Jeg bryr meg fint lite om hva andre spiser, men pappa og en onkel som er over gjennomsnittelig glad i kake blir alltid småmobbet litt av hele familien. Men det er ikke vondt ment altså.
Selv spiser jeg alltid for mye. Men kake er godt. :nemlig: Jeg spiser like mye borte som hjemme, hva andre syns om det bryr jeg meg ikke om.
Jeg reagerer ikke på andres kakeinntak med mindre de spiser fatet tomt før andre har fått forsynt seg. Jeg har ikke noen regler for meg selv heller, bortsett fra å rose gode kaker overstrømmende og unngå å spise meg ubehagelig mett. :enkel:
Jeg er opplært til at "man teller ikke maten til folk", og det er virkelig noe jeg ikke gjør. Så hvor mye andre spiser går meg hus forbi, og det kunne ikke falle meg inn å mene noe om andres inntak. :tullerdu: Med mindre noen tar med seg kakefatet og setter seg i et hjørne for å spise innholdet alene.
Hjemme spiser jeg nok mer enn ute, ja, men det er fordi jeg blir gående og småspise i ettertid.
Jeg la til et fjerde spørsmål. Det var egentlig hovedpoenget med tråden, jeg bare klarte å glemme å ta det med, i iveren etter å forsøke å gjøre det generellt heller enn personlig. :flau:
Jeg bryr meg virkelig ikke om hvor mye andre spiser. Selv spiser jeg ikke så mye da jeg ikke har lyst på for tida. To-tre små kakestykker kanskje? Jeg liker ikke å spise sånt sammen med andre pga dårlig selvfølelse ang kropp og sånn, og alene spiser jeg ikke kaker.
For barne mine setter jeg ikke grenser. Det er så sjelden de spiser kake, og det er ikke noe som tilsier at de bør begrenses. Kan hende jeg begrenser det til ett stykke om det er seint på dagen og kort tid igjen til leggetid for eksempel.
Nei, ikke annet enn at jeg stopper når jeg får vondt i magen. Jeg setter ikke grenser for ungene heller, de er ikke kake-barn, så de overdriver sjelden.
Sånn for egen del er vel mottoet at jeg skal ikke skal spise meg mett på kake og dessert, jeg skal spise meg mett på ordentlig mat på forhånd. Utover det har jeg ikke noen begrensninger, jeg spiser så mange kakestykker jeg måtte ha lyst på når jeg spiser kake, men jeg prøver begrense antallet kakespiseanledninger litt. Det er ikke gitt at jeg spiser kake selv om det er kake i lunsjen en fredag, i alle fall ikke dersom jeg vet at det er kaker på programmet på lørdag.
Det samme gjelder ungene, også. De får spise så mye de vil, så fremt de har spist skikkelig mat først. Og da er det gjerne ikke plass til så mye is og kake. Og så begrenser jeg heller antallet kakeanledninger med de også, heller enn å gnåle om at de ikke får spise så mye når de først spiser det.
Jeg teller ikke hvor mye andre spiser, men prøver å begrense mitt eget inntak. Er det mange fristende kaker, prøver jeg å ta små stykker - man vil jo smake på alt. ;)
Passende mengdebegrensing for barn? Tja, de bør jo slutte en stund før de er så mette at det kommer opp igjen. Med Lille Ville har det stort sett gått greit, hun slutter når hun er mett. (Med unntak av sjokolade, da pleier jeg å bremse henne etter en stund.)
Jeg bryr meg ikke om hva andre stapper i seg, med mindre det er sånn at det ikke er noe igjen til andre.
Jeg spiser sjelden veldig mye kake, men jeg er gift med en som har egen kakemage og det har også Knotten arvet. De kan ete kake til det tyter ut ørene, og det er helt greit. Det er ikke så ofte det er kake. :nemlig:
Har ingen begrensninger på Knotten, annet enn at han jo bør ha fått i seg ordentlig mat først. (Ikke minst for å unngå at han blir helt apekatt.)
og 2.: Jeg kan spise en god del, og har ingen "regel" om hvor mye det kan få lov til å bli. Jeg legger neppe merke til hvor mye andre spiser (med de alminnelige unntakene som at de ikke bør spise opp alt uten at de andre får), og om jeg får med meg at noen spiser mye, synes jeg i alle fall ikke det er negativt. Er det mitt selskap, blir jeg glad for at de liker kakene, og er vi i samme selskap et annet sted, blir jeg glad for at jeg ikke er den eneste. :knegg:
Ja. Jeg kan "overspise" hjemme alene, det gjør jeg så å si aldri sammen med andre. (Ikke som i at jeg spiser meg dårlig og kaster opp, men noe over grensen for det som egentlig er behagelig, det hender.)
