Jessica sa for siden:
www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1011/thread179668/
Syns dette var et godt innlegg om det å oppleve å være fattig i Norge.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jessica sa for siden:
www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1011/thread179668/
Syns dette var et godt innlegg om det å oppleve å være fattig i Norge.
shute sa for siden:
Jeg synes det var litt vanskelig å få tak i poenget hennes, egentlig.
Perhonen sa for siden:
Hun beskriver jo veldig godt noen av utfordringene ved å være fattig, nemelig det å ikke ha mulighet til å gi barna det de ønsker seg, eller det de opplever at andre har, som utstyr til tur til leirskole, telt, soveposer, skikkelig regndress for mange dager i marka, fotballutstyr og kontigenter, bursdagsselskaper osv osv.. Jeg har vært der jeg også...og opplever også i dag at vi må spare i lange tider for å kunne kjøpe det andre har...og at man faktisk må spare andre steder når man skeier ut med noe. Jeg har vært alene med barna i ti år, og bidrag har i årevis vært fremmedord. Jeg har jobbet for mye og tjent for godt til å få overgangsstønad, og tjener også for godt til å få bidragsforskudd.. Jeg syns faktisk ikke en bruttolønn på litt over trehundre tusen kroner året har vært så mye å leve på for fire mennesker.... tre barn (ungdommer) og en voksen.. og ser det så godt når noen av ungene flytter ut hvor store utgiftene faktisk har vært. Til mat, klær, strøm, briller, tannlege (regulering) osv osv.. Å være alene forelder, eller aleneforsørger er en stor utfordring i et samfunn der i allefall de fleste innenfor skoleverket tar det som en selvfølge at barn har alt de "trenger" hjemme. (Som blant annet riktig datautstyr, skriver, riktige dataprogram osv). Jeg har det helt ok, men det er ikke artig å være forelder når man dynges ned av unødvendige krav.
Nooria sa for siden:
Jeg synes hun belyser saken godt, og det er et veldig viktig tema.
Jessica sa for siden:
Jeg syns hun sier mye om det å oppleve å være fattig i Norge. Det er alle de begrensningene som andre tar for gitt at alle skal ha råd til.
Nooria sa for siden:
Jeg har akkurat fått en asiatisk alenemor med tre barn som leieboer. Hun har høy utdannelse og har allerede fått jobb, men venter på at papirene skal bli godkjent siden hun er ny i Norge (hun har bodd her før men er tilbake etter mange år). Hun har naturlig nok ikke penger til å kjøpe alt sønnen trengte til leirskolen denne uken, komplette sett med ullundertøy til alle tre barna, sykler, ski, utstyr til håndball, fotball og basketball (de tre barna er aktive i hver av disse idrettene).
Jeg er derfor så glad for å registrere hvor mange rause mennesker vi har rundt oss her vi bor. Folk hun har blitt kjent med har øyeblikkelig meldt seg på banen og tilbudt å bidra. Sønnen hennes dro på leirskole i dag fullt utstyrt med alt fra topp til tå, andre har lånt henne sykler til ungene. Skiutstyr skal hun visst heller ikke mangle.
I den artikkelen stod det at folk har sportsutstyr stående i garasjene sine som de ikke bruker. Sånn er det jo. Tenk om vi alle var raske til å dele av overfloden når vi registrerer at det f.eks. er aleneforeldre i klassen/barnehagen eller andre rundt oss som ikke har mulighet til å kjøpe alt andre kjøper. Jeg skulle ønske at det jeg har vært vitne til i mitt nabolag den siste tiden var gjengs i vår kultur.
Jeg skal hvertfall starte med meg selv.
shute sa for siden:
Joa, beskrivelsen av det å være fattig i Norge var sikkert spot on, den. Men argumentasjonen rundt økte (sosial?)satser og utsagn som "Tør å si at du har dårlig råd. Det går fint an å leve med lite penger hvis man planlegger" ble litt snodig og generaliserende i mine ører. Selv om dama har slitt økonomisk selv.
Jessica sa for siden:
Jeg tror de fleste av oss vil skjule når vi sliter økonomisk. Det føles nedverdigende. Derfor er det ikke alltid lett å kunne hjelpe.
Når jeg leser det Nooria skriver så lurer jeg på om det hadde vært så lett for en etnisk norsk familie å få disse tingene. Jeg håper det. Samtidig er det godt å lese at denne moren fikk hjelp av snille folk.
Nooria sa for siden:
Godt poeng!
