Jeg prøver å finne en roligere og balansert hverdag.
Selv klarer jeg fint å spise sunt, men for Vetle synes jeg det dukker opp "lørdager" titt og ofte og det er så synd.
Bare denne uken f.eks:
Tirsdag: kino - jeg var med så de fikk dele baconcrisp også hadde jeg med oppskjært frukt.
Onsdag: FOtballkamp - da kjøper alle seg noe godt/brus av kameratene og jeg synes det er for vanskelig å si at Vetle er den eneste som ikke får, han kjøpte seg smil
Torsdag gikk vi på cafe med mamma - sjelden vi gjør og Vetle fikk dele gulrotkake med mamma.
Fredag feiret vi mamma sin bursdag - "heldigvis" likte ikke Vetle kakene, eller kanelbollene jeg hadde bakt. og på kvelden var vi på kick off angående en utstilling - der vanket det brus, potetgull og litt snacks.
I dag er det jo lørdag da.
Og på søndag skal de med skolen og foreldre ha utedag og jeg regner med at det dukker opp noen tilfeller av søtt.
Nå har jo denne uken vært passe redda fordi jeg må være streng endel, samtidig så skjønner jeg ikke hvordan noen klarer å bare gjennomføre lørdagsgodt når man er sosial på den måten og "alle andre spiser" jo, ellers hadde jo ikke jeg gitt Vetle. Jeg er strengere enn de andre i klassen føles det jo ut som. Hvordan får dere det til å gå opp?
Er dette en normal uke for andre, eller er er folk ikke ute på farten sånn... det hadde jo vært lettere om vi bare var mye hjemme og med oss selv - men selv da dukker det jo opp litt selvskaper.
Hvordan kan man slappe av med noe sånnt? Eller burde jeg bare være strengere.
Bruker dere å feire bursdager, gå på kafe, og være på kino hver uke? Denne uken hørtes i mitt hode ut som en skikkelig koseuke, og med mindre dere har det slik hver uke, så ville jeg ikke vært spesielt bekymret for kostholdet til poden. I vanlige uker har jeg skjønt det slik at selv pannekaker er å tøye strikken for hva som er greit i deres kosthold, så jeg har deg misstenkt for å ha søtinntaket under kontroll.
Dette var vel en spesiell uke, ellers tenker jeg at når du tenker "heldigvis" når sønnen din ikke liker kakene, ja, da tenker du helt annerledes enn meg om å være gjest i et selskap.
Nei, helt klart ikke kino og cafe, heller ikke bursdag feirer vi hver uke. Langt ifra - men er det ikke det så dukker det opp andre ting som barnebursdager, hos kamerater får de nesten alltid is, saft eller lignende, så kommer fotballkamp, fotballavslutning, kick off i forbinelse med utstilling, så kommer høstferien der han skal til pappan sin (som Vetle sier er det lørdag der hhver dag). osv - det dukker alltid opp noe, hver eneste uke. Er det ikke det ene så er det noe annet.
Jeg vet ikke hva som er vanlig jeg da, men vi liker helt klart å finne på ting sammen, men når det er andre i bildet er det nærmest umulig å gjennomføre uten at det er godteri eller søtsaker av noe slag i bildet.
Dette hørtes litt ekstraordinært ut i mitt hode også, så det hadde jeg nok ikke reagert veldig på. Alle uker er da neppe slik?
Her er det f.eks tre fotballkvelder i uka, men det er sjelden noe kioskkjøp involvert (for noen). Kinobesøk og bursdager er også nesten utelukkende i helgene. Forresten merker jeg at situasjoner oppstår oftere jo større barna blir og da må man i større grad satse på at grunnkunnskapen omkring kosthold ligger i bakhodet.
Han er som regel hos en kamerat en gang i uka - nå har jeg prøvd å få han til å spise hjemme bare fordi de alltid får saft, og aldri frukt og grønt.
Fotballkamper er jo bare denne sesongen, han har vel bare vært på 3-4 - men "alle" får kjøpe seg noe godt, burde jeg da nekte sønnen min det, nekte han å dra?
Bursdager kommer ofte i forbinelse med helg, men ikke alltid.
Det hadde vært gøy å se andre uker, for å sammenligne. Jeg er fortsatt strengere enn de andre foreldre virker det som, men jeg kan jo ikke si om de er like "aktive" på sosialfronten heller... men det er jo de samme som ofte er med på fotballkvelder, avslutninger osv...
Sliter på meg fordi jeg synes det er så viktig med kosthold og lest så mye om det.
Vi har slutta med lørdagsgodt forlengst. Litt godt i ny og ne, og heller måtehold når muligheten byr seg. Jeg synes lørdagsgodt er en ganske typisk norsk ide, litt sånn som helgefylla. :knegg:
Vi kan ha uker iblandt som du nevner Nip, men det kan også plutselig gå 14 dager siden sist det var noe som helst mer enn sukker i tomatsausen. Men mulig det er enkelt med mine to, for de er veldig lite opptatt av godteri, de sparer og så blir det liggende i en skuff til det må kastes. Spesielt godteposer som deles ut i bursdag, blir nesten ikke rørt.
Ja, vi også kutter nesten alltid ut lørdagsgodtet, bare fordi det skjer andre ting som han da velger å ta istedet. jeg bare synes det er så vanskelig, og det sjelden går en uke uten at det er flere punkter der det dukker opp sukker.
Blir du ikke skrekkelig stresset av å være så opptatt av hva han får servert hos andre? Jeg synes det virker som du bruker mye tid og energi på å være oppgitt over hva andre tillater, og hvordan det påvirker dere negativt. Du må sette dine grenser, men jeg tror det er greit å stikke fingeren i jorda og innse at de grensene gjelder hjemme hos dere, sammen med deg. Hva han får lov til hos far, må være fars ansvar. Hva han får hos kameratene får du ikke gjort mye mer med enn å prate med han om det og håpe han lærer av deg med tiden, eller så må du altså gjøre en innsats for at han og kompisene skal ønske å være mer hos dere, tenker jeg. På fotballkamp, kickoff, kino, kafe eller hvahardu er det jo du som legger føringene for hva som er greit, eller så kan det kanskje være greit å begrense antallet slike steder dere besøker i løpet av uka, rett og slett.
Nja, klart det plager meg - men jeg klarer jo ikke la være heller da jeg ikke får gjennomført et kosthold jeg synes er bra. Det som er kjedelig er jo at jeg hele tiden da må legge så mye føringer. Jeg hadde jo med meg 4 gutter her på kino og alle hadde fått med godteri-penger. Jeg hadde laget fruktboks til de og de gikk med på å spare de pengene, mot at de plukket med seg noe smågodt fra godteriboksen her hjemme (som stadig blir fylt opp av ting vi får overalt som aldri blir spist :P). Det jeg synes er kjedelig er at jeg hele tiden må være så streng og kjip å si "ikke mer nå" "nå er det bra", "Nei"
På samme måte som jeg synes det er skikkelig kjipt når Vetle "henger" med de som bare går å banner og lager uro - det påvirker han jo dårlig, heldigvis er han mest med de rolige. Men ja, det plager meg.
Takk for at dere svarer. Jeg må si jeg synes det er vanskelig altså. SKulle nesten ønske jeg aldri hadde begynt å lese om kosthold og bare vært uvitende til det hele...
Vi er og opptatt av å spise sunt og ha et balansert kosthold. Vi har gjerne grønnsaker og hjemmelagd dip som lørdagskos og kutter ut godteri og annet med sukker i den dagen. Det er mange måter å kose seg på.
