Dronningen sa for 13år siden:

Mor må kunne prioritere jobb foran barns behov for pupp, mener barneministeren.

www.dagbladet.no/2011/10/22/nyheter/politikk/sv/regjeringen/amming/18728578/

Et middel i likestillingen er å få far mer på banen. Men er det å få mor mindre på banen veien å gå?

Callisto sa for 13år siden:

Han mener ammedebatten skal handle mer om likestilling.

Sånn ellers synes jeg det er greit at han peker på at flaske (MME) er like bra i et land som Norge og presset på å amme noen ganger er for stort. Dette gjelder jo for de som ikke får det til.

Men jeg synes ikke man skal ta vekk ammingen som et argument om permisjonsfordeling. Jeg synes tapet med å ikke amme er for stort til at man skal ofre det.

Darth sa for 13år siden:

Jeg savner at man løfter fram barna og barnas behov i disse likestillingsdebattene. De fortoner seg mest av alt som en drakamp mellom kvinner og menn, arbeidsgivere og politikere - og barna, de henger nå med på lasset alt etter tidens skiftende vinder.

Jeg syns amming er viktig og syns det er trist at man skal bagatellisere dette i likestillingas navn - så likestilte er vi da enda ikke, at mor og far overhodet ikke er ulike, særlig ved livets start. Forøvrig så er jeg flasket opp på MME, og det har jeg levd veldig godt med ;-).

Callisto sa for 13år siden:

Slik jeg har lest det så er det at han ikke vil at amming skal være et argument for at mor skal være hjemme.

Acsa sa for 13år siden:

Når jeg sammenlikner det som blir skrevet om det han visstnok har skrevet, og det han sjøl har skrevet på egen facebookside, så er det mer i tråd med det Fnatten og Callisto sier - et ønske om å klare å ha to tanker i hodet på én gang - både si at amming er sunt og bra og viktig, og å nyansere litt ifht. det psykiske presset mange opplever rundt amming og at det må være legitimt å ta en helhetsvurdering av hvordan familien som helhet best ordner seg.

Men han er i overkant naiv hvis han trodde han kunne komme og mene noe om amming uten å få solid juling fra alle kanter... :knegg:

oslo78 sa for 13år siden:

Uansett hvordan han har ment det, jeg mener at å kunne følge råd om fullamming til 6 måneder og deretter gradvis overgang til fast føde er viktig. Det betyr at jeg mener det i utgangspunktet bør være slik at mor kan være hjemme til ungen er ca 8 måneder gammel. Hvordan de ordner det kan de gjøre som de vil med. Det betyr også at jeg er fullstendig imot tvungen todeling av permisjonen og også egentlig tredeling siden det ved 100% lønn betyr at mor må ut i arbeid før barnet er 8 måneder.

Irma sa for 13år siden:

Jeg er helt på linje med Audun Lysbakken, og ser at ymse overskrifter ikke akkurat passer helt sammen med innholdet i det han har sagt og skrevet. Ser fram til å lese boka hans, jeg mistenker at jeg tenker mye likt som ham.

Dronningen sa for 13år siden:

Men da bunner det jo egentlig ut i at folk bør få innrette seg etter det som funker for dem, åkke som. Mor kan jo være kortere hjemme i dag om hun vil. Men hva med de som får til amming og som ammer mye også etter 6 mnd. Skal samfunnet kunne forvente at også de kommer tilbake i jobb da? Mange starter jo med fast føde så smått da, men ammer kanskje mye i flere måneder etterpå. 9 mnd blir da noe helt annet, da de spiser fast føde og kan drikke mer vann.

Det burde i så fall være greit at de som kan og ønsker å være hjemme pga. bl.a. amming kan det, og de som ikke ammer og vil starte jobbe før gjør det.

Å kunne velge er fint. En deling som innebærer f.eks. 50% permisjon til hver, som sikkert kunne vært et alternativ om amming ikke var et agument, tror jeg vil føre til mer ulønnet permisjon, og et steg tilbake i "likestillingen". Det er ikke følelsesmessig lett å dra fra en baby for alle, og følelsene spiller inn for mange av oss. Men det er ofte ikke legitimt å si det. Da sier du at far er dårligere forelder enn deg. Men noen ganger betyr det bare å gi mor og barn litt mer tid.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Man kan halvdele det som er igjen når den permisjonen som er lovfestet til mor av medisinske årsaker er ferdig. Den delen bør ikke inngå i det som skal deles. Da er vi ca i mål i dag.

United sa for 13år siden:

Amen.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg mener forøvrig også at en likestillingseffekt er en bieffekt av det vi bruker foreldrepermisjoner til. Disse permisjonene er først og fremst av hensyn til barnet etter min mening. Jeg mener av hele mitt hjerte at foreldre av begge kjønn er like verdifulle. Jeg mener også av hele mitt hjerte at der er en soleklar forskjell på mor og far for et nyfødt barn. Det at far kommer innpå og får like stor betydning som mor, eller mer for den sakens skyld, er en prossess som går gradvis. I starten er det altså ikke ett fett for ungen hvem som er tilgjengelig. Dersom man sier at permisjonen skal deles i to like deler så sier man samtidig at egge foreldre hele veien er like sentrale.
Jeg mener da at man kan dele likt den delen hvor foreldrene faktisk er like sentrale. Det er jo helt merkelig om mor skal ha kortere tid enn far hjemme med barnet fordi mor er pålagt å bruke tre av sine uker før fødselen. Det vil være omtrent like teit om far skulle ta sin halvdel av de ukene som er før fødselen. Jeg mener dermed at man i dag reelt sett har på plass en halvdeling av den permisjonen som er "for kos".

