Er det OK? Jeg stusser litt over lovligheten, men de er kanskje ikke beskyttet design eller noe? Ser reproduksjoner hos flere forhandlere rundt på nett.
Øynet plutselig sjansen til å få meg "Eames"-spisestuestoler uten å blakke meg helt...
Jeg har en Barcelona stol kopi som jeg har kjøpt på hvitt rom. Litt skeptisk til modani siden det ikke finnes noe info om hvem de er på nettsiden sin. Skal sjekke om hvitt rom har fått seg nettbutikk nå.
Aha :) Da ble jeg litt klokere. :) Takk skal du ha!
Ja, er ikke nødvendigvis Modani jeg evt bestiller fra, bare tok den første og beste linken jeg fant.
Fristende å kjøpe Panton-kopier også, koster jo mindre for en kopi enn jeg betalte for min original brukt. Samtidig som det på en måte føles "feil" å kjøpe kopier, om dere skjønner.
Jeg syns Designers Revolt sin argumentasjon likner på pirate bay sin, og som tilhenger av copy right er jeg ikke helt enig. Jeg syns ikke det er det samme å kjøpe en kopi.
De har en nettside [url]www.hvittrom.no[/url], det virker som det er feil på siden akkurat nå. Du kan sjekke de ut på Facebook. Bettina, som driver butikken, er veldig proff, hyggelig og service innstillt.
Jg tror ikke nødvendigvis de "ekte" har bedre kvalitet. De bare produserer med en lisens. Alle sammen er kopier fra en original design, noen har fått lov, andre ikke.
Hvordan argumentet om opphevet copyright i UK holder, og at varene derfor kan flyte fritt og lovlig i EU er jeg dog usikker på.
Hmmm. Jeg har kjøpt kopier av "Egget", produsert her i USA (Restoration Hardware, som selger masse kopier av gamle møbler, ikke bare designmøbler). Jeg har tatt det som en selvfølge at de har fått tillatelse til å reprodusere stolen, om det var nødvendig (siden de markedsfører den som en kopi av egget).
(Der er dog mulig at kvaliteten er dårligere enn orginalen, siden de to første jeg fikk ble tilbakekaldt på grunn av produksjonsfeil. :fnis: ). Jeg synes imidlertid det er helt ok med en fin kopi, og jeg er liksom ikke helt der at jeg klarer å betale 70 000 for en stol eller et teppe, slik et vennepar av oss gjør, som synes at Orginalen er det beste.
Hvis man ikke skal kjøpe lisensierte produkter, da kan man vel heller finne noe annet fint i sin prisklasse. For meg er dette som tyveri/heleri å regne.
Vi hadde ikke råd til egget. Vi har kjøpt en stol som nok er inspirert - fra Bolia, men den gir seg ikke ut for noe annet enn en stol fra Bolia. Den ligner ikke så mye at man tror den er den ekte.
Jeg synes det å kjøpe møbler som gir seg ut for å være noe annet enn det de er, er litt teit. Det er da så mye annet fint å finne, fake er fake uansett.
Jeg ser også på det å kjøpe originalen som en forsikring, det at en produsent har tillatelse/lisens til å produsere et designermøbel betyr vel også at du er sikret en viss kvalitet. Dessuten kan du selge de brukte designmøblene videre senere hvis du ønsker det, og oppnå en grei pris. Eller barna dine kan arve dem.
Tenker dere her på kun de som sier at de er en kopi av ditt og datt? For det er jo mange møbler hos "billigkjedene" som ligner på design møbler. Er dette galt også?
Vil bare understreke, siden jeg ser at jeg ikke sa det i går: jeg går ikke god for Designers revolts forklaring, altså. Men jeg syns av og til det er noe som skurrer ved den lisenserte, ekstremt dyre produksjonen av designklassikere jeg ikke tror det var meningen fra designerens skulle være så dyre, og der jeg ikke syns kvaliteten forsvarer prisen. Der prisen egentlig bare bidrar til at produktet blir lite utbredt ("sjeldent") og til noen voldsomme marginer fra noen heldige, lisensierte produsenter.
