Jeg har notert meg at det finnes mennesker som ikke synes noe om jakt. Hvorvidt det gjelder bare søte små harepuser eller om det gjelder alle typer vet jeg ikke, men ettersom FPs brukere stort sett er oppegående har jeg utelukket harepus-teorien.
Jeg har full forståelse for at man kanskje ikke ønsker å diskutere temaet, at det blir for opphetet diskusjon og at prikkene kommer til å hagle. Likevel forsøker jeg meg på denne tråden.
I min familie har man alltid drevet med jakt. Unger har fått være med om de ville, spesielt ettersom det er mye småviltjakt på snaufjellet har dette vært særs barnevennlig. Det gir jo fantastiske naturopplevelser, og slik jeg ser det er det mye nyttig lærdom i å være med. Det handler jo ikke om å gå ut og skyte et dyr utelukkende fordi det er gøy å skyte. I så fall drar man på skytebanen ...
Det handler om å lære om naturen, lære at kjøttet vårt kommer fra dyr som en gang var levende, lære om hvordan foret spiller inn på smaken, at vi ikke skyter mer enn en viss kvote fordi man må bevare bestanden osv.
Mange barn i dag vokser opp med pene billedbøker med bilder av dyr. Om du har en, finn den frem. Bla opp en hund. Bla så opp en hest. I så godt som alle tilfeller er bildene slik at dyrene ser ut til å ha samme størrelse ... Og dette påvirker ungene; En venninne av meg er vokst opp på gård som også er besøksgård. De får stadig besøk av unger som får bakoversveis når de ser hvor store kyr og hester er. Det har kanskje ikke noe med jakt å gjøre, men det er et poeng likevel. Det blir færre gårder, og mange er godt store før de ser en sau første gang ...
Jeg kjenner ingen, i hvert ikke noen som har sagt høyt, at de i mot jakt. Jeg er oppriktig interessert i hvorfor man er i mot jakt. Jeg skjønner jo de som er veganer/vegetarianere som ikke spiser kjøtt og bruker sko med skinn og lær - noe annet er de som gladelig tar seg en elgstek (om slike finnes). Jeg vil gjerne lære mer, så jeg håper at det er noen som tør å si hva de mener?
Jeg ser på jakt som en naturlig beskatting av naturen. Jeg tror at de fleste som driver jakt er oppriktig opptatt av natur, dyrevelferd og at de kjører en høyst profesjonell linje hva skytevåpnene angår.
På samme måte ser jeg på slakt av gårdsdyr. Så lenge det foregår på en måte som er til minst mulig stress og ubehag for dyret, er det en naturlig del av det å ha dyrehold.
:preget av en oppvekst på bondelandet og glad i både kjøtt og dyr:
Eg blei og nysgjerrig på kvifor enkelte synes jakt er så fælt, etter å ha lest nokre andre trådar i dag. Det har jo sine grunnar til at ein jakter på enkelte dyr og det er ikkje berre til å skyte vilt heller. Bruk som har fellingsløyve får jo tildelt så og så mange dyr for året. Eit tal som vil variere etter som bestanden av dyr aukar eller minkar.
Inntil vidare så er det ingen som jaktar i vår nærmaste familie, men både pappa, morfar og onkel var ute før. Einaste våre ungar no er med på er slakting av våre gårdsdyr. Og for dei så er det heilt naturlig at slik er det berre.
Jakt virker både spennende og interessant, og det er helt sikkert et adrenalinkick av dimensjoner når man treffer! Møtte noen meget sympatiske unge jegere sist jeg var i fjellet, de hadde skutt ryper og harer og var sjarmerende oppglødde over fangsten sin. Kunne godt tenkt meg å prøve, men dette er en av de få aktivitetene leddgikten setter en stopper for. Jeg bør ikke håndtere noe våpen.
Jeg uttaler meg som regel når temaet jakt kommer opp her inne. Og det overrasker meg like mye hver gang at det her inne finnes så mange som misliker jakt så sterkt til tross for kunnskap om dyrevelferd og alt som er.
Det er strengt nødvendig med jakt om man vil unngå at vilt sulter ihjel, fordi det er for mange av dem.
Jakt er en kjempefin hobby, i alle fall når man ser bort i fra hvor mye tid som kan konsumeres i løpet av et år på jakt. :jegerfrue:
I år har han vært veldig lite på jakt. Men var to dager nå i elgjakta. På mandag var han ute og gikk i skogen i seks timer sammen med bikkja. De storkoste seg med gåing, speiding, bål, kaffe, matpakke, sosialt samvær med andre karer som det er i dette jaktlaget. Det ble ikke skutt en eneste elg denne dagen, men mannen min kom hjem med en kjempefin opplevelse i lomma uansett. Rekreasjon fra et travelt hverdagsliv. Fine naturopplevelser, og stiv og støl.
