Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg leste i en annen tråd om hjemmeværende samboere, og at det er risky i tilfelle skilsmisse. Der ble det sagt flere ganger at det er da bare å gifte seg/skrive avtale.
Hvordan er det da når man er gift? Planlegger ikke å skille meg, men vil gjerne være trygg, og lurer på om jeg er det.
Kort beskrivelse: Vi har vært sammen (og forlovet) siden 2003, giftet oss i 2005, har to små barn.
Lønnssituasjon: Min mann tjener veldig bra, mye mer enn meg. Han har et enkeltmannsforetak som går veldig bra, han reiser en god del og han jobber mye mer enn 100% i perioder. Selv har jeg gått ned til 80% stilling siden barna ble født, for å få hverdagen til å gå rundt (jeg gjør omtrent alt av husarbeid hjemme, utenom å gå tur med hunden og handle mat). Jeg betaler vel ca 6000-10000 inn til løpende utgifter osv hver måned til "regningskontoen" vår, mens han betaler resten. Alle lån går fra hans personlige konto som jeg har tilgang på via nettbank - selv om huslånet står i mitt navn (pga fagforeningsfordeler).
Verdier: Min mann hadde en del eiendom da vi giftet oss. Huset vi bor i nå, som var et vrak som han har betalt oppussing av. En leilighet i Spania. To biler. Alt dette innkjøpt mens vi var forlovet men før vi giftet oss. Jeg var nettopp ferdig studert og tok med meg en ikeasofa og et par billyhyller inn i ekteskapet. :rolleyes: Etter at vi giftet oss har vi også kjøpt en tomt sammen, som vi planlegger å begynne å bygge på i løpet av et år eller to.
Hva skjer da om vi blir skilt? Vi er jo gift, er jeg (og barna) trygge da? Eller vil han få ut alle ting han hadde med seg inn da vi giftet oss?
Jeg tror den generelle regelen er at man har særeie på det man hadde med seg inn i ekteskapet, men felleseie på det man anskaffer sammen, som ikke er gaver eller arv eller på ennen måte eksklusiv eiendom, men jeg er ikke jurist, og det finnes sikkert en rekke unntak og smutthull på dette.
Jeg tror jeg ville investert i en time hos avokat i deres tilfelle, siden det høres ut som det er snakk om ganske store verdier og potensiale for saftig krangel i tilfelle brudd.
Men ved skilsmisse kan man kreve skjevdeling av verdier man hadde med inn i ekteskapet. Kravet er da at verdiene kan spores. En bolig i Spania er et typisk eksempel.
Problemet i deres tilfelle er vel boligen her hjemme, siden han eide den også. Men når dere har økt verdien mens dere var gift gjennom oppussing, skal du også ha en andel av denne verdiøkningen. Her begynner moroa - for hva var boligen verdt da dere giftet dere, hva er den verdt nå, hvor mye av økningen skyldes oppussing og hvor mye skyldes generell verdistigning?
Det er mulig jeg bruker feil ord her, men jeg trodde at for eksempel diamantringen som jeg fikk i gave av mannen og maleriet som jeg fikk i bursdaggave av mine foreldre (etter at vi giftet oss) var verdier som var mine og mine alene, og følgelig ikke skulle inngå i listen over ting som skulle deles? Og at mannen min ikke kunne argumentere med at "siden du tar med deg ringen til xx kroner, skal jeg ha verktøyskrinet" osv.
Barna er jo ikke "trygge" dersom jeg ikke har økonomi til å tilby dem noe ok sted å bo da. Vi har snakket litt om dette, og han sier han i såfall ville gått for en 50/50 løsning med annenhver uke osv. Jeg er usikker på om det er det beste for dem, men kunne nok ha gått med på det. Bortsett fra at hvis vi hadde gått for 60/40 så ville vel det utløst barnebidrag. Men da kunne han sikkert funnet på å trikset med "lønnen" sin i sitt eget firma slik at det så ut som at han ikke tjente noe særlig.
Det er jo lønnen hans + utleieinntekter som har finansiert oppussingen i huset (leide ut her i noen år før), selv om vi var gift, det er jo bare å være ærlig om det.
Tidligere har jeg hatt min egen sparekonto der jeg la av et par tusen kroner pr mnd fra min egen konto, men det ble bråk om at jeg hadde "egen skilsmissekonto" samtidig som han betalte mye mer enn meg i løpende utgifter. Da burde jeg heller legge de pengene i fellespotten, mente han. Og så er det jo sånn at han tjener så mye mer enn meg (det er snakk om 6-7 ganger så mye) så kunne vi ha et mye høyere forbruk og standard på oppussingsløsninger osv enn vi hadde hatt om det bare 2x min lønn vi skulle leve på. Og det bidrar jeg jo til selv også.
Lånet står på meg siden vi får lavere rente om det står i mitt navn, fordi fagforeningen jeg er medlem i har avtale med banken. Og lånet trekkes fra hans konto fordi det er snakk om kanskje 25 000 pr måned og jeg har vel bare ca 18000 utbetalt. :knegg:
Hvis du/dere faktisk vil være trygg, så snakk med en advokat med erfaring fra økonomisk skifte ved skilsmisse. Svarene du får på forum kommer til å sprike og være en blanding av folk som synser, har begrenset erfaring, har utdatert erfaring - og at de som faktisk er advokater med erfaring vil ikke flagge det på åpent forum (noe jeg skjønner godt).
