Det virker slitsomt å være så opptatt av dette som du er. Jeg har vokst opp med en mamma med spiseforstyrrelser, og selv om hun ikke slanket seg foran meg så har dette ødelagt mitt forhold til mat. Det er stressende og ikke bra å ha en mamma som er så opptatt av mat/ikke mat som mamma var.
Tror ikke du skal føle deg så alene om å måtte jobbe en del for å sette grenser og begrense søtinntak, sånn har vel de fleste bevisste foreldre det. :vetikke:
Jeg og andre foreldre jeg kjenner må også jobbe hele tiden med bevisstgjøring hos ungene, sette upopulære grenser, si nei til nugatti, sjokolade og brus osv osv. Dette gjelder jo ikke bare matområdet, men på alle områder. Det er det som er å være foreldre. Jeg sa nei til mer godteri igår, jeg tok fra minstemor en browniesstykke hun tusket til seg fra farmor før middag, jeg tok med vannflaske på kino idag, men de fikk velge seg to ting i kiosken. Det gis ikke brus, sjokolade etter kampen, men det kan vanke en vaffel uten noe på. Dette er å gjøre sine egne valg og vurderinger i enhver situasjon. Jeg opplever også at det er god stemning for å prate om og bli enige om visse regler blant foreldre. Det går også an å si fra. Og rett og slett si nei til brus eller sjokolade. Unger forstår dette. Det vil alltid være noen som får noe andre ikke får.
Jeg tolker deg og flere av dine innlegg som at du er sååå alene i verden om å være bevisst på kostholdet. Og at du ikke helt skiller mellom hva folk gjør på spesielle anledninger og hva de vanligvis gjør hjemme. Om jeg har med en kjekspakke på en av to klassetilstelninger i året, betyr ikke det at vi alltid spiser kjeks og brus hjemme. Og det virker som du er litt uheldig med bestekompisen til sønnen din, at det er passe krasj der mht kosthold.
Men det betyr ikke at det er enkelt, alltid. Jeg for min del synes det kan være interessant og kjenne til andres grenser ved å få et innblikk i hva andre gjør og sier i bestemte situasjoner.
Nei, absolutt ikke, og ja, absolutt. :) Jeg syns det er helt fint at Nip spør, og jeg er nok mer på linje med henne om at denne uka var litt ekstrem, enn andre i tråden. Vi spiser mye mindre søtsaker enn det, men det gjør også at når det kommer en slik uke i ny og ned så blir jeg ikke stressa av det. Hvis miljøet rundt Nip er slik at alle spiser søtsaker hele tiden, hver dag, så skjønner jeg at man blir usikker på egne grenser. Jeg synd bare bildet hun skisserer er såpass spesielt at jeg kan ikke helt se for meg at alle rundt henne spiser søtt i de mengdene hun får inntrykk av. Spesielt ikke om det er sønnen som påstår at "alle andre" får. :)
Det må også være vanskelig å ha barn med noen som er så motsatt som en selv i kostholdet.
Jeg syns det gårganske greit å si nei og ta godteri til lørdag og i selskap. Vi tar ikke med godt på kino, vi ser film. Vi spiser rundstykke eller annen mat på kafe, og samme ved klasseting. Vi skeier ut i hverdagen med belgiske jordbær, bringebær osv., og de andre i klassen er kjempemisunnelige etter det jeg hører. Også saft og nugattibarna.
Jeg sier også nei til mobil og div. annet som "alle" har, mine barn må visst legge seg mye tidligere enn andre,og det går i grunnen greit. Selv om jeg noen ganger er verdens teiteste og hun skal flytte til bestemor :ja:
Det slår meg forresten at jeg er litt streng på andres vegne. I kveld har vi ventet med kake til en kompis var gått hjem her fordi jeg tenker at man ikke nødvendigvis ønsker at barna skal få kake en søndagskveld før man skal på skolen dagen etter. Hos oss er det bursdag, men det er det jo ikke der.
Jeg er i FAU, og vi planlegger et ettermiddags-/kveldsarrangement. Vi kommer til å legge opp til at man har med seg frukt eller noe påsmurt. Tidspunktet tidlig kveld er ikke optimalt å bare spise sjokoladekake og kjeks. Mange har ikke rukket å spise middag, mange voksne kommer rett fra jobb. Da blir det hakket noe mer fornuftig -(selv om jeg stiller meg tvilende til at det kommer opp mot Nip sine standarder)
Jeg skjønner hva HI mener, uten å ha lest alle svarene. I løpet av ei uke er det helt utrolig hva mine unger får i seg, og det er sånn at vi ofte dropper lørsdagsgodt fordi det er så mye annet. Nå har jeg ingen eksempeluke, men følgende ting KAN skje flere ganger i løpet av ei uke: Besøk hos besteforeldre. Kanskje is, kake, saft. Hos enkelte av dem mer enn andre. Besøk hos venner. Vafler, pannekaker, is, saft, nugattiskive etc. Bursdag med alt det innebærer. Skolearrangement. Kaker og diverse annet. (Og ikke alltid noe man kjøper, men noe alle får.) SFO. Vafler eller boller eller whatever. På tur med venner. Venner har kjeks og sjokolade i sekken og deler ut.
Ja, dette var bare eksempler. Men sånne ting skjer hele tiden og totalt sett blir det utrolig mye.
Jeg syns jo også det kan bli mye usunne saker i hverdagen, og skjønner jo HI godt på et vis. På den annen side så tenker jeg at man må gjøre noe med det man kan gjøre noe med, og ikke bruke en masse energi på det man ikke kan endre. Besteforeldre kan vel snakkes til. Maten man lager selv kan være så sunn som mulig. Man kan nekte usunne ting i de tilfeller hvor man har kontroll. Men at i de tilfellene hvor barna er hos venner så får man nesten prøve å ha senkede skuldre på hva som tilbys der. Dersom det blir flerfoldige dager i uken får man heller gi beskjed til barna om at de skal hjem for å spise, slik at det ikke blir for ofte at de spiser borte. Når man skreller bort alt man får gjort noe med så er det en liten del igjen som er vanskelig å gjøre noe med uten at barnet vil føle seg utenfor i en del sammenhenger.
