sykdom og fravær.
Men legen sa til meg at det skulle jeg ikke tenke på, arbeidsgiver har ikke noe med hva man gjør når man er sykemeldt.
Hva man er i stand til å gjøre når man er sykemeldt er helt opp til hver enkelt, og legen som har skrevet ut sykemeldingen mener tydeligvis at man ikke burde være på jobb nå. Det betyr ikke at man skal være sengeliggende eller bo forran TV'en i hele perioden. Det betyr at man skal lytte til kroppen og kjenne på egne begrensninger.
Joika sa for siden:
Jeg leverte egenmelding i 3 dager denne uka, og brukte tiden på å gjøre ting jeg hadde lyst til. Tok et par soltimer, gikk meg noen turer og sov veldig mye. Jeg sa til sjefen at jeg var hjemme fordi jeg var skikkelig utkjørt, så han ville neppe lagt seg opp i hva jeg gjorde. Hva som gir meg energi trenger ikke være det samme for andre.
Pelle sa for siden:
Da jeg var sykemeldt for blodtrykket som gravid tok jeg det veldig med ro. Men jeg var vel en tur eller to på cafe, kanskje innom en butikk etc. Hadde max en plan per dag. Var på et julebord med jobben blant annet. Ellers er det igrunnen sjelden jeg er sykemeldt.
Kaprifol sa for siden:
Jeg har vært sykmeldt i en periode pga psyken, og jeg fikk da et klokt spørsmål fra legen min: Hva har du tenkt å finne på nå som du er sykmeldt? Du skal vel ikke sitte inne?
Cluet var at han mente jeg skulle gjøre det jeg hadde lyst til. Gjerne dra ut på butikken, svært gjerne gå tur og trene, sette i gang med småprosjekter hjemme. Legen fortalte at mange puslet med småprosjekter, fisket i skogsvann, stelte i hagen og slikt som sykmeldte, og at det ofte var med på å få dem friske igjen.
Er jeg hjemme pga fysisk sykdom gjør jeg så mye jeg orker. De fleste dagene jeg er hjemme fra jobb er jeg altfor syk til å orke å dra på butikken, så da utsetter jeg til jeg er friskere eller bare MÅ.
Slettet bruker sa for siden:
Jegbhar forøvrig funnet på å friskmelde meg også. Jeg trengte ikke være hjemme lenger, og da brukte jeg ikke resten av sykemeldingen.
polarjenta sa for siden:
Jeg syns det er logisk jeg, at man friskmelder seg dersom man er frisk. Jeg er dog ikke sikker på om arbeidsgiveren min hadde blitt like glad all den tid det er vikar inne for meg, men jeg ville friskmeldt meg uansett om jeg hadde vært frisk.
tink sa for siden:
Jeg gjør det som er best der og da, enten det er å krype under dyna med bøtte i nærheten, eller å ta en kafétur med ei god venninne.
Men jeg har også overhørt høylytte anklager om folk som er "syke" og klarer alt mulig rart. Ikke rettet mot meg, men høyt og tydelig i offentlige rom som på bussen eller i en frokostsal. Da var jeg glad jeg ikke var sykemeldt akkurat da, og jeg angrer fortsatt på at jeg ikke sa noe til sladrekjerringene.
Pippsy sa for siden:
Kommer an på hva jeg er sykmeldt for.Sist jeg var sykmeldt var det pga graviditeten.Da gikk jeg ut sjenerelt sett.
Har jeg liggi sjuk med feber osv har jeg tatt en luftetur ja.Og i butikken har jeg dratt om jeg har måtta.
Isolde sa for siden:
Jeg har vert på firmafest som sykemeldt, det var et ønske fra arbeidsgiver. Jeg var langtidssykemeldt for skulderen og utmattelse.
star sa for siden:
Hvis jeg ikke skulle gått ut, gått på butikken etc nå som jeg er sykemeldt så hadde jeg blitt enda mer sykemeldt gitt. Og jeg gir blanke f i hva andre måtte mene om hva jeg gjør siden det ikke syns for andre hvorfor jeg er sykemeldt.
Og jeg var på firmafest også. Noe annet var utenkelig for alle parter tror jeg
Morgaine sa for siden:
Enig i dette.
