Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg hørte et innlag på radioen tidligere i dag.
Jeg fikk ikke med meg alt da.
Men det gikk på at en fra Mensa (tror han drev med IQ-tester) mente at firmaer skulle IQ teste alle som søkte på jobb og at de med høyest IQ var de som ville gjøre den beste jobben.
En fra YS mente at ting det ikke var så enkelt at man kunne ta det som en selvfølge at en med høye IQ ville gjøre den beste jobben.
Jeg må innrømme at jeg nok er mer enig med han fra YS, men jeg er sikkert ikke av de skarpeste knivene i skuffen.
Det sier seg jo selv både at det finnes jobber hvor det vil være en kjempefordel med høyest mulig IQ, men at det for de fleste jobber betyr vesentlig mer at man har riktig erfaring i forhold til den jobben man skal gjøre? Mente han mensa-fyren virkelig alle typer jobber?
Alt annet likt så vil jo åpenbart høy IQ kunne være til en fordel, i en eller annen grad. I tillegg er det vel en viss empiri på at høy IQ også henger sammen med en generelt godt fungerende hjerne.
Jeg mener å ha sett dokumentert at for ledere så er IQ den eneste testen som faktisk kan forutsi med noenlunde nøyaktighet sannsynlighet for suksess.
Det er generelt bedre å være lur enn dum, og det er ikke mange yrker det motsatte gjelder.
Tja, det er jo ikke alt som maales av alminnelige IQ-tester. I noen yrker er empati minst like viktig, og i andre yrker fysisk kompetanse utholdenhet eller sinnsro. For en del repetitive yrker er det ogsaa muligens en fordel aa ikke kjede seg saa lett.
Høy IQ er ikke det samme som høy sosial intelligens. Det sier ikke noe om evnen til å samarbeide i gruppe, evnen til å lede andre - eller arbeidsmoral. Og så finnes det mange forskjellige typer intelligens, og selv om man holder seg til IQ-tester som målemetode kan man score ikke fullt så høyt på enkelte typer oppgaver og så knallhøyt på andre og fortsatt komme ut med en høy IQ - men hva om det er nettopp det man ikke scoret så høyt på som er relevant for den typen jobb man skal gjøre?
Hm som Pollyanna sier, det kommer selvfølgelig an på om man forutsetter alt annet likt eller ikke. Hvis alt annet ikke er likt, vil vel ieq spille inn som en av mange parametre og det kommer an på typen jobb. Men det kan hende at hvis alt annet er likt så vil det i de fleste tilfeller være en fordel med høyest mulig iq.
Det finnes selvsagt mange med høy IQ og lav empati, eller høy empati og lav IQ.
Men gitt man bare skal ta EN test, så er IQ den som jevnt over best sier noe om "flinkhet". Høy IQ vil, som oftest, gjøre det lettere å være klok og empatisk også. Fordi du er smart nok til å skjønne det.
Jeg husker jeg så en Magasinet-artikkel en gang som skulle handle om at IQ bare var en av flere viktige ting, og i noen yrker var andre ting, som kreativitet, mye viktigere. Til å illustrere saken hadde de to intervjuobjekter som ble intervjuet om sine tanker rundt IQ, og så ble IQ-en deres målt. De snakket begge om at ulike yrker krevde ulike ting, og den meget suksessfulle skuespilleren mente bestemt at for hans yrke så var var det andre ting som var viktigst.
Så kom resultatene av IQ-testen. Der scoret de ganske likt, men skuespilleren noe høyere enn han med "IQ-jobb". :knegg:
Folk har jo ulike sterke sider, og til én spesifikk jobb, om man sammenligner to spesifikke søkere, er det selvsagt ikke gitt at personen med høyest IQ har mest av de sidene som akkurat denne jobben krever. Det er jo nesten aldri mulig å bruke sånne statistiske verktøyer på enkeltpersoner og enkeltsituasjoner. Men statistisk sett, og dersom man, som Polyanna sier, skal bruke bare én test, er det gjerne sånn at høyere IQ gjør en bedre i stand til å gjøre en vilkårlig jobb. (Naturligvis bør man ikke bruke bare én test for å vurdere kandidater, da.)
Jeg tenker at det er jobber hvor jeg hadde satt pris på helt andre kvaliteter enn høy IQ. Hvis jeg skal ansette noen til å gå med bedriftsposten i et stort selskap, foretrekker jeg en som følger instrukser til punkt og prikke fremfor en som skal komme med masse lure innspill hele tiden.
