Storesøs venter en liten i november. Da blir det en del nye tittler i familien. Bla. så blir besten min tippoldefar. Noe han synes er stas. Lurer litt på hvor vanlig/uvanlig det egentlig er?
Nærmeste jeg vet om er ene bestemoren min som rakk å bli tipp, men hvor mye hun skjønte av det selv vet jeg ikke, da hun var godt over nitti og på sykehjem.
Nei, i vår slekt er det ingen som har rukket å bli tippoldeforeldre. Flere har blitt over 90, men har likevel vært et stykke unna å bli tippoldemor/-far. Bortsett fra tanta mi som var 20 da hun ble mor, er det ingen som har fått barn spesielt tidlig.
Nei, ingen tippoldeforeldre her heller. Den siste av mine besteforeldre døde i fjor, så ingen oldeforeldre heller lenger. På mannens side er det bare svigermor.
Jeg rakk ikke engang å oppleve oldeforeldre (bomma med en uke) så noen tipp'er er det langt unna her ja.
Eldste har opplevd 2 oldeforeldre, men bare møtt en. Yngste har hatt en oldeforelder, men ikke møtt henne.
Her har de som har starta tidlig gått bort først, mens de som startet sent har blitt gamle.
Min oldemor var tippoldemor til 4, og hadde god oversikt over dem en stund. Døde 103 år gammel for et par år siden. Nå har ungene tre oldemødre, ingen oldefedre, men alle besteforeldre i live.
Gutta her i huset har tippoldermor (oldermor til mannen), virker ikke som det er så vanlig, for hver gang de har snakket om "tippa" blir folk litt sånn "jøss har de tippoldermor"
Jeg har ikke besteforeldre en gang :( utrolig trist egentlig.
Hvit hadde tippoldemor til hun var 3 år gammel. Brun rakk så vidt å møte henne to ganger i løpet av hans første to måneder.
Hun ble 102 år gammel og døde vel omtrent av at hun var lut lei av å leve. :knegg:
Forresten har vi 5-generasjons jentebilde av Hvit, meg, mamma, bestemor (mormor) og altså hennes mor.
Nei, ingen tipp-er her i familien, det er såvidt vi har oldeforeldre til ungene. Da jeg traff mannen hadde vi tilsammen 7 besteforeldre, men alle våre oldeforeldre var døde, min siste døde da jeg var 6 år gammel. Innen vi fikk barn hadde vi bare 2 besteforeldre igjen, en hver. De var oldeforeldre allerede, men ingen er nok i nærheten til å bli tippoldeforeldre med det første nei.
Jeg hadde 2 tippoldemødre da jeg ble født. De levde til jeg var 3-4 eller noe.
Guttene hadde også to tippoldeforeldre i livet da de ble fødd. Oldemoren min døde da lillebror var baby. Oldefar døde i fjor, da var guttene 4 og 6 år .
Har en steoldemor i livet, som da blir guttenes stetippoldemor.
Ingen tippoldeforeldre her, nei. Eldste har fortsatt en oldemor i live som også er tippoldemor til søskenbarnet til datteren min sine barn.
6-åringen hadde tre oldemødre da hun ble født, men nå er alle døde. Kvinnene i familien blir gamle, men har ikke reprodusert seg tidlig nok til å rekke å bli tippoldemødre...
Jeg har knapt nok hatt besteforeldre, så på min side er det bare morfar igjen for gutta mine.
Min kjære mener han har hatt oldeforeldre, men han kan ikke huske dem. Guttungen rakk å ha ei oldemor, men han møtte henne aldri, dessverre.
Tippoldeforeldre er en utopi for våre barn. Svigermor og svigerfar, derimot, blir oldeforeldre nå, i en alder av 64, så om lille som kommer i februar blir like tidlig ute med å bli forelder, som sin far, som vil være 18, og sin bestemor, som var 18, ja, så er det stor sjans for at svigerforeldra mine kan bli tippoldeforeldre. :knegg:
Eldstejenta mi hadde tippoldemor til hun var 3 år. Farmoren min er bare 77 år, så man skal ikke se bort fra at hun også blir tippoldemor engang, forhåpentlig om ganske lenge riktignok :knegg: Farmor var 18 da hun ble gravid, pappa var 19 da jeg ble født, og jeg var 21 da jeg fikk eldstejenta.
