Jeg parkerer med snuten ut, overalt. På jobbstedet mitt hvor du er heldig hvis du finner ledige plasser overhode, parkerer jeg så nærmt nabobilen jeg kommer uten å stenge for åpning og lukking av dører. For å gjøre plass til andre.
Jeg tenker alltid på dette og er bevisst parkeringa mi, men det er tydelig at ikke alle er det. Utenfor barnehagen til '07'ern er det få plasser, og to dager på rad nå, har jeg kjørt inn på parkeringsplassen som bil nr. 2, og begge gangene var det to plasser ledige. Det er ikke oppmerkede felt eller noe, men 2 biler hadde fått plass med god margin, men begge gangene kjører vedkommende i bilen foran meg rett inn og stiller seg i midten! :sjokk: Jeg må rygge meg tilbake og plassere meg på vei, utenfor barnehagen. De svinser ut av bilen, tar ut unger og smiler - uten en eneste tanke om at hey, her opptar jeg faktisk 2 felt! Jeg forstår ikke at det er mulig å være så uoppmerksom når man ferdes i bil, jeg håper jo at de skal ta seg i det, men nei. Ingen refleksjon. Har opplevd det sammen utenfor skolen, da ropte jeg personen tilbake, og hun flyttet seg mot en av sidene. Om enn litt motvillig.
Jeg synes det er merkelig, men tenker du over sånt?
Ja. Og det er så irriterende at andre ikke gjør det. Eller de som parkerer på skeiva slik at man må lirke seg inn på den ene plassen som er igjen i hele byen. Koster det nå så mye å ta en titt på hvor bilen din står i forhold til stripene også sette seg inn og justere litt?
Noen ganger er det sånn at man kommer frem og det er en liiiiiten plass ledig, og bilen ved siden av står kanskje innmari på skeiva, men man får likevel lirka bilrumpa si inn der, også på skeiva, og så når man kommer tilbake som eneste bil igjen, kanskje, ser det ut som man har parkert helt fjernt. :knegg:
Jeg tenker som deg, men jeg rygger alltid inn på parkeringsplassene. Har mye mer oversikt når man rygger inn, i forhold til ut.
I tillegg så er jeg også nøye på hvilke biler jeg parkerer ved siden av. Biler som bærer tydeloig preg av at eieren gir blanke, de parkerer jeg lagt unna. Likeså biler som nærmest er slengt inn på plassen.
Ja, jeg tenker på hvordan jeg parkerer. Rygger alltid inn om det er mulig og så nærme nabobilen som går:)
Vi har stor parkeringsplass i barnehagen der alle rygger inn etter oppfordring fra styrer. Ved bringing og henting av barn i barnehagen er det mer oversiktlig å kjøre framover når man drar. Når man kommer, kommer man ned en liten bakke og har god oversikt over hele p-plassen.
Ja, jeg tenker meg om når jeg parkerer bilen ja. Snuten ut halvparten av gangene, kommer an på hvor jeg parkerer.
I barnehagen tenker jeg ikke så hardt om morran siden vi er tidlig ute og få biler. Om ettermiddagen derimot så plasseres bilen med omhu. Ikke alle her som gjør det nei og da blir det fort fullt siden det ikke er oppmerking. Vi er forresten oppfordret til å rygge inn noe de aller aller fleste følger.
Jeg rygger også alltid inn. Mye tryggere å kjøre ut. Og jeg parkerer så nær som mulig ja.... Og håper de andre også har lært ungene sine at de ikke skal smelle opp dørene i full fart. :himle:
Sånt irriterer meg grenseløst også. Jeg er sånn som kan rygge og stå i til jeg står perfekt inni de oppmerkede feltene for ikke å stå i veien for andre.
Ja, jeg tenker på sånt, og irriterer meg lettere lilla over folk som ikke gjør det!
Kjører jeg den bilen jeg ikke er så redd for, er det ofte sånne folk ikke kommer inn i egen bil på førersiden, for der har jeg parkert bare noen cm unna!
En annen ting som gjør meg forbanna er folk som tar handicap-parkeringer.
