Jeg leste i en tråd tidligere, om barn som gjerne ønsket å ha like klær som sine søske. Sånn selv om de ikke gikk i klærne samtidig, så var det viktig å ha likt. Og så begynte jeg å tenke på dette med like julegaver, når jeg satt og skrev julegavelisten for i år. (Jeg satt og så på et søskenpar, ca 4 års mellomrom, og lurte på å kjøpe klær til den ene, og noe smykke-ting til den andre.)
Er det greit i din familie, og for dine barn, at de får veldig ulike gaver, eller er det noe som potensielt kan skjære seg hos dere?
Nei. Den minste arver av storesøsteren så det er en fordel at de ikke har likt. Klær er det ikke så farlig med, men andre ting som leker og godterier det må være helt likt!
De trenger ikke like ting. De trenger ikke å få gaver samtidig. De trenger ikke å ha hver sin DS. De trenger å dele med hverandre og å unne søsknene sine noe selv om de ikke får noe akkurat da.
Heldigvis har mine skjønt dette. De som ikke har skjønt det er besteforeldrene...
Det har alltid vært greit i min familie at søsken får helt ulike ting. Og de har aldri trengt å få gaver på andres bursdag (noe jeg syns er en skikkelig uting). Men jeg kjenner noen der det var veldig viktig at pakkene var like STORE. Rent fysisk, altså, ikke i verdi. Disse to søsknene har også fått dobbelt opp med bursdagsgaver siden begge får gaver på søsterens bursdag. Jeg har aldri bidratt der, altså.
Jeg må bare anta her, men jeg ville tenkt at om barna var av samme kjønn og aldersforskjellen var nokså tett (3 år eller mindre), så ville jeg ikke kjøpt klær til en og pynteting eller leker til den andre.
Nei, mine trenger ikke få like ting. En kan gjerne få klær og den andre leker, for det går ofte motsatt også. Dessuten liker de å få klær også, så jeg skjønner ikke problemet.
Noen jeg kjenner, kjøper konsekvent likt til begge ungene. Til og med når en av jentene har bursdag, får den andre det samme i etterkant, for de må ha likt. DET er en uting, og de lider jo av overflod...
Det er greit for meg, men av erfaringe vet jeg at det blir litt misnøye hvis jentene ikke får make ting. Så jeg sier til venner og familie at de kan godt få make ting, det inkluderer lik farge (!), da blir det mest harmoni i heimen. De er ikke utakknemlige på noe vis, bare småmisunnelige på det den andre fikk. :knegg: De leker med de samme tinga, ikke noe forskjell der.
Mine trenger ikke like ting. Faktisk ville det nok blitt ramaskrik hvis de fikk det; han ønsker seg bare lego og DC-klær, og hun kunne ikke vært mindre interessant i noen av delene. (Og jeg mener selvsagt ikke "ramaskrik" bokstavelig; de takker selvsagt for gavene og er takknemlige uansett, men det ville neppe vært den "perfekte" gaven.)
Jeg vet også om noen som kjøpte to like Donaldblader hver uke, fordi ungene "måtte ha alt likt" og ikke kunne dele på noe. Det er absolutt ikke en barneoppdragelse jeg ville gått inn for.
Nja. Selvsagt går det greit om de ikke får det samme. Men litt sett i forhold til alder, ville jeg nok gitt i nogenlunde lik kategori. Det er ikke så stas om en får bare nyttige gaver, mens den andre bare får leker og morsomme ting. Vi prøver å balansere akkurat det. I tillegg er det kjedelig om en bare får gavekort og penger, mens en får gjennomtenkte gaver hver gang. Det er i alle fall til tider et sårt punkt her.
