I for spurte besteforeldrene om eldste barnet vårt ville feire hjul med dem i ene hytta/hus deres 3 t kjøring herfra, sammen med eine ta ta, noe han sel føyelig ville. VI sa nei. Jeg sa også ganske klart fra at det var kjipt at de satte oss i situasjonen om at vi måtte si nei. For meg er det vanskelig å kjenne på at det ene barnet ikke skal være sammen med resten av familien julaften.
I helga kom spørsmålet opp igjen. Denne gangen var det ene tanta som spurte han, og han spurte meg igjen dagen etterpå. Han har veldig lyst. De (hun, mannog baby) skal feire i samme hus som sist, sammen med mine foreldre. 13,5 åringen vil være med og jeg vet jammen ikke hva jeg skal si.
Jeg skal mest rolig jobbe natt til julaftenog natt til 1. Juledag, så det er utelukket at vi kan reise sammen med dem.
Nei det hadde vært uaktuelt. Men om de ville feire jul sammen med oss skulle vi nok fått det til. Bedre å invitere dem til å delta i julefeiringa med hele familien.
Vi må dele oss siden faren ikke bor her. Men jeg skulle ønske barnet alltid kunne være hjemme. At de spør barnet først er helt uakseptabelt. Hatt det litt her, men ikke om julaften, heldigvis. Kjenner jeg hadde blitt lite blid da.
Er det noen spesiell grunn til at han vil feire med andre deler av familien?
Jeg tenker vel uansett at han ikke burde fått spørsmålet direkte, de burde tatt det med dere først.
Hadde det vært meg som sto i en slik situasjon, og min sønn var helt sikker på at det var det han ville så hadde jeg nok latt han få lov. Selv om det selvsagt hadde vært litt leit at han ikke ville være sammen med meg på julaften.
Tenker på alle de barna som må feire jul sammen med foreldrene annen hvert år. Det er ingen ønskesituasjon for noen, men må man så man.
Om barnet virkelig har lyst til å feire jul med andre deler av familien, så for all del la det gjøre det.
Selv har jeg feiret jul med besteforeldre mens mor og far var hjemme alene (ventet baby) Det var 50 mil og en flytur unna. Jeg hadde det strålende med den oppmerksomheten jeg fikk. Jeg var da 3,5 år.
Høres ut som noe som kunne ha skjedd ha her. :( Ikke en god situasjon. Jeg ville ha sagt nei. Det er dårlig gjort av de voksne som spørr! (Selv om jeg helt klart ser at sviger lett kunne gjort det samme.)
Jeg hadde sagt nei.
Ikke at jeg på død og liv må feire sammen med de (noe som utgår siden de er hos faren hver 2 jul) men ungene skal være sammen på julaften.
Jeg syns det er direkte dårlig gjort å spørre barn som slikt, uten å avklare dette med dere først. Det ender opp med at dere blir "de slemme" som sier nei, og jeg skjønner godt at dere ikke vil at barnet skal feire jul et annet sted enn dere og søsken.
Dårlig gjort å spørre ungen uten å ha har avlkart det med dere først.
Jeg hadde likt veldig dårlig at en av ungene hadde feiret jul borte fra oss men hadde ikke nektet, tror jeg. Vanskelig å si når jeg ikke har vært i situasjonen.
Jeg forstår ikke helt hvorfor de bare vil ha med seg eldstemann på julefeiring? Er det mine-dine-våre barn, eller har ikke barna dine samme foreldre slik at besteforeldrene ikke er besteforeldre til alle sammen?
Selv er jeg i en situasjon hvor et av barna mine feirer jul hos faren sin annethvert år. Jeg synes det er vondt at han ikke er her, og at han ikke får feire jul med lillebroren sin, men forstår selvfølgelig at han vil feire hos faren sin også.
Synes derfor det høres litt merkelig og unødvendig ut å splitte ungeflokken på julaften uten "god" grunn.
Og selvfølgelig hadde det vært mest riktig at de spurte deg først! Rett og slett litt ufint å legge byrden på din eldste.
Why not? Det er da nok av juler up coming i mange år til, så ser ikke helt det store problemet med at han feirer en jul av mange, sammen annen del av familien. Særlig siden det er noe han har lyst til selv.
Men at de spør barna først sånn at dere blir de slemme når dere sier nei er ikke noe ok i det hele tatt.
Ikke greit at de spør barnet før de spør deg! Det er nok til at jeg hadde sagt nei.
En annen ting er at jeg ikke hadde villet feire jul uten et av barna mine uten at jeg måtte. (Tenker da de som har annen hver jul, de har jo ikke så mye valg.)
Her er alle tre barna våre felles.
