Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
For ordens skyld kan jeg si at jeg synes ikke bildene er støtende, vi ser for det meste bare grønne frakker og utstyr. Men teksten beskriver ganske inngående hva som skjer, på en respektfull måte synes jeg.
Dette var fasinerende, men også skummelt. Jeg aner ikke om jeg hadde besvint, men jeg tror kanksje ikke. Men kanskje jeg hadde felt en tåre eller tjue for ett så ungt menneske. En virkelig tøff jobb de har.
Veldig sterk artikkel. Det slo meg at jeg reagerte mye sterkere på å lese beskrivelsen av prosedyren enn av å se tilsvarende på TV, f.eks. CSI og sånt. Det er vel en kompliment til journalisten.
Ånei Flubby, :klem: men jeg er ganske sikker på at du tar feil.
Dette er laget for lenge siden. Det er også en fotoutstilling på dette (og mye mer) på Tromsø Museum, åpnet for snart en måned siden.
Det kan vel være slik at skadene blir ganske like ved trafikkulykker? Jeg er ingen ekspert på det altså. Men jeg skjønner at det kan være sterkt å lese for dem som kjente noen som er omkommet i en ulykke.
Veldig bra artikkel. Skrevet på en veldig respektfull måte. Selv om jeg personlig ikke klarte å komme over navnevalget på den avdøde. :too close to home:
Jeg syns det var en fin artikkel. Jeg vil tro at skader hos unge mennesker i bilulykker ikke varierer så veldig, så det trenger ikke være den du kjenner, Flubby. :klemme:
Å kjære deg, det må gjøre vondt!
Jeg vet jo ikke noe om hvorvidt du kjenner igjen riktig, men på jobb ser jeg mennesker med skader fra trafikkulykker hver eneste uke. Det er veldig mange skader som går igjen, og igjen (noe som gjør at det som traff meg aller mest var csiste setning av artikkelen; kjør nå forsiktig!).
Uansett så gjør det sikkert veldig vondt å bli påminnet noe så vondt som har hendt en man er glad i. :klem:
Utrolig sterk lesning, og all ære til de som jobber med dette. Jeg har vært med på obduksjon, og må si at jeg hadde en del av de samme reaksjonene som journalisten beskriver her. Og selv om patologene og de som deltok utviste stor respekt for den obduserte håper jeg virkelig at jeg slipper å noensinne måtte oppleve at noen av mine nærmeste (eller jeg selv, selv om det blir en annen sak) blir obdusert.
Folk som har for vane å grisekjøre i trafikken, eller i (be)ruset tilstand, burde absolutt hatt seg en tur på patologen så hadde det kanskje gått inn et par ting og to hos noen av dem i det minste.
Jeg var med på 2 obduksjoner i studietiden og det ene tilfellet, som var en trafikkulukke, er akkurat slik forfatteren beskriver. Med akkurat de samme skadene.