Tidligere i sommer holdt jeg på å besvime, for jeg trodde jeg hadde glemt kirsebærskjerfet mitt i tusenfryd. :sjokk: Men så hadde jeg ikke det, og jeg kunne puste igjen. Men, så, her en helt vanlig mandag så jeg meg en ekstra gang i speilet før jeg dro på jobb, og hva så jeg?! Jo, kirsebærskjerfet mitt, som i teorien er rødt og sort, så grått ut mot min snasne kjole! :eek:
Oppbrukt, altså.
Jeg sutret litt her og litt der, og kom på at Værdama før en gang nevnte at hun hadde likt skjerf som meg, og at det ikke ble brukt.
Jeg tok nølende kontakt, og lurte på hva jeg kunne tilby henne for at skjerfet hennes skulle bli mitt. Jeg forsøkte å tilby penger og eget gjesterom, jeg toppet det med å tilby min godt oppdratte, stuerene sønn.
Også sender hun skjerfet til meg helt uten noe som helst. :rørt:
Fineste Værdama!