Inspirert av "dog"-tråden - jeg er faktisk ganske glad i gammeldagse ord og uttrykk jeg :rødme:
Sågar, f.eks. :jupp:
Har tenkt litt på ordet "ubehøvlet" i dag, det er et veldig fint ord. Ikke bare upolert - han er faktisk U-BEHØVLET! Spørsmålet er naturligvis hvilket forhold folk nåtildags har til en høvel - etter at det nå heter "kunst og håndverk" er jeg redd sløyden har mistet sin høye status i skoleverket.
"Backfish" har jeg aldri riktig fått tak i bruken av, hva slags ung jente sammenheng skal man bruke det i.
Backfisch heter det faktisk, ikke backfish. Det er et tysk ord, ikke et engelsk. "Stekefisk" betyr det egentlig - altså fisk som er for små til å kokes, som passer best til å stekes. Det gikk vel ut av bruk da "teenager" og senere "tenåring" kom inn i språket, tror jeg.
Er det et verb? Å bedare? Eller er man en bedaring hvis man ikke tror på noe? Hvordan uttales det? :hyper: Jeg har virkelig aldri hørt om det før, og blir fascinert av slik.
Jeg har aldri hørt bedaring, tror jeg, men jeg hører at det er nordnorsk likevel. :knegg: (Og det selv om det hadde vært et ukjent nick som skrev det.)
Sågar nokså ubehøvlet :knegg: Jeg har en eldre overordnet som legger vesentlig vekt på korrekt språkføring og vi får stadige påminnelser om at det norske korrekte språk er på vei til å bli ødelagt.
Anføtes, bedrøvet, betuttet, slendrian, slyngel og kraftuttrykket "nå gir jeg meg enda over" eller "i all verdens navn og rike". Herlige ord og uttrykk. :hjerter:
Nedentil er et kjekt ord for sånne som ikke liker de mer vovede betegnelsene for underlivet.
Og så har jeg begynt å kalle ungene mine for fusentaster, når de oppfører seg fullstendig hodeløst.
Det er ingen som ligger anføttes lenger, det er nok velstandsutviklingen. Husker vi lå anføttes hele gjengen på en speidertur en gang. (anføttes: ligger to i samme seng med føttene mot hverandre, går greit i sovepose. Mer uro med dyne :jupp: )
Akkurat som man ofte la mange gjester på " flatseng" når man ikke hadde sengeplasser nok. :knegg:
Husker bestemoren min som hadde "pesshæstan" stående i yttergangen :jupp:
Å være i bedaring er et fint uttrykk, det husker jeg var mye brukt da jeg var liten, men ikke nå mer. Ellers er det mange ungdommer som ikke forstår ord som terrorbalanse, rustningskappløp og jernteppe.
Jeg brukte nettopp uttrykket "milde måne" i en statusoppdatering på FB, og fikk - sporenstreks - en kommentar tilbake som gikk på, jøss hvor gammel er jeg egentlig, så det uttrykket må nok være gammeldags. :humre:
Er du fra sør?
Høres ut som farsund/ lyngdal. Ja portemone brukes ja. Det er en pengepung. Fint navn!
QUOTE=Hattifnatten;2971699]Jeg kom på noen flere.
Et av farmors mye brukte uttryk var "kautig". Det ordet var ikke i bruk i min hjemby, men i hennes hjembygd brukte de eldre dette. Det ble brukt om noen som var litt frampå.
Andre ord og uttrykk jeg husker er:
å mokke
fua = rompa
å skjebe seg
Et ord jeg også kom på nå er portemon(n)é. Brukes dette fremdeles?
Morfaren min var amerikapendler og jobbet i NY. Han hadde en sjarmerende blanding av norsk og engelsk, noe mange i hans omgivelse hadde. En del av disse uttrykkene brukes fremdeles av folk i det distriktet.
Fridsjen, trunken, jumperen, svetteren, osv.