Dagen etter ble det felt tre elg. Den dagen var mere stress egentlig, fordi det fører med seg veldig mye jobb når man feller et dyr. Slakting og flåing, og ikke minst det å få dyret ned fra stedet det ble skutt.
Det som var hovedgreia med den dagen var at hunden vår hadde tatt ut elgen. Det er med andre ord ikke dyret som er det viktigste for jegeren stort sett. Det er hele opplevelsen. Og så får man heller se på det som en bonus at man er med på å gjøre naturen en tjeneste, og muligens litt kjøtt i fryseren.
Jakt er naturlig, vi har gjort det i all vår tid så langt jeg vet, det er nødvendig. Og det er tullete å være i mot noe som er så bra og ikke minst fornuftig.
Jeg er absolutt for jakt og skjønner at vi må beskatte bestandene av de forskjellige dyrene.
Men jeg vil ikke være med på det selv.
Jeg er redd for våpen, er redd for lyden av skudd, hater lukt av blod, blir kvalm av tanken på å flå dyret, partere det osv.
Jeg er for jakt, både pga dette med å holde bestandene i sjakk, samt dette med maten. Enkelt og greit.
Jeg har derimot ikke noe ønske om å være med på selve jakten. Jeg blir helt henført når jeg ser levende flotte dyr ute i marka, og jeg ønsker ikke å se dyret bli skutt. Har riktignok vært med på rypejakt, og sett fugl bli skutt, men det er noe annet når det er en hel flokk og en går i bakken. Dessuten så er jeg ikke like fasinert av fugl som av elg feks.
Jeg var med ut og så elgen de kom hjem med i går. Det gjør meg ingenting å se et dødt dyr. Da er det dødt liksom. Men jeg trakk meg rolig tilbake da de skulle henge den opp for så å snitte opp og ta ut innvollene. Det er noe jeg ikke takler, hverken synet eller lukta. Ikke liker jeg synet av et flådd dyr heller, så jeg holder meg unna frem til det ligger på middagsfatet mitt :knegg:
Jeg synes ikke om jakt pga at det virker som at det er selve drepingen som er så om å gjøre. Skadeskutte dyr og fyll blant jegerne.
Er også veldig klar over hvordan de har det på slakteriet desverre.
Jeg spiser jo kjøtt (utenom vilt og sau), og er jo klar over at de bøter med livet.
Men jeg liker ikke å tenke på det, selv om at jeg faktisk er fra landet... :knegg:
De ville dyrene har det vel best før de blir skutt da, såfremt de ikke blir skadeskutt.
Så hater jeg bildene i avisen av døde, blødende hengende dyr med innvollene i hauger.
Jeg har røtter i mangt et jaktlag, og hvis noen ikke er gode nok til å skyte, så får de ikke skyte. Drikker de under jakta, så får de ikke være med, punktum.
Det handler virkelig ikke om "drepingen".
Nå dreper ikke jeg annet enn fisk (noe jeg har blitt trent godt i), men det er mye av det samme. Det kan være sosialt - jeg og svogeren min har hatt mange, lange rare samtaler mens vi venter på napp, og det kan være behagelig ensomt, bare meg på den hemmelige brygga med stanga og mange tanker. Spennende er det også, plutselig napper det og du er aldri helt sikkert på hva eller hvor stort før det er oppe.
Jeg mista en DIGER makrell her i sommer. Holdt på å hoppe over bord av irritasjon.
Sånn sett så er fisking verre enn jakt, forøvrig. Fisking er jo direkte seigpining.
Fyll og fjas er også mye oftere involvert.
Om jeg hadde observert tilsvarende blant de jeg kjenner som jakter, så hadde sikkert jeg også endret mening. Kan man ikke skyte, og er man bare med for å drikke, så får man la være.
Heldigvis er ikke dette noe issue i min familie. De tar seg gjerne en øl når de er tilbake fra tur, og sovner like gjerne før de er halvveis. :knegg:
Jeg forstår jakt hvis man må, for å holde en bestand nede, et dyr er farlig for befolkningen, eller man mangler mat et.c. Å ta liv bare for" fornøyelsens skyld", det blir veldig fjernt for meg. Kosejakting, liksom. Og aktiviteter som fisking for å slippe ut igjen derimot, ser jeg på som mishandling. Hva slags logikk er det?
Å skyte en elgkalv høres for meg verre ut, enn å skyte en voksen elg som går alene. Er ikke morsinstiktet hos dyr veldig sterkt? (ja sånne tanker har jeg)..
