Jeg blir aldeles gal. Nå sto de til og med utenfor inngangspartiet til Rema 1000! Jeg er typisk snill & grei og har problemer med å være tydelig nok og bli kvitt dem. Vil ikke være ufin.
Sier de hei MÅ jeg liksom si hei tilbake, og så fanger de meg. :nemlig:
Jeg kjøper eller binder meg aldri til noe, men jeg blir jo stående en halv evighet for å høre på dem først, før jeg får sagt nei.
Jeg trenger et lynkurs i hvordan avvise dem! Kjapt og effektivt.
Jeg er reservert mot telefonsalg, men det ringer støtt en superhyggelig mann eller dame likevel. Jeg har riktignok mest problemer med dem som henger seg på deg i gangene på kjøpesentre og sånt. De gir seg jo ikke!
Redd meg!
Dette problemet sliter jeg også med. Spesielt hvis jeg har med poden og det gjelder sultne barn i afrika e.l.. Jeg føler også jeg må være høflig å høre, for når jeg prøver å si nei med en gang ber de meg høre først, men når jeg så sier nei, så gir de seg ikke. Og noen blir direkte sure. Og poden vil jo gjerne at vi skal hjelpe alle.
Rart det der - det er helt motsatt for meg. Jeg tror jeg utstråler generell motvilje og uvennlighet, evt. fattigslighet. I hvertfall seiler jeg alltid forbi selgere uten at de tar kontakt.
Jeg går alltid veldig fort, og om jeg får øyekontakt med dem så sier jeg "neitakk" uten å sakke farten.
Jeg prøver å unngå øyekontakt og generelt ha en avvisende holdning, men likevel så hopper enkelte av de ivrige ut i veien foran meg, så det funker ikke alltid.
Jeg sier bare nei. Til alle, uansett hva det gjelder, når det er de som tar kontakt med meg. For begynner jeg å vurdere, da er det lett å vikle seg inn i forklaringsproblemer. Noen fortjener jo støtte - men da skal jeg gjøre det på eget initiativ.
Den type selgere blir bare mer og mer pågående synes jeg. Man er nødt til å være litt brå og avvisende for å komme unna, og det tror jeg faktisk at de fleste selgerne forstår innerst inne også. De vil jo bare selge.
Jeg prøver alltid å gå fort, se litt travel ut og si høflig "nei takk, jeg er ikke interessert" når jeg strener forbi. Funker fint når jeg er alene. Litt vanskeligere når jeg har en unge eller to på slep.
Selgere på kjøpesentre og i butikker kan være virkelig innpåslitne,ja. Men,jeg foretrekker å velge selv hva jeg skal kjøpe/hvem jeg skal støtte,så jeg sier alltid "neitakk,jeg er ikke interessert" og strener videre når jeg møter selgere.
Jeg utstråler tydeligvis giverglede og vennligsinn,
og blir veltet ned av alle som har det som glede i livet.
Men jeg pleier heldigvis å ha dårlig tid. F.eks. sitter barna i bilen og jeg skal bare inn og ha en brokkoli. Så da sier jeg det: Jeg har ikke tid til å høre på dere
selvfølgelig med gladfjeset mitt, så ingen blir lei seg. :knegg:
Megafonselgere (rusmisbrukere i Bergen) avviser jeg sjelden. Egentlig har jeg kjøpt litt for mange blader av samme nummer også. :flau:
Av og til må man bare gå også. Jeg var utsatt for en alarmselger som ikke forsto setninga "Nei, jeg er fornøyd med den jeg har og selv om du kanskje tilbyr noe som kan være like bra til samme pris er jeg ikke interressert i å betale innmeldingsgebyr og utstyrspakke en gang til når jeg har noe som fungerer utmerket". Da var det ikke annet å gjøre enn å gå. :knegg:
Jeg blir ofte stoppet av de som står utenfor Rema 1000, veldig irriterende. Pleier bare å si at jeg ikke er interessert og går videre før de får sagt noe mer. Jeg vil selv velge hva jeg vil støtte og kjøpe.
Mulig jeg er ufin, men jeg orker ikke innpåslitne selgere - da går jeg helt i stå og kan godt finne på å ta opp hånda som i "takl-to-the-hand". Selgere som har normal folkeskikk får høflig avslag.