Og så lurer jeg på om noen vet noe mer om det med utgåtte opphavsretter?
Ingenting er vel "galt", jeg synes bare at det å kjøpe noe som utgir seg for å være noe annet, er litt stusslig.
Til en viss grad likner jo veldig mange møbler på kjente designmøbler, men det er, slik jeg ser det, noe helt annet. Det er jo ikke slik at alle skallstoler må være syveren og designet av en som heter Arne. Men jeg ville personlig ikke valgt en stol som ser helt ut som den kjente originalen, men som f.eks er kjøpt på Føtex og er av elendig kvalitet.
Når Ikea kommer med sine egne design er det lett å se at de ofte er veldig inspirert av kjente designere, men det synes jeg er helt ok, de gjør det jo med sin egen vri.
Nå liker jo ikke jeg laminatgulv heller, og ville aldri funnet på å kjøpe en fake designerveske.
Mht at det kan skurre at designerprodukter skal være så dyre: her jeg bor har nettopp Dior og tilsvarende oppjustert prisene med en god del prosenter. Forklaringen? Deres produkter var for tilgjengelige for Massene ved å justere opp prisene opprettholder de eksklusiviteten - Dior skal ikke være for alle.
Jeg må innrømme at jeg himler mer enn litt over akkurat det.
Jeg er fullstendig motstander av piratkopiering, til den grad at jeg ikke en gang laster ned filmer/serier fra nettet, men betaler ærlig og redde og for det jeg bruker. Je ville ikke funnet på å kjøpe en veske fra en shady gateselger, men mener a det å ikke kjøpe kopier som selges lovlig, med begrunnelsen at Orginalen (hva i alle dager er en orginal når møbelet er en eldgammel klassiker?) er intet annet enn snobberi.
En ting er å kjøpe en orginal as in en antikvitet. Men ellers er det, som Polyanna sier, bare snakk om ting laget på lisens. Jeg vet ikke helt h ordan det fungerer med møbler, om man får "patent" som varer en viss tid før alle kan lage det samme, eller h ordan det fungerer. :vetikke:
Men som sagt - våre kopi-egget" selges som nettopp det: kopier av egget. Jeg antar, in the land of søksmål, at de har fått tillatelse til å kopiere stolen. Og er selv mektig for øyd med stolene mine, om de er aldri så lite ekte.
Hvem vet - kanskje ungene vil arve dem en gang, selv om de er uorginale? Iom at de er nettopp det - uorginale - så er de ikke forbudt område for ungene, og spesielt minstemann elsker å sitte i dem. ;)
Når noen har fått lisens garanterer det at opphavsmannen og dens etterfølgere får pengene sine. I tillegg har de tilgang på originaltegninger og beskrivelser. Opphavsretten gjelder da i en viss mengde år etter originalproduktet er laget, og et visst antall år etter opphavsmannens død. Sånn ca. Fritt etter hukommelsen, og med forbehold om at jeg kan mest om musikk. Regner med at det er semioverførbart til møbler.
Jeg kjøper heller ikke den om at alle designere fra femti- seksti-tallet mente at tingene deres skulle være allemannseie, for det var det heller ikke da, altså. Designers Revolt fremstiller seg som designmøblenes Robin hood. Det er selvsagt ikke sånn, de ønsker bare å tjene penger på andres åndsverk uten at opphavsmannen skal få noe.
Ift opphavsrett og utløpstid mener jeg at en digital musikkdistributør i Russland prøvde seg på noe der. De fikk endret åndsverkloven i Russland, og mente derfor de kunne selge til hele verden, men det gikk ikke så lenge. Også fritt etter hukommelsen altså.
Jeg synes det er ganske døllt. Selv om en del av klassikerne nå produseres på lisens. Det ligger mye arbeid bak utviklingen av god design og å kjøpe kopier støtter jo bare opp om bedrifter som tjener penger på andres design uten å ha tilført noe nytt selv. Jeg ser ikke gleden med å eie en kopi heller, like lite som fake designerbriller og LV-replikaer som hele verden bærer på. Poenget med produkter fra dette segmentet er jo at det skal være eksklusivt, samt at man får en "garanti" bak produksjonen, materialbruk etc.