Jeg bor på landet der det er mye hjort. Hjorten gjør enorm skade og ødelegger både barskog og beitemark for husdyr. Så her blir det jaktet på hjort, naturlig nok. Noe jeg er for, i og med at hjorten gjør skade, at bestanden må holdes nede og at både kjøtt og skinn benyttes.
De fleste jeg kjenner som jakter ser på det som nyttig både for bestanden og for matkjelleren. I tillegg er det sosialt, trening, flott natur og litt spenning. Jeg er sjeleglad når jeg får viltkjøtt fra svogeren min. De bruker nesten bare vilt som kjøtt de. Lager kjøttdeig, pålegg, stek, gryter osv osv. Veldig godt. Jeg er ikke vegetarianer og er jo dermed avhengig av at noen tar livet av dyret for at jeg skal spise kjøtt.
Jeg synes jakt er greit. Jeg spiser jo både reinsdyrsteik og hjortemedaljonger, så noe annet ville jo vært merkelig. Jeg liker ikke å se dyr bli drept og ha det vondt- grøsser når jeg ser en krok i en fiskekjeft :flau:- og ville neppe gått på jakt selv, men jeg lever fint med at andre gjør det. Pelsdyrhold, derimot, synes jeg er helt unødvendig, men det er jo selvsagt en helt annen diskusjon.
Jeg tenker at det kanskje ikke er jakta som er problemet her, men noen menneskers hodninger. For jeg har som HUlda stor problemer med de holdningene, og ja de finnes. Og jeg strever veldig med folk som har jakt som relgion. Når jakta blir viktigere enn noe annet, er det på tide å henge bort børsa en stund og tenke seg om. Det er ingen menneskerett å gå bevæpnet i skogen.
Men jakt generelt er jeg positiv til, både som hobby (kose seg i skogen) og som matauk og bestands regulering. Veldig bra. Og de fleste har stor respekt for livet og ser på selve drepingen som et nødvendig onde.
Jeg slakter jo selv en del hjemme. Og det å ta liv er ikke noe man skal fare lett med. Selv om det både er gjort på et skikkelig vis og med respekt for dyret. Man har tatt liv, og det skal man reflektere over, ellers bør man la vær.
Hvem spør du Floksa? Litt ut i lufta? Jeg vet en hel del om slakterier, og nok til at jeg er superskeptisk til en del som slakter hjemme, og at jeg med uvilje spiser det som noen bekjente har slaktet selv.
Når du skriver slik gir du inntrykk av at hovedandelen av de som jakter er fyllesvin som gjør det for drepingens skyld, og sånn er det rett og slett ikke.
Jakt er heldigvis noe jeg ser på som helt nødvendig og naturlig, og ungene mine har hittil ikke hatt noen problemer med at kjøtt en gang har hatt søte øyne og myk pels. Nå jakter jeg ikke selv, og mannen har rustet på feltet, men jeg skulle gjerne vært med på tur med kamera i stedenfor våpen med meg. (Men det er fordi jeg ikke rent fysisk klarer kravene til å skyte noe, og kanskje skadeskyte og så ikke klare å rette opp i det.)
Men fisking er litt skummelt. Jeg elsker å fiske, men av en eller annen grunn er det fryktelig vanskelig med selve prinsippet der, og det å drepe dem må mannen ta seg av, jeg er så redd for å ikke drepe fort nok når jeg først har seigpina dem en stund. Logisk er det nok ikke, men man skal da ha sine særheter. :o
Selvsagt finnes det enkeltindivider med uheldig holdning til jakt, slik er det jo i alle saker. Og en del er kanskje også litt for slepphent i forhold til alkoholinntaket. Men å la enkeltindivider prege en hel sak, nei. Jakt er bra og jakt er nødvendig.
Jeg har mange venner som driver med jakt og de aller, aller fleste har en sunn holdning til jakta. Det handler om friluft, tur og opplevelser. Ikke bare det å drepe et dyr.
Jeg kommer selv fra en fiskerfamilie og det å fiske og sløye fisk er noe jeg er oppvokst med. Jeg har vært med på fisking for å få mat på bordet, og jeg har vært med på fisking for kosen sin skyld. Da snakker jeg fiskebåt med garn i stivkuling nordavind og piskende regn, og fisking fra en holme en varm sommerdag med stang. Og den siste delen elsker jeg. Fisken havner også her som mat på bordet, og pleier å fylle fryseren min slik at jeg kan ta opp selvfisket fisk et halvt års tid fremover. Men opplevelsen i seg selv er også minst like viktig som hvor mye fisk en får.