Dog blir jo ikke dette halvdelt sett fra arbeidsgiveres side. Dersom man skal gjøre fødsler helt likestilte sett fra arbeidsgiver må altså ukene deles helt på midten. Og mor altså ha kortere tid med barnet enn far siden hun må være hjemme før fødselen. Og vordende fedre må kreve tilrettelegging som om de hadde bekkenløsning. Inntil alt dette er der så vil det ikke være til å komme fra at det er mer pes med barnefødsler for kvinnens arbeidsgiver enn for mannens. G da kan vi like gjerne slutte å snakke om millimeterdeling av ukene som likestillingstiltakt i arbeidslivet.

Callisto sa for 13år siden:

Amen.

Katta sa for 13år siden:

Hvis det han mener er at det må være greit å velge annerledes, er jeg helt på linje med han. Vi har valgt annerledes to ganger sånn sett. Men hvis det han mener er at vi skal se bort fra barnets behov fordi det ikke er mulig å vise at det er en overveldende forskjell på amming og MME for å gi rom for å likestille foreldre 100% i en situasjon hvor de så til de grader stiller med ulikt utgangspunkt, er jeg svært uenig med han. Jeg mener at når man først har et så fint gode som den lange permisjonen i Norge blir det for dumt om man skal tvangsdele den på en slik måte at det ikke blir mulig for mange å følge internasjonale anbefalinger for spedbarnsernæring. Permisjonstiden tjener tre behov; mors behov for å komme seg etter en av de største påkjenningene hun skal gjennom. Barnets behov for trygg tilknytning og best mulig ernæring den første tiden. Og begge foreldrenes behov for å bli kjent med barnet sitt. I tillegg må man skule litt til likestilling fordi dette er en situasjon som tradisjonelt sett skaper et skille mellom menn og kvinner både hjemme og i arbeidslivet. Men helt likestilt tror jeg ikke det er mulig å få til dette uten at det går på akkord med behovene til mor og barn eller å forlenge permisjonstiden nok til at man kan todele uten at det går utover dette.

ingling sa for 13år siden:

Det er jo akkurat det han sier, at det skal være mulig å velge annerledes, og at det også er greit? Jeg steilet jeg også da jeg hørte TV2 Nyhetskanalens tabloide versjon av dette i morges, men siden jeg både kjenner mannen og vet hvordan medier klarer å vri på ting, fant jeg heller frem til det faktiske intervjuet. Der synes jeg han sier veldig mye klokt. Han skrev også på Facebook i går (og det er en offentlig side, ikke lukket profil, så jeg kan sitere): "Mange unge kvinner har sagt til meg at de opplever et krevende ammepress når de får barn. Det er neppe uvanlig at den ene som på barselgruppen finner frem tåteflasken, føler hun må forklare seg. Jeg har advart mot slikt ammepress i Dagbladet i dag, og sagt at de som velger annerledes må få respekt for det. Jeg har skrevet litt om det i boken min, "Frihet, likhet, farskap", også. Tydelige råd om fordelene med amming er derimot bra, og jeg ønsker å styrke kvinners rett til ammefri med lønn."

Med andre ord, to tanker i hodet på en gang. De som av ulike grunner ikke ammer skal respekteres for det, og de som ønsker å amme lenge skal ha rett på ammefri med lønn. Fine greier, synes jeg.

emin sa for 13år siden:

Jeg er veldig glad for at vi er ferdig med permisjoner nå.

Hilsen en mamma der Minstemor nektet fast føde fram til 8 mnd. og var flaskenekter fram til fylte ett år.

Irma sa for 13år siden:

Jeg ser at flere her snakker om 50/50-deling av permisjonen og likestilling til minste detalj, dette er noe jeg ikke har fått med meg er et diskusjonstema i debatten. Har Audun Lysbakken foreslått det?

ingling sa for 13år siden:

Niks.

Katta sa for 13år siden:

Nei, men når noen begynner å angripe amming som argument for å at mor skal ha mulighet til å være hjemme med det nyfødte barnet noen måneder er det kort vei til å tenke at det er dit de vil. Det kommer jo med jevne mellomrom opp argumenter som at det ikke spiller noen rolle om mor er hjemme eller ikke, for det finnes jo brystpumper og ammefri. Nå var det vel ikke dit han her ville denne gangen, men det har vært en prosess hvor det har vært et poeng å korte inn perioden som er nødvendig for at man skal kunne velge å følge anbefalingene for spedbarnsernæring, så jeg ender med å argumentere mot det når det kommer slike overskrifter som har vært nå.

Men at man skal kunne velge annerledes med hevet hode er jeg helt for, det blir noe helt annet.