Jeg smiler og rister på hodet. Jeg stanser ikke opp. Prøver de å gi meg noe smiler jeg og sier "nei, takk" mens jeg fortsetter å gå.
I telefonen sier jeg "nei, takk, jeg er ikke interessert" og hvis de ikke sier adjø selv så følger jeg opp med "adjø". Noen ganger tar det litt tid før jeg er sikker på at de skal selge meg noe. Da avbryter jeg monologen og spør om de skal selge meg noe ("hvis det er slik at du skal selge eller tilby meg noe, så er jeg ikke interessert").
Si " Kala ming daou kordigromsk ekk! " og så rister du på hodet, og eventuelt peker mot bilen, på klokka eller rett og slett opp ?
Før de rekker å spørre om noe som helst, så spør du om de er interessert i å kjøpe bilsetet i fra 2002, brukte flyttekasser eller noe annet ræl du gjerne vil bli kvitt. Pass på å ikke la vedkommende komme til orde mer enn et par sekund av gangen...
Om jeg får blikkontakt og de sier hei, så svarer jeg høflig hei tilbake, og gir samtidig beskjed om at jeg ikke er interessert. Har aldri opplevd at selgere henger seg på videre da.
Jeg smiler mens jeg rister på hodet og ikke slakker det minste av på farten. Helt uavhengig av hva de sier. Da pleaser jeg min indre snille jente sånn noenlunde, samtidig som jeg ikke gir bort noe av tiden min.
Jeg sier bare "nei, takk," og suser forbi, uten å ofre så mye som et halvt minutt på disse selgerne.
De får tenke hva de vil om meg, der jeg glatt ignorerer både Leger uten grenser, sultne barn i Afrika og Krill & Dill - jeg velger sjøl hva jeg vil bruke penger på og når jeg vil gjøre det.
Jeg haster forbi og de gangen de tar kontakt ler jeg litt sånn overglad latter mens jeg sier, "nei, jeg har ikke tid", eller "nei, takk!" :knegg:
I telefonen abryter jeg dem og sier "jeg er ikke interessert og dessuten er jeg reservert mot telefonselgere i brønnøysundregisteret". KLIKK Jeg blir sur av telefonselgere.
Ser rett forbi uten å sakke farta. Prate i mobilen funker også.
Min samboer ble i sitt tidligere liv oppringt ofte av lokalavisa som ville ha ha til å tegne abbonement. De stoppet først da han kjørte denne: "Nei, atter du skjønner jeg har blitt blind jeg skjønner du."
Jeg kjenner en som svarte "dessverre, han er død" om seg selv når selgere ringte ham. Enkelte selgere prøvde seg likevel: "huff, så leit. Men hva er ditt navn?"
Ja, men det er ikke så lett når man sitter på en benk og spiser is sammen med guttungen. :mumle: Vi hadde akkurat satt oss da leger uten grenser kom bort. De trengte folk som kunne være sjåfører og sykepleiere. Jeg sa klart at det kunne jeg ikke hjelpe med, da trengte de penger til Afrika. Jeg svarte at vi har et fadderbarn og støtter ikke flere ting. Han gav seg aldri, og når vi tilslutt hadde spist opp isen og kunne gå ble han direkte sur og ba meg forklare hvorfor jeg nektet å hjelpe de stakkars barna. Jeg sa til poden etterpå at jeg var usikker på om de virkelig var fra leger uten grenser, for dem har jeg egentlig stor respekt for.
:eek: den selgeren hadde jeg meldt til senterledelsen! De ønsker ikke den type selgere på noen sentre. Jeg er bitch, kort og konsis. Hadde jeg blitt satt i din situasjon ved å bli forstyrret under en ispause med ungene hadde selgeren blitt snakket i senk av meg. Forklar vedkommende er de utstyrt med to ører og en munn, og oppfordre dem til å lære seg og lytte til kunden, du har sagt nei og ønsker ikke mer informasjon. selger selv og kan snakke på inn og utpust. Missliker sterkt provisjonsselgere.
Unngå blikkontakt. Hør på musikk så du ikke hører hva de sier, smil og rist på hodet i det du går forbi.
Jeg blir sjeldent stoppet så det hjelper tydeligvis å ha et useende så får selgere til å tro at jeg ikke har penger, ikke skjønner norsk eller er så undertrykket at jeg ikke får ta en selvstendig avgjørelse.
