Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Blir ganske sjokkert jeg. Helseforetaket vil ikke gi ut lydloggene, pårørende må klage 4 ganger på noe de har lov å få innsyn i.
Skriftlig journal er noe helt annet enn lydloggen.
AMK roter og samarbeider ikke godt med luftambulansene, språkproblemer gir feil info, dermed flyr man til feil sykehus og mister verdifull tid.
Til slutt får man beskjed om å gi opp livreddende behandling, når eksperter sier i ettertid at man ikke har noen standard for hvor nedkjølt man skal være før man gir opp. Jenta hadde ennå 30 hjerteslag i minuttet da hun ble gitt opp. :(
Ikke alt som er på stell i verdens beste land å bo i heller. Det kommer fram at manikke har noe overordnet system på hvilken behandling som skal gis ved like tilfeller. Mye er opp til det enkelte helseforetak. Har man feks hjerneslag får man ulik behandling avgjørende hvor man bor i landet, dermed ulik sjanse til å overleve.
Eg hadde sjølv ei kjip oppleving med AMK i sommar og det var rystande korleis informasjonen eg kom med vart pulverisert gjennom fleire ledd. Utfallet ville vore likt uansett, men det var skummelt å oppleve.
Fikk det med meg på TV i går. Trist utfall som kanskje kunne gått annerledes om de hadde blitt sendt til rett sykehus. Flott at det nå er under gransking.
Trist utfall, ja. Men det hadde nok ikke gått så mye mer annerledes selv om de hadde blitt sendt til St.Olav. Det er nå i hvert fall det anestesilegen som selv var i luftambulansen har rapportert.
Men det betyr ikke at man ikke bør se på rutiner og prosedyrer for varsling av f.eks. hvilket utstyr som er tilgjengelig.
Jeg har ikke sett programmet, men lest flere av rapportene.
Generelt burde man jo kanskje tenke seg at det var større fokus på å ha riktig kompetanse og riktig utstyr ifht. drukning og nedkjøling på sykehusene langs kysten.
Men dette er jo lokalsykehusdilemma om igjen; for mye kompetanse spredd på for mange steder, og ingen har oversikt over noe som helst.
Så kanskje man må bli flinkere til å tenke St.Olav/Riksen/Haukeland/UNN ved drukning og satse på at man har tid nok til å nå frem?
En lege (i samråd/konferering med andre leger, på St.Olavs, vil jeg tro) må jo ha tatt en avgjørelse basert på den tilgjengelige informasjonen, og det er bare ikke sannsynlig at noen stopper og avbryter gjenopplivingen på en niåring hvis det er håp.
Problemet var at noen i Kristiansund sa at de hadde utstyr til invasiv oppvarming, derfor fløy de dit (siden det også var kortest).
Så viste det seg at de slett ikke har det utstyret, det er det kun de St.Olav, Riksen, Haukeland og UNN som har.
Derfor burde de jo vært sendt til St.Olav, og så er det da tabloidisering av at det sikkert hadde gått så inderlig mye bedre om de hadde dratt rett dit. Og jeg skjønner jo selvsagt foreldrene som tenker i de baner, det hadde jeg også gjort om det var mitt barn. Samtidig evner man ikke å tenker rasjonelt i slike situasjoner.
At de må gjøre noe med kommunikasjonen og rutinen i akutt-kjeden, er alle enige om.
Når det hadde gått så mye tid ja. Men hvis hun hadde blitt fløyet direkte til et sykehus med utstyr for å behandle henne på optimal måte kunne jo svaret vært et annet.
Det er jo ikke bare dette programmet handler om. Rot med hvilket helikopter som skulle hvor, dermed må anbulansen vente en halv time på helikopter, der jenta ligger i kuling og kaldt vær og blir enda mer nedkjølt, info om at kristiansund hadde den nyeste teknologien, som var feil, ene helikopteret okkuperer plassen ved kr.sund, så den andre jenta må vennte 6 min i lufta, piloten på helikopteret som er der svarer ikke, ingen er utenfor Krsund for å ta i mot de, helikopteret må selv finne båre og lete seg fram til intensiven på kr.sund. Familien får ikke se lydloggene som de har krav på, må klage 4 ganger for å høre den, når de får se skriftlig versjon av lydlogg er den helt anderledes enn lydloggen.
Og det at det bør være nasjonale retningslinjer på hvilken behandling som skal gis ved like tilfeller av skade, du er kanskje ikke så interessert i det?
Mads Gilbert, som leder team som driver "opptining" av nedkjølte pasienter ved sykehuset i Tromsø, og som i følge programmet er verdensmestre i slik behandling sa jo det ikke fins noe nedre grense for når denne behandlingen er verdiløs, siden det ofte er tilfeldig ved hvilke temperaturer man dør og overlever ved en slik behandling, dessuten tåler barn bedre en slik behandling.