Jeg hadde også blitt frustrert om det var så mange anledninger, dels uten min kontroll, der det var kosemat, og jeg vet sant å si ikke hvordan jeg skulle håndtert det, for det er kjipt å ALLTID være den som er kjip og streng.
Her er det ikke veldig kosemat på skoletur (pølser, og lov med saft, men da er det jo vi som pakker sekken, så det blir ikke saft hver tur), det er ikke kos på alle kamper, men vi velger av og til å kjøpe pølse eller en vaffel når de spiller cup. Men da er de jo ekstremaktive i timesvis og trenger bensin.
Vi går på kafé en gang i skuddåret og besteforeldrene syns heller ikke det er så viktig.
Når jeg tenker meg om så tenker jeg ikke på vafler som så voldsomt kosete, selv om de både inneholder sukker og er med sultetøy på. Og vafler blir det jo rett som det er, både hjemme og borte.
Polyanna: Jeg laget vafler til kvelds i dag, jeg, og ser heller ikke på det som det verste egentlig. Brukte litt havregryn oppi og tok oppi to teskjeer sukker (noe jeg ellers aldri har i) fordi jeg ønsket dem litt søtere i dag. Frøkna hadde besøk av venninne rett før middag og spurte om de kunne få is og fikk nei av meg til det, både fordi jeg ville hun skulle spise middag og fordi venninnen skulle på skolearrangement rett etterpå.
Vetle og en kamerat spilte fotball i hagen i dag, og plutselig kom han inn med en uåpnet is som naboen hadde kommet over med til dem. Det er liksom ikke måte på - ikke i egen hage engang får vi være i fred.
Det er veldig søtt og snillt gjort da, men alikevel irriterende og kanskje 4. gangen det har skjedd.
Vetle sa av seg selv at vi kunne legge den i fryseren. :p
Synes de får servert godteri overalt jeg, bare når vi var innom lekebutikken fikk han drops her også, denne uken - men den ble kastet.
Vetle er en sosial gutt, så det er faktisk helt håpløst om han er mye borte hos kamerater i tillegg til alt annet som skjer.
Det er helt supert å kose seg innimellom, men det virker ikke på meg som om barna blir spesielt glade når de får godis - det er mer en selvfølge og irritasjon om de ikke får og sånn burde det jo ikke være. I perioder der det har vært en "bra" periode med lite søtt, er gleden mye større og det faktisk blir skikkelig kos å få noe godt.
Takk for mange fine svar. Jeg er alenemamma og godt å ha noen å drøfte ting med da pappan er på en helt annen planet. :)
Det er kanskje ikke så rart gutten din leverer fra seg snop når han får det mtp hvordan forholdet ditt er til søtsaker. Jeg håper bare at dette svært antrengte forholdet du har til søtsaker ikke overføres på ungen din og at du er obs på akkurat dette. Jeg mener ikke noe vondt men jeg må si jeg ikke synes det er "normalt" å la et barn sitte på kafe og få smake litt av bestemors gulerotkake eller måtte kaste et drops man måtte få i en leketøysbutikk. (Hvis bestemor ikke spiste kake eller man sa nei takk til drops så ville det ha vært annerledes).
Så er det jo synd at du har en omgangskrets som har så forskjellige tanker om kosthold en det du selv har. Kanskje du burde være litt mer på offensiven med å snakke åpent om det til andre, og være ganske så bestemt med det og gjenta det så mange ganger du bare måtte orke.
Så da burde han heller få godteri, kaker og søtsaker nesten hver dag, som faktisk er alternativet om jeg ikke er streng...
Det er jo ikke sånn at han aldri får sin egen kake, vaffel eller godteri - men jeg så hvordan uka kom til å bli, og forrige uke forsåvidt, høstferien osv og føler at jeg burde passe på.
Jeg ser ikke på det som at jeg er streng når jeg sier nei til at ungene får is, kake, sjokolade e.l når andre får. Vi er en meget aktiv familie, og er på mange arrangement og arenaer hver uke. Klart det er fristelser overalt, men det vet vi jo om på forhånd. Dersom vi skal i en klassesammenkomst og det har vært mye godis hele uka, så lager jeg f.eks et fruktpinnsvin som alle kan forsyne seg av. Skal vi på fotballbanen/handballhallen så kan jeg si på forhånd at i dag blir det ikke noe, og ha med noe lite selv.
Hva andre måtte gjøre med sine unger er egentlig uinteressant, det er hva jeg velger å gjøre med mine. Jeg sørger for et sunt og balansert kosthold, og her i heimen så innholder det sukker og godis innimellom. Jeg kan godt stikke med kjeks og saft i sekken nr vi er på et arrangement.
Vi har godteri i helgene, men jeg reagerer lite på at naboen gir ungene en is, de får smake kake av noen osv.
Du må jo velge selv hva du vil at ungene din skal spise, og dersom du velger å være ganske streng på dette (det er et valg du må ta) så må du også regne med at du må stå i disse "kampene" jevnlig.
Jeg har et "anstrengt" forhold til søtsaker. :knegg: Jeg syns det går helt greit å si neitakk til kake selv om andre spiser. Jeg syns også det er greit å smake på en kake uten å spise et helt stykke, eller å dele et stykke. Og jeg er såpass "fucked up" at jeg syns jeg gjør mitt barn en tjeneste når vi legger godt og kaker i skap eller fryser og sparer det til lørdag ( og får de penger av bestemor, setter vi dem i banken.. :sjokk: ). Det verste er at de er fullstendig hjernevasket, så de syns det er det naturligste i verden..... :fnis:
Nip: Dere er veldig sosiale virker det som. Hva med å invitere venner mer hjem til dere, venner av Vetle osv? Da er det sikket enklere for deg å ha kontroll på hva han har tilgang til av godterier osv. vil jeg tro?
Fant fram barnehelseundersøkelsen - de måler jo tredjeklassinger hvert år, og for min del syns jeg det er grunn til uro når andelen barn med overvekt/ fedme fortsetter å ØKE på tross av fokus på sunt kosthold og overvekt hos barn de siste 10 åra og vel det:
Mens de fleste unger før var nærmest magre, er det over 20 % av 8-årige jenter som er overvektige eller fete. Så da kan man jo snakke om kamper man må ta jevnlig. Disse barna har prognose for den kampen resten av livet sitt.