Min niese som er ti nå hadde, og har fremdeles tror jeg, to tippoldreforeldre i live på farssiden. For ikke å snakke om at hennes farmor var 36 da hun ble bestemor, stakkar. :knegg:
Det ligger visst i slekta der å få barn tidlig, søstern mumler noe om å låse inne jentungen så snart hun nærmer seg puberteten. :nemlig:
Nei, ingen tippoldeforeldre i live i verken min eller min manns familie. Jeg hadde en oldefar som levde da jeg ble født. Ungene mine hadde ingen oldeforeldre, og kun tre besteforeldre. Som de heldigvis fortsatt har.
Storebror hadde tippoldemor i to og et halvt år. Hun døde 104 år gammel for 2 år siden. Hun hadde 7 tipp oldebarn. Ungene har nå 2 oldemødre som er friske og raske, mistet ene oldefaren i fjor (min morfar). Damene i min familie har en tendens til å bli ganske gamle.
Min farmor har forresten 25 barnebarn, 28 oldebarn og et på vei. Hun husker alle bursdager, jeg tipper at hun nok kan få oppleve mange tippoldebarn også.
Jeg hadde tippoldefar til jeg var 6 år. Frøkna hadde til hun var 4 år.
Jeg husker min veldig godt, han hadde solo og sjokolade i kjøleskapet sitt på gamlehjemmet. Frøkna husker ikke sin.
Lille Villes oldefar rakk å bli tippoldefar. (Svigermor var yngst av seks søsken, og eldste søster ble oldemor en måned før svigermor ble farmor). Nå har Lille Ville to sett med oldeforeldre igjen, og alle bor i nærheten. Tippoldeforeldre spørs det nok om de blir - da må de leve veldig lenge og Lille Ville være tidlig ute.
Der var det pokker meg noen som rakk å lese, og svare, før jeg fikk endret ;P
Som jeg endret innlegget til: Jeg leste feil, har aldri sett snurten av tippoldeforeldre noen av oss.
Litt trøtt i trynet i dag ;P
Jeg er overrasket over at ikke flere har opplevd eller har tippoldeforeldre i familien.Er det bare hos oss man får barn så tidlig? Her passerer vi ikke 21 før vi reproduserer oss. :D
Nja, selv om alle generasjoner får barn når de er 20, vil man jo først bli tippoldemor/far når man er 80.
For det første er det tidligere enn normen å få barn når man er 20, for det andre er det ikke alle som blir over 80 år.
Det er veldig mange som aldri har sett oldeforeldre engang.
Min oldemor (mammas mormor) levde i beste velgående og fikk oppleve å være tippoldemor. Dessverre rakk hun aldri å få treffe sønnen min da hun ble syk og døde mens vi lå på nyfødtavdelingen da han var 4 mnd. Jeg har mange ganger tenkt på hvor fint det hadde vært og hatt et generasjonsbilde der hun var med.
Nei, ingen tippoldeforeldre i vår familie, men det er ingen umulighet at det blir det om noen få år. Vesla har tre mer eller mindre spreke oldemødre og to av dem er ennå ikke fylt 80.
Ungene mine har ikke ekte oldeforeldre engang, så noen tippoldeforeldre er det ikke snakk om, nei.
Dog har de en reserveoldemor (moren til min fars kone). Hun regner seg egentlig for å være ordentlig oldemor. Akkurat som datteren hennes regner seg som ordentlig bestemor for ungene våre. Vi oppfatter dem også som slekt, men blodsbånd finnes altså ikke. Hun er en ganske så sprek dame på 80, og kan sikkert finne på å leve lenge nok til å oppleve å bli "tippoldemor" hvis noen av ungene er litt tidlig ute (og jeg håper at det ikke er mine unger).
Åh, nå kom jeg på at en jeg kjenner ble oldefar da han var i den alderen, og nå har han passert sytti så da har han jo sjans til å bli både tipp og tipp-tipp i teorien. :hyper:
Nei, hos oss er det dårlig med slikt. Barnas besteforeldre er henholdsvis 88, 85 og 77, og den siste av besteforeldregenerasjonen min døde i 1988. Farfar og farmor døde flere år før jeg ble født (på 60-tallet) Men min tante, som desverre døde ung (hun skulle vært 67 i år), kunne kanskje ha rukket det i og med at hennes datter på 44 er bestemor til en femåring.