Det er forskjell på oppfølging av barna på skolen og slik som det var i barnehagen. I barnehagen, kunne vi ihvertfall stole på at, barna er trygge og får medisinene de skal etc.
På skolen er de i mye kortere tid, men de er lang tid i SFO, skolen/SFO er veldig klar på dette skillet, det er ikke så klart for oss foreldre.
Det er undervisningsplikt i Norge, det er tilnærmet slutt på spesialskolene, det er mange elever som krever ekstra oppfølging.
Lærerene har mange elever i en klasse, kanskje en med astma, en med diabetes, og andre med lese/skrive/konsentrasjonsvansker, en som er fysisk utagerende og et par som man må holde øynene på hele tiden for ikke å forstyrre resten av klassen. Jeg kan ikke se at det er mulig at læreren kan fordele tiden sin rettferdig slik at hver elev blir sett, og at alle får medisin til riktig tid etc, og at ingen blir skadet.
Hvordan skal skolen/lærer/elev/foreldre løse hverdagene?
Det er helt klart at man ikke kan ha lik mye tid til hver elev, men hva mener du med å "fordele tiden rettferdig?" At alle får like mye tid med læreren? At alle elever får dekt sine behov til enhver tid?
Jeg kan med handa på hjertet si at jeg ser alle mine elever hver dag. Er ikke han som er multihandikappet innom oss i løpet av dagen, så er jeg innom rommet hans og snakker med han før jeg går hjem. Men jeg har selvfølgelig ikke mulighet til å ha like mange minutter hos hver elev.
Men alle får det de ev. skal ha av medisiner. Jeg har en klasse på 22 elever, der det er ganske mange som har spesielle behov. Et godt samarbeid med foreldre gjør heldigvis hverdagen enklere.
Men jeg skulle gjerne hatt enda mere tid med elevene mine, og gjerne også mere tid til hver enkelt. Det hadde vært en drømmesituasjon.
Det jeg mener er at dersom min datter skal ha 2 * 15-20 min med medisiner hver dag, vil dette gå ut over de andre barna, på en eller annen måte. Dersom det er læreren som skal gjøre dette.
Dessuten om det kun er medisineringstiden hun får 1-1 med læreren, så vil hun få lite undervisning.
Norge gjør det svært dårlig på kunnskapstester, (internasjonale) kan "dilling" være en grunn til dette?
Nå mener jeg det at lærere må bruke tid til medisinering, er dilling, burde det ikke, ideelt sett vært assistenter/andre som gjorde en del av dille-tingene, slik at lærerene kunne konsentrere seg om å lære elevene skriving og matte?
Hvis det er omfattende hjelpebehov hos enkeltbarn bør skolen sette inn ekstra ressurser. Problemet er vel når det er flere/mange barn med litt ekstrabehov - for mange små bekker blir jo en elv. Ingen av disse utløser jo noen rett på ekstraressurser.
I klassen til minsten var de i 1.klasse i fjor kun bemannet med en hel stilling. Dvs enkelte timer var de to lærere, men veldig sjelden. I år har de nå 3-delt klassen og har 3 lærere på 2 klasser. I tillegg har de 2 assistenter, hvorav den ene assistenten hører til min gutt. Han har diabetes (fikk det i sommer), og jeg må si jeg er utrolig glad for at de ordnet assistent på fulltid til han. Jeg var så heldig at jeg fikk benytte de første 14 skoledagene til å være med på skolen for å lære opp lærere og assistenten, samt sfo-assistenter. Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke ville vært forsvarlig å hatt kun læreren i klasserommet, hun ville ikke hatt sjans i havet til å følge opp vår gutt på den måten det kreves.
Det er også en stor fordel for hele klassen at det er kommet en assistent inn, for selv om hun er på vår gutt har hun mulighet til å hjelpe andre barn som trenger litt ekstra også.
Vi har en skole som takler dette utrolig bra, og det tror jeg er pga at vi har masse ressurser i skolen vår, og da en stor mengde som er spesialutdannet. Lærerne i de klassene som har elever med behov er aldri alene, og det medfører at de aktuelle barna får den oppfølging de trenger, og læreren får konsentrert seg om undervisningen.
I tillegg så er det god kommunikasjon mellom skole og hjem.