Jeg føler også alltid at det er jeg som er strengest.... med en gang det kommer andre inn i bildet vanker det noe.... borte serveres alltid søtt, og enkelte besteforeldre (som er her fast en gang i uken hver) har bare av seg selv innført dessert.
Det viktigste er vel kanskje å gå gjennom hva slags aktiviteter det er snakk om, hvor hyppige de er, også ha en regel for den aktiviteten ift snop/søtt?
F.eks noe som skjer hver uke, eller flere ganger i uka som fotball, korps etc: niks snop, vann å drikke. Evt. frukt
Noe som skjer litt sjeldnere, kanskje legge inn en sånn "lørsdagsgodtvariant"? Kino i uka - vann fra brusskapet og frukt hjemmefra/kino på lørdag=lørdagsgodt+brus
Aktiviteter med andre der "alle" får utlevert ting på fellesen, en gang nå og da? Pølse og saft en gang iblant er ikke så ille, evt. går det an å ta med egne sunnere pølser og saft man har kontroll på innholdet i. Men akkurat sånn fellesopplegg der "alle" spiser pølse i lompe er jo en sosial greie også.
*Bursdag? Vel, hvor mange er det snakk om - 5-10 i året? Kamel å svelge, kanskje? Bursdager er jo også en sosial greie, også ift maten.
Mormor på cafe - en gang hvert fjerde jubelår? La nå ungen spise sitt eget kakestykke istedet for å måtte sitte og se på de voksne spise sine og til nød få lov å smake et hjørne. Hvis de voksne har skal barna ha, er hvertfall mitt mantra. Et alternativ kan jo være å kjøpe seg noe annet enn kake når man er på kafe hvis man vil det skal være mindre søtfokus, både for voksne og barn. Et annet alternativ er å sørge for at det går på "Lørdagsgodtkvoten", enten ved å ta det på en lørdag da, eller med en sånn "du kan få kake nå men da er det lørdagsgodtet for denne uken, da får du ikke noe på lørdag". :vetikke:
Men altså, det er noe med hyppigheten og rutinen.
På svømmetreninga til lillegutt får de forøvrig utlevert fiskekake på grovskive hver uke av en av foreldrene som tar med til 4 av gutta. Strålende tiltak. Kanskje man bare må bli den forelderen som stiller opp med fiskekake og grovskive til alle for å snu trenden?
En anekdote: jeg var så oppflasket på dette "godteri spiser man på kino"-greiene at da jeg var student var jeg stadig vekk på mer eller mindre interessante filmer. For da kunne jeg proppe meg med godteri helt uten dårlig samvittighet, sant? :blånn: :humre:
Når våre gutter er med venner hjem, får de vanlig, sunn middag og frukt. Når andre er med oss hjem, får de vanlig sunn middag og frukt. Det er aldri godteri på fritidsaktiviteter og på skolen er det godteri til...jul?
Jeg synes ikke at barna mine blir påpushet sukker i hverdagen.
Jeg foreslår at du tar en prat med de foreldrene han er mest hos og ber om forståelse for at gutten din ikke skal få kake og godteri på herdager. neste gang du er på kafé, så får han et rundstykke og etter neste fotballkamp, så blir det ingen sjokolade, for det sier du nei til.
Jeg synes du klager mye - både i denne tråden og i andre tråder. "Alle andre" og "dem" har skylden for mye og du ser sukker overalt.
Pust med magen.
Og vær litt lei deg for at gutten din ga deg isen og forelso at den skulle i frysern. Jeg synes ikke det lover så bra med tanke på at han helst bør få lov til å ha et avslappet forhold til mat. Å unngå dine frustrasjoner over sukker begynner tydeligvis å bli viktigere for han enn å glede seg over en uventet is. Ikkje bra.
Jeg hadde sagt nei til sjokolade på kamp. Jeg tror ikke at alle andre får, men at mange andre får. Jeg er forelderen til Lille, og det er mitt ansvar å si nei til henne uansett hvor mange andre som får. Jeg bøyer meg sjelden for argumenter som "alle andre".
På cafe har jeg ingen problemer med at hun får et eget kakestykke, en coockie eller lignende. Eventuelt så kjøper jeg noe mat til henne heller. Hun foretrekker grove rundstykker uten noe på, så det er egentlig ikke noe problem de gangene hun faktisk heller vil ha kake.
Vi har et avslappet forhold til sukker, og har ingen faste godteridager. Vi går like gjerne en måned og to uten snop, som vi kan finne på å ha litt snop på en mandag, bare fordi vi har lyst. Dagene bestemmer ikke hva vi spiser eller ikke, mer situasjonene. Jeg har alltid snop stående fremme, og det røres sjelden. Det er mer interessant med en skål med druer, oppskåret frukt eller grønnsaksstaver med dip.
Så jeg tenker, senk skuldrene, slapp av. Kostholdet i hverdagen er sunt, om han får i seg litt sukker så blir han faktisk ikke ødelagt av det. Og det er du som har ansvaret for å si nei når du mener det skal være nei, helt uten å føle deg kjip. Det verste er jo å si ja når man egentlig mener nei, da skinner usikkerheten gjennom og ungene vet at ved å trykke på de rette knappene så får man et "ekkelt" ja.
Ja, har besøk av kameratene hans her hver uke, 1 eller 2 ganger i uka som regel. :) Men han liker ogsaa aa dra bort, det gjør jo ingenting om han spiser borte innimellom, men ihvertfall ikke flere ganger i uka, saa hender han er hjemom aa spiser først. :)
Jeg synes det er bra denne havnet i fryseren jeg, fordi det var mye denen uken og han visste vi skulle ut paa foreldre/familiedag der han skulle faa tjukklefse med smørekrem. Han vet at det er grenser. Han har spist den før han har faat is av henne.
