Når syns dere det er akseptabelt at avkommet kan være alene hjemme over natten?
Jeg har en moden 9.klasse og en grei 2. klassing. De er "ofte" alene hjemme på kveldstid, senest i går. Da var jeg på foreldremøte, og kom hjem 20.15. Da hadde mellombror gitt lillesøs kveldsmat, hun hadde stelt seg og mellombror pusset tennene. Hun sov søtt i sin egen seng. Det oppstår ikke noen problem, mellobror er ganske uveren og hun gjør som han sier.
Jeg lurer litt på et jobbskifte, men det innebærer noen nattskift i måneden. Jeg har godt kjente naboer, og mitt største skrekkscenario med barn alene hjemme er brann og legebehov. Jeg vet at naboene hadde sett etter, og at de hadde stillt opp ved legebehov. Dette vil først bli aktuellt neste høst, men hva synes dere andre?
Jeg aner heler ikke hvordan jeg vil reagere. Jeg ville da gått på jobb rundt 21.00 tiden, og vært hjemme 07.30 og fått de på skolen.
Mine barn våkner ikke selv om brannalarmen uler på full styrke. Så hvis det er så når mine er som dine, så er det uansett ikke en løsning å la de være alene over natten.
Eldstemor, som akkurat fylte 15, har fått ligge hjemme alene noen netter det siste halvåret. Hun får ikke ha ansvar for andre enn seg selv enda, for der er ikke mor.
Min ikke fullt så modne 16-åring har vært alene noen netter i måneden det siste halv-annet året, tror jeg hadde turt å latt en 8-åring vært alene sammen med han ja, om de var vant til å være alene hjemme på kveldstid som du beskriver. Syns egentlig det er verre å jobbe aften enn å jobbe natt nå som jeg er alene med ham.
Vi har en moden 15 snart 16 åring som vi stoler veldig på. Hun sitter barnevakt for andres barn og sin søster på 11 og vår hund. Hun har hatt med seg hunden alene på hytta (kolonihage) ett par helger noen ganger med besøk men ikke overnatting.
Hun begynte tidlig å reise alene med tog til bestemor og reiste også mange ganger alene til en venninne i Larvik med buss.
Så jeg tror det har mye å si hva slags "erfaring" de har med å ha ansvar for seg selv og andre jeg da og hvordan de har reagert i situasjoner hvor noe har gått galt.
Verden forandrer seg! Da jeg var 16 år, var jeg alene hjemme med ansvar for mine to brødre på 11 og 14 år i 3,5 uker mens mine foreldre var i Thailand. Jeg ser ikke helt for meg at min nåværende 12-åring skulle gjort noe sånt om 4 år selv om hun er usedvanlig moden for alderen. :not so much:
Hun passer søsken på 10 og 7 når jeg er på f.eks. foreldremøte et par timer. Sist lørdag var vi hos noen venner på kvelden, da passet hun også søsken (vi var da 3 min. gange herfra). Regelen min er igrunnen at de får være alene hjemme nå så lenge de er våkne, mens jeg foretrekker barnevakt når de sover. Årsaken er rett og slett det med brann - selv om vi har brannvarsling som går rett til brannstasjonen, liker jeg ikke at de sover hjemme alene. :sier Synnemor som selv sover søtt gjennom brannvarseluling:
Det må da være greit fra 14-16-år-ish alder avhengig av modenhet? Gitt at de ikke er den typen som ikke våkner av brannalarmen og at de er til å stole på og ellers normalt utrustet.
Jeg ville latt 9. klassingen være alene over natten, men er litt usikker når det gjelder yngstemann. Det kommer veldig an på hvor moden eldstemann er. Det vet du jo best selv?
Følger litt med her jeg og. Noen år til jeg er komfortabel med å ha de alene på natta, selv om eldste mener hun er gammel nok til å ikke trenge barnepass.
Jeg jobber Nattevakter, og mannen jobber i en Annen by mandag-torsdag. Det er totalt uaktuelt å ikke ha barnevakt, pga brann. Eldste skal slippe ansvàret! Våre går i 8., 5., og 2. Trinn.
Min var 15-16 da han fikk sove hjemme alene, men alltid med en kompis på besøk. Og aldri med ansvar for søstrene, det gjør han fremdeles ikke, i en alder av snart 18. Han vil ikke ha ansvar for søstrene på nattestid, noe vi selvsagt respekterer.
De to eldste mine er 13 og snart 17 år, jeg ville ikke latt de to være alene om natten. Den eldste klarer seg fint alene, men han skal ikke måtte ha ansvaret for lillesøsteren på 13 i tilfelle noe skjer. Og absolutt ikke for de to yngste på 3 og 4 år også. Vi har for øvrig brannvarsling knyttet direkte opp mot brannstasjonen.
Mine barn er ikke store nok til å være alene, men jeg husker at jeg var hjemme alene i helger fra omtrent 14-15 år, noen ganger med ansvar for lillebror som var 6 år yngre. Foreldrene mine allierte seg med naboene da, så vi hadde mange vi kunne gå til hvis noe skulle skje. Det skjedde aldri noe, bortsett fra en fest som tok litt overhånd en gang (da var jeg vel 16 tror jeg, og broren min sov hos en kamerat).
Jeg syns det er stor forskjell på å ha ansvar for seg selv og å ha ansvar for andre.
Det er også noe med at når barn er alene hjemme, er det "kjent" på en helt annen måte enn det var før, sånt kan bli lagt ut på Facebook og sånt. De skal jo kunne håndtere en situasjon hvor noen idioter ringer på også.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var et år eldre enn din eldste. Vi var fire eller fem i min klasse som bodde på hybel fra vi var 16, og alle klarte seg i all hovedsak bra.
Jeg hadde ikke hatt skrupler med å forlate en 15-åring hjemme alene om natten, hvis 15-åringen var komfortabel med det. Å la 15-åringen være ansvarlig for en åtteåring, er jeg langt mer skeptisk til, kjenner jeg.
Mellombror har vært alene hjemme noen ganger.
I ukedagene har jeg da hatt barnevakt til lillesøs, men han har villet være alene. Da har naboen vært inne og sjekket at alt var skrudd av i 21-tiden, og han har lagt seg i normal tid. Jeg har ringt for å sjekke om at han var våken om morgenen, og det har han vært.
Han har vært alene sammen med en kompis som er to år eldre, fra en lørdag til søndag. Absolutt ingen problem, og naboene hadde ingenting å utsette på det. Han sitter jo ofte barnevakt hos andre, og mener absolutt at han er skikket for oppgaven. Lillesøs forguder jo mellombror så det er ikke noe problem dem i mellom. Fordelen her er jo at vi har naboer (i flertall) som kjenner oss.
(Har vært naboer i snart 24 år, så de kjenner jo både huset og barna godt). Blir jeg borte pr. i dag til langt på kveld, gir jeg alltid beskjed til en av naboene slik at de vet at barna er alene.
Min 2004-gutt hadde godt tålt ei natt med en samvittighetsfull storebror eller -søster. For noen få kan dette være et reelt alternativ, for mange er det sikkert helt utenkelig.
I dag sier jeg det samme - jeg fatter ikke at foreldrene mine turde! Jeg ville ikke funnet på noe slikt. Den gang syntes jeg det var helt greit og naturlig. Vi hadde en nabodame som vi kunne kontakte om det var noe, og hun inviterte oss flere ganger på middag og ringte og hørte om alt gikk greit. Mine besteforeldre bodde også 4 km unna i tilfelle vi hadde behov for voksenhjelp.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.