Fordi produsenten er smart nok til å utvikle en så 'eksklusiv' stol at den tiltrekker seg mennesker med mer penger enn vett i hodet. :p Å høre på folk argumenter for fordi det fornuftig å bruke 70.000 på en stol er jo i hvert fall underholdende, om ikke annet. :rolleyes:
De er forsåvidt riktig at argumentasjonen i utgangspunktet kan ligne på den Pirate Bay benytter, men jeg syns det er en uheldig, og utidig, sammenligning; utover overfladisk likhet er det lite sammenfall. Et av de viktigste aspektene ved opphavsrett er at den må være tidsbegrenset; uendelig opphavsrett vil være en katastrofe for all kultur. I tillegg er det et grunnleggende demokratisk prinsipp at lover ikke skal endres med tilbakevirkende kraft. Da de aktuelle designene ble laget varierte beskyttelsestiden mye mellom europeiske land, og i enkelte land, bla. Italia, har ikke utseende for en bruksgjenstand, for eksempel et møbel, vært beskyttet av opphavsrett i det hele tatt. Så vidt jeg vet er disse reglene i stor grad harmonisert nå (og etter min mening er den opphavsrettslige beskyttelsestiden alt for lang). Men jeg kan uansett ikke se at det er rimelig å påberope seg dagens regler for et design som mistet beskyttelse for flere tiår siden ut fra beskyttelsestiden de hadde da de ble utført.
Det kan du naturlgivis mene, men det må være opp til hver enkelt hvilke leverandører og produsenter man ønsker å støtte for lovlige produkter.
Som sagt, jeg er tilhenger av både opphavsrett og kopibeskyttelse og ville aldri kjøpt piratkopier selv heller. Men lovlige kopier synes jeg faktisk er helt ok, vel å merke om det skikkelig kvalitet og godt arbeid.
Men det hele koker vel egentlig mye ned til hva man verdisetter ting til. Vennene våre med tepper til 70 000 og designerstolen til 50 000 synes at vi er spinnville som bruker 100 000 på en gammel bil. :knegg:
Og jeg kjøper aldri "Looks like"-solbrillene de selger på mallen, jeg går for orginalene, selv om de koster 10 ganger så mye. Så jeg er jo snobbete på mine områder, jeg også.
Men jeg synes det er helt stuerent å kjøpe lovlige kopier. Og når jeg tenker meg om er det selvfølgelig helt ok å foretrekke orginalen også. ;)
Ut frå det vesle eg veit, så er dette lovlig. Ikkje er det spesielt "shady" heller. Eg kjenner fleire arkitektar, som jo er over normalen opptatt av åndsverk, som har kjøpt møbler på denne måten. Varene dei har fått er av topp kvalitet - desse kopiane var heller ikkje billige. Der kan sikkert finnast nettsider som sel kopiar av dårlig kvalitet da. Og eg syns det bør finnast informasjon om at dette er kopiar, og at dette er lovlig, nettopp fordi folk stiller spørsmålstegn ved det.
Så kan ein sjølvsagt fundere på om det er moralsk riktig eller ei. Eg for min del, har ikkje råd til ein del av dei tinga eg gjerne skulle ha hatt. Enn så lenge har eg ikkje kjøpt meg ein kopi, men det er mulig eg gjer det ein dag. Eg har også ein Klimpt-plakat på veggen, men ikkje originalen :knegg:
Selv har jeg en kopi av en italiensk lampe. Originalen koster 9000 og kopien min koster 6000. Jeg kjøpte kopien på salg og hadde nok heller kjøpt "den ordentlige" hvis ikke. Jeg kan ikke se noen forskjeller i materialbruk og kvalitet.
Hvis dette er lovlig, så må det vel være pga at opphavsretten har gått ut? Jeg synes ikke det gjør det noe bedre. Lovlig ja, men uetisk. Enten kan man finne opp sine egne ting, eller så kan man la det være.