Men hun deler av det hun har hun også, så det blir på en måte likeverdig. Hun gir av sin tid og er raus med å hjelpe til med ting.
vixen sa for siden:
De som har aller minst og som sliter mest klarer ikke nettopp dette hun beskriver her. Det å planlegge, be om hjelp, kjøpe klær på finn, arve,velge aktiviteter for barna der man heller "betaler" med dugnadsinnsats enn kroner osv, det koster det også. Det krever sosial kapital. Det betyr så klart ikke at dette er hardt nok og at det er veldig bra at den som har ting til overs kan bistå. De som har det aller vanskeligst er også dem som det er vanskeligst å nå med en hjelpende hånd. Det er folk som bruker sosialhjelpen på rusmidler, som ikke åpner posten slik at de slipper å se regningene, ikke betaler husleie og dermed blir stående uten bolig, ikke følger opp barnas aktiviteter, ikke følger opp barna på skolen, ikke dukker opp på foreldremøter, kjøper heller tobakk enn nye vintersko til barna osv osv.
shute sa for siden:
Jeg tror sjansen for at en etnisk norsk familie har et nettverk å lene seg på og anledning til å arve/få/låne nødvendigheter er enormt mye større enn for den jevne nyankomne innvandrer.
Jeg mistenker absolutt at sjansen for at en etnisk norsk familie som strever med økonomien møtes med velvilje er større enn for den jevne f.eks somaliske familie. Sånn veldig generelt. Og så blir jeg nysgjerrig på hvorfor du eventuelt tenker at det ikke er slik?
Jessica sa for siden:
Jeg tenker ut i fra meg selv, og jeg tror ikke jeg er den eneste.
Jeg ville ha problemer med å skulle ta i mot fra familie, venner og naboer osv. Jeg ville føle det ubehagelig og nedverdigende. Mange nordmenn har en tendens til å skylde på de som sliter økonomisk. Dersom en tør stå fram med dårlig økonomi så setter en seg også for hogg. Uttalelser som: Ja ha... de kunne ikke betale for utstyr til barnet sitt nei, men gjør sånn og sånn, ja det kunne de.
shute sa for siden:
Dét kan jeg garantere deg at ikke er noe særnorsk fenomen.
Mams sa for siden:
Hun skriver veldig bra om å være fattig, men kanskje mest om å være en "heldig fattig" om man i det hele tatt kan bruke det uttrykket. (det lyder jo ikke bra)
Hun tørte å være åpen om det og jeg synes kanskje hun belyser i mye større grad at det er "lettere" å være fattig om man faktisk tør å si det. Man får gjerne større hjelp på den måten logisk nok, siden andre vet hvordan det ligger an.
Jeg er ikke rik, men heller ikke fattig. Har så det går rundt heldigvis.
Men etter at ejg ble alene ble det med ett mye viktigere for meg å klare meg selv. Bevise for meg selv og andre at jeg klarer dette.
Det var nok ganske mange som ikke trodde det, men heldigvis bare en som sa det direkte til meg.
Mitt svar var at tro gjerne at jeg ikke klarer det, men si det ikke til meg.
Derfor er nok kneika for å be om hjelp MYE høyere nå og jeg vil tro at mange har enda større problemer med å be om hjelp.
Ikke minst er det flaut å være fattig, å være den som sier at det har jeg ikke råd til er liksom ikke greit. Har jo registrert at andre blir sure på den som må si de ordene.
Jessica sa for siden:
Det sa jeg ikke heller.
007 sa for siden:
Jeg synes innlegget var tankevekkende og godt skrevet.
Men likevel er det et men: Flere foreldrene jeg har møtt, som ikke har råd til fotballsko og soveposer, røyker 50 sigaretter om dagen, har flere TV-er og ørten TV-kanaler og er ofte å se på utesteder i helgene. Da tenker jeg at de er fattige fordi de prioriterer feil.
Niobe sa for siden:
Jeg føler hun vinglet litt mellom sleivspark til forbrukersamfunnet og "de med god råd", og det jeg antar var poenget hennes (å oppfordre til åpenhet om fattigdom). En rendyrkelse av innlegget hadde gjort seg.
