Avsporing av Arvetråden til Tjorven. Har to barn, 3.5 års aldersforskjell, men veldig mange str i forskjell på dem.
Hvor lenge "gidder" dere å spare tøy som yngste kan arve? Har f.eks en pent brukt reima tec vårdress i str 116. Han bruker nå 98, så det blir jo veldig, veldig lenge til den passer, om den i det hele tatt passer i løpet av hans tid i bhg. Er det da bedre å selge/gi vekk? Hva synes dere?
Tror dere forresten at dressen vil passe han i løpet av de neste årene? Blir yttertøy umoderne?
Her spares alt, men jeg har jo bare 23 mnd mellom mine. Om det blir "umoderne" så bryr jeg meg ikke. Det kan jo være det blir liggende en stund likevel her siden storebror er så stor for alderen.
Den vil nok passe. Ser mye i str 122, f.eks., blandt de eldste i barnehagen. Jeg ser også mye arvetøy, og dresser i mønstre og farger man ikke finner i butikkene nå, uten at det spiller noen rolle for noen. Så lenge de passer og ellers fungerer slik de skal er det ingenting i veien for å bruke arvet yttertøy!
Hvor lenge jeg sparer på klærne vet jeg ikke enda. Kosegrisen har brukt en dress etter fetteren sin, og han er født i '95.
Det kommer an på hvor slitt ting er. Jeg har nesten 6 år mellom nr 2 og 3 og da skal ting være ganske fint før det tas vare på. Jeg gidder ta vare på det, men jeg har erfaring med at jeg alltid synes det er mer slitt når jeg tar det fram enn når jeg legger det bort. Så jeg har et kritisk blikk på det jeg legger bort og tar vare på bare det jeg kunne kjøpt brukt. Mellom de to største legger jeg jo ikke stort merke til slitasje, det bare går fra en unge til den neste.
Her er det seks år mellom jentene og fire år mellom minstemor og mellombror. Jeg sparer alt som ikke er utslitt og som er rimelig kjønnsnøytralt. Typiske gutteting kvitter jeg meg med så fort det blir for smått, men dresser og den slags sparer jeg selvfølgelig.
Her arves det meste fra 05-barnet til 08-barnet. Synes ikke det er så lenge å ta vare på det, i grunnen. Yttertøyet får vel en sesong pause, som oftest.
Vi sparer det som spares kan. Enten for 3-4 år eller for 2-3 år, alt etter hvem som arver hvem.
Utrolig hvor fort tiden går og plutselig kan det brukes!
Eldste bruker str. 146 og yngste 116/122. Vi sparer yttertøy, fine gensere og ellers klær som fredeles ser fine ut. Det er 3 år mellom dem, men mer i klessørrelse.
Med 3,5 år imellom hadde jeg helt klart tatt vare på det til søsken. Det gjorde jeg med d som er 4 og 3,5 år mellom. Til neste er det 8 år, da ble det bare noen enkelte ting.
Jeg putter arveklær i bokser på loftet og merker med str.
Er litt samme som deg for storebror var en kjempeplugg og brukte store størrelser mens lilletassen er en pygmè som fortsatt bruker str. 110...
Har en hel dress fra Troll i str. 122 som storebror brukte da han var 5 år og som er altfor stor for lillebror fortsatt.. lurer litt på om jeg skal gi den bort til en i familien..
Her spares nesten alle klær:nikker: Og det er 6 år mellom den.. No når lillesøsteren også har brukt klærene tar jeg vist vare på dem som minner også...
Sparer mesteparten etter storesøster, som er drøyt 6 år eldre enn minsta. Mesteparten av yttertøyet har vært i veldig god stand og har ofte blitt brukt som reservetøy i barnehage (tidligere) og skole/SFO.
Jeg har spart alt etter storebror, og lillesøster bruker noe av det nå. Nå har en del av innertøyet fra ham blitt liggende ubrukt fordi vi har fått så mye fint arvetøy, men mye av det er akkurat like gammelt (arvet av jente jevngammel med storebror) så der er det mer kjønnet og ikke alderen til tøyet som gjør at jeg har foretrukket alt det fine arvetøyet. Yttertøy fra storebror er i bruk, jakka hennes er fra ham og hun har dresser som ligger og venter, luer også. De er like fine og fullt bruktbare.