Men, når vi velger at Vesla får dra på besøk, når vi velger å la henne delta på forskjellige arrangemang så lar vi henne og ta del av det sosiale livet. En del av det er iblandt å kose seg med noe godt. Da kan det skje at det vanker litt mer kos som innholder mer sukker enn det vi hadde valgt å servere hjemme. Vi har da tatt et bevisst valg at de dagene hun er på sosiale ting med noe å spise, så sender vi med enda litt mer frukt og grønnt i matboksen og serverer næringsrik middag/ kvelds hjemme, alt etter hvilket måltid hun spiser hjemme den dagen. På den måten er vi sikkre på at hun får i seg det hun trenger, og vi slipper bruke masse energi på at legge føring for henne og hun får kost seg på lik linje som vennene.
Dette likner helt på en vanlig uke da jeg hadde mindre barn i alle fall.
Mye som skjer med bursdager, fritidsaktiviteter som man må eller bør delta på.
Jeg har vel lest i alle trådene du tar opp dette og blir litt oppgitt over måten du fremlegger det på.
Direkte eller indirekte gir du omgivelsene skyld eller ansvar for at gutten din får så mye søtt/usunt.
Det er ikke deres ansvar, det er ditt,- og greier du ikke ta det ansvaret bør du rett og slett roe deg ned og innse at sånn er det og sånn blir det.
Greier du å ta det ansvaret har du en ting å gjøre, og det er å sette grenser for når slikt spises, og sørge for at gutten din ikke spiser det du mener han ikke burde spise.
Slik denne uka ser ut kunne dere glatt kuttet ut både kake på kafè, smil på fotball, og sørge for å ha med det du anser for akseptabel mat i morgen.
Hvis dette var min uke hadde jeg sagt til barna at de fikk velge noe av maten på kaféen, slik at de spiste rundstykke/foccacia eller noe tilsvarende. Jeg hadde sagt nei til ting fra kiosken, og argumentet er: Det er ikke lørdag i dag. Vi er sjelden på kino, jeg er litt usikker på hva jeg ville tillatt der.
Det er du som er sjefen, og jeg syns du tillater mye. Det er du som må sette grenser.
Nextlife, der skrev du det jeg tenkte men glemte skrive.
Når vi velger å la Vesla dra hvor det enn måtte være, så er det mitt og mannens valg. Vi kan ikke da forvente at alle andre skal legge opp livet etter hva vi ønsker. Og så er det opp til oss å begrense det sosiale hvis vi synes det går helt over stokk å stein av en eller annen grunn, i ditt fall kostholdet. Men heldigvis skjer det ikke her.
Jeg syns du skal slappe av om sukkeret (som er det du vil unngå?) ikke går på bekostning av ordentlig mat. Og han ikke har problemer med å være overaktiv eller er truet av diabetes, eller noe. Kan bare snakke for meg selv, så klart. Husker fra da jeg var liten, at de barna som ble nektet søtt hjemme, var de som var ekstra opptatt av å få i seg godteri når de var borte. Og det klarer barn. De tigger, henger med venner som har slikkeri hjemme og panter flasker. Hos oss var det liberalt, og vi ble kresne og lite opptatt av sukker. Det der kan så klart være tilfeldig, men tror ikke du hjelper han til et sunt forhold til mat om du nekter han ting de andre får.
Det er vi som bestemmer hvor mye søtt gutta får i seg når vi er sammen med de. Hva de spiser når de er hos kompiser og besteforeldre legger vi oss ikke opp i. Det er ikke hverdagen uansett.
Jeg sier ofte nei til godteri selv om andre unger får. På kafe spiser vi grove rundstykker/baguetter, på kino tar vi med en vannflaske hjemmefra om det ikke er på en lørdag, og lørdagsgodtet dropper vi dersom vi har spist godteri på fredagen eller vet at det kommer på søndagen. Det jeg ikke får gjort så mye med er at de får servert is og annen snop hos naboer støtt, og vi har såpass med naboer at når ungene først har bestemt seg for at de vil ha is, så spør ungene hjemme hos alle, og får tilslutt hos en. ;) Ei heller får jeg gjort noe med svigers som tror de er bedre besteforeldre jo mer sukker de får i ungene.
En bursdag for en av ungene.
En koseaktivitet i løpet av uka sammen med oss (kakebaking, bollebaking, vafler e.l)
Dessert på søndagene
Lørdags"godt" - gjerne frukt med vaniljeyoghurt eller jordbær med krem. Av og til "ekte" godteri, men sjelden.
Ellers er det unntakstilstander når vi er hos besteforeldre...
Stresser ikke med dette til tross for at eldste var mer enn lubben da han var liten. Vi må begrense ham, men han er nå høy og slank og har etter hvert fått et bevisst forhold til dette selv.
Jeg kan også synes at det blir mange is-og-kaker-og-brus-og-sjokolade-fordi-vi-må-jo-kose-oss-situasjoner i perioder. Jeg forsøker å være streng på at man skal spise mat før man spiser snop og is og kaker, dvs at jeg forsøker lære ungene at de ikke skal si ja takk til is fra naboer før middag f.eks. (Joda, det er like mye sukker og fett i en is om du spiser den klokka 14:00 som 17:00, men da går den i alle fall ikke på bekostning av næringsrik mat.)
Jeg hadde ikke kjøpt smil til gutta mine midt i uka etter en fotballkamp. Samme hva andre får. Vi bestemmer, og lar sjelden andre få styre valgene våre når det gjelder feks godterier.
Men vi er sjelden på kino og da får de alltid en godteriting (type liten sjokolade eller noen smågodting i en pose) og popcorn hvis de vil.
På fotballcuper får de en kake og evt en pølse. Vi har med vann.
På treninger får de ikke kjøpe noe i kiosken selv om kiosken er åpen og selger vafler og sjokolade o.l.
Bursdager forekommer jo en gang i blant og de spiser det de får. Yngste liker sjelden godteriet, så det kastes når vi kommer hjem.
Lørdagsgodt, jada vi har det også, men ingen av de er spiser noe særlig og det er alltid noe som ligger igjen. Yngste får en liten sjokolade (liker bare melkesjokolade) og Eliaspotetgull og eldste får en liten sjokolade og en ting til - han velger som oftest kjærlighet på pinne. + potetgull. De får ikke brus.
Jeg har ikke dårlig samvittighet for noe av dette. De spiser grovt brød og sunt pålegg hele uken og middager med grønnsaker hver dag. Vann er drikke både på skolen og til middag.
Mine også. Nå er det sjelden de er på fotballkamp, eldste er av og til med bestefar, og da har jeg skjønt at det han får er en pølse med brød. Uansett så er det så sjelden at om han hadde fått en sjokolade så hadde det ikke betydd så mye.
Jeg hadde ikke latt ungene mine få kjøpe godteri på fotballtrening, selv om de andre får. Til det er mitt standardsvar at "Jeg er ikke mammaen deres, og jeg bestemmer ikke hva de får lov til". Da hadde jeg enten kompensert med noe godt på fruktfronten, eller jeg hadde bare sagt kontant nei, hvis jeg ikke hadde vært forutseende nok.
For et par år siden hadde vi en ordning der vi kjørte tredje hver gang til en fritidsaktivitet, og en av de andre foreldrene la seg til en vane med å stoppe å kjøpe snop på vei hjem. Dette syntes jeg var irriterende og unødvendig. Det var heller ikke helt lett å stå i mot presset fra ungene om å følge opp "tradisjonen", men så er det slik da, at man ikke er nødt til å gjøre det ungene vil eller forventer, og det gikk ikke mer enn tre-fire ganger før ungene godtok at når jeg kjørte, så var det ikke noe snop, og sånn var det med den saken.
Jeg har for lengst sluttet å bekymre meg for hva ungene mine spiser når de er borte. Her hjemme er kostholdet førsteklasses, og det er det som teller i den store sammenhengen. (Never mind at jeg har bestukket mine egne unger og hun vi har hatt på lån i natt med pannekaker til frokost for å la meg få sove lenger enn til kl. 8. :knegg: )
Jeg syns det der hørtes ut som en spesiell uke, vår hverdag ser ikke slik ut. Ut i fra det du skriver tenker jeg litt forskjellig:
For det første, du virker så overdrevent opptatt av kosthold at det høres sykelig og manisk ut. Jeg er veldig bekymret for hvordan dette påvirker sønnen din.
