Huff...vet ikke hva vi skal gjøre nå. For ikke så lenge siden så solgte vi huset våres fordi jeg ikke trivdes der og fordi det ikke var noen barn der.
Hussalget gikk ganske fort så vi hadde ikke funnet noe annet å kjøpe så vi leier nå et annet hus som ligger akkurat der jeg vil bo. Både jeg og ungene trives veldig godt her. Problemmet er at det nesten aldri er hus til salgs her og hvis de er tilsalgs så er de dyr. Og vi har ikke råd til det.
Nå så ligger det et ute for salg som virker greit men det ligger ikke her i området hvor vi bor nå.
Hvis vi skulle flyttet dit så måtte ungene skifte skole og egentlig barnehage. Og det har jeg egentlig ikke lyst til. Mellomste har ikke lyst å skifte skole.
Men flytter vi så har vi litt penger igjen etter forrige salg og det er jo greit.
Huset vi flytter da inn i er helt nytt og nøkkelferdig.
Problemmet er at jeg ikke vil flytte, men mannen og eldste vil. Er så redd jeg ikke skal trives der. Så får jeg så vondt inni meg at mellomste på bytte skole og minste barnehage. Trives egentlig veldig godt med den barnehagen. Har hatt barn der i 6 år så kjenner de liksom.
Men jeg tror det blir vanskelig å få kjøpt noe her i vår prisklasse.
Aner ikke hva jeg skal gjøre :sukk: Hva ville dere gjort hvis dere var i vår situasjon?
Hvor gammel er mellomste? Dersom h*n har sterke motforestillinger mot å bytte skole og har gode grunner for det, ville jeg synes det var veldig vanskelig å gjennomføre en flytting.
Vi flytter om litt under to uker og har tatt skrittet å skifte skole(2. og 3.klassinger) og nærmiljø.
Det var tøft da det stod på som verst, det verste sjokket har lagt seg og vi alle er mer innstilt på å flytte.
Ungene tok det hardt i starten, men det er lettere nå, han som tok det tyngst først
har det lettest nå og han som gledet seg i starten har på en måte "møtt veggen" litt.
Her vi bor er det også langt over hva vi kan ha råd til, derfor endte vi 20 min unna med bil, betalte 110000 mer for dobbelt så stor plass!
Skolen virker veldig bra, så det blir veldig spennende!
Skal ha masse overnattingsbesøk av vennene til ungene, så ofte de vil! :D
Vår 8-åring hadde sterke motforestillinger mot å flytte og sikkert noen gode grunner også,
men vi som voksne må gjøre det som er best for alle, nå har 8-åringen forandret mening og ser at det faktisk kan være fint å begynne på ny skole.
Men det var/er vanskelig, det skal jeg ærlig innrømme!
Så bra at det gikk bedre enn forventet med 8 åringen din da :) Greit å lese.
Men kjenner det er vanskelig nå. Mannen skjønner ikke helt problemmet heller, han mener det vil gå bra med henne. Og det gjør det nok sikkert også men er ikke noe gøy nå.
Vi har vel egentlig alltid sagt at ungene skal få slippe å bytte skoler, men se rjo nå at det kanskje kan bli litt vanskelig å holde..
Rose; jeg forstår deg kjempegodt, og det var det siste vi også ville gjøre :(
Vi har tvilt litt på valget ett par ganger, men nå som tanken modnes og 8-åringen
har fått tid til å sørge og være sint, så er ting mye lettere.
Selv om 7-åringen synes det også er tøft, så roet jeg meg ned med at lærerene virket
utrolig proffe, omsorgsfulle og forståelsesfulle :hjerter:
Her vi bor nå så må jeg følge 7-åringen til venner, men dit vi flytter bor halve klassen i samme gate!
Vi har det egentlig perfekt her med masse barn, og en del av de går i klassen. Så derfor er det så sårt å måtte ta hun bort herfra.
I dag snakket jeg med henne å da sa hun at hun ikke ville flytte. Hun spurte også hvorfor vi skulle flytte, hun hadde jo så mange venner her :( Huff...får vondt i mammahjertet :(
Hun skjønner jo ikke hvorfor vi ikke har råd til å bo her. Kjipt at prisene skal være så høye her :sukk:
Sånn har vi det for 8-åringen, selv om det er litt over et år mellom dem så leker de ikke med de samme.
8-åringen er mer selvstendig og tar sykkelen og sykler bort eller går seg en runde til de i nabolaget,
det gjør ikke 7-åringen, vennene hans bor litt lenger unna.
8-åringen skjønte ikke hvorfor vi skulle flytte, gråt og hylte dere visste jo at jeg ikke ville og allikevel gjorde dere det!
veldig vondt i både mamma- og pappahjertet :(
Som sagt, det går mye bedre nå og han teller ned til torsdag, da får vi nøkkelen!