Du spør om grenser overfor eget barn og ikke generelt, ja? Poden pleier å stoppe når han er mett, også når det er sjokoladekake, og andre typer kaker er han ofte ikke fullt så glad i. Hvis han er ordentlig sulten når det blir servert kake, vil jeg kanskje prøve å finne noe "mat-aktig" han kan spise først, slik at han ikke spiser seg mett på kake, for det kan slå uheldig ut senere. Og så vil jeg jo be ham passe på å ikke spise opp alt (så de andre ikke får), dersom det er en aktuell problemstilling. Ellers er det ikke så ofte han får kake at jeg ser noen grunn til å begrense ham ut fra et ernæringsperspektiv.
Jeg har ingen grenser egentlig. Jeg var undervektig i oppveksten, og har vel egentlig stort sett vært det. Og pga det, så har jeg alltid blitt foret av folk, og nærmest fått applaus for å spise mye, så jeg spiser til jeg kjenner meg mett, enten det er et stykke, eller åtte.
Jeg legger stort sett ikke merke til hvor mye folk spiser.
Nei, ingen forskjell. Jeg spiser mye og lite begge steder.
Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Derav denne tråden. :knegg:
Ah, barn, ja. Mine er forholdsvis bunnløse når det gjelder kaker de liker, men det er såpass sjelden at de får kake at jeg kun passer på at det blir nok igjen til andre, at de ikke forsyner seg med 18 kakestykker og tar én musebit av hver, og at de ikke spiser seg dårlige.
Begge deler egentlig. Det er interessant å høre hva en tenker om eget barn og hvorfor, og om noen tenker at det finnes en slags generell grense.
Vi sørger alltid for at Poden har ordentlig mat i seg før kakespising, men likevel kan han liksom ikke få nok. Han får litt problemer med å sitte i ro etterpå også, så det er et poeng for oss å begrense det litt, og har forsøkt ulike grenser uten at vi egentlig har funnet noen generell regel som funker alltid, det varierer (og det føles litt dumt å ha en konsekvent regel også).
Jeg serverte vafler til ham og nabogutten hin dagen, og da spiste nabogutten en helt "normal mengde" vafler. Sånn uten at jeg telte maten i noen på noe vis, men vi satt sammen alle sammen og spiste og forsynte oss ganske jevnt, og jeg og nabogutten og Admini ble mett samtidig, mens Poden maste på at jeg måtte hente mer vafler. Nabogutten svarte ham at det var nok og at de skulle gå og leke nå. :humre:
Jeg sitter vel egentlig og funderer på om det som nabogutten "har", om det er noe jeg kan lære bort ved å sette konsekvente grenser. :gruble:
Så mye jeg har lyst på. Som er mye mer enn hva visse folk tror. Jeg har stor rumpe og jeg liker kake, men jeg spiser sjeldent mer enn ett stykke. Spiser jeg mer har kaken for vane å miste sin glans. Det er bare teit.
Legger ikke merke til det, med mindre det er helt unormalt. Ungen som tok hele kaka i hånda og løp av gårde med den la jeg merke til. Ellers, ikke.
Ja. Men med meg så gjelder det absolutt alt. :fobiker:
Har bare bittesmå barn. Snuppa får bare det lille av kake hun måtte klare å sjarmere til seg fra bestefaren de få gangene han er i nærheten av kake. Pjokken får kake by proxy. Når de blir større så blir det "alt med måte". Hvis mye skjer en uke og det blir mye tilgang på kake så begrenser vi. Når det er sjeldent så er ikke behovet for å begrense tilstede.
