Hva er det som får enkelte familemedlemmer til å komme med de litt ødelagte tingene de ikke har plass til/trenger lenger? :badmood:
JA, vi har dårlig råd. men trenger vi mere søppel? Er tingene for dårlige til Freetex, så send de på fyllinga! Men da hadde dere ikke følt dere så snille og gode? Hvis en sekk mangler en del så den ikke kan brukes, så tar dere den til oss og sier så stolt: "Det er bare å sette inn en karabinkrok/lås/whatever så er den helt i orden". Javel. Vi jobber full tid, vi kan ikke lete i ørten butikker etter deler til ødelagte ting. Internett? God ide. Søke, søke, søke. Porto hundre kroner. Delen kommer fram og passer ikke. Vi må kaste alt. Hvis det hadde vært så lett å fikse den, hvorfor har du ikke fiksa den?
Samme med klær som barna kan vokse inn i. Hvor skal vi ha klærne mens vi venter? Jeg fant akkurat en svartsekk med for små klær som har ligger på mørkloftet i årevis. Mye nytte vi har av de. Vi har kun skapplass på soverommene til klær som passer og er i bruk.
Heretter sier jeg NEI, tusen takk.
Og hva med det pianoet vi har hatt stående i 10 år? Stort som et he-----. Det er greitt nok, men nå må du rett og slett kjøpe en lagringsplass. Vi trenger plassen selv. Du har skullet hente det i flere år, sendte også to kara med en pitteliten bil som bare ble stående og klø seg i hodet og prøve å løfte et hjørne. Hvorfor skal vi måtte ha det stående? Hvorfor?
Ødelagte ting trenger nå ikke folk å komme drassende med, men jeg synes det er litt utakknemlig å bli sur for å motta arvetøy. Vi har hatt klær liggende på loftet i årevis. So what? Vi tar en sjau der oppe et par ganger i året, og da tar vi ned det arvetøyet som passer i år. Det er selvsagt greit å si at dere ikke ønsker det, men akkurat det bør sies på en høflig måte, altså, for jeg ser ingenting ufint i det å tilby dere klær barna kan vokse inn i.
Vedr. arvetøy: Jeg er en stor fan av arv. Det er så mange ting og klær i verden og det er fantastisk at noen kan ha glede av ting som andre ikke trenger lenger. Jeg har (som du ser av signaturen) noen år mellom de to eldste. Jeg har gjort det slik: På toppen av klesskapene våre har vi rekker av store plastkasser med lokk fra IKEA. Type SAMLA. På enden har jeg skrevet klesstørrelse og for de to minste også kjønn. GUTT 80, JENTE 104-110/110/ 4-5 ÅR osv. Veldig oversiktlig og greit. Etterhvert som de vokser ut av ting som aldri mer skal brukes hos oss, går det videre til noen som ønsker og trenger det.
Jeg spør alltid om folk vil ha klær fra oss og så pleier jeg å huske å si at de å bruke det de har lyst på og enten kaste, gi videre eller sende til Fretex det de ikke vil ha eller det som blir "oppbrukt".
Hvilket minner meg på, kjære Agent: det er mye tøy til din yngste nå om du er interessert!
Det beste er nok å si nei. Nå fikk jeg plutselig et innfall av dårlig samvittighet for alle dem som jeg stadig vekk prakker klær på. Oi, nei, der gikk det over, gitt.
Takk, men nei takk. Du må bare si nei. Det er ikke verre enn det. Jeg skjønner godt at dere ikke vil ha søppel, men klær som kan ligge litt på vent og piano er ikke ting det er slemt å tilby andre altså. Man sier bare nei hvis det ikke passer. Hvis verden er vant til at dere smiler og sier takk, tror jo familien at dere vil ha avlagt tøy også.
Jeg syns ikke arvetøy er slemt å tilby dere, det er bare å si nei. Jeg har ikke så mye plass jeg heller, men har viet den store hylla i det ene skapet til arvet yttertøy som venter på at barna skal vokse inn i det. Resultatet er at jeg har tre barn jeg ikke har kjøpt vinterdresser til på 2 år, jeg har funnet det i skapet. Jeg tar selvfølgelig ikke imot klær som passer om 10 år (et sted må grensen gå), men jeg sier som regel ja til det meste og så sender jeg videre det jeg ikke vil ha. Har akkurat kjørt 5 sekker tøy (sortert i poser) til UFF). Verdien av arvetøy skal man ikke kimse av. Men det er din oppgave å takke nei hvis du ikke har plass. Jeg ville nå likevel sett gjennom det og tatt vare på det jeg ville ha, selv om det var 5 plagg av en hel sekk! Det er bare å lage rutiner på å se gjennom tøyet med jevne mellomrom (f.eks 2 ganger i året) så tar man frem det som vil passe i løpet av vinteren f.eks.
