I skolens handlingsplan mot mobbing har de beskrevet skolens sanksjoner i tilfeller hvor mobbing skjer på skolen.
[/LIST]
Jeg blir litt sånn :confused: av enkelte av disse punktene. Offentliggjøre i klassen, og dermed sette negativt fokus på mobberen (som jo er et barn)? Det blir litt sånn gapestokk-aktig for meg. Og å straffe mobberen ved å ta fra dem mulighetene for fysisk utfoldelse og frisk luft i en periode? Og å ikke få friminutt sammen med de andre elevene, hvordan gjennomføres det? Får mobberen egne friminutter og dermed går glipp av læring? Mobberens foreldre må være på skolen en dag? Det skjønner jeg rett og slett ikke poenget med, om ikke poenget er å latterliggjøre barnet og å muligens sette foreldrene i en vanskelig situasjon med tanke på jobb.
Er det noen som kan litt mer om dette som kan forklare dette for meg?
Er ikke dette eskalerende tiltak da? Jeg leser at den som blir utsatt for mobbing blir fredet i og med at mobberen skal passes i stadig større grad. Det er vel problematisk på den måten at det sjelden er en mobber, men heller en person som får med seg andre - de andre bør jo også passes opp.
Også bør situasjonen diskuteres på klassenivå tidlig, ikke for å henge ut mobberen, men for å vise at sånn skal det ikke være.
Den første er jo grei, men disse med friminuttene virket litt merkelige. Først sier de at mobberen ikke skal har friminutt med de andre, og så at mobberen skal være i følge med vakten.
Jeg har heller ingen tro på dette med å la mobberen sitte inne i friminuttene. Jeg tror ikke det vil få slutt på mobbingen, men bare gi det en pause.
Jeg tror ikke løsningen er å frata mobberen friminutt, men da heller ha en voksen som følger med vedkommende hele tiden når de er ute.
Det med foresatte både skjønner og ikke skjønner jeg. Jeg antar at poenget er at foreldrene skal enten se med egne øyne, eller være der for å roe avkommet. Men jeg tviler på at det har noen effekt. Mobberen vil vel oppføre seg eksemplarisk med foreldrene til stede, og så fortsette når de ikke er der.
Det med å offentliggjøre situasjonen i klassen, det tror jeg er noe som faktisk kan hjelpe, men da uten å nødvendigvis sette navn på mobberen. Vi hadde en situasjon i klassen til storesøster for noen år siden, og dette ble et tema i klassen, hvor da alle fikk info om hva mobbing er og hva det gjør med den som blir mobbet. Og i fellesskap så kom de frem til hva de som klasse kunne gjøre for å bedre situasjonen. Jenta som ble mobbet sto frem og fortalte hvordan hennes hverdag var, og det satte tankene i sving hos de fleste.
Alle viste jo hvem mobberne var i dette tilfellet, og det vet nok klassene i de fleste tilfeller, men ikke en eneste en ble nevnt med navn.
Jeg synes ikke disse sanksjonene var spesielt ille. Hvilken sanksjon som velges kommer an på situasjonen, og hvis mobberen er en skikkelig bølle som er vant til å være sjef, synes jeg at det å ta opp mobbinga i klassen og forsøke å få til at mobberen opplever at h*n får motstand fra gruppa (noe som til vanlig sikkert aldri skjer) høres ut som en lur ting. Mobbing er en alvorlig ting, og skal sanksjonene virke, må de jo svi litt. Om mobberen ikke får være med de andre i friminuttene noen dager, viser det at vedkommendes adferd ikke aksepteres sammen med andre - jeg synes det er drøyt å kalle det utfrysing eller mobbing som i mitt hode er noe helt annet. I denne situasjonen kan offeret få fri fra plageånden sin uten å måtte endre på noe - det er mobberen som fjernes. Bra!
Jeg synes punktene er greie. Det er, som nevnt, ikke nødvendigvis alle som settes iverk med en gang, men dette er tiltak som kan anvendes etter hva som er mest hensiktsmessig.
Å ta det opp i klassen kan selvsagt være bra, men jeg synes ikke det blir riktig å henge ut enkeltpersoner. "Per gjør sånn og sånn mot Kari, hva synes vi om det?" Det er selvsagt riktig å sanksjonere, og dette er jo også eskalerende tiltak, men jeg synes likevel at noen av punktene var noget drøye. For meg blir det fullstendig feil å sette et negativt fokus på enkelte barn, selv om de mobber. Jeg synes det er viktigere å finne ut hva som ligger bak mobbingen, altså fra mobberens side.