Og da jeg jobbet på gatekjøkken, så jeg at de som ikke hadde så mye større ambisjoner enn akkurat den typen jobb, trivdes mye bedre enn jeg gjorde. Jeg solgte riktignok mer enn dem, men jeg sluttet jo så fort jeg fikk mulighet for en bedre jobb. Opplæringskostnader skal heller ikke ignoereres.
Det kommer vel helt an på hva slags jobb det er. En person med høy IQ vil fort kunne kjede seg i jobben hvis hun føler hun ikke får nok intellektuelle utfordringer, og det er vel ikke noe godt utgangspunkt for å gjøre en god jobb. I tillegg vil en person med høy IQ ofte ha kommet seg lett gjennom skole og utdanning, og har kanskje ikke de arbeidsvaner og selvdisiplin mange jobber krever. En person med høy IQ kan også ha lite forståelse for hva andre "vanlige" mennesker forstår og er f.eks. ikke nødvendigvis den beste pedagogen.
Så min konklusjon er at jeg heller ville ansatt en person med passe høy IQ enn en person med spesielt høy IQ hvis jeg var arbeidsgiver. Jeg kan ikke tenke meg så mange jobber hvor det lille ekstra har avgjørende betydning.
I noen jobber er det viktig å kunne forholde seg til mye informasjon, se sammenhenger, tilegne seg ny kunnskap raskt og takle stadige endringer. Her er det selvfølgelig en stor fordel å ha høy IQ. I mange andre jobber trengs andre egenskaper, og høy IQ er ikke nødvendigvis den viktigste egenskapen. I jobber som gir lite mentale utfordringer vil det kanskje være en fordel å ikke ha for høy IQ.
Men i de fleste jobber er det vel "personlig egnethet" som er det aller viktigste - og IQ-nivået kan jo være en av de egenskapene som gjør at man er egnet for jobben.
Jevnt over vil høyere IQ også gi deg et bedre utgangspunkt til å forstå andre. Det er en av de tingene høy IQ faktisk kan brukes til. Datapunkt: Søstra mi er adskillig smartere enn meg. Hun er også en langt bedre pedagog.
Jeg ble sittende å fundere over hvordan dette ville slått ut i selgerjobber. Selgerne er jo essensielle for de fleste næringer, men min erfaring er at de mest intelligente ikke nødvendigvis selger mest. :knegg:
Min erfaring er faktisk at skikkelig, skikkelig, skikkelig gode selgere er ganske dumme. :p
Eller, de er ganske ukritiske. De som kan selge sand i Sahara må ha en evne til å se forbi det faktum at sand er et latterlig produkt å selge i Sahara. De må kjøpe salgspitchen med hud og hår for å klare å videreformidle den med den innlevelsen de har.
Tja. Inspirert av denne tråden googlet jeg iq, fant en side med artikler og en test. Jeg leste litt om de ulike testene, og en diskusjon om forskjellen mellom en standardisert iq-test og det man i dagligtalen kaller klokskap. Så tok jeg en gratis iq-test på sida, med fem ganske enkle logiske oppgaver, som måtte løses på 2 minutter og 30 sekunder. Siden jeg fikk rett på alle oppgavene fikk jeg beskjed om at jeg var superschmart og absolutt burde ta den virkelige, profesjonelle iq-testen så de kunne vurdere om jeg var et geni. Men siden jeg også er ganske klok, tenker jeg at dette nok er salgs-språket som snakker, og at den "profesjonelle" iq-testen koster penger, og lot være. Alt dette har jeg gjort i arbeidstida mi. Så hva sier da iq om min evne som arbeidstaker? :p
Nei, som flere har vært inne på så kommer det an på type jobb. Jeg ville heller valgt en med høy EQ til de fleste jobber. Men Toffskij er inne på noe viktig - jeg tipper at EQ og IQ henger sammen.
De positive egenskapene er ikke jevnt fordelt utover menneskene, dessverre!
Ok, nå så jo dette litt fjernt ut sammen med Toffskijs siste innlegg. Det er altså ikke et 1:1 forhold mellom EQ og IQ, og uansett tror jeg ikke man er nødt til å være i mensa selv om man kanskje har høy iq.
Nei, det jeg mente, var vel i grunnen at folk som har ekstra høy IQ og faktisk får brukt den til å utrette ting, gjerne ikke er medlem i Mensa. Mensa ser jeg på som en trøsteklubb for folk som ikke fikk det helt til tross høy IQ. (Meget grov og ondsinnet generalisering, men jeg sparker da i hvert fall i alle retninger!)
Hm ut fra sitatet i Ru sitt innlegg skjønner jeg jo litt hva som er poenget med utspillet, det har jo vært veldig in veldig lenge å fremstille høy iq som et handicap i forhold til å fungere normalt i samfunnet. Det er kanskje greit å si fra at det ikke nødvendigvis stemmer også?