Ok. Dere har ikke råd til å kjøpe noe der dere bor nå. Da betyr det etter det jeg forstår at dere må leie. Det er jo utrooolig dårlig butikk hvis dere ellers skulle kunne sette pengene i et hus, og har en livssituasjon som tilsier at dere eg. er bofaste (at det ikke er midlertidig).
så da må dere jo beregne at dere må flytte ut av området, uansett? Eller er det et alternativ å bo i et annet område som er innenfor skolekretsen?
Så lenge dere leier, risikerer dere at dere kan bli sagt opp. Dere risikerer derfor at dere må flytte på et tidspunkt som dere ikke har valgt selv (skjedde med noen jeg kjenner, der skulle sønnen til utleier plutselig ha huset. Og en stund deretter ble det lagt ut for salg :himle: ). Det kan derfor være smart å ta regien selv, og selv bestemme når dere skal flytte. Ellers havner dere kanskje i samme situasjon en gang til. Med litt mindre penger.
Ifht barnehage og sånn, hadde det vært en mulighet å kjøpe huset - leie det ut, og bli boende og leie selv til dere er ferdige med barnehagen? Eller blir det (for stort) mellomlegg? Ulempen er jo da at huset dere flytter inn i etterhvert ikke lenger er nytt - det sliter jo litt på et hus med inn- og utflyttinger.
Om man skal flytte er noe de voksne skal bestemme, ikke barna. Barn tar ikke skade av å flytte en gang. Det er kjipt, men man behøver jo ikke miste venner av den grunn. Kanskje kan det la seg gjøre å beholde noen fritidsaktiviteter hvor de "gamle" klassevennene går også, i tillegg til å be på besøk og gå på besøk.
Hvorfor tror du du ikke vil "trives"? Det synes jeg høres litt rart ut, men du har ikke sagt hva det er. Naboer osv. styrer man jo ikke, ellers har man kontroll på livet sitt selv på mange ting. Som voksen har man jo de samme vennene uansett, man er gjerne mobil og kan selv ta initiativ til å invitere o.l. både gamle og nye venner.
"En fremmed er en venn du ikke har rukket å bli kjent med ennå". :jupp:
Jeg kan ikke svare på om huset som er aktuelt er rett for dere. Klart det høres forlokkende ut med både nytt og penger til overs!! Men ellers tenker jeg man må se på hva slags "reelle" kriterier er det du setter til et nytt hus. Hva vil du ha ( som lar seg realisere)? om det ikke blir akkurat dette huset, bør dere ihvertfall ha en "plan". Samtidig tror jeg det er viktig hvis du skal trives, at du ikke lar deg trekke med, slik at man kan "skylde" på det, men at hvis du velger dette huset skal det være fordi du har VALGT det. Da har du også større sannsynlighet for å trives.
Siden dere ikke har råd til å bo der dere bor nå (les: kjøpe hus der), så ville jeg nok begynt å sett meg om etter et hus dere har råd til, jo før jo bedre på den måte. Vil tro det er mye lettere å flytte barna nå enn om noen år, og det høres jo ut som dere på sikt "må" flytte hvis dere da ikke ønsker å leie resten av livet.
Sånn som det er nå så har vi ikke sjangs til å kjøpe noe her, alle boligene som har vært ute nå har vært dyr. Det samme gjelder egentlig rundt skoleområdet også. Men man vet jo ikke om det plutselig dukker opp et hus som vi har råd til. Men man kan jo ikke leie i evighet heller, det blir jo dyrt.
Vi kan jo selvfølgelig bli boende her i et år å håpe at det dukker opp et hus vi har råd til, men man vet jo ikke om det dukker opp noe. Vi betaler egentlig en del her vi leier nå så vi burde jo fått tak i noe eget.
Jeg vet det er vi voksne som bestemmer om vi skal flytte eller ikke men det er jo ikke så lett når vi ser hvor godt hun mellomste trives her. Og det er meget mulig hun vil trives det andre stedet også men er ikke så lett å se det nå.
Så er det ikke lett for meg å være positiv slik at hun skal bli det når jeg egentlig ikke vil flytte selv.
Jeg har jo egentlig lyst å bo her vi bor nå for jeg trives veldig godt. Og ungene gjør det.
Det andre stedet vi bodde trivdes jeg ikke, så er så godt når jeg endelig gjør det.
Vanskelig å forklare med det med trivsel og slikt.
Men jeg ser jo at vi ikke kan bo slik som dette i evighet.
Vi tenkte litt sånn at jo lenger man venter jo værre blir det å flytte, ungene knytter seg mer og mer til venner og skole.
Våre er 7 og 8 år og dette er egentlig to år for seint, men vi har tatt sjansen.
I dag har vi flyttet over en del ting og vi hørte og så masse unger, våre barn var hos besteforeldrene.
Begynner å få en ganske god følelse for dette, men den satt langt inne.
Er så mange bekymringer, de er ikke borte enda, men det ser lysere ut nå og jeg
kan si at jeg gleder meg(selv om jeg stortrives her vi bor nå og har ALLTID bodd her!)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