Propella sa for siden:
Jeg gjør det orker og føler behov for å gjøre. Sist jeg var sykemeldt, etter en skulderoperasjon var jeg på firmafest. Kjempekoselig, selv om det bare var en uke siden operasjon og jeg var temmelig sliten og hadde veldig vondt. Det var utrolig godt for psyken å komme ut en tur etter en ukes isolasjon.
Jinx sa for siden:
Noen ting må man jo. Med lungebetennelse og 39 i feber måtte jeg på butikken og kjøpe mme til minste. Men prøver for min del og holde meg i ro.Bryr meg lite om jeg møter kollegaer.
Katta sa for siden:
Det kommer an på hva jeg er sykmeldt for. Hvis det er egenmelding eller en kort sykmelding grunnet infeksjonssykdom, er jeg ute så lite jeg kan. Hvis det er svangerskap for eksempel eller brukket bein ville jeg gjort det jeg greier. Det kommer med andre ord litt an på om grunnen er av en slik art at alternativet til å være på jobb er å være nær seng og do eller om det er en noe mer langsiktig plan for å bli frisk. Uansett ville jeg nok tenke litt på hva folk tenkte og mente, jeg synes for eksempel det tar seg litt dårlig ut hvis jobben ryker før hauger med frivillig arbeid av relativt lik karakter hvis det er et kapasitetsspørsmål.
Lykken sa for siden:
Det er som andre sier her, det kommer an på grunnen til at man er sykemeldt. Jeg går helst ikke på butikken eller andre steder med omgangsyke eller influensa, orker jo heller ikke. Men er det senebetennelse f.eks så går jeg selvfølgelig på butikken, går tur i skogen etc. Men man bærer ikke hauger av poser eller slår med slegge. Så litt "sunn fornuft" mht hva som "tar seg ut" er en god regel.
Jeg går forøvrig på firmafest hvis sykdommen er av en sånn art at jeg orker, som regel ønsker arbeidsgiver det. Jeg har ihvertfall blitt bedt på det.
Hyacinth sa for siden:
Den problemstillingen har jeg dessverre altfor god erfaring med, og mitt svar er: Jeg gjør de aktivitetene som er bra for meg og som gjør at jeg fortest mulig blir frisk. Hva andre måtte mene om det, gir jeg blanke i, det er en sak utelukkende mellom meg og evt nav.
m^2 sa for siden:
Jeg driter vel stort sett i hva folk måtte si, men det er klart - er jeg i egenmelding og noen møter meg på nærbutikken med håret på tvers, treningsdress, grå i ansiktet, og en flaske cola i hånda føler jeg liksom ikke den dårlige samvittigheten så sterkt.
Når jeg har vært langtidssykemeldt har jeg dog holdt meg unna "stæsja" arrangementer som julebord og lignende. Både fordi jeg ikke har orket, og fordi det føles litt feil å orke hæla i taket og tjuhei til klokka 2 om natta når man ikke kan karre seg på jobb, liksom. (for meg. Om andre gjør det bryr meg mindre)
Dog har jeg vært med på flere både jobbrelaterte og private ting og gått hjem klokka 2030-2100. Vært innom, liksom. Det kan jeg leve med, i sykemelding, og hadde godt av å lufte meg litt hvertfall.
vixen sa for siden:
Dette er jeg enig i. Og det er en del som setter forholdet til jobb ganske langt ned på lista over ting de skal klare når de har begrenset kapasitet i en periode og da synes jeg ikke det er noe rart at folk reagerer på det.
Hyacinth sa for siden:
Jøss. Folk kan mene så mangt. Det er likevel ikke alltid de vet sannheten.
Anuk sa for siden:
Er man sykmeldt tenker jeg at i veldig mange tilfeller vil det være best å være litt i aktivitet, ikke bare ligge inne. Både psyken og ryggen har for eksempel godt av turer ute i frisk luft.