Utenfor butikken i vinter var det en bil, uten hc-skilt, som sto på hc-parkeringen.
Det var dritglatt, og jeg trengte plassen, så jeg parkerte inntil, så inntil at jeg måtte svinge litt ut for å få speilet mitt forbi speilet på den andre bilen.
På den andre siden sto den inntil snøfonna, så der var det ikke mulig å komme inn.
Da jeg kom ut sto det ei og venta på å komme inn i bilen sin, hun møtte ikke blikket mitt og prøvde ikke å si noe ;)
Det kan jo hende hun parkerer et annet sted en annen gang...
Jeg parkerer riktignok med snuten inn, men ellers er jeg enig med deg.
Det er trangt i garasjen på jobb. Folk parkerte på idioter og jeg fikk overtalt drift til å vaske garasjen slik at vi faktisk kunne se stripene som markerer plassene. Jeg trodde i min enfoldighet at folk faktisk ikke så hvor stripene var. Vel, garasjen ble vasket, stripene lett synlige og folk parkerte fremdeles som idioter. :gaah:
Det morsomme er at alle snakker om dette i lunsjen. Og alle omtaler disse folka som idioter. Men når alle snakker om dette, hvem er det da som parkerer så himla feil? Jeg vet at min bil står innenfor stripene og jeg ser at mange andre biler står midt på stripene, så meg er det i hvert fall ikke.
Jeg kom på at i det nye kjøpesenteret som er sånn halvferdig, der er det fine piler på asfalten for å kjøre inn. Også kommer man inn i p-huset da, og så har biler dobbeltparkert rett oppå de fine hvite pilene som leder videre opp til andre etasje, så man må svinge på venstresida av en bæresøyle og kjøre der motgående trafikk skal komme.
Men sett at du skal parkere, og den eneste plassen du finner er mellom to biler som har parkert skjeivt, eller utenfor linjene. Du parkerer der, handler og kommer tilbake. Da har begge de to bilene på siden kjørt sin vei og du er den eneste som står igjen på "skeiva". Er det da du som er en idiot?
Jeg er oppvokst med en far som var veldig nøye på parkeringa, og har arvet dette. Føler meg til tider litt småteit, der jeg flisespikker på hvordan jeg putter bilen, rygger alltid på plass, om jeg ikke må ut med Lillemann sin rullestol, så midt i den oppmerkede plassen som mulig, eller i passe avstand til nabobilen, så man kommer lett inn og ut av døra, men likevel gir plass til andre.
Rygger konsekvent inn, enten jeg kjører personbil eller minibuss.
Mye bedre sving når man rygger inn og kjører ut.
Ekstremt mange nek der ute som aldri skulle hatt førerkortet. Det skulle vært en egen parkering for de som ikke kan lukeparkere. :nemlig:
Du har mye mer oversikt når du rygger inn på plassen, enn når du skal rygge ut.
Når du stiller opp for å rygge inn, så ser man inn på plassen og ser at det er klart, og det er minimale sjanser for at andre biler plutselig dukker opp på den plassen mens du rygger inn, siden du jo sperrer ankomsten til plassen.
I tillegg har du fri bane rundt deg i svigefasen av ryggingen.
Når du rygger ut, så står det gjerne biler på begge sider som hindrer utsikten til sidene. Man har to veier å følge med på, i tillegg til rett bak bilen. Og svingradiusen er mindre, siden du har biler stående tett inntil.
Det er faktisk enkelte arbeidsplasser som har eget parkeringsområde som nærmest pålegger de ansatte å rygge inn når de parkerer. Og det med stort hell, for antall parkeringsbulker har gått drastisk ned, og det samme med hendelser av at folk har blitt påkjørt, eller vært nær ved.
Jeg prøver alltid å rygge inn, eller å parkere sånn at jeg ikke behøver å rygge ut igjen, spesielt på skolen og på jobb. Det er mange unger og svimete voksne ute på parkeringsplassene ...
I tillegg har jeg flere nære familiemedlemmer som er avhengige av å parkere på HC-parkeringen, og jeg blir skikkelig irritert når folk feilparkerer på de plassene.
