Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Men i alle dager, se hva som er inkludert i de trygdede, da? Svangerskapspermisjoner! så alle i barselpermisjon er inkludert i de "trygdede". Da er det jo ikke rart tallet blir høyt. Er det vanlig å regne sånn, eller er det vg som er på jordet (igjen)?
Men hvis poenget er å vise hvor stor andel av befolkningen som er nettomottakere (vet ikke om det heter det, men jeg mener de som mottar mer trygd enn de betaler inn i skatt), så vil det være relevant å ta med alle grupper. Men jeg er enig at de som blir sagt under om trygdeøkonomi passer bedre på andre grupper enn barselkvinner og alderspensjonister.
Er vel heller 1/3 del som nyter godt av velferdsgodene våre, og de er for alle skatteytere. Hver sin tur, og grunnen til at jeg betaler min skatt med glede.
Selvsagt. :knegg: Goder vi har opparbeid oss rettigheter til. Æh, får ikke til å formulere hva jeg mener, håper dere skjønner.
Puh, godt det er helg, og jeg slipper å jobbe i helgene. :P
Jeg er jammen hjemme på trygd i dag, så derfor kan jeg sitte her og slarve litt mens minsten sover. :)
Det vi vel i dagligtale legger i "trygda" i Norge er vel de som er uføretrygdede og også dette tallet er vel høyt i verdenssammenheng. Regner med den diskusjonen er tatt 840 ganger her inne, så jeg skal ikke dra den igjen, men det jeg synes er rart er at det ikke kan dras nytte av en større del av ressursen til noen av disse.
Det er en rekke samfunnsmessige oppgaver vi ikke har hender nok til. Som et eksempel ble det satt fokus på for en liten tid tilbake at de gamle ikke fikk kommet seg ut på tur. Hvorfor kunne ikke dette vært en oppgave som kunne vært dekket av uføretrygdede? Mange av disse er friske nok til at de kan gå tur noen timer hver uke. Mange av dem hadde sikkert også satt pris på å være til nytte. Hvorfor er det ingen politiske partier som fronter en match av "uvirksomme" og uløste oppgaver?
Jeg ser for meg at salig kaos. Alle egner seg ikke til å jobbe med eldre. Og hva med taushetsplikt, politiattet etc etc? Hvem skal følge opp? Hva om noe skjer? Etc etc.
Jeg er visst og så trygdet for tiden.
Jeg skal slutte med det om noen få uker, men da er det mannens tur å være trygdet i tre mnd.
Jupp, vi har en baby, og foreldrepermisjon. At det er en nav-støtte (selv om vi får penger fra arbeidsgiver) er det jo ikke mye tvil om, men det er ikke mange som ville omtalt oss som trygdede, egentlig.
Min mor er trygdet. Uføretrygdet. Jeg har permisjon. At Vg velger å bruke meg for å få det til å se ut som om gruppen mamma er en del av, er større enn den er, overrasker ikke.
Enig i at hvis de skal bruke den tabloide overskriften trenger vi tall som trekker fra pensjonister og permisjonister.
Men realiteten er jo den samme. 2.5 mennesker jobber av 5 mill. (resten er trygdede og barn+ ungdom)
tallene er de samme, men det er jo ikke interessant å diskutere om det er et samfunnsproblem før man vet hva som skjuler seg bak tallene. Det er jo ikke et samfunnsproblem at folk er i svangerskapspermisjon?
Nei, det kan det jo ikke være. Men kanskje er det et samfunnsproblem at folk blir så tidlig alderspensjonister? Det kan jo være vel så samfunnsnyttig at friske, erfarne folk står litt lenger i jobb, enn at man skal forsøke å få uføretrygda ut i jobb.
Sier jeg det da? :undre: Jeg sier at hvis man skal snakke om folk som "går på trygd" i tabloide settinger så må man trekke fra de som er i permisjon og de som er pensjonert.