Tjorven sa for 13år siden:

Jeg kjenner jeg er veldig på linje med Lysbakken. Jeg har vært heldig og klart å kombinere både jobb og amming selv om jeg gikk forholdsvis tidlig tilbake i jobb; 9 og 7 måneder etter fødsel. Knerten spiste egentlig svært lite da jeg begynte å jobbe og tok ikke flaske, men godt hjulpet av ammefri så gikk det veldig fint. Det var visst ikke noe problem å spise grøt når jeg bare ikke var i nærheten. Hvis jeg var der, så foretrakk han pupp. Jeg synes godt at barn på 7-8 måneder kan ta til seg annen føde enn bare pupp.

Jeg innser at ikke alle har det like enkelt som meg. Men etterlyser tidvis litt fleksibilitet også fra mor i disse debattene.

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

han er vel bare missunnelig for at han ikke får amme.

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

enig i dette.

Jeg er enig i at far bør mer på bane på hjemmefronten. at permisjonen skal kunne deles i de familiene det passer inn. Det er bra for både barn og foreldre.

Jeg f.eks egner meg lite til å gå hjemme og tralle og være husmor, og kunne gjerne delt permisjonen med en far, men etter tøffe starter med begge mine så hadde jeg aldri klart å gå ut i jobb allerede etter 3-6 mnd.
Jeg er ikke enig i at staten skal bestemme dette for oss. At man Må dele sånn og sånn. det er ikke alle steder dette passer inn. Noen trives sånn og noen sånn..

Lisa sa for 13år siden:

Jeg synes også Lysbakken har et meget godt og viktig poeng. Samtidig må jeg også si at jeg hadde blitt provosert over mange av disse utspillene hvis jeg var bosatt utenfor Ring 3 i hovedstaden. Ofte snakker politikere ut fra sin egen virkelighet og bruker dette som en mal for det de tror er best for alle.
Det er faktisk ikke slik at alle folk i Norge bor slik til at far bare kan hoppe på trikken og være på mammas arbeidsplass på 20 minutter der babyen kan få litt pupp.

Og ja, Lysbakken snakker ofte slik og det er nettopp slik han selv, og hans omgangskrets, bor og lever i Oslo sentrum. Virkligheten er ikke slik for alle foreldre i Norge.

Callisto sa for 13år siden:

Hvis det han er blitt sitert på i media ikke er det som han mener så blir jo saken en annen.
Jeg tolker det nemlig slik at han ønsker enda mer pappaperm enn hva vi har nå og at viktigheten av amming da må settes opp mot dette målet.
Altså at likestilling er viktigere enn amming.

For ordens skyld så mener jeg at de mødrene som velger å gi opp amming for komme tidligere tilbake i jobb ikke er "dårlige mødre". Barnet har det helt topp sammen med far og flaske med MME.

Irma sa for 13år siden:

Takk. Det var det jeg trodde. Det er vel tredeling som har vært et diskusjonstema, og det er der Lysbakken står av det jeg har fått med meg.

Det å snakke om stakkars babyers behov for mamma utover to tredjedeler av dagens foreldrepermisjon får meg en følelse av å leve i luksusfelleverdenen eller noe sånt, hvor mye vil ha mer og at vi blir helt blinde for hvilken virkelighet vi lever i. Det er noe med å sette dette i perspektiv her, og jeg synes ikke diskusjonen vi har pågående i tråden "Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt, MEN" og temaet om hvor "bra" unger hadde det i gode gamle dager er helt fremmed i denne diskusjonen heller. Jeg tror små babyer aldri har hatt så mye nær og god kontakt med sine foreldre noen sinne som nå, og ikke minst - jeg tror aldri babyer har hatt mer tid sammen med sine foreldre i første leveår. Personlig er jeg sterkt uenig i at det er mor som bør være hjemme og stå som hovedomsorgsperson for barnet det første leveåret, ut i fra en tanke om barnets behov. Jeg synes ikke babyers behov overses i diskusjonen om fedre bør mer på banen. Jeg mener at større tilstedeværelse fra fars eller medforelders side i barnets første leveår er et gode for barnet på flere plan. Å argumentere for mer foreldrepermisjon til far enn det som har vært tradisjonen ene alene fordi man synes mødre bør i jobb tidlig av likestillingshensyn, og samtidig vite at man tar i fra barnet noe superviktig ville jo være ren skjær egoisme.

Callisto sa for 13år siden:

Viktig poeng.

Her på Vestlandet f eks jobber jo mange fedre på bygdene enten i nordsjøen, på båt, som fiskere etc. Og mor i et eller annet omsorgsyrke.

Dette blir veldig fjernt der.

Irma sa for 13år siden:

Herremin, for et ufattelig tanketomt og dustete utsagn. :rolleyes:

Skremmern sa for 13år siden:

SF sier det bra, synes jeg.

Jeg savner barna i likestillingsdebatten, for mitt inntrykk er at dette handler om mor og far alene.

Katta sa for 13år siden:

Jeg synes man skal si høyt hvor mange uker og måneder man tenker istedenfor å snakke om todeling eller tredeling. Sannheten er at en tredeling betyr at det lengste mor kan være hjemme med babyen med full lønn er ca 30 uker. Dette er innenfor det jeg synes er greit, men før de ekstra ukene kom til syntes jeg det var i knappeste laget. Man må også ha i bakhodet at det er noen geografi- og arbeidstidsutfordringer for endel foreldrepar i dette landet som gjør at det er alt annet enn praktisk at dette skiftet mellom mor og far skjer for tidlig.