Ja, jeg tror at grunnen til at folk har de merkeligste fordommer mot folk med høy IQ (mange av dem kommer frem i denne tråden, som at det nærmest er en motsetning mellom IQ og "EQ", når det motsatte faktisk er tilfelle), kommer fordi folk som utbasunerer sin IQ (som Mensa-medlemmer), gjerne ikke er det med høyest "EQ". Mens en skikkelig kul fyr med høy IQ, som den skuespilleren jeg nevnte tidligere, ham tenker man ikke på som "en med høy IQ". Bare en veldig flink og kul fyr.
Jeg lurer litt på hva han fra Mensa mener "høy IQ" er? (Siden han er Mensa medlem så frykter jeg at han mener "høy nok til å være medlem i Mensa" :p )
Jeg er helt sikker på at det er en rekke jobber man kan innha og utføre aldeles glitrende uten å ha høy nok IQ til å være medlem av Mensa, og en del jobber hvor det å ha veldig høy IQ vil være en ulempe (for arbeidsgiver i det minste). Innenfor enkelte jobber er det definitivt en fordel å ha høy IQ.
Og så må jeg kverrulere litt da. :p Jeg så noe om at hvis man hadde høy IQ så fungerte resten av hjernen bra. Det er jo litt avhengig av hva man mener med "bra" da. Så vidt jeg vet er det ingen sammenheng mellom lav IQ og hjerneslag, heller ikke mellom lav IQ og migrene, det er heller ingen sammenheng mellom store kinetiske evner/prestasjoner og IQ (ingen motsetning heller, man kan gå fortest i verden 10 mil på ski og ha høy IQ, men man må ikke ha høy IQ for å gå fortest i verden på ski. Eller danse ballett.)
Dette har jeg også sett, i denne boken:
MEN jeg vil tro at det har like mye å si at IQ er en av de få tingene som man faktisk kan måle, så vidt jeg vet er det ingen tester som feks måler hvor utholdende og disiplinert man er. Og det at man faktisk jobber i 8 timer på jobben kan bety mye mer enn hvor smart man er (Ja, jeg for min del har selvfølgelig så høy IQ at jeg kan smurfe litt på FP i ny og ne. :nemlig:
Jeg mener vel at en person med slående god sosial intelligens er en som kan lese andres følelser og reaksjonsmønstre og bruke denne evnen til å manøvrere i terrenget på en måte som gjør vedkommende godt likt samtidig som han/hun oppnår det han/hun vil. Mulig jeg egentlig tenker på sjarmerende manipulatorer. :knegg: Men det er jo ingen tvil om at akkurat disse fungerer godt i de aller fleste settinger (så lenge de ikke er direkte gale og onde i tillegg).
Det er forskjell på å reagerer sosialt på instinkt (som mange dyr gjør), og på å kunne reflektere rundt det og overveie ulike valg (som mange mennesker gjør..ikke alle, det skal sies). Dyr vil aldri kunne mentalisere, dvs ta flere perspektiver enn sitt eget og skjønne den andres handlinger utfra den andres historie, og det samme når det gjelder seg selv.
Høy sosial kompetanse kan bli brukt feil det også, som psykopatene feks. De har jo best sosial kompetanse av oss alle, og bruker det til sitt eget forgodtbefinnende. EQ er jeg litt mer usikker på om de har, det begrepet er jo noe litt annet som sier noe om å ha kontakt med egne emosjoner osv. Og det finnes garantert måter å måle EQ også. Målemetodene har sine styrker og svakheter, men det gjelder IQ-målingene også.
Jeg forstår ikke det him sier om at det ikke skal være sammenheng mellom IQ og hjerneslag - det må det da være. Ok, kanskje ikke sammenheng mellom IQ og sjansen for å få hjerneslag, men sammenheng mellom IQ og det å ha hatt hjerneslag tror jeg det må være. Noen klarer sikkert å restituere seg 100%, men mange gjør det ikke (kommer vel an på hvor alvorlig og hvor i hjernen slaget kom). Men jeg tror også man kan være flink til å løpe uten å ha så høy IQ osv. Men jeg tror det er greit å ha i allefall litt IQ, slik at man klarer å planlegge et løp osv. Har man 2 i IQ hjelper det faktisk ikke hvor flink du er til å gå på ski.
Så min mening om dette er at: IQ er ikke det eneste som betyr noe for prestasjoner generelt, men det hjelper.
