Du kjører bilen din, en helt vanlig dag, på en privat (som i at du har betalt en veiavgift til et veilag) grusvei langt inne skauen/fjellet.
Forran deg ser du plutselig rett inn i rompa på 20 kyr og forran kyrne går det en kropp i grønn kjeledress. Det er ganske tydelig at kyrne følger etter denne kroppen. Det er ikke plass til at du kan passere.
... og slenger ut av meg en og annen kommentar om "hvordan er det med celleinnholdet i melka da? Høyt? Gir bismak på smøret da, eller? Prøvd å proppe?"
Jeg kjører med sneglefart inn mot flokken og venter på at den sakte men sikkert deler seg og lar meg slippe forbi. Og så vinker jeg til bonden, spesielt hvis jeg kjenner ham/henne. (Jepp, gjør dette en del ganger i løpet av en sommer. Og du kan bytte ut kyr med både sauer og geiter. Men når det er geiter involvert kan det hende jeg ligger litt på hornet når de prøver å spise opp foringene på bilen. Hvilket gjerne skjer. Hver gang. Og det kan bli litt dyrt i lengden.)
Nå så jeg for meg den reklamen som gikk på tv for en tid tilbake ja... flytt den feite ræva di... :knegg:
Venter på en mulighet for å passere, og satser på at kroppen i grønn dress er såpass at han leder dyrene litt unna veien, om muligheten til å passere ikke byr seg.
Nå har jeg aldri opplevd å blitt liggende bak kyr, men sauer har jeg ofte kommet borti, og da uten en kropp i grønn dress foran. Og makan til dumme dyr skal man lete lenge etter... :P De stopper gjerne midt foran bilen, og der blir de stående å se dumt på bilen. Tuter man, så skvetter de litt til, men blir stående. Prøver man å gå ut og jage dem, så løper de ti meter fremover på veien, og blir stående på nytt.
Jeg er litt skeptisk til å elge meg innpå kyr i bil. På Terceira, en øy i Azorene som en kjent for kyr og hortensia, passerte vi en flokk kyr fulgt av mann i kjeledress. Vi hadde liten bil og åpent vindu på sjåførsiden. Vi smilte til mannen da vi passerte, mannen smilte ekstra mye til oss i det ei ku løftet halen og dreit sørpe ned siden på bilen. Vi unngikk drit inni bilen, men lukta er uforglemmelig.
De som bor i Hurdal, kjører av ved Eidsvoll og passerer ferist, har egen kjøreteknikk for å få dyra til å flytte seg.
Jeg holder goooood avstand og ligger bak. Hvis de skal langt, blir det en pause eller snur og tar en annen vei. Kødder ikke med kyr i trafikken :niks: eller andre steder. Mennesket i kjeledress er ikke ute og lufter dem bare for moro skyld.
Nei, men helt seriøst - jeg hadde ikke hevet meg på hornet og jeg hadde ventet/kjørt sakte bak med god avstand, med mindre mulighet for å snu og kjøre annen vei uten veldig store omveier hadde vært til stede. Jeg er ikke en tålmodig sjel i trafikken! :sparke:
:knegg:
Ingen, enda, men jeg undrer meg stadig over hva folk finner på å gjøre.
Ikke mange dagene siden jeg nesten fikk en traktor inn i kuflokken min. Da skulle vi krysse en liten grusvei og jeg hadde stengt med strømtråd og 3 kyr var midt i veien og jaggu skulle traktoren presse seg fram.
Men Floksas blikk kan drepe og neste gang sto han på tilbørlig avstand og ventet :knegg:
En annen prøvde å presse kuflokken over en ferist.... Han fikk også Floksablikket og sluttet med det.
Jeg har også fått tilsnakk og stygge ord for å stenge en privat vei i 4-5 minutter mens jeg flytter kuene over veien.... Folk er rare.
Men heldigvis møter man også mange som er veldig blide og hyggelige og tar mye hensyn til at de faktisk kjører i dyras beiteområder :ja:
Jeg venter tålmodig. Hjemme hos mamma er det kyr, og jeg har lært at hvis jeg skal nå en ferge mellom kl. 17.00 og 19.00 må jeg beregne god tid.
Men liker best at kuene blir flyttet i den tiden, sikkert ikke så tålmodig om jeg møter de kl. 14.00. :P
Jeg ville gjort som jolie tenker jeg, kjørt bak kyrne i gangfart, eller benyttet anledningen til å la vesla se på spennende kyr :hjerter: På helsestasjonen i går påsto hun nemlig hardnakket til helsesøster at plastkua hun lekte med var en elg :knegg:
PÅ en øde vei langt inn i skauen/på fjellet kan man vel ikke fovente annet, så jeg venter og ser om det blir en mulighet for å passere, mens jeg banner for meg selv.