Hehe. Tilsvarende har jeg sett flere ganger hos oss, når kamerater har vært på besøk og er enten mindre glad i mat eller mer opptatt av Podens lego/dataspill/tegneserier enn det han er selv, sånn at de har det mer travelt med å gå fra bordet. "Pliis ikke ta en skive til!" hørte jeg sist helg, for eksempel, da de spiste formiddagsmat og jeg vennlig hadde bedt kameraten vente med å gå tilbake til spillingen til Poden var ferdig med å spise.
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Jeg spiser ett kakestykke eller en bolle/muffins. Jeg er ikke så glad i kakesaker egentgli.
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Åja, definitivt. Som sagt er jeg ikke så glad i kaker, men andre må spise hva de vil for min del.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Når jeg er for meg selv/med barna, spiser jeg ingen kake/bolle/muffins.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Nja, vanskelig å si.. To kakestykker, eller en bolle og en muffins, eller kanskje litt mer om de spør pent. De får ikke ta 5 av 8 muffins på et serveringsfat om vi er i besøk, for å si det sånn.
Det er så sjelden vi er i kakeselskap, at der har jeg ingen bevisst grense verken for meg selv, poden eller andre.
Vi er ikke kakemennesker, så det begrenser seg ganske greit selv.
Men om jeg hadde hatt tilgang på en hel oreokake, så hadde jeg fint klart å spise den opp helt alene. :flau:
Så det er bra jeg ikke har tilgang på det.
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Har ikke noen fast grense her. Kommer helt an på om kakene er så gode at de er verd kaloriene. ;)
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Nei, har ingen faste regler for meg selv eller andre. Og følger veldig lite med på hva andre spiser. Men har ett barn i slekta som jeg legger merke til at spiser helt ville mengder kaker og godteri i selskaper, mengder som jeg helt klart ville begrenset om det var mitt barn.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Nei.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Kommer an på om barnet er av den bunnløse sorten eller regulerer det ganske greit selv. Å spise så mye at man blir kvalm og kaster opp er ikke så ok. Da må noen sette grensene for dem.
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre?
Nei, det tror jeg ikke.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Ja, definitivt. Hjemme kan jeg jo finne på å bare spise lokket av kaken, for eksempel. Og da går det jo med en halv kake, omtrent. :flau:
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Det vet jeg ikke. Ungen min er så småspist at jeg aldri har tenkt tanken på å begrense mengden. Der går regelen mer på at han må ha spist mat før han får spise kake.
Jeg smaker på alle kakene. Og ja, jeg er kakemons. I bursdag får ungene spise det de vil, om vi har kakekos hjemme varierer det. Jeg ser aldri hva andre spiser. jeg er for opptatt med å nyte kaken på mitt fat. Hjemme spiser jeg restene i kjøleskapet bit for bit.
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Så mye man har lyst på, innenfor rimelighetenes grenser. Dersom det er tydelig at det er beregnet kun ett stykk pr. pers derimot er det jo selvsagt litt annerledes, men det er jo sjelden for lite kake er mitt inntrykk.
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Jeg spiser det jeg har lyst på da det stort sett begrenser seg selv. Jeg har ikke problemer med at jeg overspiser kake, så det er helt unaturlig å sette en grense.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Nei.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Det avhenger av så mye. Min yngste er en kakemons uten like og kunne sikkert satt til livs en hel bløtkake om han fikk muligheten. Vi prøver å begrense til 2-3 stykker kake, men det blir ofte et fjerde stykke dersom kakene står fremme lenge. :rolleyes: Siden det dog er såpass sjelden vi er i kakeselskap og vi så og si aldri har kake hjemme er det ikke den kampen jeg bruker mest energi på.
[color=#0000ff][/color]
Eldste er mer lik meg og begrenser det helt naturlig. Han spiser sjelden mer enn ett eller to stykker.
Jeg spiser det jeg har lyst på, hjemme eller ute. Begrenser meg selvsagt dersom det skulle være slik at det ikke er beregnet at man kan spise mye, men det er ikke vanlig i mine kretser i alle fall.
Jeg bryr meg ikke om hva andre spiser. Virkelig ikke.
Hjemme spiser jeg nok mer, men det er fordi jeg spiser opp restene etter at de andre har dradd. Ja, jeg spiste av Knerten sin bursdagskake i mange dager.
Ungen får ingen begrensninger enda. De setter han nemlig selv, når han sier han er mett. Hvilket er lenge før jeg synes "nå har han fått nok kake for en dag".