På vår skole så har vi veldig mange elever med behov. Skolen er en to-delt skole; en ordinær skole, og en spesialenhet. I de ordinære trinnene så har vi en relativt stor andel elever som er delvis tilknyttet spesialenheten, men som samtidig ikke trenger være der hele tiden, da de fint "henger med" i den ordinære undervisningen.
Mange ser storøyd og skeptisk på meg når jeg forteller om guttungen sin klasse. Av 18 elever så har vi to tilfeller av CP, en med revmatisme, en som er nesten døv, og 2 tilfeller av ADHD. Hvordan kan en lærer takle det liksom, og hvilket utbytte har de "friske" elevene av å gå i en slik klasse, for lærer kan jo ikke ha tid til annet enn å hjelpe de med behov?
Men lærer er jo ikke alene på klassen. Han ene med CP har egen assistent hele tiden Han sitter i rullestol og å ha hjelp hele tiden. Den andre med CP er selvdrevet og krever ikke annet enn at man tar hensyn til at hørselen er dårlig.
I tillegg er det 2 andre assistenter i klassen, som da tar seg av de andre.
Så her har lærer full konsentrasjon om undervisningen, hele tiden. Og for en klasse de er!! De har lært alt de skal lære, og de har et enormt samhold i klassen. Alle tar hensyn til alle. De tar seg av de som trenger litt ekstra.
Vikarene på skolen krangler nesten om å få komme til i den klassen, for de har ikke opplevd en så rolig og herlig klasse før.
Nå bærer nok vår skole store fordeler med å være tilknyttet en spesialskole, og at de har en så stor integrering av elever med behov. Det medfører jo at de får mer penger til ekstraressurser, for å kunne ivareta de behov som er.
Storesøster gikk i klasse med en med diabetes, og han hadde en 100% assistent på seg, gjennom hele barneskolen. Dette er, så vidt jeg har forstått, ganske unikt, da andre jeg vet om har måtte krangle seg til assistenter til elever med diabetes.
og klart...han med diabetes hadde jo ikke behov for å beslaglegge assistenten hele tiden, så hun bidro jo i klassen ellers også.
Skal skolene kunne tilby en god integrering av elever med behov, både store og små, så må de ha inn ekstraressurser. Dette både for elevene med behov sin del, og for de som ikke har behov. Og her må jo kommunene komme inn med økt økonomisk støtte til skolene.
Abbonerer. Trenger tips... Skjønner at jeg som lærer er "uheldig" med kommunen. Assistenter fordi noen har diabetes? Aldri hørt om. Assistenter kommer sammen med elever med ryggmargsbrokk. uttalt grad av autisme, lettere psykisk utviklingshemming (type 3-års-stadie i 5. klasse) o.l. Diabetes? Nei. Dysleksi? Nei Store generelle lærevansker? Kaaaanskje. Som regel er jeg alene med 28 elever, og jeg klarer ikke å gi alle det de trenger, nei. Alle blir sett i løpet av dagen, men å veilede alle for å nå de faglige, sosiale og generelle målene er jeg ganske langt unna å klare hver dag.
Det er ikke rettferdig. Jeg har opplevd selv å stå der med ansvar for å hjelpe flere barn som alle har stort behov faglig, men tiden ble i veldig stor grad brukt på de som var mest utagerende. De som "bare" falt ut og burde ha en til en-assistanse havnet i andre rekke. Det er også mange som ikke har noen diagnose som kanskje krever mer enn de som har "ett eller annet."
Dette går vel neppe utelukkende på kommunen. Vår skole er nok ganske unik selv i vår kommune. Og det er, så vidt jeg vet, pga at de får ekstra pga at det er en skole tilknyttet spesialskole.
Ang diabetes så vet jeg blant annet at naboskolen vår ikke er like fleksibel. Skolen der forsto ikke alvoret i det å ha diabetes, men der fikk de orden på ting når foreldrene til et barn troppet opp med sykepleier fra sykehuset på slep. For man har faktisk krav på tilrettelegging og tilsyn ved diabetes.
En venninne av meg måtte holde sitt barn hjemme fra leirskole pga vrangvilje fra skolen når det gjaldt diabetes. Foreldrene hadde ikke krevd assistent i hverdagen til jenta, ei heller lagt så mye ansvar på læreren. Jenta var flink til å ta ansvar selv, og de møtte liten forståelse fra skolen, så de gadd ikke.