Det jeg mener at dyr gjør er følgende: Hunder kan for eksempel godt merke at eieren (sjefen i flokken) er redd og reagere ved å bli redd selv. De kan også godt merke at en fremmed (utenfor flokken) blir redd når de knurrer og reagere med å bli mer "ovenpå". Jeg personlig opplever ofte dyr som mer vare på kroppsspråk enn mennesker (muligens for de har bedre luktesans, muligens på grunn av kraftigere innstinkter, muligens fordi de ikke tenker på den nedadgående børskursen. Jeg er ikke helt sikker :p )
Men som du sier de kan ikke tenke over eller reflektere over hvorfor eieren og den fremmede blir redd. Jeg tror heller ikke at hunden kan sette seg i mennesket sitt sted. Jeg tror heller ikke at alle som blir betegnet som psykopater kan gjøre det.
Hvis du har noen linker hadde jeg synes det var veldig spennende! :)
Jeg mente før hjerneslaget. :) Jeg ville jo ha sagt at en "bra" hjerne også er en hjerne som ikke "feiler".
Det er jo hjernen som styrer kroppen, så hvis du er god til å koordinere deg (feks ballett) så er dette en prestasjon som hjernen din - like mye som resten av kroppen din - utfører. Og det er jo en velfungerende hjerne tenker jeg.
Jeg kjenner ikke til noen sånn på stående fot, men hvis du googler finner du jo en del. Ellers leser på wikipedia (en.wikipedia.org/wiki/Emotional_intelligence), der står det forøvrig nederst om det denne tråden startet med:
"EI, IQ and job performance
Research of EI and job performance shows mixed results: a positive relation has been found in some of the studies, in others there was no relation or an inconsistent one. This led researchers Cote and Miners (2006)[49] to offer a compensatory model between EI and IQ, that posits that the association between EI and job performance becomes more positive as cognitive intelligence decreases, an idea first proposed in the context of academic performance (Petrides, Frederickson, & Furnham, 2004). The results of the former study supported the compensatory model: employees with low IQ get higher task performance and organizational citizenship behavior directed at the organization, the higher their EI."
Det er jo ikke hjernens skyld at den får slag. Det kommer av arvelige årsaker og ting som har med blodårene og livsstil. Ok, hvis hjernen har vært så dum at den valgte lavkarbo med masse fett ( :kaster brannfakkel: ) eller tenkte at det var en lur ting å begynne å røyke, så kan den kanskje ha det så godt og må skylde på seg selv. Poenget er at det er ikke kvaliteten på nerveforbindelsene i hjernen som forårsaker slag.
Når jeg tenker meg om så tenker jeg at det burde være en sammenheng mellom det å ha hatt høy iq før et slag, og det å kunne restituere seg. Det må da være lettere å reparere en hjerne hvor det var aktivitet enn der det ikke var det liksom. :knegg:
Ja, men det er jo heller ikke bare hjernens skyld hvis man er flink i ballett. Man må ha ryggmarg som er med på notene, muskler som tar beskjeder, og lungekapasitet nok til å kunne utføre alt sammen. Det er forresten ikke de samme deler av hjernen som har hovedansvaret for bevegelser som har ansvaret for det vi vanligvis kaller IQ.
Men her er vi over i et annet spørsmål egentlig, hva vil det si å være smart, og dekker begrepet IQ det (og videre; måler iQ-testene dette?).
Det jeg mener å poengtere er at det er andre kvaliteter ved hjernen vår enn bare IQ-en, og da er det litt merkelig å si at noen med en høy IQ generelt sett har en velfungerende hjerne. (Mulig det som var ment var en kommentar til at har man høy IQ på ett felt så er man flink på alle områder, det som kalles den generelle IQ-teorien. Det er andre teorier også, som går på at det kan være stor forskjell mellom feks tradisjonell IQ og EQ)
Etter å ha sett nøyere på overskriften, vil jeg ellers poengtere at man naturligvis ikke nødvendigvis gjør en bedre jobb om man har høyere IQ. Men man vil i veldig mange tilfeller være mer i stand til å gjøre en god jobb.
Og Mensakravet er jo ikke spesielt høyt, det er jo bare to standardavvik unna medianen, det irriterer vettet av meg når Mensafolk kommer og brisker seg, det er som å skryte av at man kom med på bedriftsfotballaget.
det er 2 %, ja. Jeg synes igrunnen det er ganske høyt. Hadde blitt dårlig med medlemmer om man hadde lagt lista enda et standardavvik opp...
Har ikke inntrykk av at de som har høy IQ brisker seg med det, heller. De jeg vet om, som har fått målt høy IQ, er heller ganske beskjedne med å fortelle det til noen.