Selvom du ikke synes det lover bra, saa sier jo dere at man skal stole paa seg selv, si nei naar man føler for det. Det er ikke saan at jeg alltid sier nei, han faar baade godteri, kaker og brus, sjokoladepaalegg. men han vet mye om grensene. Er vi paa hotell faar han alltid velge seg nugatti, men han vet ogsaa at man forsyner seg med andre ting. brus spør han ikke om annet enn at han drikker det i bursdager til andre og hos papPan sin. Han forteller meg ofte om det ogsaa, saa han holder ikke ting hemmelig (eller ihvertfall mye han ikke holder hemmelig ´- sikkert mye man ikke faar vite om ogsaa, hehe)
Bursdager med kamerater spiser han akkurat det han vil, og jeg vil nok heller at han spiser sjokolade paa kamp innimellom (naar det er voksenkamp), da er det bedre med rundstykke paa cafe. Han faar ikke alltid noe. Og vi koser oss ogsaa sammen altsaa. Det er ikke saan at jeg alltid sier nei til alt, men noen ganger blir det saa mye tilbud at selvom jeg sier nei til over halvparten faar han mer enn nok.
¨
Jeg synes det er veldig fint at de lærer seg a takke nei til tilbud selv, som naar naboen kommer med is ´-eller han takket ja, det er høæflig saa har han en is tilgode i fryseren.
¨Det er fint aa kunne gaa paa kino og spise frukt og kanskje bare baconcrisp Paa deling, bare fordi de er saa innstilt paa at kino er godteri. Vetle drikker ikke brus der da det spøær han aldri om.
¨
¨Takk for mange fine svar.
¨
¨
¨
Selvsagt burde han ikke det. Det er jo heller ikke det Lisa sier. Det jeg tror er at du er veldig opphengt i dette, og der vi andre klarer å slappe av og tenke at dette skjer ikke hver dag, så klarer ikke du det.
Vi går sjelden på kafe, når vi går får ungene velge helt selv, min eldste velger som regel mat, min yngste kake. For min del er begge deler helt greit.
Det virker jo som dere deltar på veldig mye, og da må man nok ta et valg. Jeg tror ikke alle får sjokolade på fotballkamp f.eks, og da syns iallefall jeg det er greit å si nei. Og om man skal gi sjokolade så kan man jo velge noe som er mindre enn en smil.
Og skal man på tilstelninger der man skal ta med mat, så kan man jo ta med sunne alternativer.
Nip, på den ene siden sier du at du skulle ønske man kunne kose seg uten godterier rundtomkring og at det ikke er noe problem for deg. På den andre siden føler du deg veldig kjip når du sier nei til godterier midt i uka, og at du egentlig forbinder godterier med kos selv. (Dette er ikke kritikk, jeg bare utfordrer deg litt på ditt eget tankemønster).
Jeg lurer på om det er mye mer hos dere enn hos oss eller om jeg er en av de som serverer godis ofte og dermed ikke legger merke til det. Jeg er jo også bevisst hva ungene får i seg sånn sett og får litt nella når det er barnebursdag nr 3 samme uka, men heldigvis skjer ikke det så ofte. Jeg tror kanskje det er en kombinasjon, både at dere utsettes for meg i og med at dere ferdes på mye hvor det er servering, og at du er litt krampeaktig opptatt av dette og ikke helt stoler på at de grensene du setter holder.
At barnet ditt takker nei til ting på egen hånd og kommer inn med is når det har vært mye kan være både bra og dumt. Sannsynligvis mest bra så lenge det ikke er snakk om at du overfører egen angst og skam til barnet. Forskjellen på oss er vel mest at jeg tenker at hva jeg gjør i hverdagen holder.Men nå opplever jeg ikke at nærmiljøet torpederer kostholdsopplegget mitt heller.
Jeg må bare kommentere akkurat denne. Jeg tror at det er nettopp denne fella de fleste foreldre går i. Det er sånn som dette vi alle tenker, og resultatet blir ofte ekstremt mye sukker totalt sett. Det observerer jeg stadig vekk. Jeg tror mange hadde tjent på å være enda mer bevisste på generelt sukekrinntak. Jeg er ganske overrasket over hva som serveres nokså ofte hos helt oppegående mennesker.
Herregud, gutten din er 7 år gammel og han visste han skulle få tjukklefse med smørekrem senere på dagen, ergo han kunne ikke spise is .... Det skurrer mer og mer for meg, beklager.
Nip, jeg skjønner veldig godt at du vil unngå/begrense alt sukkeret. Det jeg ikke skjønner er at du i så stor grad overfører dette til sønnen din. Hvorfor trenger han å vite så mye om din nærmest fobi for sukker? Hvorfor skal en syvåring behøve å forholde seg til det?
Hvis han takket nei til isen fordi han ikke hadde lyst på den, så er det supert. Om han takket nei for å unngå dine frustrasjoner og negative vibber, så er det ikke bra. Det var helt sikkert i overkant bastant av meg å flagge at jeg tror det kunne være det siste som var tilfelle - men siden jeg antok at du ikke engang selv hadde tenkt at det kunne være slik, ville jeg snakke med litt store bokstaver.
Det er en attitude i mye av det du skriver som gir meg en følelse av at det er en fare for at du kan overføre et skamfullt forhold til mat til sønnen din. Ingenting er bedre enn om jeg tar skammelig feil der.
Sett at man har to barn. De spiser like mye sukker. Ene er vant til overflod og takker nei fordi han vet det er mer der det kommer fra. Andre takker nei fordi han ikke får lov å spise så mye. Hvem har best odds for å like sunn mat som voksen? Jeg tror den første. Jeg tror ikke det er lurt å lære barnet å hamstre godteri. Sender helt feil signaler om man vil ungen skal gi blaffen i søtsaker.
Skjønner. Vi er relativt ofte en tur i byen og jeg er veldig glad i å ta en kaffe på cafe, nå er ikke Vetle med så ofte lenger, men innimellom, han får gjerne en vaffel da, men ikke alltid og jeg prøver å legge bort vanen med at man MÅ ha noe søtt på cafe - på lik linje som andre steder. noen ganger er det ok og da blir han gladere når han får det også.
Enig i at smil er stor sjokolade og han burde valgt noe mindre, jeg kjøper aldri så store sjokolader til han - men jeg var ikke med og hadde ikke gitt noen andre beskjeder enn at han fikk ta 1 ting :P Hvor mye han spiste av den vet jeg ikke, tror han delte - men mulig andre delte med han tilbake også, hehe :)
Jeg prøver jo å slappe av på dette, og det går ganske fint her hjemme - det er når vi kommer sammen med andre det kan bli slitsomt, ihvertfall i perioder. En evig liten kamp om å være sunne.