Meningen er jo ikke å henge ut, men å være konkret i fht hva som skjer. Det er jo ikke sikkert dette er en sanksjon som vil benyttes, men jeg kan forestille meg noen situasjon er hvor det kan være hensiktsmessig.
Noen ganger må det rett og slett hardere skyts til enn generell prat om å være snille med hverandre.
Men hva kan man gjøre da?
Om situasjonen blir skikkelig ille mener jeg?
Jeg skjønner forøvrig at man kan reagere på ordlyden i enkelte punkter. Men tolker gruppepress som en form for positivt gruppepress, et håp om at de andre - egentlig anstendige elevene slår ring om de/den som blir mobbet. At det høres utopisk ut får så være.
Det blir litt skyt-syndebukken-aktig for meg. Er det så ofte det er en mobber som ellers er tilregnelig og ikke sliter? Er det ikke ofte et gruppeproblem og hvor den som skiller seg ut som "verstingen" har problemer selv i bøtter og spann?
Jeg ser muligens annerledes på det hvis disse punktene er noen blant mange andre som er bedre som tiltak, hvertfall til å begynne med.
Celebelen: Joda, i og for seg. Men det blir feil å frata et barn de få mulighetene det har til å være ute i frisk luft og til å utfolde seg fysisk. Det kan i verste fall få følger for barnets læring.
Katta: Dette er de siste tiltakene som står beskrevet. Før dette er det masse samtaler frem og tilbake mellom alle involverte parter, samt skolen.
Jeg må ta høyde for at jeg ikke har opplevd slike situasjoner som voksen. Barna er små/har vært forskånet. Det største ankepunktet er som jeg nevnte og som andre er inne på at, i den grad det er snakk om en enkelt mobber så har gjerne vedkommende en del problemer selv.
Jeh håper at praksisen er tenkt litt rundere enn ordlyden her, for dette ble litt mye gapestokk etter mitt syn.
Likevel er jeg enig i at mange av disse punktene er er bra tiltak, tidligere har det desverre vært tradisjon at den som blir mobbet er den som tas vekk fra situasjon, og som har måtte stå i en slags gapestokk så slik sett er det bra.
Det vet jeg faktisk ikke. Jeg har ikke noen form for utdannelse innen temaet når det gjelder skolebarn. Vi har vært litt inne på det når det gjelder førskolebarn, men det fortoner seg på mange måter annerledes, siden hverdagen i barnehagen er en annen enn på skolen. Men noen må jo ha peiling på dette, regner jeg med. Det står i handlingsplanen at de tar utgangspunkt i brosjyren "Arbeid mot mobbing" fra utdanningsdirektoratet.
Jeg har nettopp vært involvert i en mobbesak på ungdomsskolen (som forelder til den som ble mobbet), og synes måten vi har gjort det på er ganske grei. Vi har hatt møte med alle de involverte - foreldrene og barna. Ungene har hatt møter på skolen, hver for seg og sammen.
Å ta det opp i klassen synes jeg ikke noe om, det er ikke alt som bør fortelles om - og alle har ikke krav på å få vite alt i en sak. Å ta opp tema mobbing på generell basis blir annerledes synes jeg - da blir hverken mobberne eller ofrene hengt ut på noen måte.
Hos oss skal de ha ukentlige møter med elevene. Det skal observeres, det skal være evalueringsmøte med foreldrene osv.
Skulle det vært slik at "Per" måtte sitte inne i friminuttet fordi han mobbet "Kari" så tror jeg det ville blitt vanskelig - og kanskje til og med fordret til mer mobbing, siden mobbing ofte er en gruppegreie. Hvis det skulle diskuteres åpent hadde i tillegg "Kari" blitt ydmyket, mener jeg.
Jeg er så kynisk at jeg rett og slett sier det er bedre at mobberen tas vekk, enn den som blir mobbet. Da får man heller "lufte" vedkommende litt på et annet tidspunkt. Dette er vel uansett ment som et kortvarig tiltak, slik at mobberen ser at det faktisk får noen konsekvenser å mobbe andre. Jeg mistenker at det oppleves som ganske kjipt å ikke få leke/spille fotball/henge ute med vennene.
Vårt barn ble mobbet på det groveste og et slikt møte lå i skolens handlingsplan.
Jenta vår var ikke under noen omsendigheter interessert i et slikt møte, men ble presset mye på dette.