Nei, det trenger de ikke, særlig ikke av klær og leker, og Mikro er for liten til å få godterier og denslags enda, så her har vi absolutt ingen sånne behov.
og ang det med gaver på hverandres burdag, det synes jeg er en uting. Svigerfar sendte med noe til Mikro når Knerten hadde bursdag, så mannen sendte med noe til lille-tante (2) når lille-onkel (4) hadde bursdag, og noe til lille-onkel når lille-tante hadde bursdag. Bare en liten ting, kostet ikke mye, men det er prinsippet for min del. Mikro har bursdag i februar, Knerten i august. De trenger å lære at når hun har bursdag, så har hun bursdag, og når han har, så har han. Det er bare det at vi bor så langt unna familien, og enkelte av besteforeldrene har en tendens til å ville gi en gave til ungene når vi treffes. Og da blir det sånn. Jeg liker det ikke.
Men jeg ser gjerne for meg at om noen år, så vil nok behovet for at snop skal være likt, absolutt oppstå ja.
Nei, de trenger ikke like ting, men de får som regel i samme sjanger - f.eks. begge får klær eller leker eller ditten eller datten. Hvis de får en liten leke i en-eller-annen sammenheng så er de veldig opptatt av å ha forskjellige ting - enten det er forskjellig farge eller noe annet. (Jeg fikk en blå edderkopp! :hyper: Jeg fikk en grønn skorpion! :overlegen: )
Det er helt greit å få forskjellige ting, men jentene mine som det er 2 år og 5 mnd mellom leker med de samme lekene. De har tilnærmet samme interesser og minste ser veldig opp til største. Jeg kjøper gjerne like klær til de, men også en del forskjellig.
Jentene er veldig flinke til å dele leker med hverandre, men siden de ofte leker sammen med de samme lekene er det en del det er praktisk å ha to av.
Ikke nå lenger. Da de var 3 og 4 var det kult for dem å ha like klær, nå er de så ulike at det beste er å få gaver og klær som passer sin egen stil. I tillegg til at toern må gå i samme klærne i 4 år dersom de får likt. :knegg:
Det som er litt morsomt nå er å lage en liten kopi i plutteformat, men det er ikke viktig, bare en litt morsom greie.
Hadde jeg hatt to jenter med 2 år mellom, ville nok både jentene og vi som foreldre satt pris på om det ble noenlunde likt. Nå når vi har en gutt og en jente med 2 år mellom, så spiller det ingen rolle.
Men får en av dem sokker og den andre sjokolade, da blir det misnøye.. :knegg:
Nei, de trenger ikke å få likt. De er som regel flinke til å dele, så jeg tror de foretrekker forskjellig. De er jenter, 5 og 9 år.
De får som regel noen smågaver når den andre har bursdag, ikke fra oss, men fra besteforeldre og tanter som elsker å shoppe. Men det er ikke noe de forventer.
De trenger ikke å få like ting, men jeg har altså to døtre med nøyaktig to år imellom, som er veldig jevnbyrdige på mange områder, og hvor lillesøsters langt fra hemmelige drøm er å være akkurat som storesøster. Derfor får de relativt ofte like ting, og vi gjør gjerne en kost-nytte-analyse før vi gir dem forskjellige. De må dog dele Donald-bladet.
Hvis jeg kjøper noe snop prøver jeg å kjøpe likt, men ellers har vi bevisst gått inn for å ikke venne dem til at de alltid skal ha det samme, eller at alle 3 får noe nytt selv om det bare er den ene som trenger ny bukse. 2 like Donaldblad har bare vært aktuelt når det har fulgt med en gratisbillett til Legoland.
Ikke likt her, men de er jo av ulikt kjønn og med relativt stor aldersforskjell også. Unntaket er av og til is eller godteri, men slettes ikke alltid.
Hos tantebarna mine så er det litt annerledes. De er jente-jente-gutt, og jeg forstår godt at det kan føles urettferdig for jente nr to om de to andre får det meste nytt, og hun i teorien kan arve nesten alt. (Dessverre er suring og hyl en velbrukt metode der, og det gjør tante vrang med liten lyst til å handle noe som helst, men det er en annen diskusjon...)
Vel, i en ideell verden trenger det ikke være likt nei, og selv om vi har jente og gutt med nesten 7 års mellomrom sliter eldstejenta altså med å la lillebrors ting være i fred. Jeg forstår at vi har det litt anderledes hos oss enn "normalen" men jeg kan også forstå at det er kan kjennes kjipt å få masse myke pakker når lillebror vasser i leker. Feks.