Det hjelper å snakke om ting. Når jeg nå tenker nærmere etter, så er det stort sett ikke noe problem ute, det er bare snakk om hjemme at han er litt mindre usjenert, og en plass til, hos et familiemedlem som serverer mye kaker, og det er et poeng for henne at alle spiser masse, og til det er tomt. (Det er vel stort sett der vi spiser kaker utenom bursdagsselskap til venner, og der har han egentlig roen når jeg tenker meg om. ) Noen ganger, så bare roter ting seg til i hodet og virker større enn de egentlig er. Konklusjonen min får vel egentlig bare bli at vi må se det an, og være obs i det ene besøket, og sette grensen hjemme ved når vi andre er mettet.
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Jeg spiser egentlig så mye som jeg har lyst på. Det avhenger av hvor sulten jeg er og hvor mye mat som er tilgjengelig. Altså spiser jeg ikke fire kakestykker hvis det tydelig er beregnet ett på hver, og jeg spiser heller ikke nødvendigvis fire stykker selv om det kan se ut som om det er beregnet en hel kake på hver...
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Jeg har aldri tenkt over eller registrert hvor mange kakestykker andre spiser for å være helt ærlig. Jeg burde sikkert hatt regler for kakeinntak, men jeg har det ikke. (Er så kjipt med alt man ikke klarer å gjennomføre. :kakemons: :o
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Kaker spiser jeg vel sjelden alene, men jeg spiser nok mer søtsaker hjemme blant kjentfolk enn jeg ville gjort ute blant folk jeg ikke kjenner så godt.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
:vetikke: Mine spiser egentlig så mye kaker de vil (gitt at det er nok å ta av) siden de er slanke og får gode skussmål hos tannlegen. Jeg ville kanskje reagert hvis de startet på det femte kakestykket, men enn så lenge ser det ut som om de stopper av seg selv.
]1. Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Ett stykke. Helst ingen, men det blir lagt merke til.
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Jeg kan "reagere" på andres inntak, men ikke i den forstand at jeg teller. Det skal vel gjerne skille seg ut litt for at jeg legger merke til det.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Spiser aldri kaker eller godterier hjemme alene.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Jeg stopper begge mine barn dersom de ikke viser tegn til å stoppe selv. Begge blir kvalme dersom de spiser for mye kake, spesielt hvis det er krem i. Så et lite bløtekakestykke er nok, men de kan spise mer muffins og vafler.
Antakelig heller den tråden som er en avrporing av den tråden du tenker på, nemlig den om STORE matbokser, gir STORE matpakker, mer mat enn nødnvendign, og bør man begrense det?
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Så mye man har lyst på egentlig, innenfor det man synes er rimelig selv.
For min egen del er det 1-2 stykker, noen ganger er ingen. Jeg er ikke så glad i kaker, og spiser faktisk av og til av rent høflige hensyn.
Puddinger og fromasjer derimot :dåne: :giveittome:
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Tenker overhodet ikke på hva andre spiser. Bare fordi jeg ikke er glad i kake skal ikke andre måtte avstå fra å fråtse :knegg:
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Hjemme spiser jeg ikke kaker eller slikt overhodet.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
2 kanskje? 3? Litt avhengig av hva alle andre spiser også, faktisk, og hva som er tilgjengelig. Er det 10 boller og 5 unger er det ikke noe særlig å spise 3 lsm.
Jeg stoppet eldste etter elleve kakestykker en gang. :knegg:
Selv spiser jeg null kake som regel, eller så lite som mulig. Noen ganger er så lite som mulig opp til to små stykker, som regel er det ett lite.
Andre kan spise akkurat så mye de vil, det tenker jeg oppriktig og ærlig ikke på.
Dersom ungene har spist godt med mat først kan de spise kake til de passerer grensen for moralsk oppførsel. Da er de som regel mette i evigheter etterpå og løper enormt masse. Speler de ikke mat først så får de kun litt kake eller beskjed om å få i seg mat. Ihvertfall den minste, den største styrer seg selv.
Det er forresten ett tilfelle hvor jeg alltid tenker over hvor mye andre spiser av kake, og det er når det er meg som skal stå for kakene. Jeg pleier vanligvis å overvurdere da :humre:
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
1-2 stykker.