Vi tok en samtale med en advokat da vi forberedte skiftet vårt selv om vi ikke var uenige, det var vel anvendt tid og penger - en investering i å ikke bli uenige heller.
Er du usikker = advokat tenker jeg. Better safe than sorry. :nemlig:
Hos oss er der heldigvis veldig klart - vi har vært sammen siden tidenes morgen, har vært gift siden vi begynte å jobbe og før vi skaffet oss hus, og har alltid (også før vi ble gift) hatt felles økonomi, også bankmessig. Vi har ikke særeie på noe som helst (dvs når jwg tenker meg om er tomten huset vårt står på hans særeie via arv, men om vi går fra hverandre er det logisk at han blir boende, siden huset ligger vegg i vegg med svigers uansett. :knegg: ), og det er ikke de pengene som betyr noe i den store sammenhengen uansett).
Men altså, snakk med en advokat om du lurer på om dere trenger en kontrakt i tillegg til det å være gift.
Her er fakta:
Det finnes regler for hvordan dette skal deles. For at disse reglene skal anvendes må man altså gjøre krav på deling likt eller skjevt eller hva man nå ønsker. Enten vil begge parter være enige i at delingen ser fin ut, eller så vil de være uenige. (Ikke uvanlig fenomen.)
Er man uenige så må man komme til enighet på en eller annen måte. Som regel engasjerer man da en advokat også brevveksler advokatene og holder på ganske lenge - til et par tusen per time. En vakker dag må man i retten og sloss for det man vil ha. Da har de fleste gitt opp for lenge siden og inngått forlik fordi man har barn, er blakk, er utslitt, ikke har råd til mer advokat, det ikke er nok i boet til å forsvare å sloss mer eller andre årsaker.
Dersom man mot formodning skulle finne på å orke å sloss fremdeles når man kommer til retten så kommer loven til anvendelse. Den sier at man har krav på å ta med ut det man tok med inn i forholdet, det som er anskaffet underveis skal deles likt. Det skal så bevises hvem som eide hva i starten av forholdet. Sier du at du eide noe og ikke kan bevise det og han nekter - sorrymac - da fikk du ikke uttelling på det.
Arv man har fått underveis kan man kreve skjevdelt/særeie på, men da får man kun dette dersom verdien er sporbar. Typ om man arvet en leilighet som fortsatt finnes så får man den ut av boet. Solgte man den og brukte pengene på å pusse opp felles bolig så er de ikke sporbare og inngår i sin helhet i felles bo.'
Men altså - hva du har krav på er ikke mer verdt enn hvor intenst du er villig til å sloss for det. Sier eksen tvert nei så er det nei inntil du orker jobben med å nedkjempe motstanden hans - ergo ender de fleste i et eller annet forlik. Om ikke før så gjerne i første rettsmekling etter at dommeren har sagt sitt i matlei stemme.
Dere har nok rett - det er nok best, og billigst, å kontakte advokat nå, for sikkerhets skyld. Vurderer det, altså. Har faktisk tatt kontakt med noen pr mail en gang tidligere også, men fikk aldri noe svar.
Jepp. Har du en avtale som er god så vil en advokat han skulle rådføre seg med seinere anbefale ham å gi seg på det som står i avtalen og prossessen blir enklere og greiere - og langt mer forutsigbar.
Du har rett til å kreve å få beholde disse tingene, men verdien av dem inngår i skiftet på lik linje med alt annet som dere har fått eller ervervet under ekteskapet. Verdiene kan ikke unndras skifte selv om de er en gave til deg personlig.
Jeg er 98,3 % sikker på det ja. Om det skal være særeie så må det skrives ektepakt eller ved arv skrives i et testament. Dette gjelder også arv. Det er ikke særeie fordi noen sier at "denne er bare til deg".
Hva med vår sak da:
Mannen eide leilighet når vi flyttet sammen. Han solgte et firma og fikk inn en GOD slump penger. Vi giftet oss rett før de pengene kom inn på kontoen. Han har alltid tjent mer enn meg, og det er han som har betalt ned lånet med sine penger, selv om jeg har spyttet inn nesten like mye til fellesen. Jeg har den siste tiden kunnet spytte inn en god slump penger, men ikke så mye som han. Av praktiske årsaker på et tidspunkt har jeg særeie på huset og bilen. Dette er tinglyst. Ligger jeg litt dårlig ann selv om vi pr i dag er enige om at vi deler alt likt ved en evt skillsmisse? Jeg vil at vi ta bort særeie på meg, og lage en ny avtale der vi deler alt likt. Holder en slik avtale hvis den er tinglyst?
Gaver mellom ektefeller inngår i boet. Personlige gaver fra andre er i hovedsak den enkeltes eiendom. Kilden er dårlig - min venninnes advokat da vi simultanskilte oss for seksnår siden.
Det er imidlertid ikke helt åpenbart at et særeie som er opprettet for å unngå skatt eller økonomisk risiko i forbindelse med et firma (alle verdier på konta for at mannen skal fremstå som uten betalingsevne når enkeltmannsforetaket går over styr) blir godtatt som gyldig i den sammenhengen. I forhold til skilsmisse fungerer det jo imidlertid supert for den som har alt skrevet over på seg.
.jpg)