Men etter at vi har fokusert litt mer på "Åh, se så heldig lillebror er, sånn hadde du også da du var liten!" så blir hun stolt og glad når han får ting hun har hatt før og vokst fra.
Men jeg er nok preget av det, og ser at når jeg kjøper julegaver til søsken som er like i alder og interresser så får de ofte samme sjanger-ting ja.
Jeg har aldri tenkt at gutta skal få like gaver nei. Men nå får de gjerne i samme sjanger da.
Og kjærligheter kjøpes i forskjellig farge ja, de har hver sin favorittfarge. Rød til lillebror ville blitt krise :humre:
Det som er dømt til å bli skikkelig krise er jo om en får noe de begge ønsker seg og en får noe de opplever som et kjipere alterenativ istedenfor. Som ipod til den ene og ullundertøy til den andre. Men om en får ullundertøy og den andre joggedress er det helt greit.
De trenger det ikke nei, det er svært sjelden det oppstår noen kriser om de får ulike ting, men mellomsøster setter veldig, veldig pris på å få det samme som storesøster.
Tvillingene får konsekvent klin like gaver fra folk, og det er nesten litt i overkant. Hvor mange sett med identiske plasttraktorer trenger man egentlig? :humre:
De vil i mindre grad ha like ting nå, særlig lillesøster. Hun har begynt å forstå at hun kan komme til å ende opp med veldig lik garderobe flere år i strekk om storesøster og hun får helt like klær.
Den lilla vintejakka er kul første året, også kanskje år nr to, men så kommer storesøster sin pent brukte, prikk like bare større, seglene inn på år 3 og 4, da skjønner jeg at hun blir lei. :knegg:
Tja, det kommer helt an på. Feks mener jeg at vi trenger 3 dukkevogner. Men som oftest rekker det med 2 av tingene, for det er sjelden at alle tre leker med helt det samme. Ser også for meg at det ikke er nødvendig å ha 3 DS'er (når den tid kommer), men at vi kanskje kommer til å trenge 3 håndholdte underholdningsmaskiner, 2 til barna og en til mor.
Klær, jeg synes det er greit at de får likt, har ikke hørt noen protester ennå heller. Mulig det kommer etterhvert.
Her har de to minste halvtårsdag når eldste har bursdag og omvendt, så de pleier å få en liten ting på de(n) andres bursdag. Mulig jeg slutter med det nå som jeg synes at de er store nok til å forstå det.
Det blir jo selvfølgelig noe helt annet. Storebror fikk DSi til jul i fjor, ikke lillebror fordi han aldri har vist interesse for tv-spill eller lignende. Men det fenget visst lillebror også, så da var bursdagsgaven i januar spikret. For her trenger de hver sin ja.
Jepp, eller rettere sagt; jeg trenger at de har hver sin DS.
Leker stiller seg litt annerledes enn klær også her. Så for å si det litt annerledes, de trenger ikke helt likt, men i lik kategori. Urettferdighetsradaren er velutviklet.
Nei, men de må være innenfor samme kategori. Dvs ikke vinterjakke til den ene (bursdagsbarnet) og liten togleke til den andre (som ikke hadde bursdag). btdt
Tja. Det er litt til og fra. Tre underbukser til den ene og legosett til den andre hadde nok ikke vært så stas. De trenger ikke like klær, men de bør være i samme stil.
Nei de trenger ikke like ting, men de er jente - gutt - jente. Jeg vil tro at om det var en annen rekkefølge her, så hadde dette utartet seg annerledes. Det de har av like ting er enkelte ds-spill som var veldig populære en periode. Slik løste det seg i baksetet den ferien. :knegg:
De har ellers hver sin ds ja, og hver sin datamaskin. For oss er det ganske selvsagt, men så er datamaskiner høyst personlig i vårt hjem da. ;)
Storebror er Lillestorebrors helt så alt den første får vil den andre også ha. (F.eks ønsker Lillestorebror seg boxere med Simpsons på etter at broren fikk det.)