Og det er jo gjerne grunnen til at de som brauter høylydt om det, og gjerne flagger Mensa-medlemsskapet sitt høyt, er de man forbinder "høy IQ" med. Noe som igjen kan forklare fordommene som finnes mot smarte folk.
Jeg vil ellers benytte anledningen til å markedsføre en gammel klassiker, som i høy grad bidrar til å vise at ikke alle IQ-fordommer er uberettigede. :knegg:
Jo, det stemmer. Jeg ville jo ha sagt at det var uvanlig, men ikke sjeldent. :nikker: Det er jo 1 person per 50, så gjerne en per klassetrinn på en liten skole. Og det er vel nærmere bedriftsidrett enn Rosenborg ballklubb i og for seg.
Jeg kan godt forstå at folk med høy IQ kan være gode engangspedagoger, det vil si fremstille lærestoff på en pedagogisk og god måte. Det jeg først og fremst tenker på er den superintelligente personen som må forholde seg til veldig mange "men jeg skjønner ikke" i jobben sin. En mattelærer med superhøy IQ og mange faglig svake elever f.eks.
Siden Polyanna har dratt meg inn i diskusjonen (:stolt:) så kan jeg svare litt på denne. Jeg har høy IQ, type kunne vært med i Mensa med god margin-smart, og matte har alltid ligget lett for meg. Jeg har også hjulpet mange som har slitt vesentlig med faget, uten at jeg en eneste gang har hatt problemer med å forholde meg til alle "men jeg skjønner ikke". Forstår de ikke så er veldig ofte fordi de ikke har fått det forklart på en måte som gjør at akkurat de forstår det, og da er utfordringen min å finne ut hvilken metode som skal til for at akkurat denne personen forstår det jeg prøver å forklare. Jeg er altså ikke lærer, men jobbet gjennom hele studiene med å hjelpeundervise i mattefag, og har også hjulpet veldig mange medelever opp igjennom skoletiden.
Jeg må også i jobben forholde meg til mennesker som ikke alltid forstår det jeg prøver å forklare, og det er da vitterlig ikke noe problem.
De mest intelligente selgerne jobber ikke som "vanlige selgere" lenger. Aa vaere en god selger (min definisjon paa det er noe i retning av at man klarer aa "lese" mottaker slik at man kan tilpasse budskapet paa best mulig maate og derved overtale mottaker), er en utrolig viktig egenskap for alle slags ledere, og jeg vil hevde at skikkelig, skikkelig, skikkelig gode selgere er veldig intelligente. Har hört et par toppledere med tidligere selgerbakgrunn trollbinde forsamlinger med presentasjoner/taler, noe jeg tror de har klart aa gjöre fordi de har selgerbakgrunn.
En ting er at IQ ikke måler alt, men de IQ-testene som brukes er jo helt ensporet. De jeg har sett, måler kun logisk-matematisk kompetanse, og det er jo dessuten noe man kan øve seg i.
Man kan fint bruke intelligensen sin til å tenke og forstå hvordan andre med lærevansker virker og finne løsninger for dem selv om man aldri har kjent det på kroppen selv. Jeg vil til og med tro at en slik person vil ha lettere for dette enn en som vet hvordan det føles, men bare så vidt skjønner lærestoffet selv.
Ja, jeg har sett at noen har en språkdel. Jeg håper de omfattende testene dekker flere intelligensområder, for de man tar på nett eller ser i blader er jo helt håpløse.
Jeg er i det hele tatt skeptisk til hvor mye Mensatester i det hele tatt måler.
Jeg er kanskje preget av å jobbe i en bransje hvor man ofte opererer med åtte ulike intelligenser.
Det er prisverdig og flott når intelligente mennesker (deriblant Adrienne) bruker evnene sine på denne måten.
Men hvis jeg skal snakke ut fra personlig erfaring, så har jeg opplevd superintelligente lærere som ikke har vært i stand til å forstå hva elevene spør om og på hvilket nivå de skal begynne forklaringen. Og jeg har også opplevd svært intelligente mennesker som synes det er kjedelig og lite utfordrende å måtte forklare de samme enkle tingene om igjen og om igjen, og derfor har vært ganske korte og lite pedagogiske i sine forklaringer. Men folk er forskjellige og det gjelder selvsagt også de med IQ langt over gjennomsnittet.
Jo de finnes. Og det finnes også ikke fullt så smarte lærere med samme problem. Men det er noen som søker seg inn i skolen fordi de faller gjennom andre steder på tross av gode papirer og høy iq. Utfordringa er å unngå disse som lærere. Faren min som var skoleleder i mange år ble alltid skeptisk hvis han fikk søkere med doktorgrad eller for mye utdanning. Stort sett var det da en grunn til at de siktet nedover i skolesystemet og den grunnen var ikke pedagogisk interesse.