Og selvfølgelig er dette et luksusproblem, det er jo en ganske lukseriøs ordning vi har. Jeg er bare uenig med de som mener at det er et argument for å gjøre det vanskelig for folk å organisere omsorgen for barnet sitt på en slik måte at det blir gradvise overganger, trygg tilknytning og mulighet til å følge ernæringsanbefalingene for spedbarn.

ingling sa for 13år siden:

Det blir for dumt, altså. Kom nå med skikkelige argumenter.

Ellers er jeg veldig enig med Irma, kjenner jeg.

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

:rolleyes: det var da litt irånisk da vettu..

Skremmern sa for 13år siden:

Veldig enig!

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg mener at hvis man skal ha likestilling som mål i permisjonssammenheng så betyr det at man er for like lange fravær fra jobb for begge.

Katta sa for 13år siden:

Jeg hadde en interessant diskusjon med min sjef her - hun hadde spurt en mannlig kollega om han kunne utsette sin pappaperm. Hvorpå jeg sa at han hadde da like mye krav på de ukene han som kvinnene hadde. Og hun var klar over det, men var ikke helt enig likevel fordi de pappapermisjonukene var så vanskelig å forholde seg til. Hun synes det blir mye greiere nå som det blir 3 mnd, for da er det lenge nok til at man kan få inn vikar. Det er med andre ord ikke likegyldig hvordan dette fordeles hverken for menn eller for kvinner, men jeg synes likevel det er en grense for hvor kort permisjon det skal være lov til å velge for mor, og at vi er omtrent ved den grensen nå.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg mener at vi er ved grensen, jeg også. Og det irriterer meg at Lysbakken tar utgangspunkt i ni-til-fire-jober sentralt i Oslo. Jeg jobber døgn, og jeg vet at ammingen vil reduseres kraftig (om ikke opphøre helt) den dagen persmisjonen min er ferdig, og jeg føler at barnet mitt fratas noe viktig når de valgfrie ukene øremerkes far. Jeg var fornøyd med, og forsto omsider viktigheten av, de 10 ukene til far, men jeg ser helst at vi som familie står fritt til å fordele de resterende ukene slik det passer oss.

Callisto sa for 13år siden:

Jeg synes også det er helt på grensen nå og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig å øremerke mer til far. Man har jo allerede muligheten til å fordele mer om man ønsker det.

Å bruke permisjonsfordeling som likestillingsverktøy vil vel aldri funke helt ut. Jeg var f eks vært sykemeldt i to hele svangerskap pga hyperemesis. Jeg skulle svært gjerne sett at mannen tok den biten altså men det er jo umulig. Det er jo en kjennsgjerning at en del gravide også blir sykemeldt f eks.

Callisto sa for 13år siden:

Nei men ved ansettelser så kan arbeidsgivere tenke at graviditeter også medfører sykemeldinger. Jeg har selv opplevd hvor dårlig sykemelding er blitt mottatt og kan se for meg at noen lar vær å ansette kvinner av den grunn.
Og i argumentene for pappa-kvote så er det jo slik at like stor perm skal gjøre det enklere for kvinner å stille på lik linje som menn i arbeidslivet.

Callisto sa for 13år siden:

Jeg er ikke uenig med deg i at kvinner blir mer attraktive på arbeidsmarkedet ved at menn har mer permisjon. Det er et av virkemidlene men det kan ikke bli det eneste.
Jeg synes ikke at amming skal ofres for å oppnå 100 % likestilling i arbeidslivet. For det er jo der vi måler?

Som jeg har skrevet før: for de som ønsker det så er det jo fritt frem å velge at far tar mest permisjon f eks. Man er ikke "dårlig mor" om man overlater til far å være hjemme men jeg synes at det må bli opp til enkelte familie. Pappa-kvoten er jo allerede på 12 uker.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg mener at dersom kvinner skjevbehandles i arbeidslivet på grunn av svangerskap og foreldrepermisjoner så er det helt andre virkemidler enn likedeling av permisjonen som skal til. Svangerskap og barselperiode er elendige områder å likestille slik at arbeidsgiver liksom ikke skal se forskjell på menn og kvinner uansett all den tid frskjellen lyser lang vei. I dag er det ni uker øremerket til mor, hvorav bare seks er sammen med barnet. Far har det dobbelte øremerket til seg. Resten kan fordeles slik foreldrene ønsker det. Etter min mening er vi i dag i mål så langt man an komme med fordeling av permisjonsuker. Resten av likestillingskampen både i arbeidslivet og på hjemmebane må tas med andre virkemidler.

apan sa for 13år siden:

Jeg har ikke lest siste del av diskusjonen, men det jeg fascineres mest av i disse diskusjonene er at det fremheves som nærmest umulig å amme barnet mer når man går ut i jobb. Det er slik jeg forstår en del av debattinnleggene i alle fall. Jeg gikk nå sist tilbake i jobb da lillesøster var nesten 9 måneder, hun ble fullammet til hun var 6 måneder og jeg ammet henne til hun var 13 måneder, de siste 4 månedene i parallell med jobben. Det er slitsomt, men ikke noe stort problem.