For det andre virker du usikker i rollen din som forelder. Det tror jeg vi alle gjør til tider, og man må bare prøve å finne noe som funker. Jeg kjenner igjen følelsen når alle andre får, i sommer var vi på ferie med en liten slektning som hadde søtsaker i munnen hver eneste våkne time. Det førte selvsagt til at Hiawata fikk mer enn han pleier, men ikke i de mengdene slektningen fikk. Ved spørsmål svarte vi helt ærlig at vi syns det ble for mye.
Jeg ville skai begrenset sønnen min sine besøk på grunnlag av at de fikk saft der, men jeg hadde ikke kjøpt brus og kake til ham på cafe i en uke som er slik du beskriver.
Jeg skjønner også godt hva HI vil frem til. Synes selv det kan bli altfor mange anledninger der vesla spiser "godt" eller noe med mye sukker i midt i uka. Og det er jammen sant, dette har utviklet seg mer og mer nå som hun blir større og har et generelt mye mer aktivt sosialt liv.
Men jeg må også si jeg synes det høres ut som om du har et litt for anstrengt forhold til det hele, Nip. Når du sier du skjærer opp fruktbiter og tar med på kino, altså, hvor ofte går barnet ditt på kino? Jeg synes det høres veldig spesiellt ut må jeg si, både for liten og stor.
Jeg tror ikke ikke jeg hadde regnet et kakestykke på cafe med bestemor som del av "godteriet" ila ei uke. Jeg ser på det som helt normal hverdag å gå på cafe, og det gjør vi ofte to ganger i løpet av ei uke. Jobben min innebærer en del arrangementer som vesla deltar i stadig oftere (nettopp pga serveringen mistenker jeg :rolleyes: ), men det blir liksom også del av hverdagen.
Godt mulig jeg burde være mer bekymret men hun er en sunn og frisk 8 åring som jeg tror jeg mener helt fint tåler et par kakestykker på cafe og evt is til dessert når hun er hos venner i løpet av uka.
Jeg har nok blitt mer avslappet av å se og oppleve hva som er "normalen" hos andre mennesker vi omgås med. Og siden jeg annser de som oppegående og kloke folk har jeg ved flere anledninger valgt å ta det standpunktet at det kanskje er jeg som har et anstrengt forhold til noe, om det så måtte være sukker i hverdagen eller det å la vesla få lov til å gå ute alene.
Jeg har en gutt i 4 klasse, som har spilt fotball siden 1. klasse, og sjokolade i forbindelse med kamper og trening er heldigvis ikke et tema engang. Jeg ville heller kjøpt gutten en sjokolade på kino enn på kamp.
Jeg synes jeg tilater lite iforhold til andre rundt oss. Derfor synes jeg det er vanskelig. Mens Vetle ofte må velge mellom f.eks brus og vaffel får andre i pose og sekk. Han er vandt med at han ikke får brus selvom andre drikker det... og istedet for en hel kake på cafe fikk han 1/3 del av mormor sitt stykke og måtte spiste litt brødskive og av suppen min.
Jeg synes det er vanskelig å si til sønnen min at, selvom alle andre får godteri i kiosken så får ikke han kjøpe seg noe som helst der... Ville du gjort det?
Mulig jeg tillater mye, men jeg føler seg jeg er mye strengere enn de fleste jeg kjenner. Samtidig som jeg ikke vil være for streng heller...
Det var ikke snakk om når de selv var på kamp da, de så på hamkam kamp.
MEN det er virkelig ikke uvanlig at gutta får både muffins og brus etter turneringer og slikt her... :S Desverre, jeg prøver å unngå det mest mulig men...
Ja, og det gjør jeg stadig vekk. Og det er sannsynligvis ikke "alle andre" som får kjøpe heller, det bare føles sånn. Jeg sier også til ungene mine at de må inn kl 19.00 selv om nabogutten på 2 er ute til 20.00 og en annen nabogutt på 5 er ute til 20.30. Du bestemmer over ditt barn, jeg bestemmer over mine barn.
Grunnen til at jeg velger å skjære opp frukt å ha med, så er det egentlig bare for vise at man kan gjøre andre ting enn å kjøpe masse godt.
Virket som alle gutta ble glade for å få hver sin kopp med frukt i og de spiste det alle sammen :) Bare for å være litt kreativ
Jeg syns det er helt greit å ta med frukt på kino, særlig når man ser man har en uke ned mye snop foran seg. Her i huset er dealen en liten popcorn på deling, og en liten juicekartong. En gang fikk han fiskekake også, for vi kom rett fra barnehagen og hadde ikke spist middag.
Som flere nevner her ser jeg også at mange barn ser på både frukt og andre sunne alternativer som godteri, det er en fin utvikling. Det er synd ikke idretten følger mer med på dette, en dag i håndballhallen ser jeg for noen barn er en dag med endeløs potetgull og vaffelspising. Samt pølser. Men dette er jo inntekter klubben baserer seg på, og de vet det drar penger, så da blir det vel slik.
God mat og kanskje litt kake er jo ofte en del av en sosial setting som bursdag, og jeg synes det er helt greit. Jeg begrenser ikke barna her heller, men som sagt hadde det kanskje vært annerledes om jeg så de spiste veldig store mengder hver gang muligheten bød seg. Det høres ikke ut som gutten din gjør det Nip, så var jeg deg ville jeg hatt en litt mer laidback holdning. Som Teo sier, det er de store linjene som er viktig.
Jeg leste for et par-tre år siden en artikkel skrevet av en kostholdsekspert (husker ikke navnet hennes) og hun beskrev en filosofi som sammenfaller med min egen. Hun stresser ikke med mat, tilbyr et sunt og variert kosthold og tilbyr barna en is på mandag om de har veldig lyst på det. Hun mente at det forhindret et tabubelagt og anstrengt forhold til mat og at barna selv velger mat som er bra for dem.
Jeg opplever det samme med egne barn. Jeg tilbyr på ingen måte alt mulig rart av mat og kaker på daglig basis, men de skulle komme over en pastilleske i en skuff på en helt vanlig torsdag, så får de gjerne forsyne seg av den.
Resultatet er at guttene mine i sum spiser ganske lite kaker og godteri. De kan gjerne la en godteriskål på bordet stå urørt en hel dag. De har ikke noe hamstringsinstinkt og ting med sukker i er ikke noe tabubelagt og Pure Evil - og dermed fryktelig spennende og ettertraktet. De har besteforeldre som propper i de usunne saker, men de har selv funnet ut at de får vondt i magen om de spiser alt som blir tilbudt der, så de ber ofte om frukt istedet for bollen som blir tilbudt under besøk.
Du er jo mer enn middels opptatt av sånt, men det her må da være en ekstremuke? Hvis ikke skjønner jeg faktisk at du opplever det som et problem. Bursdager får man ikke gjort så mye med, men det er jo ikke hver uke for de fleste. Ellers er det en ting jeg vil utfordre deg litt på; det virker som om du synes du er kjip når du må sette grenser ute når det er flere andre som får søtsaker. Dette harmonerer lite med holdningene dine ellers, du ser jo ut til å mene at man kan leve utmerket godt uten også som barn. Sett de grensene og vær trygg på dem. Hvis de alltid får is og søtt hos kamerater ville jeg sett det som et problem tror jeg. Det liker ikke jeg heller, ikke når det blir mye av det. Men det er ikke noe problem sånn her, kanskje bortsett fra midt på varmeste sommeren og det varer ikke så lenge.