Heldigvis har jeg andre fagfolk å rådføre meg med, og det ble faktisk avbefalt å gjennomføre et slikt møte ettersom man her har som mål å bli "enig", og at dette ofte, tilsiktet eller utilsiktet fører til at ofret sitter igjen med en subjektiv skyldfølelse.
Leit å høre at dere har vært oppi en slik sak, Babe. Og godt at dere er fornøyde med håndteringen.
Jeg menet at punktene er greie som eksempler på på virkemider, selv om man ka finne andre måter å løse det på. Om det er større grupper som mobber, om det påvirker klassemiljøet i blant feks 13-åringer, kan det være hensiktsmessig med en gruppeintervensjon.
Så, altså greie punkter i seg selv, som jeg regner med man vurderer fra sak til sak.
Enig i det, Nextlife - det må ikke være noe man blir presset til. Jeg hadde en del møter med skolen før vi gjennomførte gruppemøte - og hadde ikke datteren min villet, så hadde jeg nektet dem å gjennomføre det.
Nå gjenstår det fremdeles her å se på endelig resultat altså - da sist møte med foreldre og barn ble gjennomført denne uken her. (Skolen startet så smått tidlig i våres - med bare møte av enkeltelever - noe som ikke gjorde ting bedre i vårt tilfelle). Allerede etter ett møte med foreldre og barn til stede har vi sett endringer - så får vi bare håpe det fortsetter.
Samme greie på vår skole og visstnok med gode resultater. Totalt nulltoleranse mot all "vold" som de kaller det. Elever som sloss må sitte på rektors kontor i friminutter og ringe hjem og fortelle hva som har skjedd. De må også gå sammen med inspektører ute i friminuttene. Det har vært en del reaksjoner på det blandt noen foreldre men skolen har stått på sitt, de sier alt fokus vil være på offerene for mobbing og at ingen må skolen skal utsettes for dette, - og de står på at de vil bruke de virkemidler de ser funker.
Jeg syns det ser ok, ut, jeg. Jeg oppfatter det ikke som noe man "må" - men ulike alternativer, men for at skolen skal ha mulighet til å gjennomføre sanksjoner må de være beskrevet på forhånd. Dvs. Det må stå her, ellers kan ikke skolen bruke det som tiltak.
Det er forøvrig en myte at mobbere alltid er så stakkarslige. Det er ofte barn og unge med høy selvtillit, og de kan meget vel ha en ressurssterk bakgrunn - også. Da kan nettopp det å berøve dem " posisjon" gi dem motivasjon til å gjenerobre den ved å tilpasse atferd. At en mobber som et mulig tiltak ikke får delta i leken i friminuttene men må følge vakten syns jeg er mye mer ok enn at offeret ikke får delta i leken osv..
Å ta det opp i klassen er vrl primært aktuelt hvor alle vet det likevel. Da kan man jo nettopp også ansvarliggjøre de passive, som " skulle gått bort for å være en venn, istedet så snur jeg meg bort igjen", og reflektere over de ulike sidene og det individuelle og kollektive ansvaret. Offeret må ofte utholde publikum til nedverdigelsen, så....
Eh ... jeg blir litt sånn matt. Tiltakene hjelper sikkert mot bølle-mobbing, fordi bøllene får mindre rom å utfolde seg på. Men annen dominant og utriveliggjørende adferd (f.eks. utfrysing, baksnakking, generell hakking, ødelegging av ting) kan bli veldig vanskelig å få has på uten å gjøre noe med hele miljøet mobbingen har fått lov til å blomstre i.
Det er veldig merkelig at alle tiltakene setter MOBBEREN i sentrum. Det er et barn, og alle barn har rett til en trygg skolehverdag uten ydmykelser. Til og med bøller. Og mobbere. Omrokkering av sosiale grupper og voksne med høyere kompetanse på samspill burde komme inn lenge før en sånn utfrysingstaktikk blir aktuell. Syns jeg :sparke:
Jeg tror jo gjerne klassen er klar over problemet uansett, dersom de ser at "Per" følges av en voksen i friminutt, eller ikke får være ute eller har foreldre tilstede.
Mobberen er jo da allerede "uthengt". For offeret kan jo nettopp det at skylden plasseres være veldig viktig.
For et år siden appauderte vi aldre en kronikk om en lærers metode som gikk akkurat på det med gruppepress. Selv om vinklingen var litt annen fordi fokuset gikk på å "stå opp" for offeret og å hjelpe i situasjonene. For meg er dette noe av det som oversees når en snakker om mobbing. Det er alle de som ikke er aktive parter som har makte, for meg virker det siste punktet som et forsøk på å aktivere dem. For sent i mine øyne. Jeg vil ha gruppepress inn før, men da helst på en måte der du stopper mobberne fra og bli mobbere også.