Jeg foretrekker å rygge inn på plassen, men har en mann som får spader om jeg rygger inn. Så da blir det oftest med snuten inn hvis jeg vet at han skal ha bilen etter meg. Plasserer meg som regel greit innenfor feltet jeg har til rådighet, men det hender det blir litt skeivt om bilen ved siden av meg nesten står på streken.
Da jeg tok teorikurs sto det i læreboken at det var best å parkere med snuten inn, for da var det lettest å få plassert bilen riktig.
Jeg har fremdeles ikke lappen, så jeg skal ikke si noe om hvordan jeg parkerer, men jeg er veldig bevisst på dette og syns ryggeparkering burde vært påbudt/anbefalt mange steder. Og når man parkerer foran et hus, så trenger man ikke stille seg midt på sånn at det ikke er plass til andre verken foran eller bak. :gaah:
Jeg tenker ofte over måten jeg parkerer på, og den tenkingen er ren irritasjon. Jeg er ikke flink å parkere, og får bøter og rare parkeringer hele tiden. Husker første ganen jeg lukeparkerte med bilen vår (chrystler voyager), da var jeg så fornøyd at jeg sende mms til mannen med bilde av bilen, etter at jeg kom tilbake fra kinoen, da var de andre bilene kjørt. Mannen sendte prompte tilbake: "Hvorfor sender du meg en mms av bilen vår som står midt ute i veien?" Jeg kom meg nok ikke så nær kanten som jeg trodde.
Men jeg er glad dere parkerer skikkelig!! Jeg er akkurat som folk med dysleksi, det at andre er flinke gjør mitt liv lettere. Takk! :D
Det er så mye som irriterer meg med menneskers bilkjøring og bilkultur at jeg sikkert allerede har forkortet levealderen min med flere år av å la meg frustrere.
Jeg parkerer alltid rett og i passe avstand til bilen ved siden av. Er det oppmerkede plasser forsøker jeg stå så midt i som mulig. (Og så rygger jeg inn med mindre jeg skal handle mye og/eller stort og vet jeg skal ha varer inni bagasjerommet.)
På togstasjonen parkerer jeg som oftest med snuten inn, for der kommer bilene i ett bankende og da er det bare om å gjøre å få bilen inn på en plass sånn at en ikke hindrer de ni andre som kommer bak. Har jeg, mot formodning, god tid så rygger jeg inn, siden det er mye sikrere. Og jeg er supernøye på å ikke bare parkere innenfor stripene, men også sånn at de ved siden av kan komme inn og ut og at det ikke er større avstand mellom meg og naboen enn det må være.
På stasjonen vår ser man forresten mye rar parkering, særlig virker det som om bilene blir halvannen meter bredere på vinteren når snøen skjuler for stripene, da reduserer brått kapasiteten på plassen med nesten tyve prosent. Folk er bare så ufattelig sløve og/eller hensynsløse at jeg blir matt.
Jeg er nøye med å parkere innenfor oppmerking, og så rett som mulig.
Har imidlertid ikke vært så bevisst på fordelene med å rygge inn. Det skal jeg prøve å bli litt flinkere til å gjøre, jeg innser jo at man jo har bedre oversikt når man kjører ut igjen.
Hear, hear! Det er en grunn til at jeg som oftest parkerer lengst mulig unna inngangen på kjøpesenter og lignende, man ved jo aldri hva folk kan finne på når de parkerer. Trim får jeg også.
I barnehagen hvor jeg jobber, blir både ansatte og foreldre oppfordret til å rygge bilen på plass, så man kjører ut med nesa først, nettopp med tanke på at det er mer oversiktlig i tilfelle det kommer unger løpende.