Når det gjelder slike fotballkamper og hyppig gjentagende arrangementer lever jeg veldig greit med å si nei selv om "alle andre får". Ikke er det alle andre som får heller, man bare legger merke til de som får. Barna mine vet at jeg ikke vil de skal spise søtsaker midt i uka og slett ikke på idrettsarrangementer. Men det er klart jeg da må ha med noe hjemmefra, for det er fantastisk lite ok mat på sånne steder. Og når det gjelder cafebesøk er det også jeg som legger premissene. Det er ikke nødvendig å kjøpe kake hvis man ikke vil, og er barna forberedt på at det skal spises mat og ikke kake, går jo det greit.
Jeg tror du skal slutte å tenke på deg selv som kjip når du setter grenser ut fra hvor mye annet snop som inntas i løpet av uka. Joda, ungene opplever det som litt kjipt, men de lærer etterhvert.
Jeg bestemmer hva jeg synes er greit for mine barn. Ja, her om dagen sto det tre barn inne i min gang, alle tre med godteri - dattern min var nummer fire - de kom for å spørre om det var gluten i godteriet eller om Sandra også kunne få... Svaret jeg ga? Spiller ingen rolle om det er gluten eller ei, det er tirsdag, ikke lørdag. Hva betyr det hos oss? Ikke godis. Punktum.
Ja, Sandra på 7 år synes det var urettferdig og antagelig synes hun at jeg var både dum og slem... Vel,jeg kan jo ikke bestemme over naboers barn - men jeg kan avgjøre at mitt barn ikke får meske seg med godteri i hytt og gevær.
Frukt på kino er da supert - mine pleier ikke å få kjøpe godteri hver gang de er på kino, og skal de drikke kan de drikke vann. Kinoen blir ikke mindre bra uten brus.
Akkurat den uken din hørtes jo litt ekstraordinær ut, så en gang innimellom kan ikke sånt ha så mye å si. Ellers hadde jeg ikke latt mitt barn få kjøpe godis etter fotballtrening selv om alle de andre fikk det. Så, synes også at du skal slutte å synes du er kjip bare fordi alle andre får mens du sier nei. Alle andre har andre foreldre som bestemmer - Vetle har deg, flott for ham.
Altså, bare for å presisere. Frukt på kino er selvfølgelig greit. Jeg selv har faktisk alltid med meg frukt eller annen sunn snacks på kino som vesla selvfølgelig bare må forskyne seg med så mye hun vil. Men jeg så for meg et scenario der et barn må sitte å spise oppskjært medbrakt frukt mens kompiser sitter med popcorn og annet snop. Det blir bare for ekstremt i mitt hode og bare trist.
Ellers synes jeg Katta sier mye fint, om det å være trygg på sine egne grenser.
Brus på ukedager er helt utelukket hos oss, men å gå på cafe og begrense veslas inntak av kake til å være litt av bestemor sin? Sorry, det å ikke gi barnet sin egen kake / vaffel hvis voksene får det blir veldig rart (in search of a better word) synes jeg. Vi går som sagt ofte på kafe og en gulerot muffins og juice er ikke noe krise i mitt hode (og ikke mer usunt en de grusomme hvite foccacia eller baguettene som innholder akkurat like mye stivelse).
Men så må jeg legge til at vi så og si aldri har kaker eller søtsaker hjemme. Vesla drikker juice når vi er på kafe, hjemme drikker hun vann og litt biola, så det blir aldri dobbelt opp. Vi baker knapt kaker eller lager vafler hjemme, men kjøper det innemellom når vi er ute. Blir det dobbelt opp med "søtt" i hjem og utenfor kan det jo bli for mye men det høres det jo ikke ut som er tilfelle for HI.
Det er mulig andre er på kino mye oftere enn oss. Vi er på kino annenhver måned ca. og popcorn og brus er definitivt en viktg del av hele kino-opplevelsen for mine barn. Jeg synes ikke vi skal frarøve barn det positivt stemningsskapende rollen mat kan ha. Det å manisk gumle smågodt sammen med venner hver ettermiddag tror jeg verken er positivt eller nødvendig for noen, men om jeg skulle insistert på vann hjemmefra og ikke noe popcorn de sjeldne gangene gutta er på kino ville nok bltt like grinete som jeg ville blitt om noen hadde bestemt at ost og kjeks på en vinkveld måtte droppes. Og vinnen også, i grunnen. Det fikk holde med vann. Jeg fikk da være mer enn fornøyd med anledningen til å skravle med venner? Det kan da ikke være nødvendig å tylle i seg vin og spise masse ost av den grunn??
Jada. Barnelivet og voksenlivet er ikke direkte sammenlignbart. Men det er sannelig ikke så ulikt som man skulle tro, heller.
Jeg vet at jeg tidligere etter å ha vært på en lang slankekur kunne spise uanstendig mye kake i selskap. Jeg vet også at jeg nå, som jeg ikke følger restriksjoner og dietter kan være i selskap og bare ta en kopp kaffe fordi jeg ikke har behov for noe søtt akkurat da.
Sånn er det for barn også. Og jeg synes det er et poeng å dele gode, positive matopplevelser med barna - både rundt et stykke grovbrød og en fancy festkake.
Det å spise popcorn på kino for vesla er en like "integrert" del av hele opplevelsen som det var for meg å spise m sjokolade på kino da jeg var liten. :knegg:
Vi går heller ikke så ofte på kino, tipper det blir hver 7-8 uke.
Du har fått mange gode svar her.
Og ja, du er nok strengere enn andre foreldre, men så er du også mer opptatt av kosthold enn dem. Da er det ikke så rart at du er (og føler deg) strengere. :) Og det er jo helt greit, tenker jeg.
Jeg sier ofte "nei" til å kjøpe digg, selv om andre får. Veldig ofte har jeg ikke penger med meg i det hele tatt, og det "løser problemet" enkelt - da er det ikke noe poeng i å jamre og mase mer. Men i dag ble det faktisk omvendt, siden jeg hadde glemt vannflaska til ungen min da han var på trening. Han var råtørst og spurte om å få kjøpe seg "drikke" - det sto et stort kjøleskap med brus i kiosken. Siden det var lørdag og jeg hadde litt dårlig samvittighet (jeg hadde husket min egen kaffe, nemlig), sa jeg ja. Jeg så at kompisen hans (med Sunn og Sprek Mor) maste om å få han også, da ungen min sto i kø, men han fikk nei. Overraskelsen da min unge faktisk kom med vannflaske i stedet for brus, var stor hos både meg og kompisen hans.
Sjokolade hver forballkamp var nå en merkelig skikk. Her deler fotballgruppa ut gratis frukt i forbindelse med fotballkamper (hjemmekampene på "vår" bane). I løpet av utesesongen har vi kjøpt is en gang. Mange kjøper is eller brus hver gang, men mange gjør det ikke.
Om det blir snop på kino eller ikke, avhenger av hvor hyppig vi er på kino. Noen ganger kan vi ta med frukt og juice, noen ganger kan det bli både popcorn og sjokolade.
Vi har sunn mat i form av middag fra bunnen, grovt og fullkorn og whatnot. Og plass for kos når det er naturlig. Du etterstreber kanskje et sunnere kosthold enn det jeg gjør, men da må du vel nesten også bare si nei i situasjoner der andre sier ja, og stå for det?
Jeg er sikkert "blessed" for mine barn liker vann bedre enn brus - 7-åringen ville ikke valgt brus på kino fremfor vann. Vannet velger hun fra "brusskapet" i kiosken på Kinoen. Så, brus trenger da ikke gjøre hele kinoopplevelsen for noen. ;)
Det er stor forskjell på barn. I noen familier kan man ha snop stående fremme uten at noen blir fristet, og da er det jo en smal sak. Men det finnes også barn som er veldig opptatt av kaker og søtt, og som også har stor appetitt på det. Vi hadde med oss en barn på ferie i år som var opphengt i hva som fantes i skuffer og skap, som ofte lurte på når de kunne få is/saft, og som måtte stoppes etter å ha spist dobbelt så mye som våre to, og fortsatt ville ha mer. Jeg syntes det var kjempevanskelig, spesielt med tanke på at det var en jente i en alder hvor vekt og kosthold kan føles som et minefelt.