Nå vil vel mange ha kvinnen tilbake i jobb før det har gått 9 måneder, og på et mye tidligere tidspunkt kan selvsagt ammingen være en utfordring. Men det vil være helt invidiuelt. Jeg sliter egentlig med at man kobler disse tingene, jeg tenker at folk får løse det med ammingen som de vil innenfor gitte rammer.

apan sa for 13år siden:

Jeg skjønner at det vil variere, men jeg tenker at dette er så forskjellig at jeg ikke synes det skal påvirke rammefaktorene som gis forøvrig (man vil vel uansett ikke komme ned til at det kreves at mor skal ut i jobb etter 4 måneder). Nå er jeg tilhenger av en veldig stor grad av personlig frihet rundt fordeling uansett, og dette er vel bare nok et argument for akkurat det, tenker jeg da. Da kan folk velge løsning ut fra hva som passer best for deres familien, både ut fra mat og andre forhold.

Uansett synes jeg også det blir feil signaleffekt at det nærmest virker som om man MÅ slutte å amme når man begynner å jobbe, for det er i alle fall mange det ikke gjelder for.

Dronningen sa for 13år siden:

Er veldig veldig enig i dette, men føler ofte at det blir misforstått hvis man argumenterer for at barnet står mor nærmest i starten. Så lenge mor og far er klar over at situasjonen er sånn, og ikke "misbruker" det ene eller andre veien, men fordeler ting så godt de kan og far deltar i alt han kan delta i, så virker det som om dette som regel går seg til etter hvert helt naturlig.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg ser at du tenker i Lysbakkens baner, og det blir litt vel snevert. Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at MANGE kvinner har jobber som ikke lar seg kombinere med amming og ammefri. Jeg jobber 24-timers-vakter et godt stykke unna der jeg bor. Og vi som ikke jobber 8-4 i en kontorjobb er mange nok til å representere noe.

apan sa for 13år siden:

Hvis du har 24-timers vakter forstår jeg at det ikke går, men det er faktisk ikke veldig mange som har akkurat det. Og da tenker jeg at det er en av flere rammefaktorer, hvis man har en sånn jobb og vil amme må man være hjemme lenger. Enkelt og greit. Jeg klarer ikke å forstå at staten skal ta ansvar for alt som skal ordnes i livet vårt, noen ting må vi fikse selv på vårt vis.

Jeg har ikke hatt ammefri, dvs jeg hadde litt nå sist, men det var ikke særlig sentralt.

apan sa for 13år siden:

Når det er sagt: Jeg har ikke noe imot at det tilrettelegges for at kvinner i jobb skal kunne amme. Dog synes jeg det er tullete med ammefri etter fylte ett år, men det er en annen debatt. Det jeg synes er meningsløst er å koble inn amming i en likestillingsdiskusjon.

Men all detaljstyring av permisjonen fremstår for meg nærmest meningsløs, så jeg forstår jo at jeg har problemer med å sette meg inn i dette.

Charlie sa for 13år siden:

Jeg har også opplevd at det er dette som er budskapet til Lysbakken - at det er ok å la være å være hjemme. Og at det han sier om rent vann og amming ikke er budskapet, men har kommet opp fordi kritikere av retten til å velge å la vær å være hjemme bruker amming som rambukk - slik at han bare svarer opp kritikken.

Forøvrig mener jeg at de fleste barn ser MEST til foreldrene sine hvis far tar permjsson og mor jobber og tar ammefri de første mnd. men det er en annen diskusjon.

apan sa for 13år siden:

Det er jeg helt enig i. Da kan man selv velge hvordan permisjonen skal deles, blant annet etter ammeønske/ammemulighet, men også etter andre faktorer.

Jeg er i det hele tatt motstander av å påtvinge noe som helst, utenom en minimumskvote til far (jeg synes det er ok sånn det er blitt nå, men mor kan jo nå strengt tatt ikke være hjemme til barnet er ett). At man skal presse kvinner ut i jobb før gjennom ytteligere skjerpinger av delingen, ser jeg ikke som hensiktsmessig. Samtidig mener jeg at denne skrekkpropagandaen rundt jobb og amming er uheldig ift "nye ammere". Man må nesten prøve selv hva som går, jeg liker ikke at det gis inntrykk av at mor nærmest er bundet til huset i 24/7 i perioden hvor barnet ammes. Men som påpekt over her, Lysbakkens hensikter kan vel være annerledes enn vinklingen i media vil ha det til.

Lykken sa for 13år siden:

Jeg er helt uenig i dette, det behøver ikke være sånn. Jeg har aldri følt meg nærmere barna enn mannen min, han har vært like nær, deltagende og omsorgsfull fra fødselen og ungene har ikke vist noe behov for at jeg er førstepri når de var babyer, tross at jeg var hjemme lengst hver gang. De har absolutt søkt like mye, om ikke mer i perioder, til pappaen sin. Er jeg en dårlig mor. :gruble:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg protesterer overhodet ikke på at det finnes de som får til å amme etter at de går ut i jobb. Dog er det neppe gjennomførbart for et flertall å amme videre relativt små barn på rundt seks måneder etter at de jobber. Vi er ganske mange som jobber langt hjemmefra, og som er borte lange dager.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg tror du ville blitt overrasket over hvor mange som faktisk jobber i "ugunstige" jobber, for vi trengs, vi også, og mitt argument er jo å beholde ordningen slik den er i dag og ikke øremerke flere uker til far. Staten har jo allerede denne luksusordningen, og de resterende ukene er valgfrie, og jeg føler ikke at jeg forventer eller krever noe ekstra av staten bare fordi jeg ønsker å beholde dagens ordning.

