Jeg så "Anne + Jørgen = sant" med barna på hytta i sommferien. De to yngste (6 og 9) ble vettskremte og ville ikke se den ferdig selv om jeg satt sammen med dem. Niåringen min er en sart sjel og lever seg veldig inn i filmer, han blir sterkt påvirket og får mareritt osv. De har hatt "Anne + Jørgen = sant" som høytlesing på skolen og det likte han godt, men i dag skulle de se filmen. Gutten min har gruet seg til dette og nevnte for læreren i god tid at han ikke hadde lyst, men fikk ikke noe klart svar om han kunne få gjøre noe annet.
I går kveld sa jeg at han skulle snakke med læreren sin før filmen i dag og fortelle akkurat som det var; at han har prøvd å se filmen tidligere og ble veldig redd. At han ikke hadde lyst til å se den igjen og godt kunne sitte på grupperom og lese en bok e.l. Jeg regnet da med at han ville slippe å se filmen. Ble ganske overrasket da han kom hjem og fortalte at han hadde fått beskjed om at han måtte se den. Jeg har spurt ham to ganger i dag hvordan det gikk og han ble på gråten, sa han ikke ville snakke om det og gikk på rommet sitt. Jeg håper ikke han ble redd og ertet av de andre. Uff. Skal prøve igjen senere, se om han vil fortelle meg hva som skjedde.
Men det jeg lurer på; er det ålreit å bli presset til å se en film man synes er skummel? Jeg har alltid tenkt at det er uheldig, men jeg har null vekttall i pedagogikk... :confused:
Det synes jeg absolutt ikke er greit. Min eldste blir også lett redd av film, og jeg har lært henne at hun alltid skal forlate rommet der filmen vises hvis hun blir redd.
Ring læreren med en gang mandag morgen og spør hva som skjedde. Har hun en grei forklaring? Skjønte hun problemet? Gjorde hun noen tiltak?
Synes det er trist hvis han ble tvinget å se en film han ble skremt av i utgangspunktet.
Storebror synes Svein og rotta var helt forferdelig første gangen han skulle se den, han ble så redd. Jeg hadde ikke likt at noen hadde presset ham til å se den like etter, og uten noen som fantes der for ham.
Hæ? Tvang lærer ham til det selv etter at du hadde sagt fra? Jeg er lærer selv, og jeg er streng. Jeg godtar sjelden unnasluntring, og særbehandler sjelden. Men jeg hadde virkelig ikke tenkt tanken en gang på å tvinge en som var redd for en film til å se den. Jeg synes ofte det er mange som roper litt vel høyt om at man må ta opp alle små bagateller med lærer her inne, men her hadde jeg bedt om en samtale, ja :nemlig:
Poden er kjekkere og har nå fortalt at læreren sa det ikke var praktisk mulig å dele klassen slik at noen så på film og noen gjorde noe annet. Han tolket det slik at det var flere enn ham som hadde ytret ønske om å gjøre noe annet fordi de syntes filmen var skummel. Men det endte altså med at alle måtte se filmen.
Poden var redd under deler av filmen og satt da med hendene for ørene og jakken over hodet. Det var eneste måten han kunne skjerme seg på, siden han tolket det slik at han ikke fikk forlate klasserommet. Det virker som det var dette han hadde gruet seg mest til, å måtte eksponere sin frykt for hele klassen. Jeg spurte om noen hadde ertet ham, men han sa at ingen hadde ertet og at alle er snille i klassen hans. Til slutt sa han at "det gikk greit, mamma".
Jeg er glad hvis han nå sitter igjen med følelsen at det tross alt gikk greit, og jeg er glad han går i en sånn fin klasse der alle er snille mot hverandre. Men man har jo lite utbytte av en skoletime man må sitte gjemt under en jakke med fingrene i ørene for å komme seg gjennom. Så jeg synes dette ble dumt.
Jeg er enig i at man må få slippe, og jeg kjenner ikke sønnen din. Men ut fra mine barn vet jeg at de kan godt ha ment å fortelle læreren at de ble redd, mens det kanskje ikke har vært det de rent faktisk formidlet til læreren, at hun f.eks. Istedet har kommunisert at hun ikke ville ./ hadde lyst.
Jeg overlater derfor ikke slike ting til henne hvis det er noe som betyr noe, da skriver jeg melding eller ber om fritak til læreren på andre måter. Jeg tenker vel at det er mer hensiktsmessig overfor læreren også, at det er pga. Avtale med foresatte ( for ungene har sikkert meninger om hva de vil og ikke vil av ulike grunner, og læreren kunne like gjerne fått kjeft av forelder fordi barnet var tatt ut av gruppa).
Ja, kanskje jeg burde sendt med en beskjed. Men det ramlet meg ikke inn at han ikke skulle slippe å se filmen. Jeg trodde dette var en helt grei sak og jeg ble veldig overrasket, rett og slett. Jeg føler meg temmelig sikker på at han har formidlet grunnen til at han ikke ville se den. Han har snakket veldig fint med læreren om vanskelige ting før, på utviklingssamtaler f.eks. Men jeg må selvsagt høre lærerens versjon før jeg kan vite sikkert hvordan dette har foregått.
Uansett, hvis det var tvil om hvorfor han ikke ville se filmen før den ble startet så kan det vel ikke ha vært noen tvil underveis mens han satt der under jakka si og holdt seg for ørene.
Jeg husker min datter ble også ble tvunget til å se "Jakten på nyrestenen" på skolen da hun var 8 år. Hun hadde sett den året før hos en venninne, og hatt mareritt i ukevis etterpå. Hun sa ogaå i fra til læreren at hun ikke ville se filmen, fordi den skremte henne. Men nei, det var jo det eneste opplegget de hadde planlagt, så da måtte alle følge det. :rolleyes:
Hun tilbragte mesteparten av tiden under pulten og holdt seg for ørene. :nemlig:
Jeg fikk aldri noen begrunnelse til hvorfor det var film-tvang, så er nysgjerrig på hva læreren til sønnen din forteller deg!
Jeg sier IKKE at dette var et godt opplegg, men man kan jo ikke sende elever ut av rommet uten tilsyn heller. Det er ikke lov.
Dessuten, og dette sier jeg på generelt grunnlag, er ofte film en del av undervisningen, det brukes som metode, og man kan ikke uten videre frita elevene fra det.
Jeg ville nok sagt fra til læreren selv, på forhånd i en slik situasjon. Antagelig ikke lett for lærere å tolke barnas frykt like godt som vi som har bevitnet det hele hjemme. Kommer henvendelsen fra foreldrene så tar jeg det som en selvfølge at det blir fulgt opp.
Når dette skjedde som det gjorde, ville jeg tatt en prat med læreren ja. Det er ikke greit at redde barn blir tvunget til å se på skumle filmer.
Jeg jobber på ungdomstrinn, men kommer likevel borti samme problemstilling. Jeg vi gjerne at foreldrene sender meg beskjed dersom barnet deres ikke ønsker å se en bestemt film. Hvis jeg vet om det på forhånd er det mye lettere å legge til rette for et alternativt opplegg for vedkommende.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