Jeg sparer fremdeles alt fra storebror også så lenge det ikke er utslitt, men typiske gutteting tilbys sønnen til en venninne av meg når han trenger noe. Det fremstår begrenset meningsfullt å spare ting fra storebror til en "mulig nummer tre som i tillegg må bli en gutt og som mest sannsynlig ikke kommer" som da kan bruke klærne om type 8-9 år. Men jeg kvitter meg ikke systematisk med klærne hans, det er bare hvis jeg kan hjelpe gode venner med noe av det, da synes jeg det er hyggeligere enn å la det vente på noe som kanskje aldri kommer.
Jeg pleier forresten slenge utover barnas utvokste klær utover sturgulvet når jeg har besøk som har barn i den rette målgruppa. Så får de bare frosnyne seg. Søskenbarnet mitt jublet når han var her siste og kunne stikke avgårde med ubrukte fotballsko, vinterdress,høstjakke, penklær til jul og en bærepose med ullundertøy til sin pjokk som er like gammel som min minste, men som ligger 2-3 klesstørrelser under mine.
3,5 års aldersforskjell og det meste spares. I det senere er det klær som er utslitt etter eldste, det sparer vi ikke.
Øvrig pakkes og merkes på utsiden med ca. Størrelse og en grov angivelse av innhold/ årstid ( f.eks."sommertøy", ol. Yttertøy/regntøy merker jeg særskilt.), da ser jeg lett på loftet hva vi sksl ha ned. vi har en rad med ytterdresser og kåper hengende i skapet i ulike str., så yngste som snart er 5 har yttertøy klart for flere år framover. Klær som kan arves videre gis til venner med yngre barn.
Jeg tar vare på det meste. Den dressen hadde jeg spart på.
Jeg prøver å være kritisk til slitasje. Vi trenger skiftetøy også, men det er grenser for hvilke mengder vi trenger. Jeg har arvet noen klær som jeg antar må vente i minst fem år. Da gidder jeg ikke ta vare på billige klær, joggebukser ol. Det har jeg gitt videre til noen som kan bruke det nå.
Jeg sparer det som er helt.
Noen av plaggene minsten har, er arvet av fetteren til gutta mine så han er barn nr 4 som bruker plaggene. Han som først eide plaggene er 9 år eldre en minsten.
Det er ikke like mye å arve etter mellomste, for han sliter ut klærne sine, men det som er helt blir lagt i skapet. Nå er ikke forskjellen så stor på de lengre, så det er mest tøy til mellomste som mellomlagres. Han arver fortsatt etter fetteren sin (eldste kan ikke det lengre siden de er like store) Mellomste er ikke store karen, men klær kan fint ligge noen år i skapet og vente.
Minstemann her bruker mye klær, både yttertøy og inneklær som eldste også har brukt.
Men en del blir faktisk utslitt og kastets på veien. All ulla tror jeg har vært byttet ut hverfall en gang.
Mine to eldste er det to år mellom, så toern har alltid arva etter enern. Nå er de etterhvert så jevnstore at det er nesten slutt på arvinga. Minsten arver veldig lite siden jentene ikke har (hatt) så veldig mye nøytralt yttertøy.
Heldigvis har vi flere venner som har barn som kan arve. I går så jeg igjen en boblejakke som eldste hadde for 5-6 år siden, mellomste har også hatt den, og nå en førsteklassing, minstens bestevenninne. :)
Oi, har var det mange svar! Dressen er absolutt fin, beige og rød, og finnes ikke slitt. Ligger nok også noen sorte allværsbukser der og mer slike kommer nå som eldste bare bruker todelt. Tenker jeg tar vare på yttertøyet da, har plass. Innetøyet hennes er for det meste for jentete nå til at han kan arve, så det arver en venninnes datter i stedet så arver jeg til yngste etter hennes sønn. (vi fikk barn på likt begge gangene men motsatt kjønn begge gangene).
Nå er det bare 15 minutter mellom mine så den problemstillingen er ikke akkurat aktuell, men jeg hadde nok tatt vare på litt dyrere/finere ting var jeg deg.
Deilig årgangstråd, dette!
Jeg har 6 år mellom mine jenter og sparer på alt som er fint.
Kasser i plast merket med str. og kjønn på loftet er løsningen.
Lillebror er to år yngre enn minstemor, og alt som er sånn noenlunde kjønnsnøytralt spares på.
Ungene har etter hvert et utall nieser og nevøer, så jeg sender videre alt som er brukandes. Snedig nok er det de med dårligst råd som absolutt ikke vil arve noe, fordi de tenker at arving er "tarvelig". :gal:
Det syns jeg var en snipete kommentar, Harriet, og langt under din verdighet. Det er ikke noe nytt (eller uforståelig) i det at folk med dårlig råd etterstreber at ungene skal ha nye klær. Det er helt forståelig at arv og bruktkjøp føles annerledes for folk med god råd, der det ikke er økonomien som styrer om ungene skal ha nye eller brukte klær, enn det gjør for folk med dårlig råd, som ikke har samme valgmuligheten.
