Jadda. Kan jo skylde på så mangt for øyeblikket, men saken er at pompen plutselig har bursdag på tirsdag. jupp, førstkommende tirsdag. Og i dag er det fredag. :eek: Det slo meg nå da jeg satt for å lage inbydelser til feiringen.
Følgende uke er relativt hektisk i seg selv. Tirsdag er det ettermiddagstur for hele klassen. Med skogstur og pøslegrilling. Litt sånn bli kjent opplegg.
Onsdag og torsdag er jeg borte på samling, og helgen er mannen borte på jobb. Uken etter er det høstferie. :cool:
Så, hva gjør vi? Feirer etter høstferien? Ber om å få flyttet skogsturen? Sniker med en invitasjon til alle om at skogsturen også er bursdagsfeiring for pompen? Sender ut en stressa mail og sms til alle om feiring på mandag?
Du tar feiringen til helgen selv om mannen er borte. Det går så bra så.
Om du ikke vil gjøre det helt alene så spør en av mammaene eller noen andre om de vil hjelpe til.
Lag for all del ikke mat som krever servering til hver enkelt som f.eks pølser.
Lag noe som alle forsyner seg selv av.
Det går også bra å feire barnebursdag med bare en voksen :btdt:, selv om man serverer pølser :btdt:.
kan du ikke ha besøket i helgen selv om mannen er borte? :)
jeg hadde sendt ut invitasjon en mandag, om besøk lørdag formiddag.. 2 timers sukkersjokk, badabingbadabang.. ferdig. :)
Du puster med magen, avtaler med barnet at dere tar familiefeiring en eller annen dag denne uken, leverer invitasjoner på fredag før høstferien og feirer rett etter. Evt siste helgen i høstferien.
De er 11 gutter i klassen. Jeg blir litt svett av tanken på 11 gutter på 5-6 år flyende rundt i huset her, med meg som eneste voksen.
Pompen har ikke gått i bhg med noen av disse, så jeg kan dessverre ikke navnet på halvparten av de engang. Det stresser meg nok litt ekstra. Derfor har jeg heller ikke lyst til å be noen av mammaene om hjelp. Jeg kjenner ikke de heller.
Jeg tenker jo litt på om det er noen av de som kanskje skal på høstferie også. Det ville ikke vært like hyggelig for bursdagsgutten om det kommer 4 stk heller. (?)
Hadde jeg bare tenkt tanken litt før, skulle vi definitivt tatt det på mandag.
Jeg hadde 17 6åringer her en dag etter skolen. Henta de på skolen, gikk hjem hit, de spiste og resten av tiden underholdt de seg selv inne og ute.
Jeg kjente halvparten fra før, men det gikk veldig bra.
Gjør det du føler deg komfortabel med. Jeg elsker å ha masse unger rundt meg, og ser derfor ikke mørkt på slikt.
Det gjør jo ikke noe om du utsetter det til etter høstferien. Vi venta 1mnd med å feire denne bursdagen, fordi hun har dag i fellesferien.
Jeg hadde ikke frivillig vært alene med 11 gutter hjemme. Så hvis du skal invitere hjem, hadde jeg ventet til dere kan være to om jobben. Alternativet er å sette det bort på type lekeland, da går det mer av seg selv.
Jeg kjenner at lekeland er ute av bilde. Det er langt dit. :knegg: McDonals er også ute. Det er ikke så langt unna, men ikke spesielt personlig synes jeg.
Fiineste feriringa vi hadde for pompen da vi tok med hele gjengen med foreldre på hytta. Den ligger 15 min kjøring hjemmefra og ligger aldeles nydelig til. Rett ved et lite vann. Vi grilla pølser, spiste kake, klatra i trærne, klatra på båten og kanoen og fiska med mark og dupp. Flere av foreldrene kommenterte også det nydelige stedet, og takket for flott feiring. Været i høst har ikke akkurat vært det beste, og pga høyt tempo og masse program har vi ikke rukket noe før nå. Og 5 oktober begynner elg jakta her, så da er hytta okkupert av velvoksne svette og illeluktende mannfolk. :humre:
:jupp: Kjempeskummelt!