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Jeg reagerer ikke på andres inntak, jeg har bare behov for å begrense meg selv. Og evt egne barn.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Tja. Sjansen er større for at jeg spiser et ekstra stykke hvis jeg blir nødet av bestemor. Ellers ikke.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Det kommer jo an på barnet og situasjonen tenker jeg. Ikke alle barn trenger begrensning, og noen barn må lære adekvat adferd ved kakebordet. Mine grenser går ut på at man spiser vanlig mat først. Deretter følger jeg med eldstemann litt og stopper han hvis han forsyner seg med det tredje stykket og sier at nå synes jeg det er nok. Det er ikke alltid han må begrenses, men han er et barn med veldig søthunger og en ekstra kakemage, så han må lære at det er forskjell på mat og søtsaker når det gjelder inntak.
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Jeg er ingen storspiser av kake, men liker aa smake paa mange forskjellige kaker. Har det med aa ta bittesmaa stykker (saann 1/4 av et vanlig stykke) av 2-3 eller kanskje 4 ulike kaker, ogsaa bittelitt til av den beste hvis den var ekstremt god.
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Jeg blir veldig glad hvis folk spiser mye av kaker som jeg har bakt. Har aldri opplevd at noen spiser saa mye at jeg tenker over det, heller motsatt.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Hvis jeg baker selv, slikker jeg i meg litt deig og spiser varm kake (skjaerer litt av kantene for aa lage den litt "fin i formen" slik at jeg faar litt varm kake selv. Disse tingene gjör jeg ikke borte. Ellers ingen forskjell.
[color=#ff0000][/color]
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Hvis barnet mitt hadde vaert veldig overvektig, hadde jeg kanskje tenkt over saanne ting, men det problemet har vi ikke, og sönnen min spiser ikke saa mye kake egentlig, saa jeg har aldri maattet stoppe han.
Jeg er ikke så veldig glad i kaker, så jeg spiser et stykke eller to små. Kanelbakst er godt da. Jeg bruker heller ikke å legge merke til hva andre spiser, så det bryr jeg meg ikke om.
Vi har egentlig aldri kaker hjemme. Noen ganger lager vi vafler/pannekaker og da spiser jeg to, kanskje.
Når det gjelder ungene, så får de forsyne seg som de vil, de får tross alt ikke kaker ofte, stakkars ( :knegg: ). Jeg er mest opptatt av at de ikke har sjokolade over hele ansiktet og at de spiser pent.
Jeg spiser det jeg har lyst på, jeg legger ikke merke til hvor mye andre spiser, og barna spiser det de vil ha. Nå er barna mine småspiste også når det gjelder kaker, så jeg vet ikke hvordan det er å føle at man bør negrense barna. Men jeg synes generelt ikke det er noe hyggelig når foreldre tydelig setter grenser for hvor mye kake barnet dere får spise borte. Det kan bli litt ubehagelig for barnet, rett og slett. Også er jeg veldig opptatt av å ikke overføre skyld & skam i spisesituasjonen til barn - så det er mulig jeg reagerer for sterkt på andres begrensing overfor egne barn, altså.
Jeg begrenser ikke mine barn, men det hender jeg sier noe dersom de har spist mye kake, ikke fordi jeg tenker overvekt, men heller det at de kan bli syke. Det har nemlig skjedd at lillebror har spist for mye sjokoladekake og kastet opp etterpå og det er jo ikke nødvendig.
Jeg tar ett bittelite stykke fra hver kake som ser god ut. Men det er sjelden jeg klarer å spise særlig mye (med mindre det er Toro brownies, da kan jeg nok kanskje spise hele).
Jeg tenker aldri over mengdene andre spiser.
Overfor barna har jeg ingen regler, men det er fordi de sjelden spiser mer enn et stykke.
Sy mye man vil,man lager jo sånt for at det skal spises :knegg:
Men mine unger får ikke spise seg mett på kaker osv. Har de ikke spist middag eller sånt før så får de først spise rundstykker om det blir servert før kake.
Jeg spiser skjeldent noe som helst når vi er borte om det ikke er "melke" fritt altså laktosefritt.Hva andre gjør bryr jeg fint lite om;)
3.Ja,for hjemme er alt honda og turbo vennlig så:knegg:
Turbo må vi begrense om vi er borte og det er bakt med vanlig sukker. da er det eks 1 sjokoladekake stykke og 1-2muffins. eller et bløtkakestykke og et lite sjokoladekake stykke.Mere får han ikke.Ellers blir han kjempedårlig.