Like gaver trenger det nødevendigvis ikke være. Om den ene får lego og den andre en film er det greit, men hadde den ene fått sokker så spørs det. Lillesøster er såpass liten ennå at alt er gøy så lenge det er pakket inn.
Har jenter med 18 mnd mellomrom, det er mye krangling om uvesentlige ting.
Jeg ønsker ikke de samme tingene til jentene, men kjøper selv ganske like klær til de, ulik farge. Så slipper lillesøster å gå fire sesonger sammenhengende i lik jakke.
Jentene er svært ulike i utseende og preferanser.
Å kjøpe for å trøste, faller meg ikke inn. Selv om jeg måtte kjøpe like vognskinn og sparkesykkler. Det er ting de ikke deler. ;). De får glede seg over den andres bursdag. Og at det er mange ulike gaver til jul.
Nå er de to eldste her i hus tvillinger så de har fått nesten alt likt, men for noen år siden sa jeg stopp.
Tvillinger må ikke gå i like klær og de har forskjellig smak, så de får det de liker.
Med leker får de noen ting like, men meste parten kjøper jeg forskjellig så har de det i sammen.
Minsten bryr seg ikke noe særlig om det de har foreløpig, selv om han til tider sniker til seg et pokemonkort og sutter på det :p
Mine trenger absolutt ikke å få like ting og de unner andre og hverandre ting - og de er flinke til å dele.
En liten gave på hverandres bursdag får de - det fikk jeg og broren min som små, og jeg husker det som noe superkoselg. Vi var overhodet ikke bortskjemte.
(Liten avsporing, men ting er ikke alltid så ille som det kan synes utenfra)
Det er ikke alltid snakk om at man er bortskjemt, det er jeg enig i, men når man omtrent får beskjed om at man helst bør kjøpe det samme til lillebroren for hvis ikke blir det bare bråk, så blir det feil. Og disse foreldrene innså det, og sluttet med gave også til lillebror på storebrors bursdag.
Ja, nei her er den ingen som får beskjed om noe. Ikke-bursdagsbarnet får en liten dings pakket inn og det er bare koselig og ikke noe som har gjort gutta kjipe og bortskjemte.
Moren til en venninne kjeftet på guttene mine da en av dem fortalte henne om at vi gjør det sånn ( :sjokk: ) - noe jeg fremdeles er både sjokert og grinete over. Det er så altfor lett å plukke ut en liten bit av andres liv og blåse det opp til store greier og Tenke Sitt. Det er både slitsomt og fordummende, synes jeg.
Ulike barn har ulike behov, og får derfor noen ganger forskjellige ting. Når det gjelder f.eks julegaver kan de gjerne få forskjellige ting, men med mest mulig lik verdi.
Storebror her i huset er heldigvis flink til å glede seg over hva lillebror får i gave, og vet godt at det er hans tur en annen gang.
Det einaste mine har likt, er at begge har DS. Det er vel det einaste begge har ønska seg og. Det er 2,5 år mellom mine, men dei har skjønt poenget med å dela. Om dei kjøper ulikt godteri, kan dei smaka hos kvarandre. Har dei ulike leiker, har dei i praksis dobbelt opp. Så det hender dei avtaler seg i mellom om kven som skal kjøpa kva.
Vi begynte å få en del dobbelt opp til tvillingene, og vi har brukt litt tid på å forklare de rundt oss at de ikke behøver å kjøpe to bortimot like av alt. Vi bruker tilsvarende like mye tid på å lære barna å dele og låne bort det være seg gyngehesten, løpesykkelen, tråbilen eller hva det nå er alt sammen, og som vi heldigvis bare har ett eksemplar av.
Nei, de trenger ikke like gaver, tvert i mot. De har veldig ulike interesser og aldersspennet gjør jo sitt.
De er litt mer opptatt av at det er rettferdig og ble f.eks veldig lei seg da svigers hadde glemt å kjøpe noe til minstemann, kun til dem.
Godteri er vel det eneste som bør være temmelig likt, i allefall i mengde.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.