Neida. Men jeg kjenner ikke navnet på noen av de, jeg kjenner ikke til om noen kanskje er litt utagerende eller har allergier, sykdommer og hva_har_du. Jeg kjenner ikke hverken ungene eller foreldrene.
Poden har kjent de siden skolestart, og kan vel knapt nok navnet på de selv.
Var liksom så greit med bhg. De kjente vi godt, både barn og foreldre.
Ikke skummelt akkurat, men slitsomt og upraktisk. Og litt kjedelig hvis noe skjer som gjør at man må konsentrere seg veldig om ett barn lenge. Vi bruker å fordele oss så en leder bursdag og en roer gemyttene når det trengs.
Feir etter høstferien. Jeg har et fellesferiebarn. I år feiret han bursdagen sammen med en klassekamerat som også er den heldige vinner av å være et fellesferiebarn. Vi feiret bursdagene deres 1 september. Guttene hadde bursdage i midten av juli.
:knegg: Jeg har nettopp vært i nesten samme situasjon. 15 unger, et fåtall jeg kjente navnet på. Mannen var jo selvfølgelig ikke hjemme. Det gikk bra, holdt på å servere svin til en muslim, men det ordna seg. Jeg var jo ikke klar over at hun var det.
Jeg la meg med migrene den kvelden, ikke overraskende.
Etter høstferien. Selv om noen syns det er greit å bake, rydde, pynte og holde 11 barn i tømmene så ser jeg ikke vitsen når du heller kan gjøre det etter ferien og ha god tid og mer hjelp. Hvorfor i all verden er det viktig å stresse med å gjøre det unna nå?
For 11 5 åringer, så hadde jeg absolutt valgt uken etter høstfeiringen.:D Vi hadde litt samme situasjon her hos oss, 6 åringen begynte på skolen helgen før skolestart, så vi valgte da å ha feiringen med de nye klassevenninne helgen etterpå. Var 10 fremmede jenter som kom, det gikk helt fint, men jeg er jammen glad vi var to. Nå har vi også en baby i hus, så jeg måtte gå og legge han da, han synest det ble litt voldsomt med disse jentene tror jeg. :D
Men, ja, jeg synest det var godt vi var to voksne, blir gjerne annerledes senere når vi kjenner de litt bedre.
Lykke til!:p
Jeg er vant til å ha barneselskap (og familieselskap) alene, da mannen jobber borte 14 dager om gangen.
Når ungene var små spurte jeg en venninne om hjelp under barneselskapet.
Ikke noe problem det, men absolutt kjekkest når mannen er hjemme.
Ikke noe problem å utsette det heller, så lenge ikke barnet synes det er veldig dumt.
Men så er det jo sånn at folk er forskjellige, det som er greit for noen er jo ikke nødvendigvis greit for andre. Selv hadde jeg ikke syntes det var noe problem, men jeg er jo vant med mange barn all den tid jeg jobber i barnehage. Likevel var jeg glad for at venninna mi varder og hjalp meg.:)
Selvsagt er folk forskjellige, det var jo bare for å si at det KAN gå helt fint å være alene med ukjente barn selv om det kanskje ikke er det man har mest lyst til.
4-årsdager er en fredens oase sammenlignet med en førsteklassebursdag. Jeg hadde lyst til å ta halvparten av dem og denge den andre halvparten med dem. :p
Jeg synes 4-åringer er ganske ille jeg, hvertfall noen av de som var her.
5-års bursdagen var mye bedre.
Sier du da at 6-års bursdagen blir ille igjen?:eek:
Man tar det i høstferien, det kommer færre unger enn planlagt og man får ungene til å lage sin egen lille pizza og pynte sin egen lille kake. Masse søl, masse bråk og ungene elsker det og snakker om det i årevis etterpå. :D
Godt å høre, her blir det jo noen ukjente barn i bursdagen siden poden nok akkurat har startet på sfo når han har bursdag. Spent på hvordan det blir kjenner jeg.
Storebror har bursdag i juli, og fordi vi ikke har så stor plass valgte jeg å feire den helgen før skolestart sånn at vi bare inviterte skoleklubben fra barnehagen og noen andre vennner.
Men storebror var i en bursdag rett etter skolestart og det hadde visst gått veldig greit selv om mange var ukjente for hverandre.