For min egen del blir søtsuget nærmest borte om jeg holder meg unna sukker. I et mer normalt regime med kos i helger og på bursdager har jeg egentlig lyst på sjokolade hele tiden. :gal: Jeg kan derfor forstå at noen foreldre må være strengere enn andre, kanskje barnet deres også er slik.
Det jeg spør om er vel mer om det er rimelig å nekte han dette, og hvordan dere andre ville løst det - du har sagt det mange ganger nå, det er ikke det jeg spør om. Jeg har ingen problemer med å bestemme, MEN jeg ville være FOR streng heller... og lurer derfor på hvor grensene burde gå fordi jeg synes det er vanskelig.
Klart jeg kunne nektet han smil på kamp, og en liten bit av kaken på cafe...
Ja, du kunne nektet han smil og kake på cafè, og det er du som bestemmer, så det hjelper vel ikke så mye at andre forteller hva de gjør? Jeg ville nok ikke kjøpt godteri til ungene etter en fotballtrening, men det vanker ofte vafler/brus når det er turneringer i helgene og jeg synes ikke det gjør så mye. Det er mange uker det er bursdag på tirsdag og is på torsdag hos oss også, og jeg lever fint med det. Jeg tenker at du har tre valg:
a) avfinne deg med at det dessverre dukker opp søte ting i mage sammenhenger vårt samfunn og tillate at gutten din får i seg mer sukker enn du synes er OK
b) si nei til sukker i de fleste sammenhenger bortsett fra lørdag, og avfinne deg med at mange (kanskje også gutten din?) synes du er streng. Det går fint an å leve med det også...
c) flytte til Uganda. :nemlig:
Ja, det er rimelig å nekte han det.
Du tar jo opp dette til stadighet, så det virker jo som om du har problemer med å bestemme, og å nekte han det andre unger får.
Grensesetting for barna våre er oss foreldre sitt ansvar, og vi må sette de grensene som passer for oss, ikke etter hvordan alle andre gjør det.
Et forslag er å droppe det voldsomme folkuset på hva som er usunt og hva de andre har, og å heller fokusere på det dere har selv, og de mulighetene dere har med råvarer du anser som sunne.
Om du sendte med gutta med andre foreldre, ville du også da sagt nei?
Jeg har mest lyst å si at han gjerne kan dra på kamp, men midt i uka så er det ikke lov med godteri/brus på kamp, jeg synes bare det er så vanskelig når jeg vet alle andre får lov. Vil ikke det da gjøre at han begynner å lure til seg, juge om det osv til meg, kanskje?
Derfor jeg spør her inne fordi jeg synes det er så vanskelig dilemma - jeg vil jo også gjerne at han skal være sosial og ha det fint.
Jeg har ikke problemer med å bestemme, jeg klarer bare ikke helt å se om jeg er urimelig streng, eller om jeg faktisk burde være det. Jeg har aldri vært mamma før, så ikke alltid så lett å vite hva som er det lureste - ofte kan jo ting man gjør i beste mening, ende med helt motsatt av hva man ønsket..
Det jeg synes er vanskelig med det hele er.
Når alle andre får, burde jeg fortsatt være streng. Er jeg alene om å sette så harde krav til 7åringen min. At han skal være den eneste på f.eks kamp som ikke får kjøpe seg noe godt?
Mulig rart å spørre om noe sånt, men jeg gjør det jo bare fordi jeg ikke vil gjøre noe "feil". Rart hvordan alt skal ende opp med å få masse småfrekke svar her inne altså.
Men Nip, får alle andre, eller mange andre?
Og videre, jeg skjønner godt at du lufter for å sjekke om du er unødvendig streng, det gjør vi jo alle. Men det virker jo heller som om du alltid sier ja, mens du egentlig mener nei.
Da ville jeg heller sagt nei når jeg mener nei, og heller sagt ja og ment det.
Årsaken til at du får småfrekke svar er (i alle fall fra min side) måten du fremlegger dette på, gang etter gang. Ikke alltid like direkte,- men det skinner gjennom at du synes at andre skal endre på sine kostvaner, i alle fall når gutten din skal serveres.
Du har også en noe fordømmende måte å omtale alle andre og deres kosthold på, og slikt irriterer i alle fall meg.
Dette blir velig oppatt og oppatt, men som tidligere sagt, er dette viktig for deg så får du sette ned foten og kanskje være den kjipe mora.
Get used to it for det får du lov å være i mange år fremover.
Hva andre synes om du er streng eller ikke er strengt tatt likegyldig, du må avgjøre hva som er best for din sønn, og handle og sette grenser deretter.
...min yngste liker heller ikke brus, han foretrekker også vann. ;)
Jeg var selvfølgelig ute etter å belyse prinsippet - ikke fordype meg i enkelttilfeller.
Nå kjøpte jeg jo hverken kake eller brus til han på cafe, han fikk 1/3 del av gulerotkaken som mamma spiste, vann og drikke ;) Det er heller ikke alltid lett å vite hvordan resten av uken blir... Fredagen ble de brus og potetgull - sjelden jeg sier ja til brus til han, men det var ett "drit kjedelig" kick off som han måtte være med på, med mange voksne som liker å tilby godis til barn - så han drakk ett glass brus.
Jeg er ganske usikker av meg også, fordi jeg føler meg litt alene med det.
Jeg føler meg ikke så manisk selv, iforhold til hva jeg spiser - jeg trives veldig godt med maten jeg spiser nå - men sliter mer med alt rundt oss. Jeg føler meg vel alltid litt utenfor sammen med andre mennesker :P
Jeg er jo veldig opptatt av kost og trening. Nå må det jo sies at nettforum er en liten/stor ventil for meg, så jeg bruker den til å snakke mye om kost og trening - da jeg ikke har så mange andre å dele dette med... :P
Voksenkamp de så på, det vanker ikke godteri hver kamp de spiller selv - heldigvis. Selvom det er mye av det, men da er jeg jo ofte med å kan si NOP :)
Vi er mye på farten, så jeg må jo begrense det mye. Og jeg vil mye heller gå ofte på kino med frukt enn å si at vi ikke kan gå. Bare litt kjipt når alle andre ungene har med penger til godis, men det løser seg sånn passe ok. De synes kanskje jeg er rar, men det synes jeg selv å så det går bra.
Jeg hadde hatt store problemer med å nekte barnet mitt sjokolade eller is hvis alle var samlet slik du beskriver. Det blir det samme som å si til barnehagen at mitt barn skal ikke ha is, selv om alle andre får. Synes jeg ser ungen sitte på en stol som den eneste ungen uten is i hånda.
Jeg har ikke problemer med å sette grenser for mine barn, men som Nip, synes jeg at i enkelte tilfeller er det vanskelig å gjøre/si det som kreves av en.
Og, ja, jeg synes du får unødvendig mye attitude på helt uskyldige spørsmål, Nip. :nemlig:
Besteforeldre (hvis de er av en noenlunde godartet type) kan oppdras. Hvis dere har besteforeldre i byen, så kan man med fordel snakke med dem og forklare at kaker og bruk ikke bør være en del av den maten som serveres der til vanlig. Det er veldig lov, og du ville ikke være den første som måtte oppdra dine foreldre eller svigerforeldre på de viset. Jeg har gitt opp mine svigerforeldre, men de se vi tre uker i året, så de spilker ingen rollw. Mine foreldre bor i samme by, så der har jeg vært knallhard og har lykkes.