På en vanlig riksvei, på vei til jobb feks (ja, det skjer DAGLIG i sommerhalvåret), så kjører jeg bak, kjører forbi når jeg kan, forbanner bonden nord og ned og er steik forbanna fordi et menneske og jobben hans tillater seg å stenge veien 10 minutt pr morgen og 10 minutt på ettermiddagen.
Vi har kyr, og før de skal på fjellbeite går de ute på marka rett over veien for fjøset. Vi bor nesten ved veis ende, bare noen hytter forbi oss, så samme hvor mye jeg håper at det skal komme noen når kyrne skal inn om ettermiddagen, så skjer det aldri. Jeg vil bare se reaksjonen, om hyttanaboen bli sur fordi han må vente i 10 minutter!
Jeg regner med at flokken ikke skulle gå flere km, så jeg hadde pent stoppet, og evnt hjulpet til hvis det trengtes.
Som eksgardskjærring gjorde jeg ofte det samme også. Vi stengte 50 meter av veien for å få dyra fra et beite og inn til melking, og ikke alle var like fornøyde. Vi bare bant tau over (med noe blafrende på, så det ble mer synlig), og etterhvert fant postdama ut at hun ikke gadd å vente, og fant en teknikk hvor hun kunne kjøre under tauene uten å gå ut av bilen :knegg:
Jeg elsker dyr - og synes det er stas med kuer som går over veien. Sauer også for den saks skyld. Så både jeg og ungene er like ivrige - og tar oss god tid til å nyte synet. Det tar ikke timesvis å flytte en flokk over veien uansett da.
Kjæresten min synes nok jeg var en smule slitsom i sommer, da vi var i Finnmark - møtte rein titt og stadig, og jeg stoppet nesten hver gang. Synes det var ganske så eksotisk. :knegg:
Been there, done that - har sittet gud vet hvor mange ganger bak en flokk kyr og venta på at det skulle bli mulig å kjøre videre. :knegg:
En ting er når det går en bonde sammen med dyra, da vet jeg jo at kyra er på vei et sted, og at det snart ordner seg. Verre er det når det er på skaugen og kyra bare står der, midt i veien, og stirrer dumt på meg, tygger litt drøv, vifter litt med halen og undres på hva jeg er der og forstyrrer idyllen for.
Nå skal jeg dog tilstå at de gangene dette skjer, er jeg ute på tur for kosens skyld, og jeg har stort sett all verdens av tid. Det spørs om jeg hadde syntes det var like idyllisk om dette ble en fast del av morgenrutina på vei til jobb.
Tålmodigheten min rekker nok ikke lenger enn at jeg tuter, vinker og presser meg forbi, men jeg er likevel såpass høflig at jeg smiler blidt til bonden når jeg passerer.
Da hadde du nok fått finger`n av meg, i allefall innimeg :p
Du la merke til det jeg skrev om at det var en liten privat vei ja?
Som i at det slettes ikke er usannsynlig at den veien du kjører på er eid, laget og vedlikeholdt nettopp av den bonden du nettopp har gitt 20 minutters ekstraarbeid......
Jeg forsto det som at veien var bileieren sin, ikke bonden.
Jeg hadde sikkert forbannet både kuer og bonde mens jeg satt i bilen, men ikke turt å tute i redsel for å bli angrepet av kuene. Jeg hadde mest sannsyngli frest forbi og skulet olmt på bonden når jeg fikk en mulighet.
På en privateid (som i ikke din private, men noen andres private) vei inni skogen/fjellet? Virkelig altså?
Du er i godt selskap altså, jeg ser den type oppførsel stadig vekk og jeg lurer veldig på hva som går for seg inne i hodet til folk som oppfører seg sånn :skeptisk:
Her kjører man inne i et beiteområdet ( de fleste privateide grusveier med passeringsavgift er utmarksbeiteområder) og for meg er det en selvfølge at dyra har forkjørsrett og jeg vil gjerne skjønne hva som gjør at ikke alle tenker sånn :nemlig:
Idyll!!
Jeg hadde ventet på anledning til å kjøre forbi. Ikke føler jeg meg kapabel til å hjelpe bonden, ikke tror jeg kyrne hadde tiltrodd meg mye kompetanse heller. :knegg:
Og kjører jeg på veier som ser slik ut der jeg vet at det er gårsdrift så er det å forvente at det blir noen pauser grunnet gårdsdriften innimellom. Slik jeg forventer at gården på andre siden av jordet her vi bor nå, av og til gir oss en liflig aroma utendørs, og at kyrne der rauter heftig ved foringstid. Gården kom først, vi så den før vi la inn bud - jeg har ikkeno å klage på. :jupp:
Det har ikke vært en problemstilling for meg, men skulle jeg komme utfor det ville jeg holdt meg bak i god avstand. Muligens gått ut av bilen og hilst på også om det så ut som riktig anledning. :D
En ikke-offentlig vei, eiet av for eksempel meg, deg, en bonde eller Elvis. Eller noen helt andre.