Jeg er også av dem som ALLTID blir stoppet!
Før var jeg alltid hyggelig og grei, smilte og hørte høflig på dem. No more!
Det finnes så mange ufine selgere der ute, at min irritasjon over dem blir også tatt ut på de høflige. (så blir jeg nesten satt ut når jeg sier "neitakk" og de utrolig nok smiler og sier "ok. Ha en fin dag videre!" )
Tlfselgere har jeg lite pent å si om!! Jeg husker enda den gangen noen ringte pga "sultne barn i Afrika" (Det var ikke det, men noe lignende).
Jeg sa høflig at jeg ikke støttet noe over tlf, og at jeg selv valgte veldedige formål. Da fikk jeg høre at jeg var egoistisk og ond som ikke unte barna mat! Og tenk om det var mitt EGET barn det gjalt!! Dette var før jeg fikk barn, så i fullt sinne (temperament er jeg VEL utstyrt med) brøler jeg i tlf: "Jeg er ufrivillig barnløs din dritt!!! Pass på hva du sier til folk!" Mannen i andre enden la på gitt. :knegg:
En annen gang tok jeg tlf, og de spurte etter mannen. Jeg forsto med en gang det var selgere og jeg sa han ikke var hjemme. Da de spurte "er det samboer eller fruen jeg snakker med?" svarte jeg "Nei, det er vaskehjelpen!" De takket pent for seg og la på. :knegg: De kan ikke ha tenkt særlig langt...en vaskehjelp som er tlfsvarer også?
Jeg ser på de og sier "nei takk!" og fortsetter å gå.
Jeg blir ofte sint på intense selgere, hva tror de at de kan oppnå når de irriterer folk?
Jeg kjenner at det er lenge til jeg skal på ferie i Tyrkia eller Egypt. En ting er voksne som kan si nei å gå, men der er de oftere ute etter barnas oppmerksomhet, og da blir jeg skikkelig sint. Jeg skal lære min barn å håndtere selgere, men bruker ikke ferien min på det.
..det gjelder å ikke saktne farten... :knegg: Hvis du angrer deg, er det jo ingenting i veien for å gå tilbake med et "jo, forresten". Hm. not gonna happen. :hehehe:
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være hyggelig mot folk som selger ting på gata, egentlig. Spesielt folk som står og henger utenfor inngangen til matbutikker og overfaller deg om mobilabbonnementer og omega-3 og fanden og hans oldemor, det er jo en uting! Jeg vil ha retten til å gå uforstyrret i butikken! Jeg vil ikke gjøre arbeidsdagen til offensive selgere lettere!
Jeg har også vært borti noen slike veldedighetspushere, både fra redd barna, krybbedødsforeningen og amnesty og en ukjent organisasjon som ville ha meg til å argumentere for hvorfor jeg ikke ville de stakkars barna/ofrene så vondt. Det er utrolig ekkelt når det skjer. Neste gang skal jeg melde dem både hit og dit.
Jeg smiler og sier hei, så snur jeg hodet litt bort, senker ikke farten og går rett inn i butikken.
Hvis de stopper rett foran meg og jeg må senke farten sier jeg tydelig at jeg ikke er interessert og så går jeg videre uansett om de fortsetter å snakke eller ikke. Hvis de ikke er høflige nok til å respektere det jeg sa, så føler jeg ikke behov for å være høflig tilbake.
Av og til spiller jeg skikkelig hemmafru også. "Hei, betaler du strøm"? "Nei, :blafre: det er mannen min som tar seg av slikt hos oss". En sannhet med modifikasjoner, men den funker overraskende bra.
Nei, takk! med syngende stemme mens jeg smiler og går videre. Som oftest surfer jeg jo på mobilen mens jeg går uansett, så da er det bare å fortsette uanfektet.
:Wordfeud og FP - nå også som gateselgerrepellant:
En dag stod noen og holdt opp ei brusflaske med skittent vann inni, og spurte meg hva jeg trodde det var.
Et kjapt blikk bak henne fikk meg til å svare:
"Det er nok drikkevann. :alvorlig mine: "
"Helt r....
(Appelsin stikker)
.. iktig ja.."
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.