Som oftest vist vi drar noen plass som bestandig glemmer han bort så har vi med sukkerfri brus til han så han og kan kose seg med brus. for sukker brus er værre en kaker. Da er det brus eller kaker.
Snoopy spiser ikke så mye kaker,ofte bare glasuren på sjokoladekaka :knegg:
Det er ikke så mange kakeanledninger her, etter at jeg flyttet hjemmefra, men lørdagsvafler har vi jo støtt og stadig.
Je spiser "middels" mye, sånn at jeg syns jeg har fått en god smak (1-2 vaffelplater, men da ikke andre kaker, for eksempel), men stopper før det blir fråtsing
Ikke-PK: jeg legger merke til det når en del folk i slekta går fra "kos" til fråtsing, noe de har en tendens til i festlig lag. Fat etter fat fylt til randen med kremkaker. Jeg antar at andre legger merke til min fråtsing i godteskålen i blant også. Det gikk ikke upåaktet hen i forrige jobben min i hvert fall. :flau:
Vi begrenser sjelden barna. Det er få kaker de liker veldig godt, og lativt sjelden at det blir servert, og det er stort sett i anledninger der de er ivrige etter å få gå fra bordet og leke med gjengen, så jeg har ikke syntest det var noe å bråke om.
Men når går det fra å være "veldig glad i kake og kan spise åtte biter uten å bli det minste kvalm" til at det blir fråtsing?
Jeg merker lite til fråtsing hos andre, men vi har et barn i slekta som helt tydelig tømmer godteskålene, ofte i form av å putte godteri i lommene, slik at vi finner godteripapir over alt. Jeg synes det er litt kjipt all den tid foreldrene gjør et stort nummer ut av godterispising generelt og kan ta skåler med godteri som er ment for alle, og gjemme dem, bare fordi at "man spiser ikke slikt".
Er man PK hvis man sier at man ikke legger merke til hvor mye andre spiser? Jeg gjør virkelig ikke det. Det eneste må være hvis noen kommer med et fat med 40 cm haug på. Hvor mange ganger andre forsyner seg på en buffet, har jeg aldri registrert, sikkert fordi jeg spiser mye og lenge selv. :knegg:
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
Så mye jeg har lyst på. Tømmer ikke kakefatet da.:knegg:
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Nei.
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Ja. Blir nok litt mer hjemme.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Har aldri behøvd å begrense eldstemann, han er ingen kakemons. Minste har ikke spist så mye kake at det har vært en problemstilling enda.
Jeg liker kaker, og jeg kan fort legge merke til at andre også gjør det - på en positiv måte.
Den siste tida har jeg prøvd å begrense meg til ett stykke om det er kaffebesøk, overfor barna passer jeg på at de følger god bordskikke. Storebror kan spise med begge hendene om han får lov, forsyner seg gjerne før han får tygget ut om det er noe han liker godt.
Når det er kakebord i større anledninger spiser jeg gjerne flere mindre stykker for å smake på det som er, og begrenser barna i mindre grad - så sant de spiser pent, og ikke bare spiser av pynten på 6 ulike kaker.
Eg held ikkje rekneskap over kva andre eter, men det er klart ein legger merke til onkel Kåre som har stabla kaker i to etasjar på fatet sitt. I to omgangar. Han fekk forøvrig tilbod om serveringsfat.
Sjølv forsøker eg å ete meg mett på forhånd. Kaker klarer eg greit å begrense. Vafler eller lappar/sveler, derimot. :flau: Kollegaen min holdt rekneskap her om dagen, og kunne fornøyd formidle antalet under det neste personalmøtet. :himle: Det hadde vel holdt å konkludere med at Bergensis likar sveler veldig godt vel! :furten:
Tja, som de fleste andre her smaker jeg heller på flere og tar et lite stykke (folk må slutte å skjære opp kaker på forhånd, altså!), evt sniker meg til å smake på mannens. :knegg:
På det siste punktet begrenser jeg mer hva hun forsyner seg med enn hva hun spiser egentlig, for hun er litt sånn at hun tror hun liker alt men ender med å bare smake på noe og så blir det liggende. Så vi prøver å sørge for å hjelpe henne med å forsyne seg så det blir små smaksprøver av de hun syns ser gode ut, og så med beskjed at det er ok å ta et stykke til av det hun likte best, feks. Sev om hun ikke er av de tynneste spiser hun faktisk lite av sånt.