Jeg oppfatter ikke denne saken som noenn tabloidisering av at hun ville overlevd hvis hun hadde fått rett behandling. Mora sa jo det får vi aldri vite, men hun fikk ihvertfall ikke muligheten til å overleve når det ble som det ble.
Det er for så vidt greit, men det krever jo tross alt lik kompetanse og likt utstyr over alt.
Det er en grunn til at man har region- og landsfunksjoner, alle kan ikke kunne alt.
Kanskje i denne saken men ikke alle. Behandling ved hjerneslag er feks ulik. Ved noen helseforetak har man slikt utstyr som er nødvendig i ambulansene, og pasientene får behandling hjemme. Andre steder må man inn til sykehus. Unødvendig tid går, og man får oftere dårligere resultat. Fått inntrykk av at i feks tilfellet jeg nevner her står det på viljen og at man i dette tilfellet godt kunne hatt masjonale retningslinjer.
Jeg har jobbet på sykehuset i Kr.sund og bodde i byen halvannet år. Jeg ble helt ute av meg da dette skjedde i fjor, så forferdelig trist i seg selv
men da de sa at jentene hadde blitt sendt til sykehuset i Kr.sund, forstod jeg virkelig _ ingenting. Det er et fint sykehus, men veldig lite.
Jeg begynte å se på Brennpunkt i går, men orket ikke å se hele. Jeg blir bare opprørt og veldig lei meg. Den jenta som først ble tatt opp fra sjøen hadde lav kroppstemperatur, men fortsatt hjerteslag, jeg fatter ikke at hun ikke ble sendt til Trondheim. :(
Jeg skjønner forresten ikke at helikopterlegen i det hele tatt spurte legen på sykehuset om de hadde utstyr til intravenøs oppvarming. Det handler jo om uvitenhet når man ikke vet at dette er noe bare de aller største sykehusene har. Hjerte-lungemaskin er ikke noe man finner på et hvert sykehus.
Og at anestesilegen på sykehuset i Kr.sund ikke forstod hvilken type oppvarmingsprosedyre det var snakk om, skjønner jeg heller ikke. Jeg tror han tenkte det var snakk om å gi varm væske intravenøst, men det blir jo noe annet.
Det var AMK-operatøren som spurte anestesilegen på Kr.s etter muligheter for invasiv oppvarming, ikke helikopterlegen (det var nok han som gjorde henvendelsen til amk uansett).
Det jeg reagerte på var at AMK-operatøren ikke reagerte da anestesilegen svarte at de kunne varme opp med infusjon. Det var jo ikke det hun spurte etter, og til og med jeg oppfattet at han misforsto der.
Det er jo det som må være så fortvilende for pårørende, at det ble gjort så mange feil.
Og det verste nesten er at det virker som om sykehuset prøvde å skjule feilene, skrive noe helt annet i den skriftlige lydloggen enn det som ble sagt, og at pårørende ikke fikk tilgang til lydlogg før etter 4. klage fra advokat.
Og kommunikasjonen mellom legen ved Kristiansund og AMK, og at mora til ungen måtte rope at sykepleierne skulle snakke engelsk til han, for det var tydelig at hun oppfattet språkproblemer mellom legen og sykepleierne. Og at etter at Krsund bekreftet at de hadde slik behandling, var det ingen til å ta i mot helikopteret, ingen båre som stod klar, og heliopteret måtte lete etter intensivavdelinga selv, og når andre jenta kommer er det ingen som får tak i piloten på helikopteret som tar opp landingsplassen, så de må vente i lufta i 6 minutter. Hårreisende synes jeg. Veldig vanskelig å se programmet i går.
Det er var et veldig tankevekkende program, og som Ine så fint oppsummerer; alle de små og store feilvurderingene og feilene som skjedde som gjør at de pårørende sitter tilbake og undrer på om jenta kunne vært reddet.
Legene på helikopter kan også være utenlandske evt. helt ferske, eller bare ikke kjent med rutinene, så jeg synes ikke det er så rart at de ikke vet dette. Uvitenhet vil jeg ikke kalle det. H*n var usikker og spurte.
Enig i at det var et sterkt og tankevekkende program (har akkurat sett det på opptak). Mange viktige ting å ta tak i, blant annet med tanke på nasjonale retningslinjer for akuttbehandling og bedre kommunikasjon mellom redningsetatene.
Det hender dog jeg savner en litt annen fokus i slike redningsaksjon-kritiske programmer. Det er ingen tvil om at jentene lekte en livsfarlige lek på glatte svaberg i dårlig vær den kvelden (i programmet beskrevet som "å terge bølgene; en aktivitet barn langs kysten har drevet med i generasjoner") og at det bare var en tilfeldighet at turgåeren forsto hva som hendte og fikk meldt fra så raskt. Slik jeg forstår det ville det berodd på mange heldige omstendigheter om jentene hadde overlevd denne ulykken. Dessverre var det ikke slik det ble.