apan sa for 13år siden:

Vi er helt enige i forhold til dagens ordning.
Som sagt, jeg er bare uenig i hele rollen ammingen har fått i debatten, men som påpekt ovenfor kan det være medias skyld og ikke Lysbakken.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Lykken, jeg mener ikke at en ettåring alltid vil være mest knyttet til moren altså. Men en baby på tre uker er som en absolutt hovedregel det tror jeg. Så er det en gradvis oppdagelse av verden rundt og da særlig en tilstedeværende pappa. Gradene kan gå sakte, de kan gå fort, men det er ikke intens binding til far fra fødestua allerede.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg mener at amming har en klar betydning når man snakker om halvdeling av permisjonen. (og det gjør man om man skal argumentere med likestilling i forhold til arbeidslivet). Da skal mor i full jobb når barnet er 22 uker gammelt og fortsatt fullammes. Det er et greit valg for de som ønsker det slik. Det er overhodet ikke en grei retningslinje å innføre for alle.

Mex sa for 13år siden:

Jeg kjenner at jeg blir litt matt av hele greia.
Jeg syns det er gjort MYE bra for å få far mer på banen og slik fordelingen er lagt opp nå, så har vi kommet et godt stykke på vei i forhold til likestilling.
Men MÅ man virkelig fortsette å snevre inn og detaljstyre hvordan hver enkelt familie ønsker å fordele permisjonen sin?
Smilefjes sier mye bra. :nikker:

apan sa for 13år siden:

Jeg må vel ta tilbake det jeg sa om at amming er irrelevant, for jeg er enig i at det er relevant når man går til slike ekstremiteter. Jeg synes dette forslaget er såpass sprøtt at jeg nærmest ikke har tatt det seriøst.

ingling sa for 13år siden:

Men altså, hvor er disse forslagene om halvdeling av permisjonen? Finnes de? For det intervjuet sier ikke noe om at permisjonen skal halvdeles, altså. At en er for mer likestilling også i forhold til barn og fordeling av permisjon betyr ikke at en mener at permisjonen skal deles i to klin like deler. Likestilling handler ikke om at alt skal være likt, men at en skal ha like muligheter. Da kan noen dele slik at pappaen tar kun fedrekvoten, mens andre kan dele annerledes, og alt er greit. Vis meg hvor det står at permisjonen skal deles i to like deler, da?

Lykken sa for 13år siden:

Jeg skjønner hva du sier og tror sikkert det kan stemme for mange, men jeg må si selv at jeg ikke har hatt babyer som i nevnverdig grad fra fødsel har virket mest knyttet til meg. De har ikke grått eller virket ubekvemme hos far kontra meg. Men med mine to keisersnitt så er det også far som har hatt de første timene nærkontakt på sykehuset.

Lykken sa for 13år siden:

Er det ekstremt å halvdele? Jeg synes ikke det, men det blir ekstremt å tvinge det på foreldre.
Jeg har et vennepar som begge ganger har halvdelt permisjonen, dette visste de fra fødsel og la opp planlegging og forberedelser med flasketilvenning etc utifra det. Det gikk kjempefint.

apan sa for 13år siden:

Jeg tenkte hovedsakelig at blir ekstremt å tvinge det på foreldre.

Dronningen sa for 13år siden:

På samme måte som man ikke er en dårlig mor (eller far) hvis motsatt. Jeg ammet to av ungene vel og lenge, men mistet melken med nr.2 etter hvert. Han samsov jeg da heller ikke like mye med som de andre to, da han sov etter hvert rundt av MME. De to bærtene var derimot veldig "på meg". Det handlet jo ikke om at vi ikke fordelte ting hjemme og at ikke vi begge tok del i ting. Det ville jo nesten vært umulig etter hvert som det kom barn til. Men amminga gjorde nok noe med både følelsen av "avhengighet" begge veier, og kanskje spesielt med minstemor som ikke tok smokk. Så det varierer jo litt ut fra situasjonen. Etter hvert så viskes jo dette ut, og det daglige er det daglige.

Lykken sa for 13år siden:

Mens jeg tror dette har vel så mye med personlighet på ungene og hvordan mor og far opptrer som at ammingen alltid gjør barnet nærmere mor. Er man veldig innstilt på at babyen skal være (mest) knyttet til deg bevisst eller ubevisst så kan man ha en måte som ekskluderer far (bærer og bærer selv, tar oftest initiativet til bleieskift, er kjappest ute for å trøste, tar barnet fra andre så fort det gir fra seg knyst, kan ikke være borte fra barnet det første året, sitter alltid ved siden av barnet ved måltider istedenfor å slippe til far, besteforeldre, tanter etc). Det er ihvertfall slik jeg oppfatter det med mine eksempler fra RL.

apan sa for 13år siden:

Jeg tror faktisk også dette har en del med barnet å gjøre. Mine to barn har begge elsket pupp og vært helt sprø etter den, men storebror sidestilte forøvrig pappaen og meg. Lillesøster derimot, hun var helt ekstremt mammadaltete fra fødselen, hun skulle ligge inntil meg og kjenne meg absolutt hele tiden. Det har gått seg litt til, men fremdeles foretrekker hun meg fremfor pappaen. Da storebror var like gammel, var det ikke sånn.