De hadde et sjarmerende hjem med skikkelige amerikanske møbler, hvitevarer på kjøkkenet og i kjøkkenskapet stod kaffeboksene fra Maxwell house mm.[/QUOTE]
Jeg også. :nemlig:
Vi sover anføtes og på flatseng (ikke sånn til vanlig, vel og merke), jeg sier herre min hatt, kjære vene, nedentil og sporenstreks. Og så liker jeg godt verbet å attlete (bekymre seg over), men det er mulig det er et gammelt dialektuttrykk.
"Ska'me sidda på fua å pella jor'plar??" spurte ei bedårende frøken jeg kjente en gang for lenge siden. Jeg skjønte ingenting, men det lød helt nydelig. Jeg fikk forklart hva det betød, da. :knegg:
Fine, fine tråden, forresten! Godt å se at det ikke bare er meg som har et arkaisk forhold til det norske språk! :love:
Månebedotten er et ord jeg liker. Og jeg sier ganske ofte "himmel og hav" som kraftuttrykk når Malin f.eks har kokt kakao på hele kjøkkenbenken. "Himmel og hav som det ser ut her!" Varierer med "himmel og hoppetau".
Ellers liker jeg mehe, snøsokk og noldus som ord på mennesker som ikke er helt "der". Himmel og hoppetau, for et mehe!
Jeg bruker også disse. Masse. Dessuten sier jeg "kjære, vakre vene" til stadighet. Særlig hvis jeg er på fotballkamp. "Men kjære, vakre vene, da, dommer!!" brukes til stadighet når jeg føler behov for å uttrykke meg litt ekstra kraftfullt. :knegg:
Jeg forsøkte å bestille pjolter på Last Train - men tror jeg ombestemte meg da jeg forstod det bare var Vodka og Selters. (haha, Selters! Og Brigg!)
Dette liker jeg: Brillefint. Herrejemini. Milde Måne. Lurendreier. Støver. Mamelukker. Filipens. Fillipine (det er hvis man knekker en hasselnøtt og får to nøtter i en - tror jeg!?) Lumpen. Pjokk. Pikelill. Slyngel. Lømmel. Trolovede. Havna i uløkka. Flottenfeier. Kulemage og storkeføtter. :hjerter:
Et vennepar har en seilbåt som heter Saft Suse. Knallkult.
Dette er gamle ord og utrykk fra der jeg vokste opp, det er jo ord der som selv jeg har vanskelig for å uttale. :knegg: Det er kopiert fra tremenningen min sin blogg.
”Snødreva”: Snøvær og vind.
”Oppetande auståvind så ligge å file rondt nåvedne.”
”Skreka” på hålkå: Skli på glatt føre.
”Det e kje utevaranes for ein hond”: då e det dårlig ver.
”Blindhålka”: Snødekka is.(ikkje godt å sjå kor det er glatt)
”Slovinter”: Milde fuktige vinter.
”De e menøuå rå te feta seg”: Glatt, vanskelig å gå.
”Det kryr opp me klakje”: Mildver som slår over til frost.
”Dørgane jønåvåte”: Våte til skinnet.
”Vadlasletta”: Sludd, snøslaps.
”Halltekkja”: Halvtak, Svalgang.
”Handspik”: Liten stokk som blir brukt som spett ved skoging.
”De skrøyve opp i la”: Krokete vedskier som gjere at det blir mykje luft i vedla.
”Idla brende”: Hadde gjort ein tabbe, gjere det ikkje fleire gonger jfr.Brent barn skyr ilden.
”Slibeita”: Drittsekk.
”Hiven”: Karslige, stolt.
”Lenten”: Fjåke, lett til sinns,
”I eksisen”: i militære.
”Kommars”:, ”ein fela kommars”: Oppstyr.
”Vandøvle”: Vanskapning eller lignende.
”Førkja” ”ei rektige førkja”: lett på tråden.
”Floksa”: omtrent som førkja.