Her vet jeg at jeg er uenig. Det er grunner til at opphavsretten er begrenset, også på åndsverk, og jeg overhodet null og niks skrupler med å kjøpe hverken Shakespeare i billig pocket eller Pinex (kopimedisin). Eller et møbel der opphavsretten er gått ut.
Jepp. Jeg lurer litt på hvor mange det er som sier "nei takk, jeg tar den dyre Orginalmedisinen" (ut i fra tanken på opphavsretten, og ikke tro på at orginalen virker bedre) når de får tilbud om den billigere varianten på apoteket.
Eller hvor mange som ikke kunne tenke seg å eie en kopi av et designmøbel som laster ned musikk, filmer eller serier gratis på nettet (at det er så mange som synes det er helt ok å stjele slike åndsverk er noe jeg har undret meg lenge over, faktisk, hver gang jeg får beskjed om at jeg er teit som betaler for å leie en film on demand eller via iTunes når man "bare kan laste det ned gratis".)
Nei takk, jeg stjeler ikke, men jeg kjøper ting lovlig. Og er det pent så kan jeg også kjøpe en kopi, så lenge det er snakk om lovlig vare som ikke gir seg t for å være noe det ikke er.
I den grad dette da er lovlig, så skjønner jeg jo selvsagt at det finnes folk som ikke mener det samme som meg - og det må de gjerne gjøre altså. Når det gjelder medisiner så har ikke jeg nok kunnskap til å kunne vite hva som er ekte og hva som er kopi, så her er jeg kanskje dobbeltmoralistisk?
Mindy - vi betaler også for musikk og filmer altså. Filmer/serier kjøper vi i butikken, mens musikk kjøpes på iTunes.
Mkj - legene skriver oftest ut orginalmedisinen, men på apoteket får man ofte tilbud om kopien, som er billigere.
Og det er i alle fall litt inkonsekvent å ille bry seg når det kommer til medisiner. :knegg: Men ikke uetisk. Patenter varer ikke evig, og det er jo en skogg med kopier av alle mulige produkter, både mht mat, drikke, møbler og hva har du. Det kan bli dyrt å bare forholde seg til orginalene - feks mht mote så er det jo sånn at kjedebutikker langt på vei lager kopier (i ulik grad) av hva de store motehusene har på catwalken. Og det samme gjør jo møbelbransjen (hvem har ikke sett slike "gjett hvilken som er dyr og hvilken som er billig" reportasjer?).
Å si at man aldri kjøper kopier kan fort være en løgn uten at man vet det, om man ikke kjøper alt fra designere. ;)
Det har jeg også skrevet lenger opp her. Vi har en stol som nok er sterkt inspirert av Egget, men alle som kjenner den kan med en gang se at det slett ikke er den altså.
De selges jo ikke som ekte disse kopiene, men det er jo med det blotte øyet helt umulig å se forskjellen. Og jeg skjønner ikke helt vitsen. Møblene mister jo litt av statusen også når det er så mange som har dem synes jeg.
(Og nå skjønner jeg hvorfor 'alle andre' har råd til sånne Eames-stoler som jeg har så lyst på )
Som representant for en bransje som blør stygt hver gang noe går av patent, mener jeg likevel helt klart at at patenter skal og må være tidsbegrenset. Det er dritkjipt at melkekuen selges med 80-90 % rabatt fra den ene dagen til den andre, men helt ærlig så hadde man ikke fått innovasjon hvis man kunne leve evig på gamle patenter. Man hadde ikke fått nye blodtrykksmedisiner hvis big pharma fremdeles tjente fett på betablokkere, sånn er det bare. De er forretningsfolk, ikke velgjørere.
Designers Revolt utnytter en dårlig patentrett i UK, og selger dermed gjennom et smutthull, synes jeg. Det gjør det litt mer problematisk. Men de har blitt utfordret i rettssystemet flere ganger, mener jeg, og står han av foreløbig.