United sa for 13år siden:

Kanskje det blir sånn hos noen fordi de ikke vil slippe til noen. Mitt inntrykk er heller at moren har en mye sterkere trang til å ile til og dekke behov. Ikke at ungen dør av å ikke få det dekket med en gang. Var ikke det jeg sa. Bare at det for mor og far kanskje føles greit at det er sånn. Selv om det ikke blir 100% likedeling av alle oppgaver og avhengighet det første året. Jeg nekter å tro all verdens kvinner er så kjipe. Tror rett og slett det er mye biologi inne i bildet her. At det eksisterer individuelle forskjeller som viser det motsatte, er en selvfølge.

løve70 sa for 13år siden:

Det tror jeg også :nemlig:

Jeg fikk aldri til ammingen med LilleVenn, men allikevel var hun stort sett mest mammadalt som liten. LøveMannen var også hjemme den første måneden, så sånn sett hadde vi et ganske 'likt' utgangspunkt.

Og ja, vi var faktisk så ekstreme at vi delte permisjonen sånn ca 50/50..;)

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg kan garantere at det ihvertfall ikke er tendens til revirdannelse som er grunnen til at minsten her er verdens lykkeligste tett inntil meg med munnen full av bryst.

Irma sa for 13år siden:

Det hjelper ikke det døyt. Den type ting framstår for meg som forsøpling av debatten, rett og slett. Men nå som jeg har turt å bevege meg ut av FP-bobla, så ser jeg jo at den type argumentering og "humor" er normalt. Det er ikke mer sympatisk av den grunn.

Men det er det vel nødvendigvis ikke med mor heller? Jeg vet om mange mødre som ikke føler voldsom bonding til barnet på fødestua, og som bruker tid på den biten. Og jeg vet om menn som har fått nær tilknytning til barnet sitt allerede på fødestua. Jeg vet at du snakker om hovedtendenser og sånt, men jeg føler for å understreke det. Jeg synes ofte det virker opplest og vedtatt at mor er den barnet trenger de første månedene. Det er idiotisk å bruke seg selv som eksempel, jeg vet det, men mine barn har altså vært svært avhengige av sin far fra dag en. Jeg skulle selvsagt ønske at jeg var i stand til å ivareta ungene på lik linje med mannen min i starten av barnas liv, men jeg tror ærlig og oppriktig at de ikke har lidd noe stort tap ved en minst like nær tilknytning til sin far fra dag en.

Jeg tror litt av forskjellene mellom meg og de som synes det å få far mer på banen tidligere er feil ut fra barns behov ligger mye her. At jeg tror at en far kan få svært nær tilknytning til barnet helt i starten, og at jeg har erfart at det faktisk går an. Andre har erfart at mor er superviktig, og at det er en helt spesiell bonding mellom mor og baby. Man har forskjellige erfaringer og lever i parallelle virkeligheter på et vis, føler jeg.

Noen mener altså at mor bør være barnets viktigste omsorgsperson det første året, og at man bør amme hyppig, gjerne til drøye året hvis man skal være en god forelder, at det nærmest er en rettighet barnet har. Noe som f.eks vanskeliggjør tilbakekomst til jobb dersom mor føler at det er en god løsning. (Og her har Lysbakken et poeng, synes jeg. Og apan. For det er mange som tenker at det er umulig, selv om det for en del faktisk kan være gjennomførbart. Det er åpenbart at folk som jobber fire timer unna, som har 24-timers vakter, eller er på nordsjøen ikke kan amme, og jeg tror ikke det er disse Lysbakken henvender seg til heller.) Jeg derimot tenker at det er mange faktorer som gjør at barnet ut i fra familiens forutsetninger har en mest mulig optimal omsorgssituasjon, og jeg tenker at det ikke nødvendigvis er slik at alltid amming hyppig fram til fylte året og vel så det behøver å være den beste løsningen for barnet isolert sett. Jeg tror at det i noen situasjoner kan være slik at barnet tjener mer på å ha en svært nær tilknytning til far i tillegg til mor. Jeg tror at det i mange tilfeller er viktigere med oppegående og tilstedeværende foreldre fysisk og psykisk, og foreldre som trives i hverdagen og i arbeidsfordelingen (noe som også kan forebygge krangling og skilsmisse) - framfor fordelene barnet får av amming og mor som hovedomsorgsperson det første året.

Jeg kjenner at jeg blir litt grinete av den stadige gnålinga om at man ikke har barnets behov i fokus hvis man ønsker at far skal mer inn i bildet, og peker på at det finnes andre muligheter å løse familielogistikken på for de som ønsker det. Jeg tenker at man bør ta innover seg at motparten faktisk mener at det at far blir nærere tilknyttet barnet kan være en fordel for barnet, iallefall ikke til skade, og at akkurat det kan være vel så viktig som ammingens fordel når barnet har passert fullammingsperioden. Og i noen tilfeller tidligere. Det er helt greit å være uenige i dette altså, men det er det å bli tillagt negative intensjoner på bekostning av barnet jeg ikke liker.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Irma, jeg tror du vrangleser ihvertfall meg. Jeg utelukker ikke andre ordninger. Det jeg sier er at man ikke bør ha krav om slike ordninger. At den delen av likestilling mellom kjønnene som foreldre og som arbeidstakere som kan styres ved hjelp av permisjonsordning nå er i mål, nå kommer man ikke lenger den veien uten at veldig mange familier må leve på vis som ikke funker for dem. Da er man gjerne i mål når man snakker om massene. Og per i dag er det da en betydelig valgfrihet i forhold til å slippe far temmelig massivt på banen. Et vennepar av meg har seks uker permisjon til mor og resten til far, for å ta et eksempel.