Særlig eldstemann er nokså bunnløs, og kan reagere ufordelaktig på sukker. Vi pleier å snakke om på forhånd at det kan være lurt å tenke seg om etter f.eks. ett stykke av hver kake/muffins/whatnot. Jeg tenker at det er bedre hvis han kan lære seg å vurdere hva som er nødvendig selv enn å sette strikse grenser.
Min far er en sånn som liker mye kake. Og godt med mat også, for den del. På et julebord for en evighet siden, før min tid, ble det av visse eldre damer kommentert at han spiste mye, både av mat og dessert. Tilslutt gikk han bort og forsynte seg med EN drue som han la midt på et fat, og i det han passerte disse damene sa han "Tid for befruktning!"
Når man er i selskap, eller har selskap, eller bare feirer noe: Hvor mye kake/muffins/bolle synes du det er ok å spise?
For min del et stykke eller to. Evt et lite sykke av hver, hvis det er flere
Har du forskjellig regler for deg selv og for andre? (Feks. at du selv skal aldri spise mer enn to stykker, men du reagerer ikke på andres inntak.)
Andre kan godt la være å spise eller spise mer enn meg, men det er klart blir det "unormalt" mye så legger jeg merke til det. (og det tror jeg de fleste andre gjør også, det er ikke så uvanlig at noen kommer med kommentarer til storspiserne)
Er det forskjell på hva du gjør hjemme for deg selv, og hva du gjør sosialt sammen med andre?
Ja. Fordi jeg har vært overvektig, har jeg ikke turt å spise spesielt mye ute i offentlig sammenheng, spesielt ikke usunn mat. Det er en litt for ubehagelig synlig kombinasjon å være overvektig storspiser.
Hva synes du er en grei mengdegrense å sette ovenfor et barn?
Jeg synes at man skal lære barna å oppføre seg. Man setter seg ikke ned å spiser opp alle muffinsene for eksempel. Hjemme er det kanskje greit å begrense til et stykke eller to. Og er det kakeselskap, får man kanskje smake på alle? Jeg vet ikke helt, det er sjelden vi er i sammenhenger der det er mye kake.
Jeg spiser ikke vanlig kaker og sånn, så blir mest kaffe i selskap.
Vetle er glad i endel kaker, is ol - men han er også sær på hvilke han gidder å spise. Jeg synes det er lurt å prøve å begrense det, og lære seg at man spiser ikke 20 kakebiter bare fordi det er godt. Hadde man bare spist kaker 2-3 ganger i året - hadde det jo ikke vært noe problem, men sånn er det jo ikke lenger.
Vi spiser de kakene vi har lyst på, og orker. Både hjemme og borte. Vi har ingen "regler" for slikt.
Nå er ingen av våre spesielt glade i kaker, bortsett fra eplekake, så vi har ingen begrensninger på de heller.
Jeg legger heller ikke spesielt merke til hva andre forsyner seg med. Hverken av mat, kaker, desserter eller søtsaker. Det jeg kanskje kan legge merke til er de tilfellene man henter alt av ovennenvte på en tallerken. Det ser nemlig en tanke rart ut.:nemlig:
Jeg klarer ikke å komme med noen klar definisjon av fråtsing, og hver gang jeg har prøvd så blir det feil, for folk henger seg opp i en av tingene, men det er jo totalen som gjør at JEG syns det blir et voldsomt kakefokus. Tempoet man styrter til kakebordet med. Mengdene. Hvordan det virker som om kakene er hovedformålet med hele selskapet. Men det har selvsagt noe med mine personlige preferanser å gjøre også. For selv om jeg kan ha i meg store mengder godis eller gjærbakst så syns jeg kaker er veldig kvalmende, så å se noen spise 2-3-4 bløtkakestykker er rett og slett litt kvalmende. Om de hadde spist en halv after eight-eske så hadde jeg ikke reagert på samme måte, for det hadde ikke JEG blitt kvalm av. :p