Vet ikke om han visste det altså.... han visste vi skulle på foreldre/familiedag der ute og tenker han vet det vanker noe godt da, vi hadde drukket kakao på cafe tidligere fordi fotballtrening som han skulle på var avlyst og vi dro på cafe etter frokost istedet. Og visste vi hadde kjøpt lefse til han på bondens marked fordi han er så glad i det. Om han tenkte på det selv aner jeg ikke, vet ikke hvorfor han kom med isen egentlig jeg, men synes det er fint. Synes ikke det er noe fint av ganske ukjent nabodame å servere is til andres barn, selvom det er snillt ment.
Jeg tror ikke det er noen automatikk i at barn som har stort tilgang på søtsaker velger det bort oftere altså. Jeg ser ofte at folk påstår det, gjerne illustrert med et stakkars barn i omgangskretsen med sukkerhysteriske økoforeldre, som kaster seg over godteskåla hos andre. Jeg tror det rett og slett ikke er slik. Noen barn er mer opptatt av søtsaker enn andre, men det trenger absolutt ikke være slik.
Når det er sagt, så får jeg litt samme vibbene som Zoe i forold til isen, uten at det trenger å være sånn. Grunnen til at jeg får de vibbene er fordi jeg syns det virker som Nip og sønnen snakker unaturlig mye om andres kosthold, og hva som er bra eller ikke. Vi snakker også med sønnen vår om hva som er sunn mat, og det hender også at vi sier at det holder med ett kakestykke. Men vi er allikevel veldig forsiktige med at han skal få et skamfullt forhold til mat. Jeg vet også at barn kan finne på å snakke negativt om noe de har veldig lyst på, men som de tror at de ikke får.
Jeg forteller han vel ikke så mye om sukker eller kjører en så stram linje som meg selv, jeg spiser jo super sært iforhold til han - han spiser rimelig vanlig - bare kanskje mye mer fullkorn og laget fra bunnen av enn endel andre i tillegg til større fokus på mindre kosedager, ikke ene og alene fordi det er sukker, hvetemel og junk-food, men også fordi det ikke burde være endel av hverdagen men faktisk noe ekstra.
Jeg ønsker ikke at sønnen min skal ha fobi for sukker og derfor nektes det jo heller ikke. Jeg spiser det ikke men prøver å ikke lage noe stort nummer ut av det eller snakke så mye om det, han har jo registrert at jeg ikke spiser kake, men smaker gjerne en bit av han om han spør bare fordi det er jo ikke livsfarlig - bare jeg har det enormt mye bedre uten. Det har jo gått gradvis for meg også, jeg sluttet å ha lyst på det til slutt når jeg kuttet ned på det. :)
Igjen - det jeg skrev om hyppighet og rutine, sant.
Er dere virkelig så ofte på kafe at et vaffelstykke på kafeturen er et problem? Da er det kanskje vanen med kafeturen og ikke vaffelstykket som er problemet om du skjønner hva jeg mener. Hvis dere er så hyppig på kafe er det kanskje greiest å venne seg til at en flaske farris og et eple er greia.
Litt samme kommentaren som til bestemoren og kakestykket - er dere så ofte sammen med henne på kafe at det at hun gir han et kakestykke der ødelegger kostholdet, liksom. Eller er den sosiale greia med at bestemor kjøper et kakestykke til barnebarnet kanskje viktigere enn akkurat de grammene med sukker.
Ift at "alle andre" får sjokolade og snop etter trening, og om det evt. brukes som argument - for å sitere min far når jeg som barn og ungdom ville ha noe med argumentet at alle andre fikk: "det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk"...jeg måtte komme opp med et bedre argument ;)
Ja, men , sånn som du skriver nå høres det nesten ut som "problemet" er at han får såpass mye snop hjemme at når han evt. får litt ute i tillegg blir det for mye totalt sett. Også ser du etter måter å redusere det han får ute på. Hva med å begynne hjemme? Kakao, kafeturer, lefse med krem eller hva det var, kakestykker, vafler. Redusere inntaket hjemme heller?
Jeg prøver å ikke snakke med sønnen min så mye om mine frustrasjoner, og at man er forskjellige og det er lov - vi må gjøre det på vår måte og andre på dems. Dette prøver jeg å gjøre for alt.
Det er jo ofte sånn når det gjelder klær, innetider, TVtid, spilltid, grenser osv osv. Vetle vet jo helt klart at vi ikke spiser masse junk fordi jeg synes det er noe som burde spise sjelden av de grunner at de ikke er så sunt, det er jo ikke vanskelig for han å skjønne at jeg da synes andre spiser usunt heller... men jeg snakker ikke så mye om det til han. Jeg prøver å være positiv når vi har kamerater her, lager ofte bare ekstra grønnsaker jeg vet de liker, setter frem frukt og grønt når de ikke har spist så mye middag og skryter mye av dem om de ihvertfall tørr å smake en bit og lager ikke noe mer drama ut av at de er forskjellige.
Jeg prøver egentlig å være så varsom jeg kan ovenfor Vetle, men også lære han endel om kosthold, som jeg gjør om alt annet jeg kan noe om. Uten at jeg ønsker han hysterisk på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at han ikke drikker brus hos pappan sin fordi han vet jeg ikke synes noe om det, og han forteller meg gjerne det - ikke lager jeg noe stort styr av det heller.
Det er jo ikke bare fordi du synes det ikke er sunt dere ikke spiser det. Det er fordi det ikke er sunt. Hvis han - eller et hvilket som helst barn - skal lære seg hva som er sunt og usunt tenker hvertfall jeg at det er viktig at det forklares hvorfor det er sånn. Slik at barna selv forstår og etterhvert kan ta ansvar. Og at det ikke blir en sånn underlig dille mamma driver med, som man må snike seg rundt når man blir litt eldre og skjønner at slikt går an.
Lillegutt, som er 8 år f.eks, kan få puttet en is i neven av en nabo - akkurat som din sønn. Han kommer så bort til meg og spør om han får vondt i magen av det, fordi han vet han kan få det av og til (cøliaki, melkeallergi, osv), men ikke har god nok oversikt enda til å vite av hva. Så svarer jeg at nei det får du ikke av den der, eller jo - den der kan du få vondt i magen av. Men hvis du vil kan vi heller gå inn og finne en is til deg i frysa som du ikke får vondt i magen av. Han tar ansvar for å ikke få i seg noe han ikke tåler, men det er ikke dermed sagt at han skal være fri for is om du skjønner, når naboen tilbyr.