Det er der jeg synes det er vanskelig også, fordi vi er så ofte i sosiale sammenhenger. Det er vel spesielt dette med kamerater som gjør at det blir mye nå, barnehagen var også en kilde til irritasjon for meg også, den perioden er heldigvis over.
Samtidig så vil jo det kanskje gjøre at foreldrene vil kjøpe noe til han, mens de alltid sender med når jeg tar med på noe. Det er jo ikke snakk om at jeg vil være gnien heller - så da må jeg isåfall si ifra til foreldrene han er med så ikke de tror jeg ikke "gidder" å sende med. :)
Nå har ikke jeg lest tidligere innlegg der du har tatt opp tema men jeg lurer også på hvor reell er det at du opplever at du er den eneste som nekter godteri i diverse situasjoner? Er det et faktum eller bare noe du opplever eller føler veldig sterkt på? Og hva er konteksten? Er du den eneste, og er det blandt en liten vennegruppe på 4-5 foreldre, eller den eneste av "alle" andre?
Jeg synes du hausser det unødvendig opp. Du lager daglig sunn mat, grovt, proteinrikt med frukt og grønt. Det blir ikke borte av at han får et glass saft hos kameraten. Vi går også gjerne på kafé, men spiser sjelden kake, vi kjøper heller gjerne et rundstykke, salat, pizzastykke. I hverfall ikke kake hver gang.
Hvis du fremstår like stressa på dette framfor sønnen din dom du gjør mot oss, så er jeg redd du gjør han en bjørnetjeste. Unormal fokus roæundt matsituasjonen er ikke bra å ha i bagasjen på veien mot voksenlivet om intensjonene er aldri så bra.
Angående den uka så kunne du godt ha droppa den kaka, snakket med din mor om det, og sikkert sjokoladen på kamp også, evt sagt at den da var i stedet for lørdagsgodt. Popcorn på kino greier jeg ikke å se noe galt med,en gang i blant
Jeg skjønner jo at jeg kan gjøre ting anderledes. Jeg hadde ikke brydd meg noe om hverken den bittelille kakebiten eller smilen for den saks skyld, problemet blir alltid at det dukker opp så mye annet - hele tiden.
Jeg skal helt klart si, om det blir ofte at de går på voksenkamp at han må velge mellom å dra uten godis eller så får han bli hjemme. Jeg sender da gjerne med han noe "snacks" i sunn form så han har noe å spise. Det er også nytt at han plutselig drar på kamper - jeg bare synes det er så vanskelig dilemma når "alle andre får" - jeg kan jo ikke si det med sikkerhet fordi jeg ikke pleier være med selv, men har sett at ofte kan flere av ungene både få brus, pølse og stor sjokolade (større enn jeg noen gang har kjøpt til sønnen min, og ha ville jo ikke fått brus/pølse i tillegg :P)
Jeg prøver å ikke ha så stort fokus ovenfor han, men det blir fort mye fokus fordi vi hele tiden er steder det blir servert alle disse tingene. Hjemme her er det jo ikke noe problem, han spør aldri etter det lille vi har av godis, og ellers har vi jo ikke noe særlig søtsaker.
I dag har det foreløpig bare blitt en pin-up is, kameraten hadde fått med penger til is siden de skulle være med oss til byen. Det er jo bare koselig forsåvidt - men om jeg ikke hele tiden "setter en stopper" så vanker det alltid mye mer. Det sto jo selvfølgelig brus og snacks på utstillingsåpning - men de forsynte seg ikke av det.
Popcorn på kino er jo helt ok, men vi kan godt finne på å dra på kino hver gang det er en koselig film - derfor vil jeg gjerne gjøre det til en fin ting å gjerne ha med noe godt å spise, at man ikke må ha masse godteri for å se film :)
Jeg vet jo ikke helt, fordi jeg ikke kjenner foreldrene så veldig godt. Den sønnen min er mest med har nok helt andre levemåter enn oss, Vetle er med han veldig mye og de er på en helt annet planet når det gjelder kosthold enn meg - det er synd fordi de er jo så mye sammen - tror faktisk ikke de har fått frukt eller grønt servert en eneste gang. Eller 2 ganger til middag har tilbudet vært der, men de får lov å da bare spise nudler fordi sønnen dems liker nesten ingenting. saft får de veldig ofte, og gjerne kake, brus og andre ting på helt vanlige dager - mye og ofte.
Hva andre gjør ser jeg jo mest av på kamper, turneringer osv og jeg føler meg nok som en av de strengeste ja, helt klart litt alene selvom jeg ikke har snakket med noen av dem om det. Jeg nevnte det vel en gang på fotballavslutning at det var synd at det måtte være kake, is, brus og pizza - at ihvertfall brus kanskje var unødvendig... men de fikk det av hamkam så da takket de jo ja... :P
Jeg har vel noen venninner som er ganske flinke og strenge med barna sine, men ikke som vi omgås så mye. Det er mest kameratene/med foreldre som det blir omgang med i det daglige nå de siste 2 årene.
Ok, men jeg synes du bare skal kjøre din egen linje og hverken bry deg eller tenke så mye over at du er "streng" i forhold til de andre foreldrene det gjelder. Vær trygg på dine avgjørelser og kanskje jobb litt med å ikke la det styre så mye av hverdagen. Og ja, jeg vet, lettere sagt en gjort. ;)
Min datter er forresten ofte hos en veninne der moren baker svære sjokolademuffins nesten daglig. Jeg sa bare at x ikke får lov til å spise dette så ofte på hverdager, og at jeg ikke ønsket at hun skulle komme hjem til middag "mett" fordi hun hadde stappet i seg masse muffins. (Dette utviklet seg til et "hverdagsproblem" fordi datteren min ofte gikk dit etter skoletid). Men det kostet meg ikke fem øre å si fra og moren tok dette helt pent og det er ikke et problem lenger. Jeg følte heller ikke at jeg la meg bort i andres matvaner, jeg bare sa fra at x ikke får spise så mye kake på hverdager. Selvfølgelig synes datteren min det er kjipt men slik er det bare.
Jeg skjønner godt at det må være kjipt å se på at han får "noe" stort sett hver dag. Det blir jeg litt stressa av selv om det forekommer - men det er heldigvis veldig sjelden.
Jeg vet ikke om Vetle kanskje får være med på flere ting enn mange andre barn fordi han er enebarn og ikke har yngre søsken? :vetikke:
for jeg må jo innrømme at det høres ut som han har det mye gøyere enn mine barn. :o
Kino er de på rundt to ganger i året, da får de popcorn og det er jo greit.
Hvis de får godterier når slektninger kommer på besøk, sparer de det til lørdag.
Hvit er hos venninner 0-1 dager i uka og får middag som jeg synes høres grei ut, stort sett. Og hvis det er pannekaker, er det ingen krise. Frukt er ikke så vanlig i forbindelse med middag, men ingen krise det heller, for de får frukt til frokost, lunsj og mellommåltid.
Når de går på fjelltur eller vi finner på andre saker i helgene pleier vi å ta med brødskiver eller frukt.
Det hender vi går på café på lørdager, da får de gjerne grovt rundstykke med pålegg på, noen andre ganger en bolle.
De får lørdagsgodt hver lørdag, og veldig ofte er det den eneste gangen i løpet av hele uka at de spiser godteri
Det der hadde vært en ekstremuke her hos oss når det gjelder ting å gjøre.
Det vanker ikke noe fra kiosken når de spiller kamper selv, hverken hjemmekamper eller bortekamper. Heller ikke når det er cup. Hadde vi vært på HamKam kamp så hadde de nok heller ikke fått noe.
Når vi er på kino så har vi godteri ja, men ikke så veldig mye.
På ishockey kamp så vet jeg de får popcorn når de er med pappan, helt greit. Når vi var forrige uke fikk de ingenting fordi de ikke hadde det vi ville ha. Men jeg hadde med litt godteri (var lørdag og dette var lørdagsgodtet).