Og lite gjør meg mer ilter enn å komme og finne HC-parkeringa opptatt av bil uten gyldig tillatelse. :gaah:
Ved skolen og barnehagen parkerer jeg alltid sånn at jeg slipper å rygge. Enten langs et fortau, eller med snuta ut. :uskyldig:
På jobben slenger jeg fra meg bilen mellom alle de andre henslengte bilene. Der er det en diger plass uten oppmerkede felter. Nå må man ha snorkel og helst svømmeknappen for å krysse plassen til fots ... :himle:
Jeg tenker over at jeg parkerer slik at det er plass til andre, ja. Blir utrolig irritert hvis det kunne vært plass til meg, men ikke er det pga. dobbeltparkering. Må innrømme at jeg ikke alltid er like flink til å rygge inn. (Men jeg har ryggealarm og er veldig obs når jeg rygger.)
Jeg rygger inn før jeg kommer på at jeg har en vogn jeg må ha ut, og da blir jeg sur og kjører til en annen plass. Men jeg lirker meg fint på plass og må nødvendigvis stå litt nærmere stripa på førersiden, da jeg trenger litt ekstra plass for å få ungen ut og inn i bilstol på andre siden. Da er det kjempeartig å komme tilbake til bilen og oppdage at folk driter i oppmerkingen og gjør at jeg må flytte bilen ut av halve parkeringsplassen før jeg får inn ungen.
Ok.
Pip (8) mumlet og småskjente i baksetet i før nevnte p-hus: "Se alle de bilene som har parkert på rullestolplassene, og de er så små at det er ikke plass til rullestol i dem. Det er faktisk frekt gjort!" :humre:
Måtte forklare at det trenger ikke være rullestol involvert for å ha lov å parkere der.
Jeg lærte fordelen med å rygge inn, the hard way...
Jeg var på skolen og hentet en av barna, og parkeringen der innbød i grunn lite til å rygge inn, så jeg kjørte rett inn.
Så kommer jeg tilbake til bilen da, starter opp, ser bakover og til begge sider. Klart som dagen. Og så rygger jeg ut.
Jeg rygger vel en meter eller så, og så KRÆSJ...
Jeg skjønte ikke et kvidder. Det var jo ingen der. Men en tur ut av bilen viste meg at det definitivt var noen der... Jeg hadde kjørt rett i siden på en bil som kom inn fra den ene siden.
Han hadde nok kommet rullende på tvers bak de parkerte bilene, langt nok unna til at jeg ikke så han da jeg kikket, og nært nok til at han var mer enn nære da jeg rygget.
Det ble ikke en billig fornøyelse, for å si det sånn. Jeg greide jo å skade alt foran på bilen hans. Støtfanger, forskjerm, lykter, og panseret.
Etter det så tror jeg jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har kjørt en bil inn på parkering.
Jeg er ikke veldig bevisst hvordan jeg parkerer. Jeg tenker ikke over parkeringen i det hele tatt, egentlig. Annet enn om jeg må lukeparkere. Da tar er opp hele bevisstheten min.
Jeg tror jeg har gode parkeringsrutiner uten å være så bevisst det som dere sier. Jeg tror det ligger i meg som en del av min generelt gode folkeskikk.
Viktig å ha i bakhodet! Det har jeg begynt å tenke på etter selv å ha vært i situasjnen og måttet hente en amatørmessig parkert bil på en nesten tom parkeringsplas med lett røde kinn.
Jeg snakket morskt til en slappfisk senest i går, da han lagde mange trafikkfarlige situasjoner pga. amøbe parkeringen sin. Her har vi det nemlig slik at folk skal omtrent kjøre inn i skolegården så ungene deres kommer seg først inn i bilen, om man står på skeiva og sperrer tre felt er revnende likegyldig for enkelte og jeg lar meg hisse opp så inn i hampen :rødme: så joda voksenopplæring på parkeringsplasser er ikke ett ukjent fenomen.
Jeg rygger inn der det er trangt og uoversiktlig, "ræl" biler holder jeg meg langt unna, da går jeg de siste meterene.
Jeg har det alltid i bakhuet at det kan være sånn.
Det som derimot forundrer meg, er at folk parkerer så dustete rett foran øynene mine. De er ikke hensynsløse, som parkerer enklest mulig og driter i alle andre, det viser seg derimot at de er helt tankeløse uten evnen til å se at parkeringen deres tar opp flere plasser. Synes det er mer skummelt, jeg.