Det var ikke ment snipete, bare undrende. Jeg skjønner godt at valgmuligheten blir annerledes, men hadde det ikke vært mer fornuftig å spare disse pengene? Klærne det var snakk om var knapt brukt, det var en str. som mitt barn hadde rast igjennom. Ingen ville sett at de var arvet engang.
Jeg har også vel 3,5 år mellom mine, og alt som er helt og fint, spares på. Nå har jeg ved et par anledninger glemt at jeg hadde liggende etter storebror, og dermed har lillebror fått dobbelt opp av en del klær. Men jeg prøver å være flink å gå gjennom eskene jevnlig.
Vi har god plass, så vi sparer på alt sånt. Jeg har en lang vegg på vaskerommet der jeg henger opp alt av yttertøy etter størrelse (det er mye!!) og så plukkes det frem når det blir passe eller trengs som ekstratøy eller skal lånes bort til et besøkende barn.
Det er veldig greit å kunne låne ekstra til barn som er på besøk, ja. Det skjedde sist i fjor sommer da de plutselig skulle ha vannkrig og de to besøksbarna var søkkvåte. Praktisk å bare kunne hente frem noe.
Jeg tar vare på yttertøy som er i ok stand. Må jo gjerne kjøpe endel nytt uansett, men det nye henger jo ofte i barnehagen. Og det er greit å ha klær hjemme når man ikke har husket å ta med hjem fra barnehagen. Og det er ikke alltid jeg klarer å få vasket og tørket skitne dresser og regnklær til neste barnehagedag dersom det blir sendt med hjem. Da er det greit å ha noe i reserve.
Hv: mi erfaring er samme. Lege sier ja, somalisk alenemor sier nei. Jeg antar det har noe å gjøre med stolthet, men det er jo synd, for det er til dels flotte klær, som vi selv har arvet og og brukt.
Det er 18 mnd, men eldste er svært lang og yngste bare normal lang. Selvsagt arver yngste alt, de disponerer samme skap hvor alt ligger. Klærne flyttes opp eller bytter side bare.
Jeg kjøper både nytt og brukt, nesten alt arves av et legepar med tre døtre. Vi har vel så langt kun danske klær, de ser fortsatt fine ut og er lett å gi videre.
Mine er 9.5 år og 12.5 år. De er så og si samme størrelse, og har vært det er par år nå. Det er lite arving fra eldste til yngste. Alt vi ikke vil ha går rett til den yngste broren min. Det har det gjort i mange år. Jeg sparer med andre ord ikke på noe som ingen av gutta vil bruke. Det kan hende at minsten vil bruke ting som ikke passer eldste, men det er sjeldent.
Tre år mellom mine, og jeg har ikke tenkt tanken at det skulle være så lenge å ta vare på før det blir tatt i bruk igjen. Spesielt ytterklær er det jo fantastisk å slippe å kjøpe nytt av. Våre gutter arver også fra søskenbarn, og yngstemann hos oss får knapt nye klær. De har alltid syntes det har vært stas å overta klær som store søskenbarn de ser opp til har brukt.
Vi har ingen vi arver av lengre og ungene imellom blir det lite arving pga største sliter ut tilnærmet alt, spesielt ytterklær. Men når jeg kommer over noe brukt eller arv og ungene får, du verden hvor stas er ikke det! Jeg opplever at ungene ofte synes det er nesten mer stas med arvet enn med nytt som i "åh, har en større gutt/jente vokst i fra det/brukt det før??", litt sånn, ja, ser opp til selv om de ikke vet hvem det er fra. Det som måtte være igjen av Snuppa(og det vesle som er etter Klumpen) går videre siden mannen er stabeist og hundre prosent bestemt på at det ikke blir flere - ellers hadde jeg nok spart på mer, spesielt ytterklær.
Merkelig. "Min" somaliske alenemor sier "Ja, kom med alt du har, så sorterer jeg eventuelt ut selv og gir videre til mine venner". Men "min" somaliske alenemor har økonomiske sett ikke noe valg, så jeg antar det spiller inn?
Jeg har opplevd det samme. I tillegg ser jeg at omtrent alle flyktningene her går på alle loppemarkeder og handler masse brukt. De er også ivrige brukere av bruktbutikken til røde kors.
