Dronningen sa for 13år siden:

Spennende perspektiv på det å være mor i dag.

"Der forrige generasjons mor måtte kjempe for å få være noe mer enn bare god, må dagens mamma kjempe for det å få være god"

Kronikk av Guri Vindegg:

www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=109168&a=4&sok=1

Tallulah sa for 13år siden:

Hm. Jeg synd i grunn ikke artikkelen var særlig god, og kjenner i grunn ikke helt igjen bildet hun maner frem.

Dronningen sa for 13år siden:

Mens jeg likte den veldig godt, og syntes hun satt fingeren på noe vesentlig - fra mitt ståsted i alle fall. Alt handler ikke bare om roller.

"Men dagens mødre er ikke oppdratt til at dette med andre-orientering, varhet og følsomhet er positive egenskaper. Det har snarere blitt fremstilt som en uønsket passivitet, påført utenfra av tradisjonelle kjønnsroller, til hinder for lønnstrinn og for å bli tatt på alvor."

Kvinner og menn er like i dagens samfunn. I alle fall vil man tro det. De som tror eller føler det annerledes blir litt uglesett. I frykten av å ikke bli likestilt nok, så skal det ikke være en forskjell.
Men kanskje noe ikke er likt.

Pelle sa for 13år siden:

Ok. Jeg gjorde de tingene hun her skriver. Mener hun at jeg ikke er en god mor? Kul er jeg definitivt ikke, ihvertfall! Jeg synes dette var en skikkelig sutreartikkel. Kjenner meg heller ikke igjen i innledningen der hun på en almenngyldig måte beskriver tidsperspektivet i en barselspermisjon.

OK? En smule generaliserende, kanskje?

Dronningen sa for 13år siden:

Man skal distansere seg. Det er vel noe av poenget. Legge bort en del følelser. For noen er det ok. For noen er det vanskelig.

Pelle sa for 13år siden:

Skal? Hvem sier man skal noe som helst?

Tallulah sa for 13år siden:

I avsnittet om "å legge skylden på mor" syns jeg hun resonnerer rart. At ikke alt ansvar for at barn sliter ikke lenger legges på mor er ikke det samme som at ingenting av det mor gjør har påvirkning, men at også andre omsorgspersoner og årsaker har det.

Jeg lurer også på hvordan hun ser på at det er mer barnemishandling i enkelte innvandrermiljøer opp mot hennes påstand at de viser mer omsorg for barna sine. Hun er skrekkelig unyansert.

Bille sa for 13år siden:

Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Jeg har aldri følt meg påprakket å skulle være uberørt eller kul mor. Jeg er definitivt ikke uberørt og er ikke redd for å vise det. Jeg har inntrykk av at dette gjelder det fleste i min bekjentskapskrets.

Bokormen sa for 13år siden:

Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Snarere tvert imot, her vi bor er det heller slik at mange fortsatt bruker pappas permisjonsuker til å bygge garasje, og "mor vet nå som regel best :snill:" er ikke uvanlig å høre. (:snill: er ikke myntet på deg, Dronningen, snarere på dustemødre i barnehagen til minsten. :mumle:)

Jevnt over har jeg inntrykk av at de fleste i langt større grad enn før vektlegger nettopp følelser, at barn også skal høres og så videre?

Dronningen sa for 13år siden:

De råd helsestasjoner bygger på er en ting, forventninger fra samfunnet, permisjonspolitikk, problematisering av at kvinner jobber deltid, et.c.

Noe av det hun skriver er så klart vel generalisert, men jeg opplevde det som interessant. Antagelig fordi jeg er veldig følsom selv, men gjennom tre barn har måttet jobbe meg fram til en erkjennelse om hvordan f.eks. det å få baby påvirket meg, hva som skilte meg og mannen på dette, hvordan vi som foreldre bringer ulike verdier på ulik måte inn i familen, og hvem jeg egentlig vil/kan være i dette livet som tikker avgårde.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg syns det er et kjempefokus på at man skal være gode foreldre, jeg. At det bare er mor som viser god nok omsorg syns jeg det er helt ok å komme litt vekk i fra. Jeg har aldri fått råd om å ikke samsove, for øvrig.

Pelle sa for 13år siden:

Men hvor ståpr det at man distansere seg og legge vekk følelser?

Dronningen sa for 13år siden:

Man skal ikke føle ting som vanskelig. Eller man kan føle det, men ikke bry seg om det. Ikke gi etter.