Ja, jeg tenker over hvordan jeg parkerer. Rygger konsekvent inn i barnehagen og hadde tenkt å foreslå det som en regel. Er ikke så konsekvent på kjøpesenteret.
Min første bil var Mazda 323, og med den ble jeg grisegod til å lukeparkere og rygge. Har gateparkert ved Voldsløkka i Oslo i mange år, og irritert meg over mye.
Men som andre er inne på, og som jeg sier til min mann. Når den tredje skal parkere mellom to idioter, er det lett å se dårlig ut.
Jeg er elendig til å rygge så jeg tør ikke rygge inn mellom to bilder jeg ser føre meg det kan bli dyrt Rygger heller ut og bruker goooood tid.
Jeg tenker alltid over hvor og hvordan jeg parkerer. Kan hende jeg parkerer som en idiot dersom den føre meg gjør det først og "tvinger meg" dersom jeg velger å parkere der, men prøver alltid å holde meg pent og pyntelig innforbi strekene.
Tenker også på dører som smelles opp (både mine og andres) og prøver å parkere slik at jeg har god plass (les: prøver å velge en plass helt på kanten dersom jeg kan. Da er det bare en bil å bekymre seg over).
Jeg kan faktisk ikke ryggeparkere, men jeg er derimot pinlig nøye med hvordan jeg parkerer ellers. Alltid innenfor de hvite stripene, alltid langt nok frem, så bakenden ikke henger for langt ut (stasjonsvogn) og ikke slik at jeg sperrer for dørene til bilene ved siden av. Jeg er også av den typen som parkerer lengst bort på kjøpesentre og slikt, for det er mindre styrete og mindre sjanse for at noen stiller seg klin inntil bilen min.
Ikke akkurat "Rygger inn i barnehagen". Parkeringsplassen er en liten uoversiktlig bakke. Biler kommer fort opp bak, og barn løper mellom porten og bilene. De bør vel strengt tatt følges, men det er lett å glippe oppsynet de sekundene en tar ut veska og låser bilen.
Jeg kan ikke lukeparkere, men det løser jeg ved å ikke parkere der lukeparkering er nødvendig. Jeg har planer om å øve, men har ikke kommet så langt - jeg må dra på tom parkeringsplass med et par trafikk-kjegler eller noe tror jeg. Jeg spurte kjørelæreren min om vi ikke burde trene på lukeparkering, men han mente at det var bedre å bruke tid på å kjøre, så kunne jeg øve på parkering etter at jeg hadde tatt lappen.
Ellers er jeg nøye på å parkere i midten av stripene, evt nærme bilen ved siden av hvis det ikke er striper. Jeg parkerer jeg helst der jeg kan kjøre både inn og ut, på jobben parkerer jeg alltid der det er ledig på to rader. Jeg kan rygge inn hvis jeg må, men unngår det helst. Jeg bor på bøgda, så som regel kan jeg parkere milevis fra andre biler uten problem.
Egen plass for deg og meg, Neket. :D Jeg har heller aldri lært å lukeparkere - sånn blir det når man aldri trenger det. Til gjengjeld ble jeg en racer på å rygge inn da vi hadde den innerste plassen i garasjen og måtte rygge inn for å ha sjans til å komme ut av bilen. Men strengt tatt, er det vel mest plassparende om bilene står annenhver med snuten inn eller ut? Da kan man stå nærmere på den ene sida. (Og da hadde det kanskje vært mulig å finne parkeringsplass på rådhuset her midt på dagen. Alle skal jo ha en meter på hver side av bilen. Minst.)
Jeg kan lukeparkere, men har lært det ved intens øving. Tidligere bodde vi i gate hvor lukeparkering var eneste parkeringsmulighet. Da ble jeg etterhvert veldig god.
Ellers: Jeg rygger inn og prøver vel å tenke meg om ellers også. Men jeg parkerer ikke nødvendigvis så nær den opptatte plassen som mulig, når det er streker mellom plassene. Prøver å plassere meg mest mulig midt i mellom, og på en måte som reduserer sjansene for bildør-inn-i-annens-side-når-barna-skal-ut mest mulig.