Jeg har en jobb der jeg sitter på rompa og glor på en skjerm dagen lang, hvis jeg er sykemeldt er det den jobben jeg ikke kan gjøre. Og da er kanskje bevegelse og frisk luft bedre enn Tv-titting.
vixen sa for siden:
Nei, og dette er kjempevanskelig. Iallefall sier de som jobber med sykefraværsoppfølgingen på vårt kontor (jobber i Nav) at det merkes forskjell på hva folk forventer de kan gjøre når de er sykmeldt. Det være seg å dra på ferie når man er sykmeldt eller delta på kurs når man er sykmeldt. Mindre villig til å begynne gradert i jobb, og går sykmeldt til max selv om man strengt tatt kunne søkt andre jobber. Dette er vanskelig for legene også. Som en lege sa på et legemøte her en dag: "jeg har ikke så mye annet valg enn å gi pasienten sykmelding om de ber om det". Det er fort gjort å tråkke noen på tærne i en slik diskusjon, men jeg mener bestemt at samfunnet kunne ha spart inn en del på utgiftene til sykefraværet her til lands.
Hyacinth sa for siden:
Ja, det har du helt sikkert rett i.
Jeg tenkte mer på dette om å tenke på hva andre måtte synse og mene. Jeg kan ikke ta hensyn til hva mine kolleger og naboer måtte mene om mitt sykefravær. Hva legen og nav mener, derimot, er jo vesentlig.
Carrera sa for siden:
Kommer an på hvorfor jeg er sykmeldt. Jeg har vært sykmeldt og vært innom jobben og tatt en kopp kaffe og jabbet litt. Vært med på firmafester har jeg også, uten at det har vært noe problem.
Ved egenmelding så stiller det seg annerledes.
gullet sa for siden:
:ja: Men jeg har vært på personalfest. Jeg har til og med arrangert en sommerfest her hjemme, mens jeg har vært sykemeldt. Men jeg er veldig bevisst på å avstå fra en del frivillig arbeid. Feks står jeg ikke i kiosken på fotballbanen, men jeg kan jo være med å se på en kamp eller trening.Enhjørning sa for siden:
Jeg var sykmeldt i over to år. Da gikk jeg over på rehabilitering og senere på attføring/AAP. Riktignok er dette kanskje en litt spesiell situasjon, men jeg kan garantere at om jeg ikke hadde gjort noe annet enn å sitte hjemme og være syk all den tiden, hadde jeg klikket aldeles.
bjørkhaugtrollet sa for siden:
Det kommer helt an på hva jeg er sykemeldt for. Jeg hadde en periode i vinter på seks uker som jeg var sykemeldt med alvorlig hodepine. Jeg fikk da beskjed av legen å komme meg ut og gå turer for å koble av. Dette gjorde jeg, gikk tre timer hver dag omrtrent, men en kollega hang seg da opp i at jeg var ute og gikk - du er jo sykemeldt fikk jeg høre. Jeg fortsatte med turene mine og er overbevist om at den friske luften fikk meg tilbake på jobb.
Tjorven sa for siden:
Nå er det egentlig mange nok som har kommentert på dette, men jeg vil også fortelle at jeg ikke er enig.
Jeg har vært sykmeldt og på firmafest. Da jeg ble utbrent så var det like etterpå avslutningsfest for prosjektet jeg hadde jobbet på (som jeg hadde jobbet MYE på). Prosjektleder ringte meg og sa at jeg var svært, svært ønsket på festen siden jeg skulle ha en stor del av æren, men at det var helt opp til meg selv om jeg orket å komme. Jeg gikk og hadde ikke snev av dårlig samvittighet, men jeg vet at det ble "snakket i gangene" om det etterpå.
Skilpadda sa for siden:
Hvis jeg skulle være sykemeldt, men orke å gå i butikken og andre dagligdagse ting, så ville jeg gjort disse tingene dersom jeg følte for det og det ikke gjorde meg mer syk, liksom. Det jeg føler meg "forpliktet" til om jeg er sykemeldt, det er å prøve å bli frisk igjen - stort sett, når jeg er forkjølet eller lignende, så gjør jeg det ved å ta det med ro og sove mye, men avhengig av sykemeldingsgrunnen kan jo hverdagslige ting og spaserturer være vel så nyttig.