Men i et makroøkonomisk perspektiv så er jo realiteten at halve befolkningen ikke jobber, og følgene av det er jo det samme om de er pensjonister eller uføre da. (vi betaler ut penger) Nå har jo de nye pensjonsordningene gjort at det blir mulig (mange blir nødt) å jobbe langt utover 62/67 år, samtidig som man tar ut pensjon. Så på sikt blir det bra tror jeg. Pensjonen vi som er 30-40 i dag får er jo laaaaangt fra den de som er 55 + får. De er for det meste garantert 67% av inntekten sin, det er ikke vi. Dermed vil det i fremtiden være flere som fortsetter å jobbe enn i dag.
Det ble født 61 000 barn i 2010, så man kan jo trekke fra 61 000 permisjoner da. Og 1.4 barn og unge, hva blir 2.5 mill minus det? den summen er uføre og pensjonister da, hvis jeg husker rett fra en avisoverskrift jeg så i dag. De som ikke mottar trygd og ikke er i arbeid, de er vel med i summe som er på trygd de da? Siden vi hadde en arbeidende masse på 2.5 mill.
Jeg syns denne grafen fra ssb er fantastisk fin, det er jo rundt 90 % i arbeid på midten der. Og hvis man ser på utviklingen fra 1980, så er det veldig mange flere kvinner i arbeid, og noen færre menn.
Over en million nordmenn jobber ikke til enhver tid, det er en ganske stor andel av befolkningen, uansett om vi skiller mellom de ulike trygdene eller ikke. Poenget er vel om vi kan holde på sånn i lengden.
Indeed. Dette prosjektet vi holder på med i Norge hva angår offentlige utgifter i forbindelse med folk utenfor arbeidslivet er selvfølgelig ikke bærekraftig i et fremtidig perspektiv.
Forøvrig helt enig i at det er idiotisk og misvisende å inkludere grupper som pensjonister, barn / ungd. osv.
Joda. Men samtidig så er det vel ikke sånn at de som ikke jobber i andre land mottar støtte til livsopphold på samme måte som i Norge? Det er jo det som er det interessante her - hvor smertegrensen går mht hvor mange som jobber vs hvor mange som mottar. Og i det perspektivet er bo også de på svangerskapspenger også interessante, all den tid det er penger ut og ikke inn (selv om det nok kan sies å være utgifter til inntektskilde er ervervelse. :knegg: ). Å sammenlikne oss med land hvor mange av de som går hjemme forsørges direkte av de som jobber blir jo feil.
Men problemet med statistikken til SSB er at den også inkluderer mennesker som sitter i systemet, dvs er på diverse tiltak eller som tilsier at mennesker mottar lønn fra staten. Derfor blir tallene på arbeidsledige i Norge så lave som de er. Kritikken av denne type statistikk er at det blir misvisende da den ikke måler reell arbeidsløshet, det er voldsomme offentlige utgifter som sysselsetter folk og ikke verdiskapning som skaper vekst i økonomien. Derfor er det bare løgn of fanteri at det er lav arbeidsledighet i Norge. Vi er "annerledeslandet" fordi vi har olje og staten har dermed råd til å holde folk i arbeid gjennom mange tiltak og diverse ordninger.
Den siste setningen der ble rar. Det jeg mente er at vi ikke kan sammenlikne oss med land som ikke har samme trygdesystem, for de har bo ikke samme utgiftene (og dermed kanskje heller ikke samme behovet for inntektene). Æsj. Jeg sliter med å formulere meg.
Det blir jo litt sånn at vi betaler for endel av de som forsørges som et samarbeidsprosjekt gjennom skatt/trygd istedenfor innenfor hver enkelt familie. Og så bytter vi kanskje litt mer på å være den som forsørges i og med at de fleste familier bruker noe tid hjemme ved barnefødsler. Dette er litt et spørsmål om organisering av samfunnet også i tillegg til et moralsk/økonomisk spørsmål. Men klart, det er et spørsmål hvor stort trygdebudsjett vi som nasjon tåler. Og ikke minst hva vi gjør med det når smertegrensen nås.