Jeg ser ingen problemer med at mobberen skal få oppleve at det å mobbe har konsekvenser. Det er uansett bedre enn slik det dessverre ofte var før; at mobbeofferet i verste fall var den som måtte bytte skole.
Det blir litt skyt-syndebukken-aktig for meg. Er det så ofte det er en mobber som ellers er tilregnelig og ikke sliter? Er det ikke ofte et gruppeproblem og hvor den som skiller seg ut som "verstingen" har problemer selv i bøtter og spann?
Jeg ser muligens annerledes på det hvis disse punktene er noen blant mange andre som er bedre som tiltak, hvertfall til å begynne med.
Forskni ng, blant annet fra Senter for atferdsetellerannet i Stavanger har etterhvert grundig avvist myten om den stakkarslige mobberen. Mobbing henger ofrest sammen med ønske om å eie og utøve makt. Jeg synes disse punktene er greie, forutsatt en ryddig prosess før og at det er eskalerende tiltak.
Dette er jeg enig i, gitt at det står mer i den planen og at det er andre tiltak. Men når de står der sånn alene blir jeg litt redd for at det blir den som blir utpekt som mobber som blir det egentlige offeret. Men klart, da ser jeg ikke for meg sterke barn som fungerer utmerket, jeg ser for meg barn med ulike problemer, men som har en bøllete adferd som følge av dette. Det kan nemlig være nok av foreldre som ønsker slike tiltak for disse barna også.
De står vel ikke alene, hun skriver jo "Dette er de siste tiltakene som står beskrevet. Før dette er det masse samtaler frem og tilbake mellom alle involverte parter, samt skolen. "
:nemlig: det der er kjempeviktig. En "stakkarslig" bølle kan fort bli syndebukk i et miljø som egentlig ble skapt fordi en ressurssterk og populær ledertype fikk lov til å sette dagsorden med ubehagelig og dominant adferd.
Dessuten føler jeg at foreldrene til mobbere (eller bøller - jeg syns fremdeles det høres ut som tiltak mot bøller og ikke nødvendigvis bare mobbing) blir stigmatiserte. Man trenger ikke å være en dårlig forelder selv om man har fostret et barn som deltar i mobbing. Det er fort gjort å havne der for hvem-som-helst, selv voksne og ellers oppegående og hyggelige mennesker kan bidra i mobbing. Det er kanskje litt som lus; man trenger ikke å ha gjort noe galt for å få det, men det er galt å ikke gjøre noe med det.
Klare og tydelige voksne som setter grenser for hva slags adferd som får plass i gruppa er mye viktigere enn gapestokk. Hvis tiltak settes i verk sånn at gapestokk er et ok middel mot noen som har vært "slem", er man i gang med å vise hvordan man kan gjøre mot noen man syns er slemme. Og der skal det tråkkes veldig, veldig varsomt tror jeg.
Kjempeflott med en konkret plan. Her vil det skje noe. Skolen tar det på alvor. Bare det at barna vet hva som kan skje kan virke preventivt. Mobbing skal ikke aksepteres og rulles bort i prat. Det skal være konsekvenser. Kan du ikke oppføre deg - ja da skjer det ting. Det er den verden de skal vokse inn i. Og om du setter deg selv i en situasjon der du blir "synliggjort" tildels i etterkant, ved å plage noen, ja så er også det en måte å dempe behovet for å hevde seg på slike måter.
Jeg synes tankegangen er helt grei, men synes ordlyden er noe uheldig. Jeg jobber på ungdomsskolen, og pusing, pjusking og ekstrem forståelse funker sjelden på de som virkelig mobber (og ikke erter), det må hardere skyts til. Slik jeg leser de nevnte tiltakene, så tenker jeg at dette er tiltak der vanlige samtaler ikke hjelper og der en trenger hardere skyts.
Når det gjelder å ta mobbeproblematikk opp i plenum, så har jeg delte erfaringer. Klassen har som oftes mye mer kjennskap til mobbing enn det lærerene har, og jeg har opplevd det som nødvendig at mobbesaker taes opp i plenum for at elevene skal se og vite at vi faktsik ser og handler.
Jeg synes punktene er helt greie, og som Mave er jeg veldig enig i at det ikke er mobberens følelser det skal tas hensyn til her.