Kafe er vi aldri på
Hva han får når han er borte bryr jeg meg ikke om. Skal vi bort på noe så tar vi med oss noe. F.eks hadde vi med oss boller, druer og matpakke når det var cup forrige helg. Ja vi har boller nå og da.
Bursdager er ikke noe som skjer hver uke, så det er jeg heller ikke bekymret for.
Jeg skjønner absolutt problemet, Nip, hvis det der er en vanlig uke for dere!
Hos oss er det ikke en vanlig uke, ikke i det hele tatt. Enkelte uker har det vært mye bursdager for eldste, men så kan det gå måneder til neste.
Vi er sjeldent på kino, en gang i året kanskje, så da får hun velge seg noe godteri, men det blir kun én ting og aldri brus.
Vi har så og si aldri brus hjemme, kun til bursdager og jul, så det er noe de sjeldent drikker. Lørdagsgodt får de, men ikke mye. I dag var de på besøk hos venner og fikk muffins og en kjærlighet på pinne og fikk derfor ikke noe godteri av meg annet enn frukt. De var fornøyde med det og savnet visst ikke lørdagsgodtet heller.
Hører at noen på skolen har med saft, kjeks osv, men jeg gir ikke etter. I vårt hus gjelder våre regler.
Jøss, jeg måtte lese hovedinnelgget en gang til. Ekstremuke altså?
Tirsdag kino - halv pakke baconcrisps
Onsdag - smil
Torsdag - halvt stykke gulrotkake
Fredag - utstillig med snop
Javisst, noen søtsaker hver dag men en youghert inneholder jo f.eks like mye sukker som en halv gulrotkake, men det er vel ok for de fleste? Og baconcrisps inneholder faktisk ikke noe sukker. :p
Beklager asså men det virker nærmest halvhysterisk på meg å se på dette som en ekstremuke. Ja i overkant av det man sikkert bør få i seg av sukker men dog, overhode ikke noe skrekkeksempel i min bok.
(Barn som drikker saft til hvert måltid, alltid spiser hvitt brød, kun nugatti som pålegg og ikke kan nevne andre middager en pølser, pizza og taco er mer ekstermt i mitt hode en det HI snakker om i denne tråden.)
Jeg syns ikke heller dette var så fryktelig ekstremuke, hvis maten ellers har vært sunn. Sjokolade etter fotballkamp er vel den jeg ville gått mest inn for å unngå, det virker som en uvane. Og har det vært masse godteri på fredag av en eller annen grunn, så trenger man vel ikke ha det på lørdag?
Baconcrisp ser ikke jeg på som noe sånn veldig sunt alternativ, men vi har det aldri, så jeg vet igrunnen ikke hva det inneholder.
Så lenge han vanligvis får sunn mat, så tror jeg ikke han tar skade av en liten kakebit på en kafe`, ei heller ett kakestykke eller en bolle i en bursdagsfeiring. ;)
Når det gjelder fotballkamp så synest jeg det bør være unødvendig med brus og godter der, så i utgangspunktet er det noe jeg ville sagt nei til. Men det betyr ikke at jeg alltid ville sagt det, om ALLE fikk hver sin is, så hadde jeg ikke stått der som den sære mammaen og sagt nei. :p
Går vi på kino med 6 åringen, så MÅ vi ha litt godter og popcorn, synest det er en del av selve opplevelsen med kino. Men vi er ikke så ofte på kino at det gjør noe heller, så jeg tar det med god samvittighet.
Er det bare jeg som synes mange i dag er hysteriske i forhold til barn og sukker?
Jeg kan ikke hjelpe for det, men det overrasker meg at så mange synes det er så fælt med sukker.
Hvis jeg skal ta oss som et eksempel, er vi friske, normalvektige folk (ingen av barna, og heller ikke jeg har hatt hull i tennene) som har et avslappet forhold til sukker. Med det mener jeg at hvis barna ikke spiser snop, kjeks, drikker saft og spiser is hver dag kan det umulig gjøre noe om det er noen uker en skeier ut litt?
Våre barn får snop og brus (evnt potetgull) på lørdagen.
Om de går i selskap en dag i uken gjør det meg ingenting, og de må spise og drikke det de vil i selskapet, uten at jeg f.eks skulle ta bort snopet på lørdagen.
Vi går på kino med ungene et par ganger i året, og da får de snop.
På fredag var alle 3 klassinger på tur med skolen, og da fikk vår datter med både saft og kjeks i tillegg til nistepakke, frukt og vann.
Jeg mener at det er normalt å ha litt sukker i kostholdet, og at vi ikke må overfokusere på det, da barna må få et normalt forhold til mat.
Vi har en nabo som nekter deres barn å få is hos andre naboer på sommeren, da hun kan bli tykk.:rolleyes:
Det stakkars barnet (på 7) sier nei takk, jeg får ikke spise is utenom på lørdagen. Dere vet vi kan bli tykke? Skremmende spør du meg.
Jeg synes det er flott det er fokus på sunt kostehold, og at barn ikke har et for stort inntak av sukker, men en må alikevell bruke fornuft, og ikke overfokusere på at sukker er FÆLT.
Ungene får med seg mer enn vi tror, og jeg som jobber med barn er mange ganger overrasket over kommentarene barn kan ha ang mat.
Det er et poeng at det sjelden er alle som får. Det kan være noen eller mange, sjelden alle. Dette må man som foreldre lære seg å leve med. For barn er det ofte slik at hvis Ole har ipad og Truls ipod og Jakob og Jonas har skateboard, så er han den eneste som ikke har disse tingene i hele verden. Og så er det også slik at for ett barn er kompisbesøket happeningen den uka/måneden, og det deles ut godterier. Det betyr ikke at denne kompisen får godterier noe mer den uka. Det er ikke lett som forelder å manøvrere i dette landskapet, man må faktisk finne seg i å være den strengeste av og til. Og jeg tror det er kjempeviktig å trene seg litt på det, stå for det man mener selv om man taler nabolaget midt imot. Det handler om å bestemme seg for hvilke kamper som er verdt å kjempe og stå der, trygg på at argumentene holder.
Og som barn av foreldre som frontet sukker kun på lørdager mer enn de fleste kan jeg melde om at det går helt fint. Man får ikke nødvendigvis et bedre forhold til sånt som voksen av den grunn, men å leve med foreldre som alltid har med matpakke der andre kjøper pølse i kiosken og som alltid sier nei til kake på en tirsdag går faktisk helt fint. Det går også helt fint å være den eneste i feltet som ikke fikk sitte usikret i bil. Så lenge foreldrene er i stand til å forklare hvorfor og ikke skaper store scener utav det går det greit at foreldrene har sine kjepphester. Jeg fikk ikke godterier, venninna mi måtte inn klokka 10. Strenghet på det nivået der er filleting så lenge man har foreldre som fungerer på det emosjonelle planet.
JEG er helt, helt enig med deg, Tilde. Men jeg forstår at Nip har et litt annet syn på ting - og selv om jeg ikke forstår det helt, så har hun all rett til det. Det jeg stiller meg litt kritisk til, er det at man som barn i det hele tatt må forholde seg til dette. Så jeg synes vel at man bør holde seg til planen, finne ut hvor det er greit å kompromisse - og klappe seg selv litt på skuldra for at man faktisk gjennomfører et bra kosthold.
Veldig viktig poenger her om hva slags holdninger men overfører til barn. Denne tråden minnet meg nå om kommentarer på foreldremøte om at "overvektige" barn nå er de som er mest utsatt for mobbing og stygge kommentarer fra medelever.
Jeg har et barn som alltid har levd under strenge kostrestriksjoner pga sykdom.
Vi har alltid fokusert på det som er positivt og muligheter, og ikke på begrensningene.