Tja, grunnen til at forskere/folk med doktorgrad søker seg over i skolen nå for tiden, har like mye med lønn å gjøre som med noe annet, altså. Uten at jeg har IQ-testet noen av kollegene mine, tenker jeg at evnen til å klare å sette seg inn i elevenes situasjon muligens er omvendt proposjonal med lengden på utdannelsen. Lærere med høyest utdanning er veldig fagsentrerte, (og det er jo bra!) men har kanskje mer problemer med alt det sosiale jobben innebærer? Jeg har absolutt ikke forsket på dette (det har jeg ikke IQ til :humre: ) men et ganske roughhly overslag over alle jeg har jobbet med opp gjennom årene førte meg til den konklusjonen.
Jeg takler ikke IQ-tester. Språkdelen går lett som en plett, men så mister jeg fullstendig motivasjon, konsentrasjon og hva_har_du når de der figurene dukker opp. Egentlig synes jeg det er rart at det er den eneste måten å teste IQ på. :snurt:
Jeg tror at mensa for mange handler om å treffe likesinnede. Jeg mener å være i nærheten av inntakskravet der, men jeg har mange venner som er minst på samme nivå, og dere på FP, tror det er mange her også. Altså behøves ingen Mensa ( selv om jeg også nok er en av de som ikke helt fikk det til )
Når det er sagt så vil jeg avmystifisere det med at det er så utrolig spesielt. De 2% 'smarteste' utgjør 100 000 mennesker i Norge, så det er ikke så veldig sært.
Jeg hadde gladelig brukt IQ-test ved flere typer ansettelse. Ikke for å finne de med utrolig høy IQ, men som i at 110 er bedre enn 90 osv
Jeg vil tro at det er mere en IQ som "bestemmer" om du passer til en jobb eller ikke.
Er du dum som et brød så sier det seg selv at det er få jobber du kan gjøre.
Lærre har blitt dratt inn i diskusjonen og jeg vil tro at en med lavere IQ, men med en evne til å lære bort vil passe bedre i jobben en en med høyere IQ, men dårligere evne til å lære bort ting. Selvsagt finnes det de med begge deler, men det er ingen selvfølge.
Jeg har tatt en del av de testene, blant annet som testperson for en som var under utdanning. Testen gikk over flere dager, slik at man ikke skulle bli for sliten og miste konsentrasjonen, man testet korttidshukommelse, for å gjengi en tekst/historie umiddelbart etterpå, man testet langtidshukommelse, måtte huske teksten/historien til en annen dag. Man testet høyre/venstre hjernehalvdel, jeg måtte pusle med bind for øynene. Det var kanongøy, og hadde gjerne gjort det igjen. I tillegg ble styrke-forholdet på høyre og venstre side testet, og repetisjonsevnen. Så det å si at IQ-tester bare tester figurer og logikk er i beste fall litt upresist.
Så ja, jeg vil tro at i de fleste tilfeller vil en person med høyere IQ gjøre en bedre jobb enn en med lavere IQ, det er kanskje ikke alltid at det er ønskelig at jobben skal bli gjort på en bedre måte, men på akkurat denne måten, og da er det kanskje ønskelig med en som ikke evner å tenke utenfor boksen, og ikke har for høy IQ.
Det er da andre organisasjoner for de med virkelig høy iq. Wikipedia lister så fint opp iq-organisasjonene, og å kunne vifte litt med Prometheus eller Mega-medlemskap hørtes i grunn en smule mer kult eller nerdete ut:
The entrance criteria for IQ societies varies considerably across both the kinds of tests accepted (i.e., whether the tests are either numerically, spatially, verbally, etc. slanted and are proctored or not) and how high one must score in order to acquire membership.
Some notable examples, which include widely known ones, like Mensa, that will accept the results of standardized tests taken elsewhere, are listed by percentile (assuming IQ is normally distributed with a mean of 100 and a standard deviation of 15 IQ points):
Top 2% (98th percentile; 1/50; IQ 131 sd15 / 133 sd16; +2σ):
Det er bare kjedelig for de av oss som ikke skjønner iq-vitsene. Men det blir kanskje ikke "stinn brakke", eller hva det nå heter når det er fest i Megagjengen.
Jepp. Det kommer jo tydelig frem i denne tråden at hodet har en begrenset evne til hva man kan være flink i, så enkeltegenskaper er i stor grad gjensidig utelukkende. :nemlig:
Smart ELLER god pedagog
Smart ELLER hyggelig
Smart ELLER morsom
Rart. Jeg syns i grunnen bare folk som er relativt smarte er morsomme, jeg.