Jeg har lest mye om mobbing i skolen, og tiltak jeg vanligvis ser, er følgevakter til offeret, foreldrene til offeret er på skolen og offeret får til og med tips og råd som skal hjelpe han eller henne med å ikke skille seg sånn ut, og til og med oppfordringer om å forandre seg. Jeg synes det er kjembebra at fokuset skifter, og at det er mobberen som er i søkelyset til skolen! Det er mobberen som har et problem, ikke offeret.
Ordlyden er nok litt uheldig, men jeg synes tiltakene er helt greie.
Om mobberen settes i "gapestokk" så må jeg innrømme at jeg føler at det er noe personen har lagt opp til selv.
Dette er jo ikke tiltak som blir satt i gang med en gang, det er først endel samtaler.
Når det ikke fører frem må man ta litt hardere i.
Det er snakk om et barn/ungdom som i en lengre periode har gjort livet til et eller flre andre barn rimlig drittalt. Det skal få konsekvenser om man ikke når fram med samtale.
Det er også mobberen som skal få merke det og ikke den/de som blir mobbet.
Nå så jeg litt på veilederen som skolen har tatt utgangspunkt i, og ingen av de nevnte sanksjonene står oppført i den.
Jeg er helt enig i at det er mobberen som skal få kjenne konsekvensene, og ikke den som blir mobbet. Men er det riktig å ekskludere f.eks andre og tredjeklassinger fra klassemiljøet på den måten?
Syntes det ser litt ille ut, sånn når jeg leser det. Men på en annen side, jeg syntes offeret bør være i fokus her, og blir det ille nok så er jeg enig i at det bør være ganske kraftige sanksjoner. Å ikke få leke med andre barn ute, syntes jeg er rett og rimelig om man ikke klarer oppføre seg egentlig. Og det gir sterke signaler om at dette ikke er OK oppførsel.
Da tar du nok feil, det forkommer allerede mobbing, erting ..kall det hva du vil i barnehager.
Erting eller mobbing, er ikke det samme sak?
For meg er det det.
Jeg har en liten usikker gutt på 7 år som har opplevd erting på skolen,
og for oss synes jeg det er like ille som mobbing.
Vi har tatt tak i dette med en gang så det ikke har fått utvikle seg.
Får så vondt når jeg leser "litt erting" som å bagatelisere mobbing,
å bli ertet er like vondt som å bli mobbet!
Jeg synes sånt er litt skummelt. For barnet som føler seg mobbet, utestengt eller hva det måtte være, som mistrives og kanskje ikke har noen venner, hjelper det lite at de voksne finner et mildere ord for det h*n utstettes for.
Nei, erting gir nok sikkert ikke samme skadene som mobbing.
Men grensen i mellom erting og mobbing kan tolkes på mange måter.
For mitt barn kan erting gjøre en del skade, hvor går grensen, om hva det ertes om f.eks?
Jeg mener bare at mange ser på "lett" mobbing som erting og erting kan
lett uvikle seg til noe mer.
Hadde det bare vært så enkelt, at vi kunne sett tydelige skiller og visst alt som foregår. Jeg opplever "erting" som et negativt ladet ord, mer som et dekke for å bagatellisere det som foregår. "Næsj, litt erting må du da tåle."
Det fikk jeg høre gjentatte ganger da jeg gikk på undomsskolen. Jeg måtte jo tåle å bli sparket litt i, vel? Og snøvasket hver vinter? (Er redd for snø i ansiktet fremdeles.) Ødelagte klær? Neida, det er jo bare litt erting! Er fremdeles sår og bitter over at ingenting ble gjort, og at vi ble nektet skolebytte siste året. Det er tre år av livet mitt som er fullstendig ødelagt fordi skolens ansatte mente at det var litt erting. Dette fordi det ikke var samme gjengen hver dag, men forskjellige.
jeg syns faktisk disse var helt ok. Litt klossete skrevet kanskje(?) men jeg syns det er greit. Hvertfall på småskolen. Man viser som et fellesskap at den som mobber har en adferd man ikke tolererer. Og det er bedre at det er handling rundt mobberen i stedet for, sånn som før, at den som bli mobbet får fokuset på seg. Min jente ble endel plaget på skoleveien hjem i fjor, og da ble det snakket om at mobberen måtte ha tvunget følge til og fra skolen en stund. Ikke at min jente skulle ha det. noe jeg syns var veldig bra.
syns punktene var greie, men de må selvsagt passe på at ikke mobberen blir utsatt for mobbing ved nest siste punkt...