Hygiene er veldig viktig ja. Helt fra man kutter i dyret ute, til det ligger på tallerkenen.
Og så tar jeg meg selv i å bli litt provosert av at noen setter jegere i en bås som drapsmaskiner på fylla. For jeg har en mann som beviser det motsatte. En gjennomtenkt mann som flere ganger har vært med på å avlive skadde/syke dyr, nettopp fordi han har dyrets ve og vel som hovedprioritering.
Jeg og. Jeg er fasinert av sånt, og innerst inne skulle jeg ønske jeg var kirurg så jeg kunne se inni mennesker hver dag (har sett for mye på House).
Ellers er jeg positiv til jakt, jeg har aldri vært med selv, men de jeg kjenner som driver med det er absolutt skikkelig mennesker med gode holdninger. Ungene har heller ikke vært på jakt, men jeg har ingen sterke motforestillinger mot det, og kunne fint sagt ja til at de var med noen jeg stolte på.
Men jeg hadde blitt litt trist hvis noen skøyt rådyrene som ofte er på besøk i hagen, de "kjenner" jeg jo.
Jeg er for jakt av mange ulike grunner. For dem som lever av landsbruk og skogbruk er det viktig å begrense bestander, fordi ville beitedyr som elg, hjort og rådyr kan gjøre store skader på avlinger og skog. Jeg synes det er en fin måte å skaffe mat på. Først lever dyrene sitt ville liv, så blir de skutt og brukt til matauk.
Jeg vet at jakt er en givende hobby for mange, og kan godt forstå hvorfor. Masse friluftsliv, vakker natur, opplevelser sammen med andre som er opptatt av det samme som deg, og verdifull ressursutnyttelse.
Min far jaktet elg i mange år, og i hans jaktlag var det tabu med alkohol før man satte seg rundt bålet etter en dag på jakt. Og da var de så utslitt at de ikke orket å drikke nok til å bli småbrisne engang. For oss som ikke var med, har bonus vært utalllige søndagsmiddager for hele storfamilien. :hjerter:
AV dyrevernhensyn synes jeg jakt er utrolig bra! Det er jo regler for skytterferdighetene til jegerne og for hva man skal gjøre hvis man er uheldig og skadeskyter. de jegerne jeg kjenner, er veldig opptatt av dyrevern og jaktetikk, og da synes jeg det er greit.
Jeg synes overhodet ikke det er greit hvis jakt handler om fyll og drapslyst, men jeg kjenner ingen som holder på slik. Jeg antar at dette ikke akkurat gjelder flertallet av jegere.
Jeg tenker nøyaktig som floksa her. Jeg kjenner ikke så mange jegere som fyller på jakt, men mange som definitivt har et annet forhold til det å drepe dyr enn jeg syns er greit. Jakt er jeg helt for, men jeg syns fokuset skal være på bestandkontroll og matauk, ikke på hvor kult det er å skyte eller drepe. Flere jegere jeg kjenner har f.eks skutt andre dyr (livllige, altså) som de ikke er interessert i å spise, "bare for å ha skutt noe". Det liker ikke jeg.
Om de f eks har skutt rev så er ikke det nødvendigvis bare for å skyte heller. I noen områder er vet veldig mye rev, og det går hardt utover feks rådyrbestanden. Det er veldig få prosent av rådyrkje som faktisk vokser opp. En veldig stor andel blir tatt av feks rev, eller drept når de ligger i høyt gress som blir slått av bønder. :(
Rev også, som i og for seg ikke er så farlig, men jeg syns holdningen er viktigere. Det handler ikke om å regulere bestand, men å brenne av skudd mot noe som løper. Det har og vært snakk om nøtteskrike, skjære og annet. Som bare ble kasta etterpå siden de bare hadde en og det ikke var noe å samle på. Men de fikk drept noe. Juhu! :skuffa:
Men jakt i seg selv er jeg slett ikke mot, altså. Bare holdningene til enkelte.
Men jeg syns i grunn ikke det går an å sette likhetstegn mellom disse to tingene. Det blir nesten som å sammenlikne vanlig bilkjøring med ungdom som kjører chicken i møkkfylla. Det er selvfølgeligheter at det ene er greit og det andre ikke er det.
Selv går jeg ikke på jakt. Jeg spiser ikke vilt. Dvs. i det siste har jeg begynt å spise reinsdyr ... Kanskje jeg skal ta meg en tur likevel? :knegg:
Jeg synes uansett ikke at det er noe vits å gå på jakt når jeg ikke har tenkt å innta det som blir jaktet på. :humre:
Brødrene mine tok for øvrig noen flotte bilder av en reinsdyrflokk de støtte på da de var på jakt. Flokken hadde forvillet seg inn i innhegning som brukes til geiter på sommerbeite på en seter, og kom seg ikke ut.
Flaks for reinsdyren så var det ikke jakt på dem akkurat da. :blunke:
Jeg syns det er rart at mennesker som spiser kjøtt er imot jakt.
Jeg har vært med på jakt flere ganger og har vært med på hele prosessen fra dyret blir skutt til det ligger på tallerken. En helt naturlig prosess som ikke gjør meg noenting. Alkohol blir ikke inntatt før dagens jaktøkt er over og det er sjeldent det blir mye alkohol for alle er utslitt etter all den friske lufta og aktiviteten.
Har et helt naturlig forhold til jakt. Mannen er jeger og er nå jaktleder der han jakter. Der er det ikke hverken fyll eller dreping for drepingen sin del. Alle jegerne har skrevet under på en avtale manne har som innebærer bl.a ingen alkohol på jakt. De tar seg et glass eller to på kvelden gjerne men ingen fyll. Jeg kjenner også til andre jaktlag og har aldri fått inntrykk av fyll og dreping for dreping. Men det finnes helt sikkert.
Jeg er ikke imot jakt. Jeg liker bare ikke å se bilder av døde, skutte dyr, og ville aldri i verden fått mine barn til å posere ved siden av ett heller. Jeg synes det er trist og leit at dyret må dø, ikke noe å skryte av i det hele tatt.
Jepp, det betyr det! Mat må man ha, fiskes og jaktes må det, men noen trofebilder i den forbindelse liker jeg ikke. Ser på FB også. Jeg scrollet meg gjennom dagens statusmeldinger og kom over en skutt Bambi med teksten "årets første" til. Jeg liker det virkelig ikke, og har synet på netthinna i dagevis etter.
Jeg har ingenting imot jakt.
Jeg spiser ikke dyr, men om jeg nå skulle ha gjort det, så innbiller jeg meg at det hadde vært greiere å spise et dyr som noen jeg kjenner har skutt, liksom.
:o
Ja, jeg ville egentlig ikke sette likhetstegn mellom de heller, jeg bare delte mine tanker om jakting, og tenker at om man uttaler seg negativt om jakt kan det f.eks. skyldes at man har vært borti slike folk.
Eg er for jakt, og det er faktisk noko eg kunne drevet med sjølv. Både jakt og slakting er noko som fasinerer meg. Ikkje dreping i seg sjølv, men alt arbeidet rundt. Der det er telling av dyr, så få vurdering av bestanden og kvote på antall dyr. Deretter kjem jakta og så slakten til slutt. Jakt er nødvendig for å sikre nok mat til dyra og for å halde bestanden nede.
Her i området jakter ein på hjort og småvilt, og ein skal ikkje finna på mykje tull før ein ryk på hovudet ut av jaktlaga, og dermed vert utestengt frå jakt. Hjort er eit skadedyr, både for bønder og hageeigarar. Dessuten trekker dei ned til vegen, og dessverre har det skjedd at det har ført til kollisjonar. Men jegarane i området tek oppgåva si på alvor. Dei fell det som må tas, og legg ut fòr i skogen til resten om vinteren.
Uten å vite noe som helst, tenker jeg, altså i den grad de finnes, useriøse jegere helst driver med småviltjakt. Det er i tilfelle på ingen måte greit. Hagler er livsfarlige våpen og småvilt like mye dyr som storvilt, og må rapporteres/anmeldes. Sånn bortsett fra at jeg ikke gidder jakte og ikke har samvittighet til å skyte noe større enn fugl, syns jeg jakt er greit. Litt plagsomt at skogen i en periode overtas av folk som i verste fall kan plaffe ned folk, hunder og fe, men det går jo gjerne helt fint. Det mest positive jeg ser med jakt og fangst, er at det gir oss interesse og oversikt over naturen vi forvalter. Prøver av vilt blir tatt hele tiden og på den måten forsøker vi ha oversikt over miljøgifter vi sprer. For eksempel. Eller sykdommer som rammer dyrene. Etter jakten er det innrapportering, den forteller oss om antallet. Om vi fjerner oss helt fra naturen, er jeg redd folk mister interessen. Da går det ille.
Jeg slakter jo hver høst og synes det er utrolig fasinerende å se innsiden. Noe jakt er det ikke inne i bildet, utover å fange dem i bingen. Og mannen avliver, dvs bruker bolte pistolen. Alt det andre gjør jeg selv. Og det er spennende å se et lam forvandle seg fra lam til mat.