Tallulah sa for 13år siden:

Du gjentar og gjentar dette, men det var ikke det det ble spurt om. Hvor står denne "sannheten"?

vixen sa for 13år siden:

Skjønte egentlig ikke helt hva hun ville med denne artikkelen. Kjenner meg ikke igjen i artikkelen i det hele tatt. "Kravene til dagens mødre går snarere ut på å ta vare på seg selv, ta vare på forholdet, ta vare på karrieren og pensjonspoengene. Er det noe som er et påtrengende krav, så er det snarere dette: vær uberørt"

Blir litt provosert kjenner jeg. Betyr det at dersom man er opptatt av egen økonomi og fremtid så går det utover barna? Da gir man liksom mindre omsorg? Synseri og generalisering syntes jeg preget artikkelen.

(Ser eksempler hver uke på damer som sliter big time med å være den omsorgspersonen de ønsker for sine barn og barnebarn nettopp fordi de IKKE har tenkt på sine pensjonspoeng.)

Dronningen sa for 13år siden:

Beklager, jeg tolket bare artikkelen jeg. Med distanse mener jeg det forfatteren skriver om å være uberørt og det med seperasjon.

Er det noe som er et påtrengende krav, så er det snarere dette: vær uberørt. Det begynner under svangerskapet, med mantraet «graviditet er ingen sykdom», og oppfordringer om ikke å bli kjedelig, selv om du blir mamma. Når barnet kommer, er fokuset på separasjon fra første stund, det advares mot å sove i samme seng eller å amme barnet i søvn, fordi det kan gjøre barnet for avhengig av deg. Med lett hjerte skal du ut i jobb når barnet er seks måneder (moderne par deler likt), og med samme letthet skal du sende barnet i barnehage når det er ett år. Barnet kommer til å gråte en del, men de er så tilpasningsdyktige. Hvis du er rolig, så blir de det.

Jeg opplever forøvrig ikke kronikken som kritikk av de som klarer dette fint, og ikke har noen nevneverdige problemer med dette. Men mer aksept for at ikke alle opplever dette like enkelt, og at noen føler at andre måter (kanskje tradisjonelle måter) er mer riktig for dem - og at det burde være ok, alle praktiske/samfunnsmessige faktorer til tross. At det for noen handler om noe annet.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg skjønner selvsagt hva hun skriver, jeg er bare ikke enig. Siden du tydeligvis er det, hadde jeg håpet at du kunne komme med noen eksempler på det, ikke bare gjenta artikkelen.

Jeg har ikke møtt noen av de følelsesmessige kravene hun nevner.

Polyanna sa for 13år siden:

Så merkelig.

Jeg syns det som høres rundtforbi er ENTEN de gammeldagse "mor vet best! Dette har ikke menn greie på! Han kan bygge terassen mens barnet starter i barnehagen, når de nå på død og liv prakker på oss denne pappapermen!" ELLER den urbane "mor og far investerer masse tid og omsorg i ungene, har dem med overalt, samsover, leser Jesper Juul, bruker bæresjal, dømmer skrikekurer nord og ned, er entusiastisk med på alt av aktiviteter og bruker enormt mye tid og krefter på å tenke på, bekymre seg over, følge opp og være med ungene sine".

Har damen kanskje vært i Amerika? :vetikke:

Polyanna sa for 13år siden:

Og hvor kreves det at man skal overse barnas behov? Det har jeg virkelig ikke sett noe sted. Jg vet at noen helsesøstre pusher skrikekurer, men det er da helst de gamle, er det ikke?

Det jeg syns beskrivelsen passer best på er morsgjerningen til Betty Draper. Altså 60-tallshusmoren som sendte ungene ut for å leke så hun kunne vaske hus, røyke og sladre i fred, som håndhevde "barn skal sees men ikke høres", og garantert gjennomførte skrikekurer.

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg er nok bare typen som følger følelsene veldig. Ønsker ikke å være mer personlig.

Sir Limpalot sa for 13år siden:

Jeg orker ikke å begynne, engang!
Jeg synes dama er helt bak mål, skal prøve å grave fram energi til å skrive mer utdypende i morra, men makan til forherligelse av morsrollen!

Nora H sa for 13år siden:

Jeg fikk råd på helsestasjonen om å ikke samsove. Jeg fikk også råd om å ikke amme babyen i søvn, men derimot å la babyen gråte seg i søvn.
Jeg fulgte ingen av disse rådene.

Jeg synes kanskje artikkelen var noe unyansert, men hun er absolutt ikke helt på viddene. Jeg kjenner jeg er enig i mye av det hun skriver.

Milfrid sa for 13år siden:

Hmmmm... Dette fikk ikke jeg helt tak på? Mener hun at alt var bedre i gamle dager da kvinner var hjemmeværende? At mødre i dag er dårlige mødre fordi de jobber?

Altså, etter å ha prøvd både livet som fulltidsjobbende tobarnsmor og fulltidsstuderende (men hjemmeværende) mor så er jeg jo ikke i tvil om hva som er mest behagelig. :knegg: Men jeg savner perspektivet på far oppi dette. Noe gikk selvfølgelig tapt da mot forlot kjøkkenbenken, men hva ble vunnet?