Men jeg kan helt sikkert blingse, tenke feil og ikke tenke i det hele tatt, når det er travelt. Men som hovedregel er jeg litt bevisst.
Derimot har jeg en skikkelig blind spot på handicapmerking. :dåne: Jeg har flere ganger oppdaget at den finfine og mystisk nok alltid ledige parkeringsplassen er handicap-parkering, etter at jeg har brukt den. :flau: Altså, det skjer ikke ukentlig, men en 4-5 ganger siden jeg fikk lappen, har det nok skjedd. Jeg har blitt mye flinkere til å være mistenksom overfor ledige plasser når det ellers er veldig fullt. :p
Her snakker vi om parkeringsplasser på kjøpesentra og lignende, men hva gjør dere hjemme i egen gårdsplass og/eller garasje?
Jeg rygger konsekvent inn i gården her hjemme, og enda mer konsekvent når jeg skal inn i garasjen.
Jeg tør omtrent ikke rygge meg ut, spesielt ikke fra garasjen, for da ser man jo ikke noe til sidene, før halve bilen er ute, og på den tiden så kan man ha kjørt over mye... Et barn feks som kommer løpende.
Jeg tenkte på dette da jeg kjørte barna til skolen i dag. Vi bor i en vei med mange uoversiktlige innkjørsler. Det er hekker, trær, gjerder, søppeldunkhus, etc som hindrer utsikten. Mange er så uoversiktlige at man ikke ser hverken til høyre eller venstre før mer enn halve bilen er godt ute i veien. Og da har man også rygget over et fortau, hvor det går masse barn både morgen og ettermiddag.
Bare i dag nå så måtte jeg stoppe for to biler som kom ryggende ut fra gårdsplasser, fordi at de kom godt ut i veien før de i det hele tatt oppdaget meg.
Mannen min likte tidligere ikke at jeg parkerte i garasjen her. Jeg var ei kløne til å rygge, og taklet ikke dette med å rygge med speilene. Jeg måtte snu meg og se bakover, og fikk dermed null følelse med avstanden til åpningen. Så jeg kjørte rett inn, og rygget ut. Når bilen sto inne så var det jo bare å rygge rett ut. Trengte ikke tenke på avstand til kantene da.
Nå så har jeg omsider lært meg å rygge med speilene, og jeg rygger rett inn overalt, uten å snu meg. Tar en titt bakover før jeg begynner å rygge, og så bare på speil. Jeg har ryggekamera i tillegg, noe som gir et greit bilde av det som er bak bilen. Burde vært standardutstyr på alle biler.
En ting som forundrer meg med parkering er:
På vårt lokale kjøpesenter er det stor parkeringsplass. Jeg har tre unger som skal ut av bilen og liker å ha muligheten for å åpne dørene på vidt gap. Derfor parkerer lengst unna der det ikke står noen biler fra før, type 50 oppmerkede ledige plasser. Når jeg så kommer ut så står det svært ofte en bil parkert på plassen ved siden av, er jeg skikkelig uheldig så står det biler på begge sider. Altså 3 biler parkert tett i tett på en plass med 47 ledige plasser rundt. Er de andre bilene redd for å stå alene?
Polyanna, det har jeg gjort en gang også, på en matbutikk i England. Jeg hater å kjøre der, så var storfornøyd med å endelig ha parkert. Når jeg gikk ut av bilen sa en stemme "Er du sikker på at du trenger denne plassen, eller kan du la noen andre som trenger den mer få den" eller noe sånt. Da var jeg rask med å komme meg inn i bilen igjen. Skilt hadde de ikke (det var riktignok tegning på asfalten, men det så jeg ikke), men skummel robot som jagde deg unna hadde de. :humre:
Jeg rygger sjelden inn på gårdsplassen, og aldri inn i garasjen. Vi bor nederst i en veldig rolig blindvei, og har ganske god oversikt fra gårdsplassen. Hvis jeg rygger inn i garasjen kommer jeg ikke ut på veien i riktig retning, da må jeg kjøre bort på snuplassen først, så jeg rygger alltid ut i stedet.