Skilpadda sa for siden:
Og jeg synes ellers det er veldig hyggelig om sykemeldte kolleger kommer på sosiale sammenkomster. Jeg har også hørt fra flere hold at det å holde kontakten med jobben og kolleger er veldig bra og viktig når man er sykemeldt over lengre tid, og at det øker sjansen for at man kommer tilbake på jobb raskt.
meisje sa for siden:
Jeg har bare vært sykemeldt ved ekstrem svangerskapskvalme og bekkenløsning i svangerskap. Under kvalme perioden lå jeg stort sett i sengen eller på gulvet foran doen, så å gå ut var helt uaktuelt. Måtte spy i søppelbøtten på venteværelset hos legen og det var ille nok...å spy med publikum er verre enn å spy alene. Når jeg ble friskere gikk jeg litt turer og handlet mat, men gikk tilbake til jobb så snart jeg merket at jeg klarte å være oppe hele dagen. Jeg la meg kl 20 hver kveld gjennom hele svangerskapet, også senere når jeg fikk bekkenløsning og var 50% sykemeldt så brukte jeg tiden til behandling og hvile, ikke til handling eller turer.
m^2 sa for siden:
:nemlig: enig i det altså. Samtidig opplevde jeg da jeg var langtidssykemeldt (13mnd) det som et sterkt press at det var forventet at jeg stilte på julebord og julelunsj, tredagersseminar på fiint hotell og ymse kveldstilstelninger.
Fordi det var jo så koooselig og ga jo så ooooverskudd, og jeg hadde sikkert godt av det.
Ikke nødvendigvis fra sjefen, da.
Problemet var jo at jeg ikke orket, eller forsåvidt ikke var frisk nok, men allikevel følte meg presset til å delta. Nei var ikke et nei liksom, fordi "det var jo så sunt for meg". Altså, jeg skal love at det er ikke noe sunt for meg å klappe sammen med kraftig hjerteflimmer på fest fordi jeg absolutt måtte tyne meg til å dra dit. Samtidig var jeg ikke så veldig interessert i å kringkaste grunnene til at jeg var sykemeldt (det var hjerteflimmer+ sammensatt). Kun sjefen, tillitsvalgte, og etpar svært nære kollegavenner visste helt eksakt årsakene.
For meg ble det et vanskelig dilemma :vetikke:
Det er også ganske kjipt å f.eks ta turen da, med bilen, til sommerfesten. Kjenne at dette blir for mye for meg, og så gå etter en time og ikke 2.5, som planlagt. "åneiii, skal du gååå allerede? Neimen kjære deg, det behøver du da ikke! Du må bli? Så ille stelt kan det da ikke være? Du ser jo så frisk ut, du kan da umulig være for syk til å bli her litt til? Du har bare godt av det vettu :nødgnødg: - du blir ikke noe bedre av å sitte hjemme og sture".
Og variasjoner over temaet.
Vanskelig.
Slettet bruker sa for siden:
Det ned firmafest var ikke ment som en generell regel, altså. Men jeg har en jobb hvor det ikke vil føles ok å gå på fest om man er sykemeldt. På generell basis kan jeg se mange positive sider av å delta.
Skilpadda sa for siden:
Det høres slitsomt ut. Jeg synes jo generelt ikke man skal mase på og presse folk, og kanskje spesielt ikke når de er sykemeldt - så jeg mente det ikke som et krav eller en plikt, mer som et svar til dem som mente at (eller lurte på om) det er "tvilsomt" å gå på julebord og lignende når man er sykemeldt.
Che sa for siden:
Som de andre, så kommer det jo an på (har aldri vært sykemeldt med unntak av da jeg lå med influensa og påfølgende lungebetennelse for ørten år siden - da var det liksom ikke noe spørsmål om hva man kan gjøre)
Bayone sa for siden:
Jeg har slitt litt med dette for jeg har vært langtidssykemeldt, rehabilitering så AAP. Det første året var jeg sykmeldt i div. prosenter for å prøve ut hva jeg greide. Til slutt gikk det ikke lenger og jeg var hjemme. Den perioden før jeg gikk over på rehabiliteringspenger synes jeg det var vanskelig å gjøre ting utenom hjemmet. Dvs. en tur på butikken og posten var greit. Men jeg gikk ikke på kjøpesenter eller rundt i byen i frykt for å treffe på kollegaer. Jeg visste innerst inne at de ikke hadde reagert på det i det hele tatt, men synes det var ekkelt uansett. Det er ikke det samme å rusle en rolig tur i byen og å sitte 8 timer på jobb, men det er vanskelig å overtale seg selv når man står i situasjonen. Det løsnet når jeg fikk 2 års midlertidig ufør, da følte jeg at det ikke var noe press på om/når jeg kom tilbake. Da følte jeg at jeg kunne begynne å leve ute blandt folk uten dårlig samvittighet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.