Jeg er både smart og stort sett en god pedagog. ;) Men jeg er ikke så smart at jeg forstår meg på alle former for mer "nerdete" (i mangel av passende begreper) humor. Det betyr ikke at det ikke er morsomt, men bare at jeg ikke har referanserammer og kapasitet til å se og dele det humoristiske i morsomhetene. Om noe oppeves morsomt eller ikke, kommer an på hvem humoren er beregnet på. En som tenker kjappere og bredere og ganske annerledes enn 99,9999 % av befolkningen kan jo kanskje ha en humor som ikke helt treffer så mange av de som opplever den. Men jeg vil tro at denne personen kan ha kapasitet til å tilpasse morsomhetene til sitt publikum. Spørsmålet da er vel om den megasmarte egentlig har det så morsomt selv når han/hun må møte tpo-behovet til andre hver gang det er behov for humoristisk interaksjon. Jeg tipper det er kjekt å ha de 25 andre megaklubbmedlemmene å dele blant annet humor og interesser med, uten å måtte forklare og tilpasse hele tiden.
Jeg er ikke enig i det du skriver her.
Synes ingen her i tråden stempler noen på den måten som du ramser opp.
Det sier seg selv at noen kan være smart og god pedagog, t.o.m hyggelig og morsom i tillegg. SKikkelig kinderegg med andre ord, i tillegg til smart.
Men jeg synes også det sier seg selv at man ikke bare kan vektlegge en høy IQ når det kommer til utvelgelse i forbindelse med jobb. Selvsagt kan den med høyest IQ være den som passer best til jobben, men da ikke pga høy IQ alene.
Nei, det tror jeg ikke.
Mange av mine pasienter har f.eks. både rusproblemer, ADHD og høy IQ. De fungerer ikke nødvendigvis i jobb. I hvert fall ikke i en hvilken som helst jobb, uavhengig av kvalifikasjoner.
Men det kan jo godt være at de fungerer bedre i en hvilken som helst jobb, enn en person med ruslidelse, ADHD og lav IQ ville ha gjort. :gruble:
nei det gjør det ikke.
Det er ikke bare positivt med en høy IQ. Man kan ende opp med å gjøre en dårligere jobb fordi man kanskje tenker mer komplisert og innviklet enn nødvendig. HJernen kan gå så på høyhastighet at man ikke fungerer..
Men alt er jo relativt.. Kommer jo ann på hva slags type arbeid det er eller om man har tilstander som f.eks autisme/adhd osv...
Men "nerdehumor" eller "faghumor" er jo mye oftere et spørsmål om å ha lik kulturell og/eller faglig referanseramme, og ikke et spørsmål om intelligens. Når jeg ikke alltid skjønner matematikkvitsene til Skilpadda, så er jo ikke det først og fremst fordi hun er smartere enn meg, men fordi hun kan mye mer matematikk enn meg.
Jeg har mange venner som jeg vet temmelig sikkerert at har langt høyere IQ enn meg. Jeg har aldri opplevd det som en begrensning verken i forhold til humor eller annen sosial omgang. Toffen er for eksempel mye smartere enn meg, men likevel skjønner jeg vanligvis hva hun snakker om (bortsett fra når hun snakker russisk eller tar av helt på faglige greier, som ingen andre forstår :knegg: ), og jeg tviler på at det er rene høflighetsgrunner som ligger bak når hun ler av morsomhetene mine heller.
Ja, det er nettopp det. :nikker: Det er også klart at en person med høy IQ som ikke kan fransk vil være en dårligere oversetter fra fransk enn en person med middels IQ som faktisk kan fransk. Og har man "tilstander som autisme eller adhd", så er det klart at det også kan virke inn på evnen til å gjøre en gitt jobb. Dersom noen har sagt at det alltid er den personen i en gruppe som har høyest IQ som er flinkest til en jobb, er jo det åpenbart tull - man må i det minste se på folk som er noenlunde kvalifiserte søkere i utgangspunktet.
Jeg tror det kan være ganske tilfeldig hvem som blir velsignet med pedagogiske evner, og uten å ha noe å vise til, tror jeg at det kommer an på personen man er snarere enn det man kan. Og det uavhengig av jobb. Personen som lærer bort må vite hva hn snakker om samtidig som hn innehar evnen til å formidle budskapet på en forståelsesfull og grei måte. Spiller ingen rolle hvor lur du er eller hvor lang erfaring du kan skilte med så lenge du ikke evner å få mottaker til å forstå stoffet. Om de med høy IQ har lettere for å få mottaker til å forstå? Jeg vet rett og slett ikke. Jeg tror ikke at IQ-testene nødvendigvis er representative når det gjelder peopleskills.