Dette synes jeg er mer som å kjøpe innovative medisiner over nett fra India, som overhodet ikke respekterer internasjonale patentrettigheter innen medisin. For så vidt lovlig der, fordi de lokale lovene overstyrer patentlovene, åpenbart, men jeg mener det er uetisk.
Jeg har virkelig ingen ide om hvor lik vår egget-kopi er på orginalen, og om den er "til forveksling"-lik eller om en Kjenner hadde sett at det er en kopi med en gang. Det er i grunnen helt uinteressant. Jeg kjøpte den ikke fordi den var en kopi av egget (som jeg aldri har drømt om å eie), men fordi den var sinnsykt fin til den prisen den ble solgt for (1300 $). Men jeg synes ikke designet eller komforten er så bra at det hadde vært verd det mangdobbelte. Jeg forsøker heller ikke å framstille det som om jeg har orginalen, og når noen kommenterer dem så sier jeg at det er en egget-kopi. Uten å skjemmes over det i det hele tatt.
Og så må jeg understreke at jeg aldri har hørt om Designers Revolt eller kjøpt noe derfra, og at jeg neppe heller hadde kjøpt noe fra et sted som benytter seg av hull i lovgivingen for å få solgt produktene sine. Det skal være ærlig og lovlig, ikke "de klarer bare ikke å ta oss"-lovlig. :nemlig:
I følge nettsiden til DR har disse designklassikerne patentretter som kunst, og dermed 75 år. Det er virkelig veldig mye. :skeptisk: På den annen side, det er jo ikke akkurat forskjell på liv og død om man har en Patton-stol eller en annen stol som er pen å se på.
Jeg tror noen, enten du eller DR, blander sammen patenter og opphavsrett til åndsverk, som ikke er det samme. Patenter må registreres og varer typisk i 25 år, og gir enerett til å benytte en metode for å fremstille noe; dette er det som beskytter medisiner. Opphavsrett får man automatisk hvis man skaper noe og den varer typisk i 75 år etter skaperens død, men i praksis ser den nå ut til å vare evig, siden beskyttelsestiden siden 70-tallet har blitt forlenget, og for enkelte verk med tilbakevirkende kraft, flere ganger. At beskyttelsestiden er så lang er et svært alvorlig problem og påfører samfunnet stor økonomisk skade. Enkelte internasjonale avtaler (som selskaper som sitter på opphavsrett til mange verk fra det 20. århundre ønsker å endre) kan beskyttelsestiden være kortere hvis det lokale lovverket bestemmer det. Jeg antar det er det som ligger til grunn for at DR lovlig kan selge disse møblene. Og dette er altså en fin ting; skaperens død pluss 75 år er en skadelig lang beskyttelsestid for et verk, både av hensyn til økonomi og kultur.
Du har selvsagt helt rett. Poly nevnte medisiner, og dermed diskuterte jeg patenter, siden det er det jeg kan noe om. DR snakker om Copyright, ikke patenter.
Men prinsippet blir jo det samme, at man har en beskyttelse for at andre skal utnytte din "oppfinnelse" kommersielt, og at UK har en dårligere beskyttelse enn andre land på akkurat dette området? Som DR utnytter ved å legge hovedkontoret dit (de er vel svenske?), og selger varer som til land der de fremdeles har beskyttelse?
Det stemmer, jeg googlet fram artikkelen om DR som stod i dn.no for en stund siden, og Storbritannia har, i likhet med Italia, ikke beskyttelse av industriprodukter som åndsverk; de har en lov om designbeskyttelse som kan vare i 25 år. Det er samme beskyttelsestid som for patenter, og det virker for meg svært fornuftig for slikt, men norsk høyesterett mener altså noen annet. Og jeg er altså slett ikke motstander av hverken opphavsrett, design- eller patentbeskyttelse, men jeg mener både at opphavsretten omfatter for mye og at patenter på enkelte prosesser er for lette å få. Jeg mener også at beskyttelsestiden for mange ting er så lang at det medfører økonomisk og kulturell skade.