Som alenemor må jeg si det kommer veldig godt med. Men jeg er enig i at de de ikke trenger å kjøre søpla til dere. Ødelagte sekker og et svært piano hører ingensteder hjemme, si NEI!
Harriet har er godt forslag mht hva man gjør med arvetøy. Vi har ikke dårlig råd, men jeg setter stor pris på arvetøy likevel, og gir alltid brukbart tøy videre selv - det har aldri rammer meg inn at noen vil bli sinte av å få arvetøy. Søsteren min fikk flere bære oser i sommer, med beskjed om at det hun ikke følte hun trengte, kunne hun gi videre til Fretex.
Mht andre ting man ikke ønsker så takker man nei, slik at man slipper å irritere seg i ettertid. Og pianoet? Si at det må hentes inne. To uker, elles selger du det, siden dere ikke bruker det og trenger plassen selv. :klem:
Men seriøst, mht klærene må du realitetsorientere deg litt. Om dere har dårlig råd er arveklær en fantastisk greie. Og du kan ikke forvente at folk skal oppbevare dem for deg og doserer dem ut etter som ungene dine vokser. Når du får klær så går du gjennom dem med en gang, legger til side det du mener du kan bruke og gir det resterende til fetex (IKKE til dem du fikk dem av). Det går an å kjøpe Vakum poser som man suger luften utav, og vips, så tar de veldig liten plass. Merk dem og legg dem i en egen hylle i klesskapet, eller på toppen av skapet.
Gjenbruk av klær er bra både for økonomien og miljøet.
Ser ikke problemet. Et nei takk, vi har ikke plass. Eller vi har allerede for mye, men takk.
Jeg ELSKER arvetøy. Det jeg ikke vil ha går til Fretex eller søpla.:)
Vi har et søskenbarn til guttene våre som arver mye fra oss. Men jeg spør først om de vil ha da ... Og ja, de må kanskje ligge litt på ent hos de, men vi gidder ikke å lagre det i flere år for at de skal arve det etterhvert! Jeg har sagt at enten arver de det nå eller så får Fretex det med en gang. Det er for smått hos oss, da er det vel ikke vårt ansvar å lagre det dersom de vil ha det??
Jeg digger å få arvetøy! Jeg har en kommode i boden som jeg putter det i etter størrelse, slik at det skal være lettere å finne det frem. Noen ganger glemmer jeg det og det blir for lite, men da sender jeg det videre.
Svigerinne og jeg har en grei ordning. Hun sier "nå har jeg en søplesekk med klær hjemme" og så kommer jeg opp dit og plukker ut det jeg har bruk for. Så slipper jeg å sitte med tøy vi ikke kommer til å bruke.
Ting som er ødelagt skjønner jeg at du ikke vil ha.
Om jeg spør noen om de vil ha noe som jeg ikke har bruk for lengre, så er det bare et spørsmål. Jeg prakker det ikke på dem, de kan si nei. Og noen ganger sier de ja og noen ganger nei, og jeg spør kanskje noen andre, før jeg kjører lampa/koppene/klærne/whatever til fretex eller loppemarked.
Arvetøy på vent er finfint. Vi bruker under 1000 kr i klær på de tre ungene TILSAMMEN i løpet av et år - fordi vi arver absolutt alt! Det er mye penger spart, altså. Vi har et loft, men om vi ikke hadde hatt det hadde jeg stappet det et eller annet sted likevel!
Helt enig i at arvetøy er supert. Jeg takker ja, går gjennom klærne når jeg får dem og beholder det jeg tror/vet vil bli brukt (noe er f.eks for vidt for min slanke sønn). Resten gis videre til UFF eller innsamling til Ukraina. Har heller ikke mye lagringsplass, men klarer fint å lagre det jeg arver. Så går jeg gjennom noen ganger i året.
Når mine barn vokser ut av klær legger jeg det i en stor pose i skapet og gir til en venninne når jeg ser henne (bor ikke samme sted). Begge er strålende fornøyde med å arve selv om noe må lagres en stund på vent til at det skal passe. Null problem og veldig bra for både mijø og lommebok.
Skjønner problemet med ødelagte ting og piano som ikke blir hentet, men skjønner virkelig ikke problemet med arvetøy. Vi tar i mot alt med åpne armer, sorterer og gir videre.
Du må lære deg å si NEI TAKK til ting du ikke vil ha. Det er en treningssak, men fullt mulig å venne seg til.
Vi har arvetøy for fire år fremover på loftet. Jeg bruker stoffposer fra IKEA, merket "sommertøy 116", "vintertøy 122" osv. Det tar lite plass og er oversiktlig og greit å forholde seg til.