Helt enig. I den grad det er noe jeg ER, så er en relativt høy IQ noe jeg føler jeg har med meg i det meste. Dessverre har det ikke materialisert seg i en fantastisk utdannelse eller i en enorm kunnskapsbank, men det er allikevel noe jeg er bevisst at jeg har en evne til å oppfatte ting relativt raskt.
På samme måte som jeg også ER, evt IKKE er en sporty person, handy person osv. Jeg var alltid dårlig i alle idretter, kan ikke sy, kan ikke snekre osv. Alt dette er en del av hele meg, på godt og vondt og er nok med og påvirker min personlighet.
Ja, det er en del av det, men man er mer kompleks som person enn poengsummen man skårer på en IQ-test, altså. Ikke alle jobber krever veldig høy IQ, men når det gjelder pedagogiske evner må man likevel evne å lære bort det man kan på en sånn måte at man gjør den andre mottagelig for stoffet, og det har mye med personens personlige egenskaper å gjøre.
Hvorfor settes det likhetstegn mellom høy iq og fagidioti, mye kunnskap og nerdetendenser? Det er omtrent like sant som at en som er god i en idrett ikke virker når ting blir litt mer teoretisk.
Jeg synes det høres ut som en uting. Jeg tenker at en må ha en person med kompetanse på det riktige fagfeltet og det vil jo ikke en IQ test si noe om. Skal en ansette en elektriker, så vil jeg heller undersøkt eksamenspapirer osv IQ`en.
En annen ting jeg tenker er at det i enkelte yrker så er det folk med forholdsvis høy IQ som velger, f.eks advokat, lege osv.
Jeg går jo virkelig ut fra at vedkommende mente at IQ skulle brukes til å velge mellom kvalifiserte kandidater, ikke at det bare var IQ som skulle brukes ved ansettelser. :humre: (Jfr. mitt tidligere eksempel om at man må kunne fransk for å jobbe som oversetter fra fransk. Samme hvor lur man ellers er.)
Hvorfor det, egentlig? Hvis du skal ansette en elektriker, tror du ikke det er bedre med en smart en enn en dum en?
(Jeg tror neppe det er praktisk gjennomførbart, men man skal slett ikke se bort fra at når man skal vurdere mellom en liten håndfull omtrent like kvalifiserte søkere til en jobb, så ville man i snitt få et minst like bra resultat ved å sortere dem på IQ som på hvor godt man likte dem på intervjuet, noe jeg tror i praksis ofte blir det avgjørende utvelgelseskriteriet.)
Når det gjelder elektrikere er min erfaring at de er hakket smartere enn mange andre. Min teori har alltid vært at det er fordi elektrofag faktisk er ganske innfløkt å forstå. Men en kollega mente at det var naturlig seleksjon: De dumme kobler feil før eller senere. :dssjjjjt:
En stor bedrift jeg jobbet i sa at de hadde som politikk å bare ansette folk med universitets- eller høyskoleutdannelse. Akkurat hva utdannelsen var i var ikke like viktig, det viktigste var at man hadde vist evne til å lære. Og det er vel noe av det samme som måles i IQ?
Altså jeg forutsetter at elektrikeren har fullført skolen og ikke sitter med bruksanvisningen for å skifte lyspære.:p Om han har en svært begavet kollega med mye høyere IQ som løser avanserte matteoppgaver i lunchen så tviler jeg på at det vil ha så mye å si for resultatet for jobben som elektriker. Antaglig vil han han med høyest IQ ikke få gjort jobben så bra heller, fordi han er så smart at han vil finne på nye løsninger som han må teste ut.:D
Elektrikerfaget er et der det er mye rom for å gjøre feil, og det skjer også ofte. Jeg vil absolutt helst ha en med mest mulig logiske evner, matematiske evner (det er en del matte i sånt som dimensjonering - viktig for å forebygge brann), hukommelse (for å huske bde det han har lært på skolen og det han har erfart), etc., heller med en som bare såvidt kom seg gjennom skolen, og er både ulogisk, lite mattekyndig, og har glemt det han har lært. :skremt:
MEN jeg vil tro at det har like mye å si at IQ er en av de få tingene som man faktisk kan måle, så vidt jeg vet er det ingen tester som feks måler hvor utholdende og disiplinert man er. Og det at man faktisk jobber i 8 timer på jobben kan bety mye mer enn hvor smart man er (Ja, jeg for min del har selvfølgelig så høy IQ at jeg kan smurfe litt på FP i ny og ne. :nemlig:
