Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I forbindelse med kvinnen som ble drept i Molde ser jeg at noen uttaler "dette er en personlig tragedie", og jeg kjenner at jeg finner det en smule provoserende at man kan kalde et drap for det. Personlig tragedie for hvem? Drapsmannen? Men det er ikke dette drapet jeg ønsker å diskutere, altså.
For hva er egentlig en "personlig tragedie"? Jeg kjenner litt på at jeg sliter med å definere når det er naturlig å bruke begrepet. Jeg ser helst forn meg en eller annen stakkars som begår underslag for å dekke over spilleproblemer eller noe sånn. I alle fall ikke situasjoner hvor man dreper noen.
Det ligger en slags ansvarsfraskrivelse i det som jeg sliter med. Jeg føler at man på en måte reduserer gjerningsmannens ansvar i det man kaller hendelsen en personlig tragedie.
Så vidt jeg har lagt merke til har man nå gått bort fra å kalle tilsvarende hendelser innad i familien som familietragedie. Det overrasker meg derfor at dette begrepet kommer fram i denne sammenhengen. Selv om det selvsagt er både tragisk og trist for alle berørte i slike saker.
Problemet med begrepet, enten det brukes i denne sammenhengen, eller i selvmord-konteksten, som i hvertfall var vanlig før, er at det innebærer både et forklaringsforsøk og en form for ansvarsfordeling. Samtidig vil den som bruker begrepet gjerne mene at det han sier er nøytralt.
Men det er ikke det minste nøytralt. Med et sånt begrep tar man stilling både til hva som har skjedd og hvem som er ansvarlig, uten at man vil ta ansvar for det, og uten at man har annet enn spekulasjoner og antagelser å basere seg på.
Personlig tragedie er når en kvinne myrdes av en mann hun har vært glad i.
Iskaldt drap er hvis en mann tas livet av med kniv i en garasje eller noe i den duren.
:snill:
Jeg pleier å skrive rasende mailer til avisene når det dukker opp familietragedie etter at en eller annen har myrdet familien sin. Jeg pleier å kreve at de etter dette kaller ran for ranstragedier, svindel for svindeltragedier osv. :kjevle:
Jeg tenker også først og fremst på selvmord når jeg hører "personlig tragedie".
Jeg er enig i at man ikke kan kalle drapet i seg selv for en personlig tragedie, men jeg synes man kan kalle det en personlig tragedie at en person har blitt drapsmann.
Jeg er helt på linje med smilefjes her. Av en eller annen merkelig grunn, benyttes begrepet tragedie når en kvinne blir drept av en mann hun har eller har hatt en nær relasjon til. (Ja, det er ytterst sjelden at det er en kvinne som dreper en mann hun har eller har hatt en nær relasjon til.)
For meg blir det helt feil å bruke slike begreper når det handler om drap. Det blir en slags skylddeling i det synes jeg, og det synes jeg absolutt ikke er på sin plass når det gjelder slike ting. Folk vet lite om vold i nære relasjoner, og jeg blir opprørt fordi det (for meg) blir en slags skyldfordeling og ansvarsfraskrivelse i det. Alt for mange har en slags "two to tango"-oppfatning, og det er jo ikke slik det er. Kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner er ikke spesielt kranglete eller provoserende. (Ja, det er bevist.) Når man så velger å omtale slike saker som familietragedier (eller i denne saken; personlig) så tenker jeg at det er en slags skylddeling med påfølgende ansvarsfraskrivelse for gjerningsmannen som jeg synes er forkastelig.
Og i denne saken synes jeg personlig tragedie blir helt malplassert. Personlig tragedie for hvem? Den drepte?
Forøvrig kan jeg bare huske å ha sett personlig tragedie brukt om selvmord.
I tillegg til selvmord så ser jeg at ordet også noen ganger brukes i for eksempel svindersaker der det åpenbart er et menneske det har gått helt utforbakke med, for eksempel pga. rus, psykiatri, en forferdelig privatsituasjon eller annet. Der det ikke er snakk om ren grådighet, altså.
Når det gjelder uttrykket familietragedie har jeg ikke oppfattet det som noen fordeling av skyld og ansvar, men heller som en kode journalistene bruker når de skal beskrive hva som har hendt uten at de kan si så mye. Det er typisk: "En mann på 35 og en kvinne på 29 ble funnet døde i et skogholt utenfor x by. Politiet tror det kan dreie seg om et drap og et selvdrap og beskriver det som en familietragedie." Da skjønner alle lesere at dette er personer som antakelig har vært gift e.l., og at det ikke er to kriminelle som har hatt et oppgjør e.l.
Jeg har ikke oppfattet det sånn at de har fortsatt å bruke denne merkelappen videre, f.eks. i forbindelse med rettssaken.
Dette tenker jeg også når jeg leser om personlige tragedier ala det eksempelet over. Samtidig synes jeg ikke at det er riktig bruk av uttykket personlig tragedie. Drap kan kalles akkurat det det er, nemlig drap.
Når det gjelder dette eksemplet har jo media tråkket så grundig i salaten på alle punkter at det er helt vilt. De gikk også ut med bilde og fullt navn før politiet og pårørende sa at det var greit.
Personlig tragedie assosierer også jeg med selvmord. Skjønt, det har vel gått ut av bruk i stor grad i det siste (nå synes jeg oftere media utelater å si noe om dødsårsak når det dreier seg om selvmord).
Jeg kan til nød være med på begrepet personlig tragedie i en slik sammenheng, selv om det er vagt og litt intetsigende. Å kalle det "familietragedie" når noen dreper mennesker de har elsket/elsker, derimot, er å minimere ansvaret til den som dreper.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.