Så kom leirskolen, og foreldrene turte ikke sende henne alene. Ved forespørsel til lærer så møtte de atter en kald skulder. Hun måtte klare seg selv, eller bli hjemme, eller så kunne de ordne med rom til mora, slik at hun kunne bli med. Lærerne kunne ikke ta hverken ansvar eller hensyn til dette.
Selv da hun slo i bordet med opplæringsloven, hvor det står at skolen skal legge til rette for alle elever, så reagerte ikke skolen. De orket ikke krangle, og holdt jenta hjemme.
Min erfaring er at det som regel går rimelig greit å få assistenter til små diabetikere (1.-2. klasse, kanskje 3.). Det er veldig mye vanskeligere å få tilrettelagt for andre sykdomsgrupper. En ting er medisineringa, like vanskelig er det ofte å få til ordninger med hvile, inne i kaldt vær, mulighet til å gå på do, vannflaske på pulten (hvorfor i alle verdens dager vil de ikke ha det forresten?) etc.
Fordi MANGE elever bruker det meste av timen til å åpne og lukke flaska, ta en bitteliten slurk, lukke den igjen, drikke litt, og overhodet ikke gjør det de skal.
Hm. Jeg mener likevel egentlig at de burde ha bedre tilgang på drikke på generell basis, men jeg skjønner det der. Det burde likevel ikke være grunn til at alle skal behandles helt likt på den måten at heller ikke barn som er helt avhengige av å få i seg drikke for å ikke bli syke får ha flaske på pulten.
Disse må og skal få ha flaske på pulten. Helt uproblematisk å forklare klassen det. Men resten - nei takk. De kan drikke så mye de vil i alle friminutt, det får jamen holde.
Det er greit, men allikevel så burde den ene eleven som faktisk har behov for å ha denne vannflaska få lov til å ha det. Det burde vært en selvfølge, faktisk.
Javel, noen elever ville nok stilt spørsmål ved dette, og kanskje ønsket å ha vannflaska klar selv, men her går det faktisk an å forklare de andre elevene at det er en grunn til at denne ene får lov, og at det er et unntak.
Ser jo bare i klassen til guttungen... Her sitter de og skriver med blyant til krampa tar dem, mens en sitter og knatter i vei på pc. Selvfølgelig skulle vel alle ønsket at de også fikk lov til det, men ingen av dem så mye som nevner det med et ord. For de VET at årsaken til at den ene får ha pc er at han rett og slett ikke kan holde i en blyant. Han har cp han, og det medfører en god del forskjeller fra han og de andre.
Og så det barnet som plutselig får lov til å gå ut midt i timen da. urettferdig liksom...
Men nei; ingen andre krever det, og de vet at det ikke er positivt at dette barnet får gå ut. Det barnet har ADHD, og når han får kickene sine, så må han ha luftforandring. Det er til fordel både for det barnet og de andre det.
Jeg synes det er rart at skolene er redde for å gjøre forskjell, samtidig som de legger vekt på at det er forskjell... Ingen er like, men alle skal gjøre likt, liksom.
Jeg blir bare mer og mer klar over hvor heldige vi er som har barna våre på denne skolen vår. Den er en kjemperessurs for de som har behov, og den er en like stor ressurs for de som ikke har behov også. De lærer at livet ikke er A4, og at man må se at det er grunner til at en får lov, mens andre ikke får lov.
Jeg er ikke enig med deg i at det er nok egentlig. De har ikke mer enn 3 pauser i løpet av dagen og da er de ute. Ute er det ikke vann. Det er et problem at endel skolebarn drikker for lite og går for sjelden på do.
Var uklar. De har 3 friminutt, men de har også opphold mellom timene med mulighet til å drikke 2 ganger til. Det blir 5 ganger. I tillegg har de spising. Og vi har vann ute. Og de får tid til å drikke hver gang de kommer inn. Dette holder for de aller, aller, aller fleste. Og resten kan ha flaske på pulten.
Carrera: Så lenge man kan forklare forskjellsbehandling er det ikke noe problem med ulike regler for ulike barn. Det skjønner de så godt så. Eventuelt kan det være noen foreldre som bråker, men sjelden barna.
Jepp, og da er det jo en ide å få informasjonen ut til foreldrene også.