Jeg skjønner godt at du synes å være alene med samtlige er skummelt. For meg hadde det vært helt uaktuelt, kjenner at jeg får grøsninger av tanken. Ikke alle som er superrelaxed med huset fullt av unger. :)
Men - dette er jo en glimrende anledning til å bli kjent med noen av de voksne! Spesifiser i invitasjonen noe slikt som "Og når jeg (pompen) skal ha bursdag, må jeg sysselsette mamma litt og, slik at hun ikke løper i veien for oss hele tiden. Derfor vil det være supert om du kan ta med mammaen din, så kan de voksne leke kaffeselskap mens vi koser oss med pizza og film" for eksempel. :)
Og så allierer du deg med storesøster i tillegg. :)
Lykke til forresten. Barnebursdager er gøy for ungene, og en øvelse i stressmestring for meg. :nemlig:
Takk for forståelse. Jeg er ingen supermamma som har overflod av overskudd.
Tror nok det heller mot å vente til etter ferien ja.
Var på foreldremøte på mandag, og det ble tatt opp hvordan man skal gjøre det med invitasjoner. Da sa jeg, at det var greit å få oppklart, for pompen har bursdag neste uke. Så ble det snakk om at vi burde arrangere en tur slik at vi kan bli bedre kjent. Ei av mammaene spurte hvilken dag han har, og sa at da er det kanskje dumt å legge det til den dagen.
Dagen etter kom det lapp om tur på dagen hans.
Jaja. Vi skal nå kose oss på tur, og gleder oss til å ble kjent med både foreldre og barn. Så får vi heller feire det en annen dag.
Med en grei forklaring skal det nok gå bra for pompen også.
Om andre synes det går fint å være alene med 11 6-åringer spiller ingen rolle. Om du ikke synes det høres noe ok ut, så legg feiringen til uka etter høstferien. Vår yngstemann har bursdag i sommerferien, og vi legger alltid feiringen av barnebursdagen et par uker senere så folk har kommet seg hjem fra ferie.
Jeg feiret bursdagen til sønnen min nesten en mnd senere enn selve dagen, og jeg ser nok for meg at sånn kommer det til å bli siden han har midt i ferien. Så å utsette det en ukes tid er jo ingen krise.
Jeg vil si at i forhold til det som ble nevnt (som heldigvis ikke var seriøst) om å utsette turen eller gjøre turen om til en bursdagsfeiring, synes jeg man heller kunnet fikset ting på egenhånd selv om mannen ikke var hjemme. Hvis det er uproblematisk å utsette, så hey.
Jeg synes egentlig det er fryktelig dumt å si sånt. Det er mange som har guttebursdager uten problem . Det er ikke alltid sånn at jentene er stille og guttene bråker.
Her har vi uansett begge kjønn samlet så.
Jeg har bare to datapuntker med 6-åringer hjemme, en jentebursdag og en blandet. Jentene satt pent rundt bordet og konverserte høflig og rakk opp hånda for å foreslå å synge en sang, mens vi voksne satt i sofaen og leste avisen, mens den blanda gjengen forårsaket brøling i kategorien "INGEN SLOSSING VED BORDET!!!". :p
Jeg har bare et erfaringsgrunnlag når det gjelder 6årsdag, det var en blanda gruppe, 10-11 stykker, og alle satt pent rundt bordet, ingenting mas, og alle spurte pent når de ville ha mer av et eller annet som de trengte hjelp til.
Jeg har hatt samlabursdager med gutter og jenter i 10 år nå og synes det er kjempeflott. Men det er kanskje lettere med blandabursdag enn med bare gutter?
Dog starter hver bursdag med at mor Grusom forteller om sine husregler. streng
:lol:
Selvfølgelig kan man fint arrangere bursdag alene. Men jeg synes det er greit å være minst to voksne, spesielt om det er mange ukjente barn som kommer. Vi har hatt bursdager hvor gjester har slått seg og vi har hatt bursdager med gjester man har måttet fotfølge for å unngå konflikter - da har det vært kjekt å ikke være eneste voksen. Jeg kan fint klare meg uten akkurat mannen min - men da spør jeg om noen andre kan hjelpe til (foreldre til en av gjestene, en venninne, moren min e.l.).