I det lange løp tror jeg hvertfall at om jeg tar fra han "alt som er godt" eller "alt som andre får" fordi han er allergisk vil han til syvende og sist gå bak ryggen på meg istedet. Så jeg tenker det er bedre å la han få det som er naturlig i situasjonen, men da sørge for å ha et tilsvarende godt alternativ til han. (hjemmelagd sukkerfri, melkefri kokosmelk-med-banan-is på pinne f.eks, i dette tilfellet).
Tror også noen er mer glad i sukker enn andre. Men metodene tror jeg virker på samme måte. Jeg ser ikke på godteri som belønning i hverdagen og det vil jeg overføre til barnet mitt også. Om Nip vil begrense inntaket (noe jeg ikke tror er dumt i seg selv), kan kakao og andre ting som er i hennes regi droppes. Om det er sånn at søtt ikke er den ultimate kosen og belønning, er ikke det noe tap.
Jeg sier også nei når jeg syns det blir for mye. Men i stedet for å si han ikke skal spise det, sier jeg han kommer til å føle seg uggen om han spiser for mye av det. At mat er bedre for kroppen. Eller frukt. Akkurat da lar jeg det være opp til ham. I håp om at han skal kjenne etter med kroppen sin selv. Noen ganger virker det, andre ikke. Litt forskjellig. Men jeg bygger ikke opp om søtsuget i alle fall. Tror jeg.
Og når jeg ikke vil ha handling i kiosken, sier jeg vi ikke har råd til å bruke så mye penger på sånt. Akkurat som jeg sier nei til leker. I forsøk på å ikke skape tabuer omkring søtsakene. De når en alder der vi ikke kan styre dem og dette er måten jeg tror jeg gir min best forutsetning for riktige valg. Men det er så klart ikke sikkert jeg har rett.
Jeg syns det er rart å gå så mye på kafe når man er så opptatt av sunt kosthold. Der er det vanskelig og masete å være veldig sunn, syns jeg. Hvorfor ikke heller gå på kino (uten snop) for kos, eller en tur i marka? Eller på en morsom lekeplass?
Ja, jeg er helt klart opptatt av å ikke nekte han noe som helst, men han får det nok langt sjeldnere enn andre. Mens andre kanskje får brus og saft hver helg, noen får jo saft hver dag kanskje så drikker Vetle det hos pappan sin, noen få ganger her i forbindelse med bursdager hos kamerater eller lignende.
Det er ingenting som er ALDRI, men det er mye som er skikkelig sjelden og mye av det velger han jo på en måte selv, han kan godt få lørdagsgodt men da får han spise rundstykke på cafe tidligere på dagen f.eks. Eller du kan velge mellom vaffel eller kake - ikke begge deler. :)
Vetle har også hatt egg/melkeallergi og ble vandt da med å spise anderledes enn andre, jeg lagde jo sjokoladekake og sånn som han kunne spise men han måtte jo bli passet godt på da han var liten.
Er det? Jeg går ofte på cafe for å ta meg en kaffe. Jeg er kjempe glad i å gå på cafe. Skal jeg spise så spiser jeg suppe, salater, frukt som er oppskjært. Det er da mye godt på cafe som er helt ok mat. Noen steder har de jo bare usunne ting, men ofte har de jo masse godt. Jeg plages ikke av å bare ta en kaffe, sønnen min er ikke så ofte med på cafe lenger men vi pleier å spille kort og det er koselig.
Nei, vi er ikke SÅ ofte på cafe, MEN vi er SÅ ofte på farten og med alt inkludert så kan man ikke si ja til "usunn mat" alltid. :) Vi er gjerne iløpet av en uke kanskje på kino/lekeland/fotballkamp eller lignende, han er på besøk hos en kamerat i løpet av uka, lørdag kommer jo alltid, innimellom er det bursdag, eller vi er på middagsbesøk har middagsbesøk, det hender jo jeg også lager vafler og slikt. Så i det store og det hele blir det mye - og ihvertfall om jeg skulle sagt ja mye oftere :P
Det er ikke sånn at han aldri har fått ett kakestykket av sin mormor på cafe, men denne gangen så fikk han bare dele. Vi var med bestefar også og spilte gris, han kunne få dele suppe med meg (kunne jo fått sin egen om han var sulten) og brødskive fikk han.
Vi går ofte på cafe uten å spise (veldig) usunn mat. Som regel er vi innom cafe hver helg, og selv om det av og til går en vaffel eller bolle, så spiser vi gjerne foccacia eller rundstykke også. Spesielt om cafeturen erstatter et måltid. Vi prøver riktignok å bli flinkere til å ta med matpakke og vann i veska.
Vi også. Og ofte kan vi gjerne dele salat f.eks så får han en is eller sånn etterpå. Vann er heldigvis standard for han å drikke så han spør sjelden om noe annet, kakao synes han er veldig godt da, og farris naturell har jeg begynt å si ja til litt nå - det gjør det litt enklere når vi har gjester så har man noe annet enn vann, da gjestene også egentlig foretrekker brus :P hehe
Jeg tenkte på bursdager borte, og når han selv har bursdag så fikk de brus på lekeland. Ellers pleier vi aldri å ha det her hjemme :)
Jeg har aldri vært en brus eller saft drikker, heldigvis
Mine barn får ikke kake på cafe midt i uka. Selv om de skulle være med dit. De må også spare left-overs fra bursdager til lørdag. Og jeg stopper ett av barna mine i kakefatet. Jeg har ingen problemer med å forsvare det hverken overfor barna eller noen andre. Jeg synes det er helt greit at de vet at ting som inneholder mye sukker ikke er bra for kroppen og at det derfor hører hjemme på festdager. Jeg har riktignok valgt å forklare det med at det fortrenger annen mat som kroppen trenger, og har forklart dem hva slags mat som inneholder byggestener til muskler etc. Det synes jeg faktisk det er helt greit at skolebarn vet.
is er jeg kanksje hakket mer slepphendt med om sommeren. Dette fordi sommeren er så kort og soldagene så få at jeg tenker at is, jordbær og melon er noe av det de skal få lov til å nyte om sommeren selv om det ikke er lørdag. Så prøver jeg heller å ha små is i fryseren så det ikke blir så mye hver gang. Det er nok mer sukker i kosholdet hjemme hos oss enn hos Nip likevel, men poenget er at barn lever veldig greit med litt anti-sukker fra foreldre. Jeg synes faktisk ikke det er så galt at en sjuåring kommer inn for å legge isen i fryseren fordi han vet at det er lørdagsmat hvis det er det. Hvis han gjør det for å unngå baluba og emosjonelle greier hos mor er det ikke bra, men jeg tror kanskje ikke det er tilfellet hos Nip heller.