Ben "promote the Progress of Science and useful Arts" Murphy
Det er ikke tyveri, det er deling. Derav fileshare. ;)
Ikke noe anderledes enn når man i gamle dager kopierte kassetter av venner, det er bare det at pga. internett er utvalget og tilgjengeligheten mye større.
Originale designermøbler er fint det, men folk flest bruker ikke like mye penger på en STOL som man faktisk kan få kjøpt en helt grei bruktbil for. :D
Forskjellen er rekkevidden. Man har fremdeles lov til å dele med sine nærmeste, slik man også kunne med kassetter, men ikke utover det. Det var ikke lov med kassetter heller. Og jo, det er tyveri, samt at du tar livsgrunnlaget vekk fra en rekke mennesker.
Jeg ville for øvrig heller brukt penger på bil enn stol.
Du kan kalle der hva du vil, det blir ikke mindre tyveri av den grunn. Det går ikke an å sammenlikne det med å ta opp sanger fra radioen, slik det foregikk i "gamle dager". Særlig ikke når man får tak i filmene før de kommer på kino/DVD i Norge. :snill:
Hvis ikke musikere/filmbransjen tjener penger, hvor lenge tror du de gidder å holde på da? Du kan si hva du vil, men "fildeling" er tyveri, enkelt og greit.
Det er i grunnen langt mer komisk å høre folk rettferdiggjøre det å kjøpe bil, og særlig å kjøpe en bil som er dyrere enn det som er STRENGT nødvendig (motor, størrelse, ny, SUV...) noe som jo er et galemattias foretagende av alle rasjonelle grunner: Økonomisk, miljømessig, praktisk. Veldig mange av oss ville klart oss godt enten uten en bil, og med utstrakt bruk av taxi, eller med en veldig, veldig basic bil.
Og når vi kjøper noe ut over det, så er det fordi vi har LYST på. Og det er i grunnen det samme med en fin stol.
Og noen av oss synes 30 år gamle biler er fine. :knegg: Og 42 år gamle biler kan være kjempefine, dere skulle bare ha sett min babyblå Lotus Elan. :hjerter: Så ja, det handler vel mest om interesser.
Men altså: Jeg ser på charles & Eames RAR-stol. Den er jo laget i plast her, men orginalen er vel vitterlig formstøpt glassfiber? Eller kanskje det bare er jeg som er fjern?
Jeg kan godt se møbler som er "Inspirert av" (det er vel alt) men når man ikke kan se forskjell what so ever, så føler jeg at det ikke er greit.
Akkurat denne stolen (som jeg ønsker meg og nok kommer til å kjøpe) koster i tillegg for lite til at den skal være grei å kopiere, tenker jeg. Det er jo ikke en ekslusiv greie.
Jeg kjøper ikke billige kopier. Da velger jeg heller noe som er inspirert av originaldesignet om lommeboka nekter. Jeg laster ikke ned ulovlig eller piratkopierer heller. Også bruker jeg minst mulig på bil, men mer enn på lenestol.
Kopier kan være et helt greit alternativ, men man ser jo tingene an før man kjøper. At det er en kopi trenger ikke nødvendigvis bety elendig kvalitet. Og det er det, samt prisen, som avgjør for min del. Man skal være forsiktig å hevde man kun kjøper originaler, for det meste i samfunnet er kopiert i en eller annen grad. De som sier sånt er etter min erfaring mest opptatt av statussymboler folk flest ikke ikke gidder bruke penger på.
Nedlasting av tv-serier og musikk er kommet for å bli, og jeg har ingen som helst kvaler med å benytte meg av mulighetene der.
Min erfaring er at folk som utelukkende eller primært ser på design som et uttrykk for status, ikke ville være i stand til å kjenne igjen god design om den så dunket dem i hodet mens den hoppet opp og ned og viftet med armene.
Jeg tror ikke noen ser på design BARE som status. Og jeg tror det er få som ser på design bare som design også. De fleste har en blanding, med en overvekt den ene eller den andre veien.
Og sonata: å, come on! Er du så dum, eller later du som?!