”Koksa”: ei ”koksa me krem”
”Namjeten”: an va namjeten for eit elle anna =an va kjende for eit eller anna.
”Ødslesugga”: ei så sløse på ulike vis.
”Ulielige”: ufordragelige.
”pikketer”: lite grann.
”Alur” og ”brela”: sjau og spetakkel.
”Krosskonta”: sjøstjerna, konta kunne og bli brukt om noko anna..........
”Rongkjølsa”: Rognkjeks, blei og brukt som skjellsord.
”Långleggja”: gå fort med longe steg evnt. springa det ein klara
”Veitekjeft”: Der dreneringa kjem ut i dagen frå ei ekra.
”Å etla seg noko”: Å tenkja på å gjera noko.
”tverreving”: Båt som er tverr bak.
”Smael, smaladråga”: Smael: Sauer, Smaladråga: Sauaflokk!
”Slåsa”: fortelja ei slåsa, ein kort humoristisk historie.
”Spønsler”: Såg spønsler etter noko, for eksempel nokon som har rota i ”toledne” til nokon.
”Toledne”: Sakene, verktøyet eller lignende.
”Vøller”, ”Veller”: Verktøy eller lignende.
”Eg ska våga eien og livet på det” Eg ska vedda det eg eige og livet på det,
(eller er det æra og livet, er ikkje sikker)
”Vister” Liknande spønsler, men kan og brukast om noko som er fjerna, såg ikkje ”vister” etter det huset som sto der.
”Skyggja”: Ein halvslarven bygning, snaut nok ei ”halltekkja”.
”Kontralegt”: Vanskeleg.
”Vilja ver”: Var ikkje vanskelig å be. F.eks. Eg spurde om han kunne hente traktoren, og det var” vilja ver”.
”Ashål”: Det var eit forferdelig rot, det var eit skikkeligt ”ashål” , Dette ordet var vel ikkje særlig mykje brukt, det må vel vere ei fornorsking av engelske ”asshole”,.
”Eg lesste`kje vedgå”: Eg gjorde som eg ikkje høyrte de, brydde meg ikkje.
”Godtkjøpsutsalg”: Salg, utsalg.
"Klakaklons": Isklump.
"Klakajoklar": Istappar.
"Reta": Skriva." Eg reta nedpå nåke" Kan kanskje koma av engelsk "write"?
"Jeranslause" Har ikkje noko å gjera.
"Vørkå", "Vørkedag": Arbeidsdag. "Går du her å slenge mitt i vørkå?" Kan koma av engelke "work"?
"Eg heiv meg på ei nye brok": Eg kjøpte ei ny buksa. "An hadde heve seg seg duale nå"
"Høvring": Krabbe som er stor nok til å koke og ete.
"An lete vel": Då er det gode greier. t.eks. han let vel øve turen, det var ein fine tur.
"An lete idla": Motsatt av å leta vel.
Game, mulig det. Kan ikke huske å ha lest det, kun hørt det. "Vær litt gem a, få en slurk av brusen din!"
Skikkelig døden på Oslo S, ordet står sikkert der et sted!
Nå fant jeg teksten til Trond Viggo Torgersens: Ikke by´n med meg, og der skriver han:
Vær litt gem a vær så snill, spør en først også spør en til..
Jeg synes ordet vovet er så kult, og leter stadig etter anledninger det kan brukes.
Jeg synes også uttrykket "å ha haill" er morsomt, men er ikke sikker på om det er dialekt?
:humre:
Ei pittelita bygd i Rogaland, det var i besteforeldrene mine si tid dei pratet slik, men jeg hører yngre garden fra bygda mi snakker mer og mer på den måten nå. Sikkert litt kult. :knegg:
Jovial skulle jeg gjerne sett mer brukt. (Skjønt jeg har sett og hørt det brukt av mennesker i slutten av tenårene/tidlig i 20-årene, dog hørtes det noe nedlatende ut.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.