Jeg skulle gjerne arvet litt mer klær enn det vi gjør, både pga. gjenbruk samt at det blir dyrt å hele tiden måtte kjøpe alt nytt.
Vi har fått låne noe, men da blir det litt terskel for å bruke det i tilfelle det blir ødelagt, og det blir bare liggende. Det er slitsomt, synes jeg. Når det gjelder andre ting, ser vi det litt an hva vi mottar og ikke, og forsøker å si nei takk uten å såre giver.
Skjønner godt at det er kjipt å få ødelagte ting/søppel, men du må lære deg til å si nei. Si takk for omtanken, men at dere ikke trenger / har plass til den aktuelle tingen.
Arveklær ville jeg tatt i mot med åpne armer. Jeg har så og si aldri arvet noe til mine, fordi det rett og slett ikke er noen å arve fra i omgangskretsen. Men jeg har endel klær etter storesøster som jeg har på vent til lillesøster. Noe vil hun sikkert aldri bruke, men veldig greit å kunne fylle på i klesskapet innimellom uten å ha vært på butikken. :nikker:
Siden du har dårlig råd, må det da lette utrolig mye å få så masse tøy ? Hva med å sortere klærne når de mottas og legge i en kasse/eske som du merker med kjønn/størrelse ? Enten i små kasser du kan oppbevare på loftet eller slike vacumposer som nevnt over her ?
Da er det jo lett å finne igjen, når du ser at klesskapet til ungene begynner å tømmes for tøy som passer. Så gjør du det til en regel å gå igjennom hva du har i kassene FØR du handler inn nytt tøy som trengs.
Å få ødelagte ting og klær er kjipt, men da må man si nei. Samme til å lagre andres ting.
Arveklær elsker jeg, og vesla er i ekstase når hun får esker med "nytt" tøy fra ei venninne av meg. Noen ganger er det plagg som er utgått på dato, da hennes jente er 5 år eldre enn min, men det plukker jeg selv ut. Jeg er takknemlig for det jeg får :) Og jeg lagrer t.o.m klær i garasjen, hvor jeg har utebod, godt merkede kasser, så jeg lett husker å ta frem når de begynner å nærme seg passe.
Hva tenker de som sier at noen kan låne klær? Hva er konsekvensen hvis det blir ødelagt? Hvis det var klær jeg var redd for og ville bruke igjen så ville jeg aldri lånt dem til noen, enten får de dem til bruk og så kan vi arve tilbake det som er i god stand, eller så beholder jeg det hvis jeg absolutt ikke vil at det skal bli ødelagt.
Jeg spør alltid før jeg sender arvetøy eller annet videre. Med klar beskjed at om det er noe som ikke passer eller man ikke ønsker det er det bare å gi videre eller kaste. Vanskelig for meg som gir bort hva mottaker liker/ønsker. Men gir virkelig ikke bort ting som ikke fungerer eller er ødelagt altså :confused:
Syns du skal lære deg å si "nei takk, det passer ikke med noe xxx nå" eller "veldig hyggelig du tenkte på oss men det passer ikke akkurat nå...", eller "gjerne en annen gang..." eller lignende.
Ang. låneklær: vi har noe sånt, fex. bunad til lillebror. Jeg behandler det pent, og er forsiktig med det, men har samtidig sagt til hun jeg har lånt det fra at vi ikke kan låne det om det ikke kan brukes på normal måte. Det er ok. Så lenge hun er OK med at det KAN bli slitt/ødelagt/flekkete, synes jeg det er ok.
Tja, jeg lånte bort noen unisex babyklær etter eldstejenta, til fadderbarnet mitt(gutt). Jeg ga klar beskjed til venninna mi om at de selvsagt kunne brukes uten at hun skulle være redd for dem.
Ble de ødelagt, så var det helt greit. Men det som fortsatt var pent, ville jeg gjerne ha tilbake fordi jeg selv regnet med å få et barn til et av de nærmeste årene.
Vet du, jeg skjønner nøyaktig hva du mener.
Jeg setter også uhorvelig pris på arvetøy og har tilvanlig ikke så store problemer med å si neitakk.
Men.....familie er en historie for seg selv for sier man nei er man fin på det, å forholde seg til -"å ja har dere så god råd at dere kan si nei til X kan dere jo klare dere uten Y"kan være noe komplisert.
Arvegods(les mye drit) er også et tema som kan ha maaaange tråder bundet i seg fra mer eller mindre emosjonnel utressing, til reel økonomisk eller sentimental verdi og da er det ikke uvanlig med -alt eller ingenting.
Jeg sitter etterhvert med hauger av klær og plastikskit etter min avdøde bror som min mor ikke gidder å ha, men det ville jo være vanskelig å kaste så dytt det videre på meg og mine unger....kanskje jeg skal kjøpe et ekstra hus for å få plass til det nei, men vent da må jeg be dem om hjelp til finansiering og da må jeg nok ta imot enda mere ræl:gaah: kanskje det er en god ide å lære å si nei alikevel? Lurt- ja ,men lett- nei.