Hos oss tror jeg faktisk det er tryggest å rygge ut av garasjen, pga slik plassen foran er. Litt vanskelig å forklare, men dre får tro meg på det. :p
På parkeringsplassen ved matbutikken vår er det også mer kronglete å rygge inn enn å rygge ut, av en eller annen grunn. Den er laget sånn at for å rygge inn må man svinge og kave mye først, og det blir veldig uoversiktlig. Rart, jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor en gang.
Jeg kjører alltid inn med snuten først. Det er nemlig mye lettere å få varene inn i bagasjen når rompa på bilen vender utover. :nemlig:
Ellers har jeg ikke tenkt noe særlig over måten jeg parkerer på. Rent bortsett fra at jeg ikke parkerer for nærme bilene på siden, står midt inne i oppmerket plass og ikke på skjeve.
Vi har fellesgarasje, og det er vel det eneste stedet jeg alltid kjører inn og ikke rygger. Grunnen er rett og slett at jeg vil ha plass til å få opp bagasjerommet uten å måtte stå midt i kjørebanen. Vi har plass mellom to andre biler, så vi må uansett parkere slik at det er plass til å åpne en bildør på hver side. Men hvorfor den ene naboen alltid parkerer skjevt og en drøy halvmeter ut fra endeveggen fatter jeg bare ikke.
Ryggekamera er veldig kjekt. Ryggesensor er derimot grusomt, i hvert fall den som var på bilen vi prøvekjørte. Den pep så høyt at jeg hørte det utenfor bilen. Og siden vi da hadde plassen hvor vi måtte rygge inn, og svinge helt inn mot veggen, ville den gått av hver eneste gang vi skulle inn.
Om jeg har varer bak i bilen, så stopper jeg ute eller halvveis inn i garasjen og tar ut dette, før jeg så rygger meg inn.
Jeg synes ryggesensorene er greie nok, men de gir ofte lyd uten at det er noe reelt ja. På en bil var vi plaget med at den pep ustanselig om det lå skit på sensorene. Det var veldig irriterende.
Vi har en bratt bakke som er litt ugrei om vinteren. Jeg må rygge opp bakken for å komme opp om vinteren. Så da er det blitt en vane. Ikke tør jeg rygge inn i garasjen heller. Ikke det at jeg egentlig har prøvd det. Men ved krise så kan kan snu på gårdsplassen vår. Det er definitivt tryggest å kjøre med snuta opp, men det er heldigvis ikke veldig mye trafikk i gata vår.
Ja, jeg tenker over det og tar ikke opp mer plass en jeg absolutt må. Om jeg rygger inn eller kjører med snuten inn først avhenger av om det er flere som står bak og venter.
Inn i garasjen vår må man rygge og da må man omtrent bruke hele gata for å komme inn, da får bilene pent stå å vente i 5 sekunder på at jeg kommer inn i garasjen.
Tenker over det og prøver å alltid holde meg midt mellom strekene! Og det er da mye enklere å rygge inn på en trang plass enn det er å kjøre med snuten først? Spesielt hvis man må svinge inn på plassen? Og det samme når man skal ut igjen? Så jeg skjønner meg ikke helt på de som sier at de ikke kan ryggeparkere.....
Jeg rygger meg som regel inn :jupp:
Jeg kan også lukeparkere (og da må man jo rygge om det skal bli bra :nemlig: )
Men det er fryktelig mye rar parkering.
Helt enig, jeg og syns det er veldig mye enklere å ryggeparkere enn å kjøre med snuten inn. Om jeg havner på skeiva er det garantert en av de få gangene jeg kjører med snuta inn.
Jeg rygger alltid inn i garasjen. Vi har garasje i rekke og jeg har ikke lyst til å komme ryggende ut på lykke og fromme. :niks:
Og så er jeg en mester i lukeparkering. Jeg kan klare å smette inn og plassere meg helt rett og inntil fortauskanten med mindre enn en meters klaring hver vei.
Jeg tror mye om bilkjøring og parkering handler om teori og logisk tenkning. Man må vite hvordan man skal plassere seg og svinge for å få bilen til å gjøre det man vil.