Dette tror jeg kan være et godt tips å ta med seg selv om kostrestriksjoner skyldes andre ting enn sykdom.
Det er vel "av og til" som lett sklir ut, og totalsummen kan fort bli høy. Vi er langt fra hysteriske, men i perioder synes jeg det blir mye. Jeg vet ikke hvordan det er hos andre, men jeg merker at det fort blir litt mer da ungene er så store at de har besøk med hjem alene etter skolen. Vi har stor familie på begge sider, og dermed mange som ikke ser ungene så ofte, og synes at de "må" servere noe godt da vi besøker dem kanskje en gang i måneden. Det varierer også voldsomt hva man definerer som sunt eller usunt.
Det ene barnet vårt ble delvis holdt unna sukker en periode som liten pga helsemessige årsaker. (Atopisk eksem, hvor kløen ble MYE verre av sukker.) Det virket som om mange trodde det bare var et kortvarig fenomen, som å brenne seg på brennesle, men de som har barn med eksem vet jo hvordan det er da ungene først har klort seg til blods. :leppe: Da var det jo dagesvis med store plager igjen.
Vi har også et barn i familien som har blitt gradvis mer og mer lubben de siste årene. I settinger hvor de andre barna spiser litt for så å løpe avgårde kan dette barnet spise dobbelt så mye og være veldig opptatt av serveringen. Det kan være mange grunner til at foreldre ønsker å stramme inn på utskeielser.
Som relativt nybakt diabetikermamma er jeg pent nødt til å måtte forholde meg til mat på en annen måte enn før. Vi må tenke på hvordan maten påvirker blodsukkeret hele tiden. Enhver bit som puttes i munnen må vurderes. Når han er borte må vi ha stålkontroll på hva som serveres. Det er slitsomt, og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan noen med et helt friskt barn med vitende vilje tar på seg så mye bekymringer rundt maten og søtsaker som du gjør Nip, når du ikke må. Nyt at du har et friskt barn, gjør ditt beste for å tilby han sunn mat hjemme og la han være en "normal" gutt når han er på besøk, uten å gjøre en masse styr utav det. Han begynner å bli stor gutt og det er nok på tide å slippe løs litt, stole på at han med den lærdommen han har med hjemmefra tar de rette valgene når det gjelder kost.
Nå er det vel dessverre slik, at siden alle eksperter på område roper opp om at barn får alt for mye sukker, så stemmer nok det godt. Rent statistisk.
Men samtidig så er det gjerne sånn at de som leser informasjon rundt dette, og tar det til seg, er de samme som i utgangspunktet passer på kostholdet og ikke er verstingene på området. Husker ikke hvor, men et eller annet sted leste jeg nylig at det som skjer nå er at de som er sunne blir sunnere, mens de som hadde trengt å ta grep tvert imot ikke gjør noe som helst. Da blir det som Tilde sier viktig å bruke fornuften også, når man først holder seg opplyst.
Det er ikke vanlig uke alltid, men jeg synes alikevel det skjer mye hele tiden - og det ødelegger litt for det sosiale for min del ihvertfall. :)
I dag har vi vært på sammenkomst med foreldre og barn fra klassen - det går utrolig mye i saft, brus, boller, kaker og kjeks.
Nå spiste ikke Vetle lørdagsgodt i går, de spiste en pin-up og i dag fikk han en tjukklefse med smørekrem.
Saft eller brus har vi aldri her hjemme egentlig, farris uten smak en sjelden gang, kanskje brus på julaften. Men han får det alltid hos pappan sin da...
Nå kjenner ikke jeg de som går i klassen til sønnen din, men om det skulle være en slik sammenkomst for min sønns klasse så ville jeg tatt med kjeks/boller o.l, men det betyr jo ikke at det er det som spises til vanlig. Man kan ikke helt dømme pga slike sammenkomster syns jeg.
Man kan jo f.eks lage grove vafler å ta meg på sånt. Iallefall mine barn reagerer ikke på vafler laget av grovt mel og uten sukker.
Jeg gjør det først og fremst for meg selv, det var starten på kosthold og treningsvanenen mine fordi kroppen min nesten sluttet å fungere - jeg var sengeliggende med svimmelhet, kvalme, magetrøbbel og enormt mye psykiske påkjenninger, nakke/ryggprobleme rog det hele. Jeg er fortsatt svimmel - men fungerer mer normalt nå. Men kroppen min tåler dårlig "stress" - i form av sukker, hvetemel, stress, sykdom, i tillegg til sosiale sammenhenger, mye lys og lyder... Med trening og ett strengt kosthold fungerer jeg ihvertfall ganske greit.
Dette er noe jeg ikke ønsker for mitt barn eller for noen andre heller, og jeg har enormt mye tro på at mat ødelegger enormt mye for barn. Det gir oss livstillsykdommmer uten like, og da er det vanskeligere å rette opp, så jeg tror det er veldig viktig å følge det opp. Da snakker jeg selvfølgelig ikke om å ta like mye hensyn som dere desverre må med diabetes, men at det er viktig med måtehold for å ikke ende opp med mere sykdom og plager enn nødvendig.
Jeg mener ikke at de spiser det hver dag alikevel... men det er jo veldig mye ting som skjer sammen med de samme fra klassen... Jeg snakker mest om kjøpekjeks, saft og pølser - det er ikke til å ta feil av heller ;)
Jeg har jo ikke i denne tråden snakket noe om selve hverdagsmaten, men om hvor mye og ofte det er slike opplegg der usunn mat er endel av den.
Her er det ikke så ofte sånne opplegg, og dermed er det ikke noen krise de gangene det evt skjer. Storebror går foreløpig bare på kor og der er det frukt i pausen.
Men om det er slik at man selv skal ta med seg ting, så er det jo bare å ta med noe som er litt mer sunt, f.eks grove vafler.
Har klassen ofte sammenkomster av ulike slag? Vi har ikke det, og jeg innrømmer gjerne at jeg kjøper med kjeksting de få gangene det er noe. Vi har så og si aldri kjeks hjemme.
Jeg synes vi løste denne uken greit, men det hadde jo gått virkelig skeis om jeg ikke hadde vært så streng og strik - følgt opp og satt masse grenser. Så jeg mener ikke at Vetle i denne uken har fått i seg krisemengder med sukker eller usunn mat - MEN bare fordi jeg hele tiden følger med - det synes jeg er slitsomt...
Hadde det vært opp til sønnen min og andre rundt han så hadde jo uken blitt noe som dette:
Tirsdag: Kino (kameraten fikk med penger til godteri, og da ville Vetle også kjøpt det)
Onsdag: Brus og sjokolade
Torsdag: Mormor ville nok gjerne kjøpe ett helt kakestykke til han
Fredag: masse brus, potetgull, sukkertøy og mere snacks
Lørdag: Kameraten fikk med penger til is når vi var i byen, de var hos kameraten etterpå der de andre drakk brus, Vetle takket nei, lørdagsgodt ville han jo gjerne ha
Søndag: kjeks, pølser og saft/brus som de andre
Jeg synes det er vanskelig valg hele tiden.
Neste uke skjer det kanskje ikke så mye heldigvis, men så er det høstferie hos pappan - der er det en helt annen livstil - som jeg synes er veldig kjipt. Med gjerne nugatti, pølser og godteri, vafler og brus...
Vi har som regel klassesammenkomster 2-4 ganger i løpet av året. Det kan være tur i skogen, spillekveld, bowling, julegrøt eller annet. Jeg har aldri opplevd disse kveldene som noe problem kostholdsmessig.
Har heller aldri opplevd noen tradisjon for godteri og brus i forbindelse med trening og fotballkamper.
Om dere har veldig mye sosialt ned klassen så går det jo an å prøve å ta opp hva slags mat man ønsker at det skal være.
.jpg)