Jeg takker pent. Bruker mindre enn 1/10, men tanken er god. Jeg kaster det jeg mener burde vært kastet, er det noe som bare ikke blir brukt, har vi Fretex rundt hjørnet. Jeg sliter nå med noe egenkjøpt jeg liker, men ser ikke er pent, skal skal ikke i søppelbøtta?
Vi har hatt det litt sånn her også,angående arveklær. Jeg har blitt veldig glad for klær som har vært fint brukt,men ofte fikk vi med søppel,som jeg syntes de kunne kastet selv. Det var f.eks : slitte strømpebukser med fire-fem hull i baken og avklipte føtter... -Det kan være lurt å merke str på kassene du legger arvetøyet,da kommer de mer til sin rett og blir brukt,samtidig som dere sparer mange kroner :)
Jeg arver alt etter ei venninne, og jeg forventer ikke at hun skal ta på seg sorteringsjobben selv. Det er jeg som nyter godt av å arve, altså sorterer jeg ut det som er brukelig og det som ikke er det. Det er sjelden det er noe som er ubrukelig, men det har hendt. Og det synes jeg som sagt er helt på sin plass at det er jeg som har jobben med å finne.
Vi låner bort tøy, og får det tilbake, betingelsene er enkelt og greit "bruk det som om det var deres". For det er tross alt oppegående folk som vi låner bort til, så de vile ikke herpe tøy med vilje. Får det flekker, eller ødelegges likevel, så er det slik som skjer, det er jo unger det er snakk om.
Det virket naturlig, når min bror fikk en sønn halvannet år etter at vi fikk vår, og vi visste vi ville ha flere barn. Nå ble vår andre ei jente, så ikke alt blir brukt igjen her (men vi er ikke helt landet på hvor mange vi skal ende med, så vi får se) og så fikk de også ei jente som nummer to gitt, så da går det jentetøy den veien også.
Vi arver forøvrig MASSE, det aller meste til begge ungene. (selv om vi har råd til å kjøpe nytt, så er det fornuftig på mange vis å arve.) Ja, det medfører at min datter da hun brukte kær i str 50 og 56 hadde esker med tøy helt opp til 80 liggende på vent. Det medfører at vårt overfulle hus er enda litt fullere. Men vi tar mot med glede likevel. Jeg kunne muligens blitt litt flinkere til å sortere ut det som uansett ikke kommer til å bli brukt, enten grunnet passform eller sesongfeil, men det er jo min feil.
Jeg synes det er stor forskjell på å måtte sortere ut ett og annet ubrukelig plagg blant en rekke fullt brukbare, og på det å måtte lete gjennom store bunker av ødelagt klær for å finne et og annet som kan brukes.
Jeg har opplevd å bli pådumpet en søppelsekk med klær fulle av hull, flekker og aldeles utvasket. Rent søppel det aller meste, og kun tre-fire plagg som ble ansett som anvendbare. (Jeg er ikke så fryktelig kresen heller, men andres tranflekker og hull bruker jeg ikke.) Da føltes det som om giver ikke gadd å ta med seg klærne på fyllinga, men i stedet dumpet dem på meg for at jeg skulle gjøre det. Det var definitivt ikke bryet verdt å bli kvitt dem for å få de stakkars tre-fire brukbare plaggene.
Jeg synes på ingen måte at jeg kan pålegge andre sorterings- og kastejobben av vårt barnetøy! Jeg gir kun bort klær som er hele og pene. Jeg tenker også på hva mottakeren liker når jeg gir videre.
Hvis du ikke vil ha det, så si høflig nei takk, vi kan ikke ta imot nå så det er bedre om du gir det til noen andre.
Ellers har jeg god råd i og for seg, men jeg tar imot større klær, sorterer etter størrelse, skriver på str. Og om det er sommer- eller vintertøy og legger det på loftet. Det er ikke sånn voldsomt system jeg har, men legger det sånn noenlunde etter str, og kikker opp i ny og ne. Samme gjør jeg med klærne til eldste, pakker og merker det og legger det på loftet. Ikke fordi jeg "ikke har råd", men fordi jeg likevel sparer der jeg kan, det er fornuftig og miljøvennlig og alle kjemikalier er vasket ut av tøyet.
Det er ikke tvil om at jeg får endel slitne klær også ( fra dem som kjører alt i tørketrommel, ser tydelig forskjell på det...), men det får være greit. Jeg må tilstå jeg trøbler litt med dem som gir meg gromøkkete klær rett fra barnehagen, da. Jeg spanderer hvertfall å vaske det jeg gir bort...
