Hvor går grensen for å kalle noe støvletter eller støvler for deg? Før jeg flyttet til Norge så hadde jeg aldri brukt ordet støvletter, men jeg så det litt som forskjellen mellom sandaler og sandaletter. Sandaletter var mer pene og kanskje høyhælte.
Men jeg ser at mange kaller det meste for støvletter. Hvor går din grense? Hvis gjerne med bilder for dette må jeg skjønne. :D
For meg er støvler = gummistøvler
Støvletter er skinn/skinnaktige og går til midt på leggen og opp
Skoletter går rett over ankelen
Sandaletter har jeg ikke hørt om før nå :flau:
Støvler er gummi-støvler, ja. Som wellie-boots på Engelsk. Jeg sier boots om alle eksemplene du brukte, tror ikke jeg bruker ordet støvletter i det hele tatt.
Ok, da har jeg lært meg noe nytt i dag også. :knegg: Jeg trodde at det som hadde endelsen ...etter skulle være noe mer smekkert og pent. Men der tok jeg feil. ;) Når jeg googlet ordet stövletter på svensk så ser det ut som om det er mest det man muligens kaller for skoletter på norsk. Dvs lavere.
Hva heter dette da? Mener dere at det kalles for støvletter også? Det kommer jeg å nekte å bruke om mine. :fnise:
Ok, da har jeg lært meg noe nytt i dag også. :knegg: Jeg trodde at det som hadde endelsen ...etter skulle være noe mer smekkert og pent. Men der tok jeg feil. ;) Når jeg googlet ordet stövletter på svensk så ser det ut som om det er mest det man muligens kaller for skoletter på norsk. Dvs lavere.
Hva heter dette da? Mener dere at det kalles for støvletter også? Det kommer jeg å nekte å bruke om mine. :fnise:
Et spørsmål til, brukte man ordet støvletter på f.eks. 40- eller 50-tallet? Noen som vet?
De der ville jeg kalt fjellsko.
Uggs-aktige og andre tykkere halvhøye sko inngår ikke i det jeg kaller støvletter. De har jeg stort sett kalt "vintersko" :blond:
Støvler er gummistøvler, med noen unntak: militærstøvler, fjellstøvler, skistøvler (de fleste sier vel skisko nå til dags), beksømstøvler (hva er det igjen?) og vinterstøvler. Vinterstøvler er den typen du viste over her.
Gå til: navigasjon, søk Beksømstøvler var hovedfottøyet i den snørike årstiden fram til begynnelsen av 1960-tallet. Sålen var sydd sammen med overlæret med bekatråd (randsydd), derav navnet.
De nådde like over ankelen og var i kraftig skinn, med lærheler og -såler. De kunne utstyres med heljern, tåjern og ble ofte satt under med skobespar. Skobesparene måtte fjernes før en kunne få på seg et skipar med Kandaharbindinger.
Fordelen med randsyingen var at sålen kunne skiftes ut av en skomaker. Han satt da og stakk hull til tråden med syl. Tråden var forhåndsimpregnert med bek, og påsatt en grisebust i enden. Denne tjente som synål. Nye heler ble limt og stiftet fast. Ulempen med lærsåler var at det var praktisk talt umulig å få dem til å la være å trekke vann.
De seneste beksømstøvlene hadde tåparti som passet inn i de første «Rottefella»- skibindingene, bare der ble satt huller for piggene.
Etterhvert ble lærsåler og randsøm avløst av såler av kunststoff som lot seg støpe sammen med overlæret. Nyere typer av ski og bindinger førte også til andre krav til støvler.
Vintersko kan jeg godt kalle dem, men de er jo egentlig ikke sko heller. I dag kaller jeg mine "stå ved akebakken i timevis" for vinterstøvler. Vinterkängor hade jeg nok sagt på svensk.
Støvletter er til for å se litt ok ut på foten, og helst være en del av et antrekk. Og så er det en fordel om de i tillegg holder deg tørt og varm.
Støvler er mer robuste greier, som har som hovedhensikt å holde deg tørr og varm, som gummistøvler, vinterstøvler og fjellstøvler. Og er du heldig finner du støvler som også ser ok ut, men det er ikke et must. ;)