Jeg parkerer selvfølgelig ikke på to plasser med mindre jeg har halve parkeringsplassen å boltre meg på. Og det er jo ikke så ofte i en by. Stort sett rygger jeg inn, det er jo absolutt lettest. Men på obs kjører jeg med snuten først inn, da har jeg behov for å komme meg til bagasjerommet med handlevogna. Samme på ikea hvis jeg skal planlegge noe. Der parkerer jeg på familieplass når jeg har med unge btw.
Jeg er nøye med hvordan jeg parkerer, og hvis jeg har låst bilen og ser at jeg står gærent, så låser jeg opp, setter meg inn og justerer. :lupe: Som regel. Jeg rygger alltid inn, ja. :ja:
Først leter jeg etter en plass langt unna inngangen til f.eks kjøpesenter, deretter parkerer jeg ved den fineste bilen med ledig plass :knegg: Tenker at de er sikekr lke redde for dørsbulker som jeg er. Og jeg rygger inn stort sett bestandig. Tenker også plassering i forhold til striper og prøver å stå så beint som mulig.
Mye slørv, har nettopp fått bot på jobben fordi vi har en betalingsparkeringsplass ved siden av den parkeringsplassen som er gratis. Og med siden av, mener jeg at det er samme parkeringsplass, men at det står et skilt på en hvit linje. Her parkerte jeg glad og lykkelig der det var best plass - med påfølgende parkeringsbot da jeg skulle hjem. Har flere slike episoder, bare (irriterende) slørv fra min side, selvfølgelig.
Jeg har kunnet parkere på hc-parkering i perioder, og da jeg bodde på Oslo sentrum-vest var biler med diplomatskilt som sto ulovlig på hc-parkering mitt store hatobjekt.
Jeg parkerer pent, men nei, jeg rygger ikke inn. Her vi bor nå er det parkeringsplasser som har noen plasser for små biler og noen plasser for store. Og så er det så mange som har trucker og minivans osv. at gateparkeringene er kjeeeeempelange, en drøm for de som ikke er så gode i lukeparkering.
Liker også å rygge bilen på plass der det er naturlig. Jeg blir på grensen til voldelig når foreldre parkerer på "snuplassen" ved skolen, og her snakker vi om ei lita lomme på ei rett strekning som skal gjøre at man snur bilen der og parkerer langsmed veien deretter. Men skjønner folk poenget? :gaah:
I parkeringshus og ellers trange plasser, blir det alltid at jeg rygger inn - mye bedre "kontroll" gjennom speilene og ryggesensor. Liker å rygge inn ved barnehage også - jeg har da gjerne oversikt når jeg kommer, og heller rygge inn dag enn senere når jeg ikke har det samme overblikket over parkeringsplassen.
Ellers blir det vurderinger ut i fra parkeringsplassene. Jeg, i motsetning til fruen, parkerer gjerne 30-40 meter lengre bort om det er bedre plass der, i stedet for å skulle gå kortest mulig og i stedet smyge bilen inn mellom to biler.
Det er mange som virke hjernedød i parkeringsøyeblikket. Spesielt ved den lokale togstasjonen er det fullstendig kaos pga. folk ser ut til å koble ut hjernen om vinteren når stripene ikke vises. Dette er samme folka som ellers parkerer der 230 dager+ i året og burde vite hvordan rekkene er, og at at det vanligvis ikke er 0,8 bilbredder mellom hver bil....
Jeg har en pappa som er sykelig opptatt av parkering, og har nok arvet det. Jeg parkerer alltid slik at jeg kan kjøre med snuten på bilen først ut av parkeringsplassen. Jeg parkerer alltid innenfor stripene, med mindre eneste ledige plass er sånn at man må parkere på stripene. Og jeg parkerer gladelig langt unna inngangen om det gir meg en tryggere parkering slik at jeg kan unngå bulker. I tillegg unngår jeg plasser der man kan bli parkert inne, dette gjelder spesielt på jobb, der folk parkerer som idioter. Har en gang måtte vente en halvtime fordi noen hadde parkert midt i utkjøringen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.