Og det fremkom ikke av hovedinnlegget at veien var bondens. Dersom jeg visste at den var det, hadde jeg kanskje vært mer tålmodig. Og nei, med "presse" så mener jeg selvsagt ikke å brøyte vei så horn og rumper skvetter.
Men jeg ser at det alternativet som jeg mener mangler, og som nok er betegnende for hvordan jeg ville handle er "Venter litt, men dersom de to- og firbente ikke ser ut til å ville slippe meg forbi på en stund, går jeg ut av bilen og ber om at det kan ordnes med en passasje for meg og min firhjulte".
På en slik vei som det er bilde av, hadde jeg nok tatt det med ro og ventet. Jeg kunne umulig ha noe som hastet hvis jeg hadde forvillet meg oppi der. :knegg:
På offentlig vei: se agenten. :byjente oppvokst delvis på bondelandet:
I gamle dager, dvs. før jeg leste den fantastiske bismak-på-det-hjemmelagde-smøret-tråden, ville jeg ha stoppet og ventet og kanskje til og med gått ut av bilen for å strekke bena og se meg litt rundt. Men etter bismaktråden villle jeg nok ha stanset bilen, ropt etter bonden (eller bondinen) og prøvd etter beste evne å hjelpe til. Hadde det vært en bondine som gikk der i kjeledressen, ville jeg nok også forsøkt å få igang en skikkelig melke- og smør- og FP-prat. Jeg hadde vært helt overbevist om at det var Floksa jeg traff, nemlig. :knegg:
Nå er jeg slett ikke sikker på omn det hadde vært særlig hjelp i meg, annet enn at jeg er godt til å sjusje kuer avsted etter lang trening med naboens kuer på hytta til foreldrene mine. De gjør jo ingen fortred, men når de kommer for å drikke av plaskebassenget hvor det allerede befinner seg lamslåtte og vettskremte småbarn, så må man jo sjusje litt, synes jeg.
Og hvorfor har vi ikke ku-smiley'er på FP?
Eh, exactly hva er det i min oppførsel som hadde gått utover deg pg kyrne? At jeg banner inni bilen uten at du hører det? Eller at jeg venter til det oppstår en forbikjøringsmulighet? Skulingen tar jeg selvkritikk på at ikke er så hyggelig, men skadelig er det vel ikke akkurat. Har jeg høyt nok blodsukker kanskje jeg ikke skuler engang. Hvertfall ikke om bonden hadde smilt først, da hadde jeg nok blitt avvæpnet.
(tips: når du bruker "du" om både bileier og veieier, er det litt forvirrende når du egentlig mener deg selv med den ene)
Men hvorfor skal de slippe deg forbi? Hva er det som gjør at du mener du har forkjørsrett på en privat veg? Er det fordi du kjører bil? Er andres tid mindre verdt enn din?
Jeg kjører ikke på private veger med mindre jeg må, og da har jeg som oftest spurt om lov av grunneier og hadde tatt hensyn til at her kjører jeg på andres nåde og oppført meg veldig fint. Hadde jeg havnet bak masse kuer hadde jeg nok stoppet, pælma Lille ut av bilen og kikket på kuene og snakket litt om kuer og livet på gård.
Kanskje jeg allerede hadde gjort det, eller kanskje det var min vei? Det står at veien var privat, ikke at den var kyrnes eller bondens.
Og selvsagt ville heller ikke jeg kjørt på en privat vei dersom jeg ikke måtte, og aldri på en vei som ikke var tillatt for biler (det må man regne med er lov i dette tilfellet). Så jeg stiller heller spørsmålet tilbake: Hvorfor skulle ikke de slippe meg (og andre som måtte ferdes på veien) forbi?
Er det oppklart underveis? Vel, jeg forholdt meg til hovedinnlegget i det første svaret mitt og har forsøkt å utbrodere det første svaret mitt i påfølgende svar, så da synes jeg ikke svarene mine var rare. Og jeg synes fremdeles det er oppstuss å påstå at jeg setter min tid mye høyere enn andres - jeg har da ikke bedt kvegflokken om å stoppe og snu! Jeg ville som sagt prøvd å bidra til å ordne opp sånn at vi alle på greiest (og helst også raskest, det innrømmer jeg) mulig måte kunne kommet oss hensiktsmessig fram. Flyt i trafikken, kalles visst det, for man må jo anta at dette er en vei der både to- og firbeinte med og uten hjul må forventes som møtende trafikanter.
Jeg og mine har forresten stor glede av å både snakke om og oppleve både kyr og livet på gård, men jeg er dessverre ikke så prektig at jeg ikke kan la meg irritere en smule bak 20 (!) kyr. Jeg hadde det helt sikkert travelt, det har jeg ofte i bil.