Hun søstre mi som spurte er Over 30, og har nettopp fått første. Jeg har ikke snakket med henne om dette. Min mor spurte i fjor, og fikk veldig klar beskjed om at slikt spør man ikke barnet om uten å ha avklart.
Jeg ser dermed for meg at dette er et spørsmål tatt litt ut av intet fra min søster, og at de sikkert har snakket om jul eller plassen huset er på, og så datt spørsmålet ut. At de bare spør en er vel kanskje fordi de enten snakket akkuratt med han om det, evnt om de har tenkt på det før; at de regnet med at ikke alle barna fikk reise samtidig.
De vet at jeg mest trolig skal jobbe (mener jeg, tror jeg har sagt det før), dermed regner jeg med at det er grunnen til at de "tilfeldigvis" (?) spurte barnet.
Jeg er forresten ganske sikker på at han hadde fått det fantastiksk der. Midt på fjellet, to besteforeldre som varter opp, tanta og onkel fra Oslo med baby helt for seg selv. Han har forresten en drømmeonkel som er innmari flink å finne på kjekke, koselige ting sammen med han (isfiske, fjelltur osv).
Jeg kunne nok latt barnet være med på en slik jul jeg altså - og i alle fall om jeg skulle jobbet selv. Jeg synes bare måten å gjøre det på er ufin - man spør de voksne først, ikke barnet.
Vi snakker så vidt jeg forstår om en gutt som snart er 14 år?
Jeg tenker at han er mer enn gammel nok til å bestemme hvor og med hvem han selv vil feire jul innenfor rimelighetens grenser, helt uavhengig av hvilke følelser du måtte ha. Dette er ikke noe som på noen måte setter ham i fare og dermed kan avgjørelsen trygt overlates til ham. Kanskje vil han ikke likevel når han får tenkt seg om. Eller kanskje vil han dra og da må du akseptere det. Ta det som en fin øvelse, han kan jo flytte hjemmefra om få år.
Jeg opplever det som nokså egoistisk å nekte et så stort barn å feire jul sammen med besteforeldre bare fordi du synes det blir trist. Hvis han får en flott juleferie der, så la ham få den opplevelsen.
Jeg synes ikke det er idiotisk å ønske en felles julefeiring for familien - her er det søsken med i bildet også. Mine gutter ville ihvertfall blitt dypt ulykkelige om de ikke fikk feire jul sammen.
Det er nettopp det som er så vanskelig. Han ville mest trolig fått det fantastisk, jeg vil nok få en ekkel tomhet i meg av å feire jul uten gogutten... Han sier selv han gjerne vil feire med søskenbarn, tante, onkelog besteforeldre
....
Klart vi skal feire jul! Jeg er ferdig 08 på morgenen, og begynner på igjen kl 22. Ser ikke for meg at det blir mange timer søvn,mmen fra 08-13 eller noe. Resten av dagen er vår.
Her hisser jeg meg litt opp. Egoistisk? Jeg syns du er litt korttenkt. Hva med de andre barna som er ekskludert? Er det noen som er egoistiske her, så er det vel heller besteforeldre og tante som ikke helt har hodet på rett plass.
Jul er spesielt. Det er ikke som en vanlig søndag eller en hvilken som helst ferie. Det er en tid hvor familie tilbringer tid sammen.
Jeg hadde blitt irritert over at de spurte HAN.
Men bortsett fra det er det noe jeg kunne ha vurdert, om mitt barn ønsket det veldig selv. Men nå er jeg ganske løssluppen ift tradisjoner da ;)
Men sånn i utgangspunktet ønsker jeg å feire jul med mine barn.
Jeg hadde nok latt min sønn dratt, om han virkelig ville det selv. Jeg er julete til langt oppover ørene, men samtidig er jeg ganske løssluppen hva gjelder tradisjoner.
Og når de begynner å bli så store som din, så syns jeg de skal få prøve ut litt. Han må også finne ut hva han liker og hvilke tradisjoner som er viktig for ham.
Tenker de å be de andre ungene i tur og orden? Jeg ville sjekket det, tror jeg.
Det er absolutt ikke viktig for meg at de ber de andre senere altså. Jeg vil helst ikke at noen skal bees, for jeg vil aller, aller helst ha de hjemme hos meg alle tre!
Jeg kjenner ikke folkene, jeg - men i utgangspunktet tenker jeg at det er hyggelig ment, du skal uansett jobbe, han er gammel nok til å bli spurt. SELV OM jeg kan være enig i at de burde spurt deg først :ja: mener jeg at ihvertfall jeg ikke ville svart uten å ha hørt med han hva han ville først - UANSETT, fordi han er såpass stor. Og spør man, er det ganske vanskelig med "ja,men" etterpå.
På terskelen til voksenlivet kan det være desto viktigere å ha solide voksenrelasjoner til ANDRE enn foreldrene.