Sånn som jeg ser det er det helt uproblematisk at vi har en masse "trygda" foreldre i foredrepermisjon. Å sikre reproduksjon gjør jo Norge til en vinner fremfor sør-Europa der man ikke har barnehage eller permisjonsordninger, elendig tilgang på boliger for unge og i det hele tatt. Knapt en italiensk eller spansk dame som får barn, jo!
Men mengden unge uføre er et problem (mest fordi de blir fattige og ramler utenfor samfunnet og ikke har sjanse til å hoppe på samfunnshjulet igjen) og mengden unge arbeidsføre pensjonister er et problem. AFP burde være forbeholdt kun dem med fysisk tunge yrker, ikke dem som er tipp-topp spreke og kunne ha jobbet i 10-15 år til.
Jeg, for eksempel, er en av de unge uføre. Jeg er 50% ufør, og har et sterkt ønske om å få utnytte restarbeidsevnen min sånn at jeg kan jobbe iallefall 50%. Dvs, jeg håper jeg har så mye som 50% restarbeidsevne.
Jeg har forsøkt å komme meg ut i jobb, men hver gang har det endt i langtidssykemeldig. Fordi jeg ble ufør i så ung alder, så har jeg hatt liten mulighet til å opparbeide meg arbeidserfaring. Derfor er jeg ikke særlig attraktiv i arbeidsmarkedet. Når man i tillegg bor på et lite sted, hvor alle vet alt om alle, ryktes ting fort, og det er ikke lett for meg å få jobb, siden arbeidsgiver vet at jeg har vært endel sykemeldt. Etter sist vikariat jeg hadde, fikk jeg faktisk beskjed fra arbeidsgiver at jeg ikke var aktuell som ringevikar en gang, siden jeg har vært sykemeldt. :snill:
Jeg kunne kanskje trillet tur med eldre - på en god dag, men jeg ønsker jo en jobb der jeg tjener penger, og får brukt det jeg faktisk kan, samtidig som kroppen samarbeider. Det har utrolig mye å si for selvfølelsen å få muligheten til å tjene egne penger, og til en viss grad kunne påvirke min egen inntekt. Dette blir kanskje annerledes siden jeg bare har en 50% uføregrad, og ikke 100%. Har man full uførepensjon, så stiller saken seg kanskje litt annerledes, og det kunne vært mer aktuelt å bida med f.eks å la eldre få komme seg ut litt osv.
Men altså, poenget mitt var at det er ikke nødvendigvis sånn at den trygdede vegrer seg for å jobbe litt når de kan, men det kan like gjerne være at arbeidsgiver ikke vil ha en som er delvis ufør i arbeid, i frykt for stort sykefravær.
Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.
Jeg har jobbet med rekruttering på ulikt nivå i snart 12 år og mang en gang har det slått meg at man ikke skal avvike mye fra A4-normen før man har vansker med å finne en plass på arbeidsmarkedet, dessverre tror jeg at en del av disse havner på uføretrygd.
At det sikkert finnes en del uføretrygdede som kan jobbe, men ikke ønsker det er en sak. Jeg synes uansett det blir snakket alt for lite om de som faktisk ønsker å jobbe noe, men som ikke slipper til fordi de ikke kan yte 110% i et ganske krevende arbeidsliv.
Det er jo mange kategorier mennesker som ikke er i jobb. Noen kunne ikke jobbet med noe uansett hvor mye de vil. Noen vil ikke jobbe, jeg tror ikke de er så mange tross alt. Noen vil ikke jobbe med noe av det de kunne ha jobbet med. Noen ville fått et såpass stort inntektstap ved å velge en jobb de kunne hatt at dette virker som et dårlig alternativ. I tillegg kommer geografiske forskjeller, det er ikke en ukjent faktor at det er flere uføretrygdede der det er mindre utvalg i jobber.
Og så har man jo den faktoren at ingen arbeidsgivere er interessert i ustabil arbeidskraft. Kvinner i fertil alder er jo vanskelig nok å svelge for mange, hvordan er det da med noen som har vært mye sykmeldt og er delvis uføretrygdet.