Det står eksplisitt i HI at du som bilfører har løst bompenger, da er det innlysende at det ikke er din private vei ;)
En bilfører som freser fordi dyr som går løse langs en fjell/skogsvei og som blir irritert over dyr som går der de hører hjemme. Vel vel....
Fordi det som regel er veldig vanskelig å flytte en hel flokk ut til siden for å slippe forbi en bilfører, med mindre bilføreren er erfaren med kyr og greier å lese flokken og passere den uten å skremme dem i alle rettninger.
Og skremmer du dem i alle rettninger har du i bestefall påført den som leder dyra 1 times jobb, i verstefall hele dagen...
Du svarte ikke på spørsmålet mitt Floksa. Jeg lurer også på hvordan du kan se at jeg forbanner kuene dine inne i bilen min, når du er travelt opptatt med å passe på dem. Jeg kjenner jeg er litt glad for at jeg ikke er et menneske som beveger meg så mye i ku-verdenen.
Man gir da bæng i om det er privat vei ellr ikke, så lenge det ikke er snakk om E6. Jeg skjønte hvertfall av hovedinnlegget at man som kjørende ikke er eier av veien, så da kan det være med resten av flisespikkeriet.
Kuene må få mat, og noen ganger befinner maten seg litt lenger unna fjøset enn normalt, slik at de må få krysse veien. Og bor man på bondelandet, hvor kuene stort sett befinner seg, hender det at man ta hensyn til dem.
Tømmerbiler derimot, DE er irriterende de!!! De kan jo sperre en hel vei, og stå der til de er ferdig lesset. Og det kan ta slik ca 45 min.. Har jeg hørt!
Jeg ville uansett ventet og sett om det ble en mulighet til å passere. Og var det en bonde der, ville jeg ikke tenkt mer enn uflaks. :knegg: Men jeg passerte en gjeng kyr på en slik vei (riktignok tror jeg den er kommunal, men dog, grusvei på landet) uten medbrakt bonde. Det er 80-sone og folk oppfører seg deretter. Da tenkte jeg at enten har disse kyrne rømt (alle andre jeg så var bak et gjerde) eller så burde denne bonden fått et kurs i dyrevern.
Kyrne er nå en ting, men jeg skjønner ikke helt at bønder tør ha sauene sine gående løse på steder der folk kjører fort. Det er rart om det ikke er noen ulykker med påkjørt sau.
Det er vel mange, mange, mange flere sauer som går seg fast/faller utfor skrenter/blir påkjørt og bare forsvinner, enn som blir spist av rovdyr. Er det ikke 100 000 som forsvinner på beite i året, da?
Hadde jeg vært alene i bilen, hadde jeg funnet fram iPhonen og spilt litt Angry Birds mens jeg ventet. Hadde ungene vært med hadde vi nok stoppet bilen og latt de fått se kyrne på nært hold. Det hadde nok vært dagens høydepunkt.
Om du ser hele Norge under ett så stemmer det ja. Om du ser på tallene delt opp i soner så er ikke svaret riktig så enkelt. Områdene med mye rovdyr er også de områdene som topografisk er best egnet for å beite med sau og som dermed har de desidert laveste tapstallene til annet.
Nok en gang viser det seg at ting ikke er helt svart hvitt....
Men det skal sies at 100.000 av ca 2.000 000 prosentvis er et ganske lavt tapstall. Jeg vil tippe at det dør prosentvis like mange hester på beite om sommeren av "naturlige" årsaker. Dette finnes det dessverre ikke tall på så det er synsing fra meg.
Og for de som nå tror at jeg har tenkt til å diskutere rovdyr og beitedyr: dere tar feil. Men Polyannas tall kunne ikke få stå uimotsagt!
Mange som tuter og hoier når de kjører forbi ja.
Men problemet med tjuvslakt er vel ikke direkte relatert til beiting uten gjerder mot vei, det er stålet dyr uavhengig av om de er inngjerdet eller ei.
Før i tiden var det dødstraff for krøttertyver........
Eg venter og venter.... og venter..... (bur på bondelandet). Nå er eg egentlig ikkje noko tolmodig sjel, så eg gnager nok ganske stille på rattet i frustrasjon etter eit par minutter. Men min skrekk for kyr overgår frustrasjonen, så eg forholder meg roooolig utad.
Vel, på en privar vei er jeg sivilisert. Da venter jeg til flokken har kommet seg over veien.
Når jeg kjører riksvegen og de plutselig står 2-3 kyr midt i veien og stirrer dumt på meg og ikke rikker seg av flekken bare for at det kommer en pil pleier jeg å tute litt og eventuellt prøver jeg å snike meg forbi på siden.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.