Det er jo ikke alle som har like sterke følelser rundt det å absolutt være sammen, dette er jo en jul av svært mange framover. Mine unger på 6 og 9 år er glade i hverandre, men de hadde følelsemessig håndtert å være fra hverandre helt fint på julaften, fra oss foreldre også, så lenge de var et sted de ønsket og hadde det fint med annen familie de er nært knyttet til.
Her hadde det garantert blitt oppfattet som en brutal avvisning av det yngste barnet om eldstemann hadde blitt invitert til feiring med besteforeldrene og yngste ikke. Det hadde jo vært helt utenkelig.
Jeg synes en 14-åring er stor nok til å ta en slik avgjørelse på egenhånd. Min 14-åring hadde selvsagt fått lov dersom han virkelig ønsket det (og ikke bare var høflig mot de som spurte). Selvsagt hadde vi savnet ham, men ikke mer enn at vi hadde kost oss på egenhånd.
Men han skal jo feire med familien - han skal ikke på speiderleir i Pattaya.
Jeg ville nok ikke holdt ham hjemme fordi mamma kom til å savne ham ellers, da. Kanskje er nettopp det å være hjemmefra en julaften det som skal til for at han VIL være hjemme i åra framover. Vet noen som var i Thailand en jul - aldri mer, sier de nå...
Jeg tror nok at minstesøstra iallefall reagerer om han ikke er her, de er veldig godt knyttet til hverandre. Men det kan vel ikke være avgjørdende? Hva skal egentlig avgjøre. Jeg kommer nok til p si til søstern at slike ting heretter skal gjennom meg. Men jeg tror rett og slett ikke at de gjorde dette på pur f. Dette tror jeg rett og slett må tilregnes barseltid og omtåket tante, og et ønske om å tilbringe tid med han. Min umiddelbare reaksonpå dette var nei, og jeg er slettes ikke sikker på at jeg sier ja. Det skriker liksom nei i hele meg, selv om jeg vet at han vil få det helt utrolig kjekt omringet av besteforeldreog tante og onkel som er veldig glade i han. Men jammen om jeg vet om det blir rett eller ikke...
Ja, og jeg sier at man ikke trenger å gi noe som helst signal så lenge dette er et one time-opplegg som besteforeldre og tante har spurt om. Tradisjonene kan stå like sterkt uansett om et barn er borte en av mange juler.
Noen ganger kan det så klart være del i et maktspill, men da høres det ut som det var i god hensikt, ihvertfall. Så jeg ønsker dere bare "god jul" uansett.
Jaha, da må du forklare. Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle ødelegge noen tradisjoner dersom man som regel hvert år feirer på nogenlunde samme måte, heller ikke skjønner jeg at det skal gi noen riv ruskende gale signaler. Utenom at jul må være så tvangsmessig likt og uten rom for andre opplevelser eller andre impulser noen gang i livet at man ikke kan gjøre noe utenom det helt vanlige og sammen nøyaktig de samme menneskene hver gang. For en fjortenåring synes jeg dette kan være en fin og ny erfaring av jul og han er tross alt sammen svært nær familie som det er naturlig uansett å være sammen på julaften. Jeg hadde ikke sendt sønnen min til en kompis foreldre på Grandiosa på julaften, men dette er jo ikke i den gata. :knegg:
Nå gnåler jeg sikkert, altså, men jeg skjønner liksom ikke greia? Så lenge det ikke er snakk om skilsmisser, så er det vel vanlig å legge planer med hele familier, ikke deler av den? Hva med å invitere dere alle neste jul, eller hva med å komme på besøk til dere? Også er ikke en 13 åring så all verdens stor, da - jeg kan lett se for meg at han vil savne mamma og pappa og småsøsken når han sitter der på julaften.
Jeg fikk selv klump i halsen på min første julaften uten foreldrene mine og broren min da jeg var 24. :humre:
Jeg synes ikke noe om å spørre barnet først. (Det har vi opplevd mange ganger selv, så jeg vet hvordan det er..)
Men, om barnet selv ønsker å tilbringe juleaften et annet sted (med familie) hadde jeg sagt ja, om det var et ønske fra barnet selv. Jeg er motstander av rigide tradisjoner i utgangspunket, og spesielt etter å ha feiret ørten ganger med godt voksne mennesker som a) skal ha alt slik de har hatt det i alle år eller b) nesten furter fordi jula er ikke Riktig, aka at ikke alle føyer deg. (Selv om det da innebærer at alle andre skal gjøre om på ting). Avsporing, jeg kunne skrevet mangt og mye om dette temaet... :knegg:
Altså, jeg skjønner ikke helt hva du trenger forklaring på? :gruble: Man sender selvsagt signal om at det er greit å dele opp kjernefamilien når man feirer jul, og at det ikke er nødvendig at man deler denne sammen. Hvis nå nestemann kommer neste år og sier "nå vil jeg feire jul på hytta", så er det i gang. Og hvor skal man sette grensen? Vi feirer jul med forskjellige deler av vår store familie hvert år, men felles er at vi fire alltid er sammen. For meg er det utenkelig at det skal være annerledes, og jeg vet de andre også tenker sånn. Jeg tok det opp med barna mine, og de var helt klare på det punktet; de kunne ikke tenke seg at bare den ene reiste på tur i julen.