Selvfølgelig må det følges opp og jeg tror faktisk dette vil være god samfunnsøkonomi på sikt.
Veldig syke mennesker skal selvfølgelig ikke ut å trille eldre, men det er helt sikkert en del uføretrugdede som er friske nok til å gå tur noen timer i uken. Eller bare snakke med for den saks skyld. Jeg tror mange vil kunne føle slike oppgaver ganske meningsfulle også.
Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?
Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.
Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.
Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.
Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.
Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?
Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.
Katta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?
I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.
Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?
Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet.
Ja, du gjør det tror jeg. Og det er klart at det blir litt spesielt med deg som har 50% restarbeidsevne også, det er klart at du på samme måte som meg ønsker å jobbe med det du kan, subsidiært en annen jobb som gir deg inntekt.
Jeg er likevel veldig med på tanken å sørge for at færrest mulig er passive, kontakt med arbeidslivet må jo være kjempeviktig.
Var egentlig ikke meningen å dra diskusjonen over på deg Hannah. :) Du tilhører en gruppe uføretrygdede som faktisk ønsker å jobbe og denne gruppa er selvfølgelig like sammensatt som befolkningen forøvrig. Det er jo den "friske" 50% din som er utfordringen.
Nå mener jeg heller ikke at alle skal trille eldre, dette var et eksempel fordi det ble slått opp stort at "velferdsnorge ikke hadde råd til å lufte de eldre". Jeg synes at det er et paradoks at man ikke kan bruke noen av de ressursene som jeg er helt sikker på at ligger i den store (ikke homogene) gruppen "uvirksomme" som samfunnet jo faktisk betaler allerede.
Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.
Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer.
Det er stor forskjell på uføretrygdede, både hvordan de er som personer, og hva de er uføretrygdet for.
Min mor (ja det ligger i familien) er 100% ufør, og hun er ikke i stand til å gjøre arbeid for trygd. Hun har mer enn nok med å takle hverdagen med smerter, trettet og stivhet som følge av sin sykdom. Hun betaler for vaskehjelp selv, fordi hun er så dårlig at hun ikke kan vaske huset selv engang.
Jeg derimot har mitt å stri med, som så absolutt preger hverdagen min. I perioder er jeg så dårlig at jeg ikke er i stand til å ta meg av hus og barn engang, og langt mindre gjøre noe arbeid, men andre perioder er jeg såpass fungerende at jeg klarer å arbeide litt. Heldigvis er de gode periodene lengre enn de dårlige, men jeg er avhengig av å ha tid til å ta meg inn i hverdagen for å ikke gå på en diger smell.
Nå var det ikke meningen å overta hele diskusjonen her, og tyte om mitt. Jeg følte bare for å gi et bilde av at det ikke nødvendigvis er sånn at "de trygdede" ikke vil jobbe, men bare ta imot mest mulig penger. Det er store individuelle forskjeller her, som ellers i samfunnet.
Jeg tror at det beste for de fleste er å ha noe fast å ta seg til, og få sjangsen til å føle seg til nytte for andre. Men for noen så går det bare ikke, selv om det ikke viser utenpå. :)
Ja, det er mange som ikke ville være i stand til å gjøre noe og som har mer enn nok med å komme seg opp av senga. Det må også være greit uten at man skal utsettes for press og dårlig samvittighet. Og ikke er det sikkert at det er gjennomførbart i praksis med slike mindre samfunnsoppdrag heller, jeg har imidlertid vært borti endel tilfeller hvor jeg tror det kunne vært lurt også med tanke på den det gjelder. Da tenker jeg først og fremst på helt unge. Jeg vet ikke.
Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?
Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det. ;)
et annet problem i forhold til det med restarbeidsevne er at det fro syke ofte varierer så voldsomt. Jeg har uker der jeg fint kunne jobbet fullt, og uker jeg egentlig ikke greier noe som helst, og går på jobb i tåka og gjør en temmelig minimal innsats, selv i min 60% stilling. Et år sett under ett er det mulig jeg kunne hatt noe større stilling, men i de periodene jeg er dårlig er egentlig den jobben jeg har for mye. hvor finner man en jobb hvor man kan jobbe mye i perioder, og ingenting i andre? Helt uten noe system, helt uforutsigbart. Hvem vil ansette en arbeidstaker som fungerer sånn?