Jeg har ikke hatt rene jentebursdager. Men min erfaring er at blandabursdagene er de mest kaotiske. Gutter er høyrøsta ja, men bland inn en gjeng jenter å løpe etter så får du opp tempoet betraktelig. :knegg:
Ellers har jeg hatt bursdager med både gutter og begge kjønn hvor de har sittet rolig ved bordet, snakket høflig, sagt værsåsnill når de skulle ha ny pølse og takk for mat når de gikk fra. Og hvor vi ikke har merket at huset har vært fullt av unger fordi de har lekt rolig og fint. Og vi har hatt bursdager hvor det er popcornkrig og krangling, løping og grupper som sprer seg utover slik at man må heve stemmen og sette dem skikkelig på plass. Dette er mer avhenigig av enkeltbarn enn gruppen forøvrig er min erfaring. Det holder med 2 bajaser for å lage kaos. Det holder kanskje med en også.
Og så slår det meg at kombinasjonen alene med barn og alle skal med kan være ganske slitsom. Hvis jeg skal ha selskap for 10-15 unger alene, vil jeg håndplukke de ungene for å si det sånn.
Altså, jeg kunne ha arrangert f.eks årets seksårsdag alene. Men jeg gidder jo ikke det, når jeg kan gjøre det sånn at vi er to voksne om det, pluss småsøsken outsourcet til familie og venner. Og jeg synes ikke det er så veldig kontroversielt å si det, selv om aleneforeldre gjerne fikser barnebursdager alene.
Seksårsselskapet her var forøvrig en drøm av et selskap, med hyggelige, glade og snakkesalige barn. :nikker:
Selvfølgelig er det ikke kontroversielt å ikke egentlig ønske å gjøre denslags alene. :knegg: Jeg bare forundret meg over om det var kontroversielt å foreslå at man like gjerne kan gjøre det. Men så har jeg også i min naivitet trodd at det har vært et poeng å ha bursdagsselskap noenlunde i nærheten av dagen, hvilket selvfølgelig ikke trenger å stemme. Jeg kan ikke sånt.
Ha det i gymsalen på skolen. Her ihvertfall kan man låne rom gratis eller svinebillig til sånt på egen skole. Kinobursdag. Svømmehallbursdag ( hvis alle kan svømme.....). Skogsbursdag med natursti og grilling. Leie en danseinstruktør til å lære dem linedance eller noe annet som er pop for tiden ( hjemme el. På skolen - se over...) Dele dem opp i grupper som hver skal øve inn et nummer, og så ha forestilling for foreldrene når de kommer. Spill-bursdag - turnering med premier. Etellerannet museum i nærheten med barneaktivitet ( de pleier å ha sånt de som tar imot skolebesøk, dvs de fleste)
Kort sagt - konsentrere energien i aktivitet og ikke pøbelstreker.
Sånn i utgangspunktet tenker jeg at det er greit å ha selskap enten på dagen eller nærmeste helg. Men så er det jo det at for min sønn sin del ville det kanskje bli litt kjipt all den tid han har bursdag i slutten av juli, og mange er på ferie. Men vi har jo alltid familiebursdag på selve dagen, så det er jo ikke slik at all fering utsettes :)
Jeg Jar bursdag midt i fellesferien og har alltid feiret før eller etter skoleferien. Broren min har bursdag midt i juleferien og har gjort det på samme måte. Siden jeg derfor er vant med å feire barnebursdag rundt en måned før eller etter, så syns jeg i grunn en uke er rett i nærheten. Men det selvsagt basert på mitt referansegrunnlag.
Jeg hadde ikke arrangert en seksårsdag alene for en haug barn, særlig ikke når jeg ikke kjente alle fra før. Vi hadde seksårsdag i april, for mange kjente barn - flest gutter - og jeg skjønner ikke hvordan vi skulle overlevd uten to voksne. Fireårsdagen var noe helt annet.
Jeg tøyser selvsagt litt, men mine venner har nå ikke guttebursdager hjemme lenger og deres gutter blir utelukkende invitert til bursdager på lekeland, fotballbaner osv. Så det er nok veldig vanlig i skolealder.