Jeg stiller også spørsmål ved at det er kun den eldste som er blitt invitert. Jeg vil jo tro at de yngste vil føle det litt urettferdig at det er kun storebror og ikke dem?
Vi ble spurt i fjor, da jobbet jeg vel natt til julaften, eller var det lillejulaften(?), i alle fall ikke aktuelt å dra, det hadde det uansett ikke vært, jeg vil være hjemme på julaften. De kunne kommet hit ja, men det hadde blitt trangt med 6 ekstra her (synes jeg) og det er ikke noe Must å feire sammen med egentlig, selv om det nok hadde vært kjekt. Neste julhar jeg fri, men jeg (vi) kommer nok ikke til å reise til slektshuset den jula heller. Jeg vil være hjemme i jula som sagt...
Jeg feiret jul borte fra nærmeste familien en gang i den alderen der, og det var fantastisk :hjerter: ... ikke det at det var mindre fantastisk å feire "vanlig" året etterpå altså, men det var en fin opplevelse og en god erfaring.
Om det er slik at du ikke synes det er plass til gjester hos dere og du ikke er villig til å reise dit, så skjønner jeg jo hvorfor besteforeldre og tante har lyst til å feire med barnebarna sine og øyner en mulighet til å "kuppe" den eldste nå som han har blitt tenåring.
Men alt som har med julefeiring å gjøre kan man jo bli utslitt bare av å tenke på - det er så mange hensyn å ta.
Jeg synes heller ikke det er noe poeng i å være veldig julerigid. Men jeg håper jo at barna ikke velger bort kjernefamilien på julaften før de selv etablerer seg med partner og plutselig får svigerforeldre. Og selv da skal det holde hardt, altså - men siden jeg ikke har planer om å bli en martyrmamma skal jeg allerede nå begynne å øve på å holde slikt skjult. :humre:
Før eller senere kommer man jo til en alder hvor barnet selv bør ha mye å si. Denne alderen kommer gjerne lenge før de blir etablert med rekkehus og barn tenker jeg.
Jeg har faktisk endret meninger etter at jeg ble mor. FØr jeg ble mamma så var det helt utenkelig at jeg skulle feire jul uten mamma og pappa og broren min. Faktisk så utenkelig at jeg i en alder av 24 nektet broren min på 26 å dra til sin nye svigerfamilie å feire jul.:knegg:
Etter at jeg ble mamma så tenker jeg mer at man får ta ting som de kommer, og skulle sønnen min når han ble tenåring(og moden nok til å skjønne evt konsekvenser av sitt valg) ha et ønske om å feire med noen andre nære så hadde han fått det. Jeg er jo i den situasjonen at ungene kanskje skal feire med pappa og jeg syns ikke engang det er så veldig trist. Jeg er litt sånn at så lenge ungene har det bra, så har jeg også det.
Det jeg syns er problematisk her er at barnet blir spurt først, jeg syns at foreldrene burde blitt spurt først for jeg skjønner jo at ikke alle tenker som meg.
Hadde vært fullstendig uaktuelt hos oss. Vi feirer aldri jul hjemme, og vi har feiret med veldig mange forskjellige personer (jeg har en stoooor familie til tross for at jeg er enebarn :-) ), men vi i kjernefamilien skal være sammen. Det er en selvfølge for meg og det håper og tror jeg vil være en selvfølge for barna mine også. Resten av året må de gjerne reise både hit og dit, men julaften vil jeg se ansiktene deres når de pakker opp gavene...
Vet du hvorfor han ahr så lyst til å feire med dem da? Var det noe som ble dumt/ikke som forventet ifjor? For mye oppmerksomhet på de små ifht han? Eller der det rett og slett at han trives med besteforeldre, onkel og Tante og derfor vi det? For meg virker det som de spør for å "hjelpe" dere iom at du jobber, men de skulle likevel avklart først.
Jeg ville synes det var veldig sårt om mitt barn ønsket å feire julaften borte, likevel tror jeg at med et såpass stort barn vill jeg latt ham velge selv.
Skal de være lenge på hytta da? er det et alternativ for ham å dra opp 1 juledag?? liker å få i pose og sekk
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