Jeg synes det blir helt feil når diskusjonen blir om nip går for ofte på kafe, eller om de er for sosiale, når hun er så ekstremt opptatt av sunn mat som hun er. Det er ikke noe problem å gå på kafe og kose seg med noe sunt. Det er heller ikke noe problem å kose seg med noe usunt på kafe av og til når hverdagskosten er så sunn.
Nip: Jeg mener at det viktigste du kan gjøre er å servere sunn og variert mat hjemme. Der gjør du jo en kjempejobb! Stol på deg selv og vit at det du gjør er bra. Så tror jeg du gjør lurt i å slippe opp litt på hva han spiser borte. Jeg synes det er flott at du er opptatt av mat og kosthold, men er redd for at du gir sønnen din litt for sterke restriksjoner og gjør det svært vanskelig for han. Jeg har selv en åtteåring, og jeg synes det ville være vondt hvis han hele tiden skulle tenke på om det han blir tilbudt av andre er godkjent av meg. Vi snakker hjemme om hva som er sunt og hvilke ting vi må begrense. Vi servere sunne middager og varierer mellom kjøtt, fisk og fugl, men også pannekaker og grøt. Vi har lørdag som godtedag, men kan unne oss noe godt ved kino eller andre koseaktiviteter, jeg begrenser heller mengden godteri, f.eks. en ting. Er vi på kafe må han først spise noe sunt før han evt får kake. Noen ganger sier vi bare mat og ikke kake. Når han er hos andre har jeg ingen begrensninger på hva han kan spise. Jeg tenker at det vi serverer i hverdagen veier opp for det usunne han evt serveres borte og på kosedager. Og har man et normalt sunt og variert kosthold tror jeg ikke det skader med litt kosemat innimellom.
Senk skuldrene, slipp opp litt og vit at du gjør en god nok jobb uten å styre alt.
Nei, men når totalen er sånn at den stresser en, så tenker jeg at man får konsentrere seg om det man KAN kontrollere, og her så det ut til at kafebesøkene var en kilde til matstress.
Dette forklarer jeg til ungene mine også. Jeg fokuserer på å fortelle at snop ikk ehar noe særlig nyttig i seg rett og slett, så det kan vi eventuelt spise etter at vi har spist det kroppen trenger. Gulrøtter er bra for synet osv. Jenta mi kvitterte til farmoren som tok lesebriller på "har du ikke spist nok gulrøtter farmor?". :knegg:
Hele innlegget mitt er en avsporing, men jeg ville bare fortelle: Vet dere hva (barnløs MEN 40 og fornuftig trodde jeg) svigerinnen min sa til jenta mi 3.5 år og bmi på 14) da hun ville ha mer kjeks når vi var på tur?! Jo, jeg skulle til å si at nok er nok, sukker er ikke bra for tenner eller for magen, så sier hun "vet du, da får du sånne valker på siden av magen din!" Jeg fikk jo stoppet videre utbrodering men altså!
Ja. Derfor plages jeg jo av dette, og kilden til denne tråden. Jeg gir ikke andre skyld i dette altså, vi velger jo helt selv og være med på alt dette sosiale, jeg skulle bare ønske presset på søtsaker ikke var så stor for små barn - ikke bare Vetle egentlig.
Prøver også å legge til positive vinklinger av god og sunn mat.
Å snakke om fotballstjerner er noe som Vetle synes er spennende, så vi har snakket om at de må spise sunn og god mat for å bli på ett så høyt nivå som de er. Bendit reklamen var super med "frukt er digg" :P
å lese litt om hvordan kroppen er bygd opp. Vi leste Trond Wiggo torgersen sin - bare de 3 første sidene om "Cellene, starten og fødsel" - starten om hvordan man ble til var nok skikkelig spennende gitt. :)
Hva som skjer hos hans far får ikke du gjort noe med uansett. Det du derimot skal være veldig obs på er at du gir gutten gode grunnregler, en fin basis, og det du på ingen måte må gi ham er dårlig samvittighet i forhold til inntak som du ikke "godkjenner". Spesielt siden han tydeligvis lever med en annen ernæringsfilosofi hos sin far.
Vanskelig, men nødvendig for å ikke gi gutten problemer.
Ja, men de kan du ikke kontrollere. Litt sånn "gi meg styrke til å forandre det jeg kan forandre, sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre og klokskap til å se forskjellen".
Ikke at jeg har gjort noe stort for det, men de har begynt å si at godteri og mat ikke er lov i kamper og på treninger, det var tydligvis ett problem de hadde, nå spiser de forsåvidt det etter turneringskampene alikevel - men det er veldig mye lettere å unngå masse snop spising og kanskje bare ta en vaffel + at de lettere spiser frukt og grønnsaker, vanlig mat istedet :)
Jeg har vel vært inne på tema uten at jeg har klagd noe til trenerne, jeg sa ifra en gang at det var synd med både brus, is, pizza og kaker at det kanskje hadde klart seg uten brus ihvertfall da, litt bare for å si at det ikke var nødvendig og få de til å se at ikke alle så på det som kjempe kult :P
Jeg var veldig hyggelig i måten jeg sa ifra om da.
Jeg har også snakket mye med pappan om dette, prøvd å få han til å forstå - nå etter 6 års tid, så har han tatt det litt til seg og prøver å bli flinkere på det. :) Det er jo helt fint at det er mer godtekos enn her, han er der trossalt bare i helger og pappan ser han ikke så mye. Så Vetle har lett for å skulle flytte dit når jeg er streng, jeg sier at han må få lov til det om han ønsker det, men at han ville bli dypt savnet her også vil det ikke være helg der hele tiden om han flytter så han er klar over det. Han angrer fort på det han har sagt da.