Enig. En diskusjon over hvor langt niåringer skal få gå alene kan man diskutere i andre settinger, synes jeg. Når først ulykken er ute med ungen din må det være grusomt å være vitne til at misforståelser og språkforvirring gjør at feil beslutninger blir tatt. Selv moren visste at det barnet burde bli sendt til Trondheim fortest mulig for å få riktig medisinsk utstyr, og hun prøvde forgjeves å bli hørt.
Av hensyn til de som var med i redningsaksjonen, synes jeg det er riktig å gi hele bildet av situasjonen. De er mennesker de også, og det må være grusomt å få på seg at de direkte eller indirekte var skyld i at to niåringer ikke overlevde når det var så mange andre omstendigheter som også spilte inn.
Dette skjønte jeg ikke helt. Skal man ikke granske eventuelle alvorlige feil eller misforståelser fordi de som har brutt rutinene kan bli lei seg?
Selvfølgelig var det andre omstendigheter som spilte inn på at de døde. Det betyr ikke at man ikke skal jobbe for at vi har en akuttberedskap som fungerer i Norge, og som tar riktige avgjørelser i alle ledd når det oppstår en krisesituasjon?
Det vil da være en helt naturlig oppfølger å diskutere hvorvidt svømmeundervisningen i landet er får dårlig (det ville jo ikke blitt første gang det temaet kom opp), om bruken av redningsvest som så alt for mange ser lett på, hvor mange og hvilken tid på året folk drukner, hvorvidt mannen i gaten (eller på kaien) kan nok basal HLR ...
Og akkurat slike ting synes jeg Brennpunkt kan bli bedre på. De er veldig problemorientert.
Hvis du leser det første innlegget mitt ser du at jeg synes det er riktig og viktig å sette fokus på systemfeil og hvordan man kan innrette redningsarbeid bedre på et generelt plan. Og denne aksjonen er et godt eksempel på hva som kan gjøres bedre. Men jeg synes man som seer blir sittende igjen med et inntrykk av at det er de involvertes i redningsaksjonens skyld at jenten(e) ikke overlevde og det er der jeg mener de kunne gitt et bredere bilde.
Legene og redningsmannen på helikopteret burde vite dette og personellet på luftambulansene ivertfall på østlandet er erfarne leger og redningsmenn med en god innfasing og opplæring i jobben dem skal gjøre.
Årsaken til at SeaKingen landa på Kr.sund var jo beskrevet av helikopterlegen som at dem ikke hadde luftveiskontroll og derfor måtte ha kontroll på dette før evt. videre trsp...
Altså, det er jo en nasjonal luftambulanse, så helikopteret i Arendal kan regne med å fly til Haukeland og helikopteret i Ålesund kan regne med å fly til Tønsberg, så jeg synes det er rart å forvente at helikopterkruet skal vite om alle rutiner på samtlige sykehus i Norge. Det er det man har radio og andre kommunikasjonsmidler til.
Det har ingenting med dyktighet å gjøre, det er bare urimelig å forvente, synes jeg.
Jeg sitter egentlig på hendene mine her, men jeg må si en ting:
Det interressante her synes jeg ikke er å danne seg et bilde av språkproblemer og diskutere dyktighet blant personalet som var involvert. Det har ingen av oss noen forutsetning til å vurdere, og for oss som vet på forhånd at det er hentet opp et livløst barn med temperatur på 20 grader og får tilleggsinformasjon som først er tilgjengelig senere i forløpet, ser saken helt annerledes ut enn for en tilfeldig vakthavende på et lite sykehus som får et spørsmål som ikke er entydig i medisinsk sammenheng.
Det interressante er hvorfor det det var så stor usikkerhet rundt hvor adressen for intensivsyke barn er. Det har med overordnede rutiner å gjøre.
Det som er avgjørende i slike saker er jo tiden. Å fly 5 minutter eller 20 minutter kan ha stor innvirkning på utfallet. Det jeg opplever, som AMK-operatør, er at vi mister verdifull tid til konferering. 100 leger skal konferere med hverandre, og da går tiden, altså. Noe jeg tror mange leger som ikke er vant til operativ tjeneste misser.
Det vi har jobbet endel med hos oss er at spørsmål må komme til riktig adresse med en gang når det gjelder så syke pasienter. Vi har et godt system for det hos oss etterhvert, men det er viktig at det er riktig person som får vite om ting og som kan si ja eller nei slik at man unngår misforståelser, ellers går tiden som du sier.