Jeg har aldri møtt noen som selv eier noe "design" som gir inntrykk av å ha anskaffet det av statusgrunner. Og særlig ikke utelukkende derfor. (At det ikke kan være status innblandet, skal jeg ikke hevde.)
Derimot har jeg flere ganger hørt slike fordommer som dem sonata legger for dagen, at (andre) folk som anskaffer seg designgjenstander gjør det primært fordi de ønsker seg statussymboler. Og min forrige replikk var i hovedsak rettet til henne.
Jepp, tyveri har kommet for å bli. :snill: Med den tankegangen kommer det jo etterhvert ikke til å være noe å stjele, for hvem gidder å produsere en vare folk ikke betaler for?
Jeg regner med at om det ble liknende tilstander som under opprøreti UK med folk som bryter seg inn og stjeler flatt, så hadde du kastet deg på, Sonata, under begrunnelesen: når mange nok stjeler så er det ok?
Aftenposten har for øvrig en godt timet artikkel i nettutgaven i dag, der det hevdes at EU skjerper inn reglene for kjøp av piratkopier. Nå risikerer man titusenvis av kroner i bot for å kjøpe falske LV-vesker og Rolex-klokker som man burde skjønt at var fake.
Jeg regnet med at denne ville dukke opp i tråden her da jeg så den i dag, men er likevel litt skuffet. Dette har fint lite å gjøre med med det Designers Revolt og blant annet flere lignenede italienske møbelprodusenter gjør, selv om Cassina og andre som lisensproduserer designvarer sikkert gjerne ser at folk tror det. Falske Rolex-klokker og Louis Vuitton-vesker utgir seg typisk for å være ekte ved å kopiere varemerkene til Rolex og Louis Vuitton. Rettigheter til et varemerke er noe helt annet enn patent- design- og opphavsrettigheter; de varer evig så lenge innehaveren tar vare på dem, og å selge noe under andres varemerke er å svindle kjøperen og å utnytte innehaverens navn og rykte ulovlig. Designers Revolt later ikke som om noen av deres møbler kommer fra Cassina. Ikke gjør de noe ulovlig heller.
Jeg kjøpte septemberutgaven av "Bo Bedre" i dag, og det står det faktisk en artikkel om akkurat dette. :nemlig: Den heter "Har jeg ikke sett deg før?" og viser flere designartikler som det har dukket opp liknende produkter av, og drøfter hvor grensene går mellom inspirasjon og ren kopiering, samt at det er skrevet et kort stykke om hva lovverket sier. Living og Åhléns er to av butikkene som er brukt som eksempler på grenseland.
Hadde jeg sett disse ved siden av hverandre så kunne jeg sverget på at begge var fra Kartell (på bildene i bladet er begge stolene sett fra samme vinkel, vet ikke om likheten kommer like godtr fram her).
Og jeg har tydeligvis, uten å vite det, kjøpt et produkt i grenseland, nemlig en knagg på Åhléns som likner mistenkelig på "Hang it all"-knaggen til Vitra.
Jeg har ikke lest artikkelen, men dette har, ut fra det du skriver, heller ikke stort å gjøre med det Designers Revolt driver med, så det ser ut til å være en artikkel om noe helt annet. Den typen produkter du beskriver designes og lages for å ligne mest mulig på kjente merkevarer der det typisk vært ulovlig å lage eksakte kopier fordi det de prøver å ligne på er beskyttet. De gir heller ikke kopiene samme navn som produktene de prøver å ligne på. Produsenter som lager slikt opererer typisk i lavprissegmentet og utgir ikke produktene sine for å være det samme som orignalproduket; de vil tvert i mot hevde at det de lager er forskjellig nok til å være lovlig. Designers Revolt hevder derimot at de forsøker å lage ting som er så nært opp til originaldesignet som mulig, og de benytter også både designerens eget navn og designerens egen betegnelse på produktene. Og i Storbritannia er altså dette fullt lovlig for industriprodukter som er over 25 år gamle.
Ben "more than one way to skin a cat" Murphy
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.