Det er kjempefint om man kan påvirke, og særlig om man kan gjøre det positivt. Mange som trener kan ha en veldig fin vinkling på mat, nemlig mer fokus på "hvilken mat skal jeg spise for å yte bedre", heller enn "hva må jeg unngå for å ikke bli fet/syk". Så det å snakke med trenere om å få fokus på mat som gir bedre ytelser under kamp og trening er fint. Jeg likte "grovbrød med fiskekaker på trening"-ideen her oppe. Den fikk meg til å tenke litt selv også. Vi har ofte kamper klokken 5, gjerne på andre delen av byen. Vi burde kanskje latt det gå på omgang å ha med noe middagsaktig til de anledningene, for middagen blir ofte veldig sammenrasket, om man får det til i det hele tatt. Fiskekaker, pølser eller tomatsuppe på termos, gulrøtter med medbrakt skreller, småtomater i en boks, grove rundstykker og ferdigskåret ost...
Det er en god idé! Sånn er det med korpset hos oss, 1-2 ganger i året må to foreldrepar lage middag til hele gjengen.
Nip, jeg syns du har blitt flinkere til å fokusere på hva du kan endre, framfor å irritere deg (offentlig i hvertfall) over andres kosthold.
Pappaen kan du ikke endre, men du kan legge et godt grunnlag hjemme hos deg selv.
Barnehagen er ikke et issue lenger.
På arrangementer må du nok gjøre en vurdering fra gang til gang. Vi har en hovedregel om at godis ikke skal erstatte et vanlig måltid, hvertfall om det er en uke med mye som skjer.
Du må bare ta de avgjørelsene som du mener er best for deg og dere og ikke tenke så mye på de andre.
Sendte avgårde eldste på skolen i dag og venninnen kunne da fortelle meg at hun hadde med seg sjokoladekjeks i dag. Mitt barn spurte selvsagt om hun også kunne få det med seg. Jeg svarte at det kunne hun ikke, og det ble godtatt. Vi har forresten ikke kjeks i hus til vanlig heller, veldig sjeldent jeg kjøper det.
Helt enig med det, hjemme må være det aller beste stedet å begynne, for der han man i alle fall kontrollen. Om de da får litt sukker andre steder i ny og ne så blir det faktisk ikke så ille likevel.
Nå blir alle trådene til Nip litt henne mot røkla der hun blir mer eller mindre anklaget for å være sukkerhysterisk, og det er ikke så rart med tanke på hvordan hun åpner dem. Men jeg synes hun peker på noe viktig. For det er en hel del situasjoner med sukkerpress mot unger, og jeg synes jo at det er helt bak mål at hver gang det skal være "kosekveld" på skolen av et eller annet slag består cafeen av formkaker, boller, til nød pølser i brød og is. Selv om det er en vanlig tirsdag. Og det er ikke bare der. Kioskene på idrettsarrangementer uavhengig av sport har som regel pølse i brød og/eller toast som sunneste alternativ. Også der er det sjokolade som dominerer. Det er lett for at det blir mye mas og at det blir mye totalt hvis man ikke er veldig bevisst. Problemet er ikke at det finnes ett og annet unntak, men at det kan være fryktelig mange unntak.
Jeg må jeg jeg ble veldig glad da bhg for et år siden kuttet bursdagsfeiringer med mat. Barna ser ikke ut til å savne det heller. De skal jo ofte i bursdagen til bursdagsbarnet likevel og får som regel mer enn nok kake og sukker der.
På de siste arrangementene i bhg har det også vært grønnsaks-og fruktfat i tillegg til kaker, veldig populært.
Ja, det er en ting jeg også har reagert på - at kioskene på idrettsarrangementer skal være så fulle av usunn mat. Pølser, sjokolade, is, brus, vafler ... Noen baguetter og litt frukt pleier det vel også å være, men hovedinntrykket er usunt.
Jeg er ikke spesielt redd for sukker, men ble lettere rystet over idrettslagets vaffeloppskrift som vi måtte bruke da vi skulle lage røre til turnering. Den inneholdt helt hinsides mye sukker, og også veldig mye smør. Når jeg lager vafler hjemme har jeg veldig lite sukker i, og alle her syns vafler er best når de ikke er knallsøte og smaker vanilje.
Mine to barn kunne nok spist mye søtt om de får lov, for begge er glade i det. I dag fikk de saft til middag da vi spiste grøt, men det er noe de sjeldent drikker hjemme.
Vi kjøpte en sunnere type yoghurt i dag enn det frøkna egentlig ønsket seg (sprell). Det er fristelser overalt, helt klart, og det er ikke alltid lett å sette en stopper. Jeg føler jeg sier nei en del, sist i butikken i dag da de ønsket å kjøpe kjeks. Vi endte opp med å kjøpe en DVD i stedet, og de var veldig fornøyde med det.
Jeg er veldig enig i det du sier, Katta! :jupp:
Innimellom har jeg selv stil spørsmål om man alltid må ha mat/kaker/godteri når man skal ha et sammentreff/arrangement.
Men jeg tror at man selv er nødt til å sette standarden for hvordan man vil ha det. For fristelser vil det være overalt. Noen gang er jeg helt sikkert Mor Grusom i ungenes øyne, men jeg er det gjerne dersom det gagner ungene eller oss som familie. Man kan også velge å ha med seg alternativ mat, som er i det sunnhetsnivået man vil ha det.
Min sønn går på en sukkerfri skole, og jeg er spent på hvordan dette blir håndtert f.eks når det er avslutninger. Skolen legger seg selvsagt ikke borti hva ungene har med i matpakken sin, men de oppfordrer jo til minst mulig sukker.
En ting jeg kom på som er synd på skolen er at de har 2 ganger hatt en dag med spennende mat fra andre land der barna kan ha med penger på skolen å gå på "cafe" - tror det er 4. klasse som har dett og hele skolen kommer. Og maten de får er noe spennende retter (ikke av de sunneste men ihvertfall spennede), men så har de hatt pizza, saft, kaker osv og de fleste barna kjøper jo bare det - trygt og godt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.