Katta sa for siden:
Jeg har en gang hatt slik økonomi at en bursdagsinvitasjon medførte at det ikke ble middag et par dager. Heldigvis hadde jeg ikke barn den gangen. Men jeg kjenner meg godt igjen i det hun skriver, de fleste av oss har som instinkt at vi skal greie oss selv og vi skal ikke skille oss for mye ut. Og hvis man hinter om at man ikke har råd til noe, blir man jo møtt med argumenter om prioritering etc, så man strekker heller og holder fasaden for å unngå ubehageligheter. Jeg håper faktisk aldri jeg glemmer den lett paniske følelsen over en uforutsett utgift som for de fleste er så liten at man ikke engang tenker over den. Jeg synes hun her beskriver det ganske bra, selv om hun burde holde seg til beskrivelsen og la være å prøve å formulere et budskap til slutt, det ville gitt en enda bedre tekst.
shute sa for siden:
Da forstod jeg ikke helt hvorfor etnisitet skulle ha betydning?
Jessica sa for siden:
Etnisitet i forhold til om en norsk familie son slet ville fått samme velviljen.
Det å føle det nedverdigende å ta imot er ikke særnorsk nei.
Jorun_ sa for siden:
Takk for link! Interessant og viktig tema..
Nooria sa for siden:
Jeg ser at en av mine kontakter på Facebook også har dratt den frem. Viktig tema ja!
Nooria sa for siden:
Er ikke temaet i seg selv mye viktigere enn hvorvidt artikkelen er godt nok skrevet og nok krystallklar? Jeg tror den er klar nok til å gi oss alle noe å tenke på :nemlig:.
Slettet bruker sa for siden:
Snodig artikkel. :gruble:
Er man fattig om man ikke har telt eller råd til å spontankjøpe telt og sovepose?
Apple sa for siden:
Neeei, men det er vel noe med krav fra alle steder om hva man trenger av utstyr til ditt og datt som blir for mye for mange. Telt var kanskje litt dårlig eksempel, sjelden man trenger det sånn brått.
Maverick sa for siden:
Hvis man plutselig mister kåken sin, for eksempel.
SpetakkelRandi sa for siden:
nei men hvis det alltid er slik at man aldri har mulighet til slikt så er man fattig.. i norge. Fattigdom her i norge er ikke det samme som fattigdom i..... asia f.eks..
Syns det var godt skrevet. Hun er da ikke utdannet journalist og derfor er vel ikke dette skrevet helt korrekt, men hun har mange gode poenger og jeg kjenner meg godt igjen i mye.
Niobe sa for siden:
Ingen som snakker om "korrekt", men jeg for min del synes det er leit når gode poeng og viktige tema skusles bort i f eks. sleivete formuleringer. Man er ikke automatisk moralsk fordervet og får alt man peker på, selv om man vokser opp i en familie med råd til telt og soveposer.
Det blir som når en overvektig dame jeg kjenner skal skrive om det å være overvektig. Hun er fornøyd med kroppen sin og stolt av utseendet sitt, og det er bra! Men dessverre skal hun alltid harselere med og gjøre narr av "tynne beinrangler" når hun uttrykker det.
Jeg liker ikke sparking "oppover" bedre enn sparking "nedover".
Slettet bruker sa for siden:
Jeg skjønte ikke poenget jeg. Mener hun at hun er fattig? At de som har råd til turutstyr ikke bruker syklene sine? At folk bør fortelle åpent at de har en ødelagt økonomi? At alle andre har det lett eller hva?
celebelen sa for siden:
Jeg synes det var et godt innlegg, med flere poenger. At det kan være store forskjeller mellom naboer - der noen har "alt" uten at de nødvendigvis trenger der, mens andre ikke har alt de trenger. At det er tøft å si offentlig at man har dårlig råd, men at det også fører til støtte fra omgivelsene. Og at det faktisk påvirker barna når familien ikke har like mye penger som familiene til venner.
Nooria sa for siden:
Det var essensen slik jeg oppfattet det også.
Jessica sa for siden:
Slik tolker jeg det og.
Vi er ikke fattige, men vår eldste har fått reaksjoner og måttet forsvare oss overfor venner, fordi hun ikke får penger av oss til førerkort. På den skolen hun gikk på fikk de fleste betalt førerkort av sine foreldre. Datteren er nå 19 år og igang med studier. Har fortsatt ikke førerkort.
Maverick sa for siden:
Jeg skjønte ikke helt greia hennes jeg heller. Ja, det er forskjeller. Eh, surprise?
celebelen sa for siden:
Ikke for henne, men for noen er det nok det. De tenker vel at fattige bor i Oslo indre øst, og tenker ikke over at noen av deres naboer kanskje sliter med å ha penger til alt "alle andre" har.
Maverick sa for siden:
Jeg synes det er å håne de som sliter med seriøs fattigdom å mene at man er fattig fordi man ikke har telt. For å tabloidisere veldig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.