Jeg skrev i en tråd om kontantstøtten at jeg ikke er 100% sikker på at livet blir så veldig mye mer verdifullt av at vi blir økonomisk rikere. Men jeg er veldig sikker på verdien av at kvinner blir selvstendige økonomisk. Og dermed er det ikke tvil om at kvinner ikke bør tilbake til rollen som Den gode morTM. I alle fall ikke uten å ha økonomisk sikkerhet i ryggen.

Så da bør det vi etterstreber kanskje være mer likestilling i kombinasjon med mindre karrierejag? Begge i jobb, men kanskje uten å jobbe ræva av seg. Kanskje er det bedre for forholdet også? :vetikke: Men det forutsetter jo at man må jekke ned på forbruket vårt...

Jeg er veldig, veldig splittet kjenner jeg. Jeg er ingen God MorTM. Jeg hadde aldri egnet meg til å være fulltidshjemmeværende. Jeg har dårlig tålmodighet, jeg mangler ryddegenet, jeg kan ikke bake, jeg evner ikke å sy. Jeg er en OK MorTM, thats it. Samtidig så kjenner jeg at jeg ikke trives særlig godt når vi er to som jager karrierer heller, jeg er ekstremt dårlig på tidsklemma. Jeg ser jo veldig godt hvor bra det er for familien AS når vi bare er en som jobber utenfor hjemmet og jeg er fleksibel (minus eksamensperiodene, når mannen må styre heimen). Jeg ser virkelig mørkt på tilværelsen om vi skal hjem og være A4 med to 100% stillinger og alt det innebærer av stress.

Så jeg er splittet. Jeg forstår godt venner som synes expat-tilværelsen hvor en jobber og en er hjemme (jeg har en god venninne som er den som jobber) et en fin ting. Samtidig som jeg gjør det jeg kan for å få dem (som ikke har utdannelse eller særlig arbeidserfaring) til å innse at det er alt annet enn smart å basere seg på å bli forsørget: man vet aldri hva fremtiden bringer.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg er ikke tilhenger av å følge morsinstinktet mitt fullt ut. Det er nemlig formet slik at det faktisk ikke er best for barnet alltid. For eksempel vil jeg ha babyen min selv hele tiden. Det er faktisk bedre for ham at han får være med far og brødre litt også. Det betyr ikke at jeg skal ignorere det som føles rett, det betyr at jeg skal bruke hodet i tillegg til følelsene.

Tallulah sa for 13år siden:

Nora H: selvfølgelig er det noen som får de rådene. Det er ikke det samme som at det er en rådende trend i samfunnet å se bort i fra barnets beste (som artikkelforfatter mener er mor framfor alle andre).

Jeg måtte flire da jeg leste et Alt for Damene fra 1961 i helgen, hvor den anerkjente Dr. Spock advarer mot å bli for knyttet til barnet. Alt var bedre før, ja?

Nora H sa for 13år siden:

Huff. Jeg tror nok vi er langt flinkere til å se barnas behov nå i forhold til 60- og 70-tallet, ja.

Maverick sa for 13år siden:

Hehe, det var en usedvanlig typisk "nå har jeg barselspermisjon og skal skrive noen fantastisk dype tanker som tar et oppgjør med den kyniske, kalde verdenen!"-kronikk.

Katta sa for 13år siden:

Tja. Jeg skjønner jo hva hun skriver. Og noen signaler går nok i den retning. Samtidig som det kommer ganske massive signaler i motsatt retning - følge instinktene, stole på følelsene, være veldig mamma og få dårlig samvittighet hvis man i det hele tatt vurderer å glede seg til man får kroppen sin litt mer for seg selv. Jeg synes ikke det er noen massiv tendens i noen retning, men det er veldig mange som mener noe om det å være gode foreldre. Og alle vil jo være gode foreldre, og prøver man å leve opp til alle gode råd som kommer rekende får man det forferdelig slitsomt og er garantert en samvittighet svart som nattehimmelen.

Milfrid sa for 13år siden:

Vi har virkelig ikke møtt noen krav, verken i den ene eller den andre retningen. Ikke fra helsestasjon, ikke fra foreldre og ikke fra venner. Muligens med unntak da da vi skaffer oss au pair, men den kritikken stilnet fort da de så hvordan hun ble brukt - det var jo snakk om å få mer tid med barna og samtidig kunne gå på jobb og bevare samlivet.

Og som sagt, det blir sært å snakke om morsrollen spesielt, uten å i det hele tatt å nevne hvor styrker farsrollen har blitt gjennom de siste tiårene.