Det er det som er poenget mitt LilleBulla, å utnytte de gode periodene når de faktisk er der. Derfor jeg tok opp trilleeksepelet da jeg tenker på dette som en oppgave som kan uførers litt etter evne. Man kan kanskje være flere i enn "trillepool" f.eks. Jeg er ganske sikker på at det finnes en del andre slike oppgaver også.
Jeg vil igjen presisere at syke mennesker selvfølgelig ikke skal jobbe. Jeg mener like fullt at det finnes uutnyttede ressurser blant de uføretrygdede. Jeg tror til og med en slik ordning kan føre noen tilbake i jobb.
Jeg tenker at dette kan være oppgaver som enten er for små eller som har en egenart som ikke gjør det naturlig å opprette det som en stilling med en gitt stillingsprosent. For eksempel. Og som da kan passe en arbeidsstokk med veldig variabel kapasitet og som dermed er for ustabil til å forholde seg til en ordinær arbeidsgiver. Jeg filosoferer egentlig bare nå altså, jeg vet ikke om dette er formålstjenlig eller gjennomførbart på noe plan. Men det er ikke helt uvanlig at uførhetsdiagnosen er påvirket både av type yrke og bosted, slik at det er ikke slik at alle som er uføretrygdet ikke ville hatt muligheten til å gjøre noe hvis det var behov for det og et system for det. Selv om det gjelder en god del også, og kanskje i større grad etterhvert som regelverket er blitt strammet inn.
Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig her. Snakker du om alle uføre nå, eller bare de som er 100% ufør?
Dersom man er 100% ufør, så skjønner jeg, og er til dels enig med deg, men dersom man er bare delvis ufør, så tenker jeg at det er bedre å arbeide som ringevikar el.l i de gode periodene, hvis man ikke har en fast jobb, i stedet for å bruke den arbeidsevnen på å arbeide for trygd. Det er heldigvis ikke alle som får beskjed om at de er uønsket også som ringevikar, selv om jeg fikk den beskjeden.
Jeg er en stor tilhenger av sysselsettingstiltak, og har møtt noen mennesker som har hatt virkelig stor nytte og glede av slike tiltak. En kar jeg kjenner er ikke i stand til å telle til ti, men han er skikkelig god til å rydde og holde orden. Vi har jobbet sammen som frivillige på en festival, det fungerte veldig bra. En annen møtte jeg da jeg studerte. Han hadde nok en eller annen form for OCD, og ble satt til slikt som å skrive lapper til kartoteket, og føre lagerlister.
Ingen av disse kunne fungert i en normal jobb, men ved å være med på slike frivillige tiltak fikk de være med i et arbeidsfelleskap. De gjorde en veldig god jobb, og ble satt stor pris på. Men det var jobber som var "i tillegg", altså som i mange tilfeller ville blitt prioritert bort.
Det fins mange slike jobber, og det fins mange slike personer. Men istedenfor å koble sammen slike, bygger man NED sysselsettingstiltakene fordi de ser ut som utgiftsposter. Inntil for noen få år siden hadde vi et tiltak her i byen som reparerte bøker. Det ble "for dyrt". Det de glemte var at det for det meste var skolebøker som ble reparert, så om et års tid vil kommunen få store utgifter når alle bøkene må skiftes ut.
Det har jeg egentlig ikke tenkt på Hannah, men jeg ser det nok er mest hensiktsmessig for de som er 100% uføre.
Som gajamor over her også sier - det finnes mange ulike ressurser - også blant de som ikke er helt A4. Dessverre tror jeg en del av disse havner på uføretrygd isteden for at man kan benytte dem til oppgaver de fint kan mestre, i hvertfall i perioder.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.