På det første foreldremøtet i klassen til guttungen, så var det to foreldre som sto opp og fortalte om deres barn og deres behov. Kjempebra, for da fikk vi andre også vite, og dermed kunne vi gi et svar når våre barn kom hjem og fortalte at den og den får lov til det og det...
Dette tror jeg er veldig viktig når man snakker om behov som ikke er synlig.
I vår klasse så er det jo ingen tvil når det gjelder han ene med CP. Han ser vi at har behov.
De med revmatisme og hørselshemming derimot, de er mer usynlige.
Den ene som sto frem på det foreldremøtet var ang hørselhemming. Barnet er ei jente, og hun har langt hår, så høreapparatet vises ikke sånn umiddelbart. Det var veldig kjekt for meg å vite da guttungen fortalte at hun snakket så rart. Hvorfor det, liksom. Da kunne jeg gi han et svar.
Verre var det da jeg fikk masse kommentarer om oppførselen til en annen elev. Utagerende og lunefull. Heldigvis så hadde jeg da såpass til innsikt når det gjelder ADHD, så jeg fikk forklart at det kunne være det, men at jeg ikke var sikker.
Det viste seg senere at det var det, og etter at diagnosen var satt, så ble alt mye bedre. De andre elevene fikk et svar, og de fikk noe å forholde seg til.
Så åpenhet og forklaring er også et veldig viktig tema tror jeg, både opp mot eleven og foreldrene.
Det er ikke så rart at det kan være vanskelig å få ekstraressurser til barn, ihvertfall til de barna om ikke oppfyller kriteriene for at skolen skal få tilført ekstra ressurser. Jeg vet at når vi fikk assistent til diabetikeren vår så går det av det generelle assistentbudsjettet ved skolen vår. Det går med andre ord ut over andre barn at vi tar en såpass stor pott som vi gjør. Sånn er det, så lenge dette med å ha diabetes ikke utløser noen ekstraressurser til skolen. Jeg skulle på et vis ønske at skolene hadde en type registrering av spesialbehov, slik at de fikk ressurser ut fra det, men det ville kanskje blitt et voldsomt til system som koster mer enn det smaker.
Jeg skjønner uansett vi skal være glad for ordningen på vår skole. Det går 2 diabetikere til der, det er godt mulig de har "brøytet veg" for oss, som gjør at det ble enklere for oss. Den ene av dem går i 7.klasse, og har hatt assistent helt frem til i år, faktisk.
Jeg orker ikke å kommentere tråden generelt, men jeg må bare si at jeg aldri hadde tillatt en hel klasse å ha vannflaske på pulten i undervisningen. Syke elever som har behov for dette holder jeg selvsagt utenom.
Du har sikkert større elever. Med førsteklassinger som befinner seg enten på gulvet, ved et tilfeldig bord eller foran en pc blir det kaos. I tillegg til det Oslo78 kommenterte.
Det er ingen som lider noen nød. Blir en elev veldig tørst midt i en økt er det bare å be om å gå bort til vasken.
I den perioden jeg var lærer tillot jeg ikke drikkeflasker på pulten, med mindre det kun var vann, og de fikk lov til å drikke, men flaska skulle være i sekken. Tenk å søle saft utover hele pulten og alle bøkene.
Eldstegutten min har ganske kraftig bjærkepollen allergi (ender på kortisonkur hvert år).
Jeg spurte det ene året på skolen om de kunne lufte ut i gangen i stedenfor å ha vinduene åpne. (jeg vet jo at de må få byttet ut luften litt..)
Men det gikk jo ikke, for det ble så forstyrrende å ha døra åpen (pga støy). De kunne i steden sette han lengst unna vinduet. Det året endte det med at han kunne ikke gå på skolen i flere dager pgs allergien. Har møtt litt mere forståelse av andre lærere da.
(samme lærer som viste at gutten hadde skrivevansker skrev under stilen hans at det var så mange feil at hun ikke orket å rette alt)
Jeg er ikke så streng på det der med vann - men jeg stiller meg helt uforstående til at det virker som om det å måtte holde seg (altså ikke tisse) i løpet av 90 minutter, og det å ikke drikke i løpet av de samme 90 minuttene er det reneste barneplageri. Jeg tror at ungene hadde hatt bedre av å generelt sett lære seg å innrette seg etter felles regler. Du skal være rimelig syk om du MÅ drikke i løpet av en time. Og hvis du alltid må på do i løpet av timen så er det kanskje på tide å gå til lege. (For egen del så kan jeg tilføye at hovedgrunnen til at JEG gikk på do i timene da jeg var elev var at jeg kjedet meg litt og ville ha en avveksling. Det er mulig at alle andre har bedre grunner enn meg. Det samme med vannflaskefylling - vi drakk ikke vann hele tiden da jeg var skoleelev, men vi spisset blyanten. Det blir vel omtrent det samme som å fylle vannflaska. Man er litt rastløs så man reiser seg og går fram og spisser blyanten.)
Jeg er lærer på videregående, og jeg hadde faktisk ikke funnet meg i at noen foreldre kom og forventet at ungene deres skulle ha vann på pulten i timene. Nå får de lov til det av meg, men det er fordi jeg ikke gidder å bry meg, og fordi noen av elevene trenger å røre på seg i løpet av timen, og hvis de løser det ved å fylle vannflaska så er det helt greit for meg.
Det som er pussig er at normalmennesket - det som ikke trenger spesiell tilpasning - det finnes ikke lenger. Verken blant barn eller voksne. Det er litt rart egentlig.
Hovedgrunnen til at den ene ungen min ofte ba om å få gå på do i timen var at da var ikke de store guttene som sperret de små inne og truet med å tisse på dem der. Skolen viste ikke så stor forståelse for at dette var kinkig for en førsteklassing, men han løste det ved å ikke drikke noe som helst hele dagen før etter skolen uansett hvor varmt det var og hvor svimmel han ble. Man vil jo ikke irriterer læreren sin. :snill:
Meg må man gjerne irritere - som du ser over så skrev jeg at elevene ofte har behov for å røre på seg i løpet av timen, og da kan det å fylle på vannflaska eller å gå på do være til god hjelp. Men det er et langt steg fra å mene det til å syns det er greit at foreldre skal forvente at det å ha vannflaske på pulten er en rett som alle skal ha uansett.
Når noen er redd for å gå på do i friminuttene så er jo det et helt annet problem og tyder på at for mange av lærerne henger på pauserommet i friminuttene. Det ser jo ut til at dette er noe dere formidlet til skolen også, og da syns jeg det er fryktelig urimelig å nekte dobesøk. Alle elever blir dog ikke truet av store gutter, det nekter jeg plent å tro på. Det mest vanlige hos oss er i grunn at elever tekster hverandre med mobilene og avtaler dopauser - det hele bærer mer preg av pausebehov enn tissebehov. Og dette kan jeg trygt si fordi vi har kartlagt dette relativt grundig.
Akkurat det med dogåing har jeg sett så mange eksempler på hvordan foregår i friminutt at jeg godt kan forstå at enkelte eller mange barn velger å gå i timen. Det står en koppel av unger utenfor doen i kø, som herjer, drar i døra, roper, maser og jeg syns jeg ser vi voksne hadde håndtert dette om doforholdene hadde vært slik. Vi hadde nok valgt å ikke gå på do vi også. Og ja, det slås ned på, men lærerene kan antagelig ikke bruke friminuttene til å stå vakt utenfor dodøra, så det skjer ganske ofte.
Det er endel barn som sliter med å få kontroll over urin og avføring. De er rett og slett ikke der at de burde holde seg og på ingen måte der at de greier å planlegge dogåinga ennå. For ikke å snakke om at doforholdene på mange skoler er slik at det er fullstendig uaktuelt for mange elever å bevege seg inn der i friminuttene.
Når det gjelder drikke er det ikke helt uvanlig med hodepineproblematikk for å ta et eksempel, og da er noe av det første man prøver å få på plass nok drikke i løpet av dagen. Det viser seg å ikke være helt enkelt for skolebarn.
Vi har to doer til hvert trinn (rett utenfor klasserommet), og det er overhodet ikke noen som står utenfor der i friminuttene. Likevel er det flust av unger som går på do i timen, gjerne fire-fem ganger om dagen. Det er nok behov for pauser, ikke reell tissetrang, for da jeg snakket "alvorlig" med dem om at jeg var bekymret for at de måtte på do så ofte og at vi kanskje måtte ta kontakt med legen, sluttet det på mystisk vis. Da holdt det visst med en gang i løpet av dagen. (7.trinn).