Jeg opplever at det ikke er så vanlig med stigma knyttet til brukt når man har dårlig råd lenger - gjenbruk er noe "alle" gjør for tiden, det har vært annerledes i tidligere tider. Samme med hjemmelaget, hjemmesydd og omsøm - det er stas og kreativt.
Vi har godt med lagringsplass så vi tar vare på alt. Vi arver ikke av noen andre og har ingen som kan arve etter oss så det er kun arv innad i søskenflokken. Lillebror arver absolutt alt brukelig etter storebror. Lillesøster arver for det meste bare utedresser og regntøy etter guttene samt noen typer sko hvis de har vært lite brukt. En del nytt må kjøpes uansett, enten fordi det ble ødelagt eller fordi de størrelsene vi har ikke passet det neste barnet i forhold til sesong.
Jeg legger alt i plastbokser merket med størrelse så det er enkelt å finne fram. Dresser og regntøy har jeg en liste over hva vi har i hvilken størrelse så jeg ikke trenger å lete i boksene for å se om vi har det vi trenger til neste sesong.
Jeg sparer ivei, så det som er brukbart etter de to vi har skal bittelille få bruke når den tid kommer, men en del er oppbrukt nå da, etter å tidvis ha vært brukt av 1-2-3-4 unger i en sesong eller to
3 år og 7mnd mellom mine. Alt arves og minsten synes fortsatt det er kuult så her kjøpes knapt noe til minsten. Kun boxere, singleter og sko. Han bryr seg heller ikke om det er arveklær. Den tiden kommer nok.
Minsten vokser kjempesakte så klærne blir virkelig godt brukt. Han er straks 10 år men kun 131 høy. Og veldig slank,
Klær er min miljøsynd. Yngre søsken arver ja, men mye blir lagt vekk fordi jeg ikke synes det er pent lengre. Også handler jeg nytt i stedet.. Når det kommer til bukser og yttertøy er ikke arving så aktuelt etter ca. treårsalder fordi da sliter, iallefall min eldste, ut klærne selv. Hullete bukser og parkdresset går ikke inn i resirkuleringen. Sko arves ikke, med mindre det er par som er nær ubrukt.
Alt av sykler, ski og annet sportsutstyr arves, så lenge det er helt og funksjonelt fremdeles. Jeg ser f.eks. at fotballsko ikke kan arves hos oss. De er inngått og slitt av eldstemann før han har vokst ut av dem.
Det er nesten 4 år mellom mine to gutter og jeg legger til side tøy etter storebror som er helt og pent. Bukser blir ofte slitt i stykker, men lillebror arver gensere, jakker, skjorter osv. Yttertøy også.
Alt som ikke er fullstendig ødelagt arves. Det er 6 år fra eldste til yngste og i størrelse tilsvarer det 7 siden minsten er mindre enn eldste var på samme alder.
Det som er brukbart etter minsten gis videre til andre.
Vi er ikke nøye på at hverdagsklær som lekes med skal se så pene ut.
Vi pakker også alt i kasser merka med størrelse og setter bort. Nå er det ikke så stort spenn mellom eldste og yngste hos meg, og siden de er født på tre forskjellige årstider passer ikke alltid arvetøyet til riktig sesong, men alt tøyet blir brukt igjen uansett. Gutta har tre fettere som er på samme alder eller yngre, så det hender noe er innom der og, og om det er tøy igjen etter at min yngste har brukt det, så leveres det i klesinnsamlingsbeholder eller til venninnene til søstra mi.
Det eneste jeg har imot arvetøy/utlån/bytting av klær er at vi er nokså vare for lukt her i huset, og når vi får ting i retur, så lukter det ofte veldig sterkt vaskemiddel/skyllemiddel. Såpass at det fortsatt lukter etter flere vask med edikkvann, og det har hendt det lukter så sterkt at vi ikke orker å bruke det. Nå som vi har lillebror blir det nå mest til at vi lagrer alt sjøl. Jeg har altså kasser med minst fire-fem klesstørrelser i boden, også jakker, vårdresser, høstdresser, regntøy, støvler og noe sko, i tillegg til ting i de tre størrelsene vi har i bruk.
7 år mellom mine, sparer på alt som ikke er utslitt. Yngste er snart seks og har ingen formening om moderne/umoderne foreløpig. Hun bruker masse arvetøy etter storesøster både ute og innetøy.
Vi tok vare på mye fra 01'ern til 07'ern siden vi kjøpte ytterdresser og slikt i nøytrale farger, og noe av jenteklærne tok jeg faktisk vare på videre slik at 10'ern også har brukt det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