I dag "tvinges" alle fedre til å ta minst tolv uker om de vil eller ei nesten. Og der familien ønsker det kan de ta langt mer, de kan faktisk ta all den permisjonen som ikke er medisinsk begrunnet at skal tilhøre mor.

Irma sa for 13år siden:

Innlegget mitt var ikke stilet direkte til deg smilefjes, og det jeg skrev var ikke en beskrivelse av dine holdninger og det jeg har oppfattet fra din side. Det var generelle betraktninger rundt ting som kommer fram i diskusjonen her, men også andre steder jeg har lest. Det som var stilet direkte til deg var kun det jeg kommenterte i forhold til sitatet.

Darth sa for 13år siden:

Altså - jeg er helt overbevist om at ungene driter langt i om mor føler binding til barnet eller ikke når det er nyutklekket. Barnet føler binding til mor, til den kjente kroppen, stemmen og de deilige puppene. Deretter blir barnet kjent med mor og med far og søsken og besteforeldre og mange andre hyggelige mennesker. Jo mindre ungen er jo mer happy blir den for å ligge med en pupp i kjeften når livet blir vanskelig. Det er ikke verre enn det.

Mine unger har fått tildelt verdens aller beste pappa, og han har vært strålende med dem fra dag en. Han har byttet bleier og vært våken på natta - han har gjort alt, bortsett fra å amme - og tro det eller ei, selv om ungene har vært veldig begeistret for pappaen sin så har de vært enda mer begeistret for puppen når livet ble vanskelig eller magen ble tom.

Det har jo ingenting med å nedgradere pappa som far når man sier at det nyfødte barnet har sterkere binding til mor enn til far. Skjønner ikke hvorfor det virker provoserende på noen i det hele tatt.

Jeg syns det er paradoksalt at vi har flere øremerkede uker til far enn til mor faktisk.

Dronningen sa for 13år siden:

Ja jeg vet at det er fordommene som ofte er knyttet til et utsagn om at et barn er mest knyttet til mor i starten. Men la oss si at dette over ikke var tilfellet, og barnet var det likevel. Hva da? ;)

Og når det gjelder fødestua: Mine roet seg når de kom til meg umiddelbart. Det var ved et knips, og ganske spesielt å oppleve med nr.1, da jeg hadde lurt litt på åssen i alle dager man skulle få en en gråtende baby til å roe seg. ;)

Nenne sa for 13år siden:

Jeg synes hele debatten har sporet helt av jeg. Barnets beste nevnes ikke i det hele tatt, det er bare kvinners karriere som skal diskuteres.

Selv med lang utdanning er kvinner ute i arbeidslivet etter endte studier i siste halvdel av 20-årene. Da skal de etter dagens ordninger jobbe i 40 år, men med endringene i pensjonssystemet som er nå kan det vel hende det blir nærmere 45 år i arbeidslivet. Om hun er borte to-tre av disse årene kan det da umulig ha stort å si for lønn og karriere i livsløpsperspektiv? Om kvinnen har vært hjemme i seks, åtte eller 12 måneder i forbindelse med en barnefødsel i 32-årsalder har da virkelig ikke noe å si for lønnen henne når hun er 40 eller 50 ei heller for hennes karrieremuligheter gjennom et langt yrkesliv.

Jeg leste nå helt nylig at grunnen til at menn i gjennomsnitt tjener bedre enn kvinner som har tilsvarende utdanning og ansiennitet er at han har hyppigere jobbytter enn det hun har og at det i hovedsak er ved jobbytte at lønnsøkningene kommer. Da bør vel i grunnen kvinner heller bytte jobb etter hver permisjon da, sånn at hun kan komme inn i arbeidslivet etter endt permisjon på riktig lønnsnivå.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Nenne, gode poenger. :ja:

Lykken sa for 13år siden:

Ja hva da? Det finnes eksempler av hver. Mine roet seg også veldig ved puppen min, men det gjorde de også tett inntil pappaen med flaske. Uansett, jeg synes også Nenne har gode poeng, to-tre år i det lange arbeidsliv bør ikke bety så mye både for mødre og fedre som har mulighet for å være hjemme lenger, men det valget er jo enn så lenge flest mødre som tar.

Irma sa for 13år siden:

Jeg er enig med Nenne i mye av det hun skriver, bortsett fra dette at barnets beste er oversett. Greia er vel at jeg har andre perspektiver enn likestilling som avgjørende for hvorfor jeg er glad for at en større andel av permisjonen har blitt forbeholdt far. Er det kun pensjonspoeng man tenker på ved å gi far større andel av foreldrepermisjonen, og man samtidig tror at barnet egentlig har det best med mor - så synes jeg det framstår helt idiotisk.

Jeg forstår ikke helt hva du vil fram til. Du mener at det er faktum er at alle nyfødte babyer har en sterkere tilknytning til mor enn til far den første perioden, uansett? Og at alle babyer elsker de deilige puppene til mamma? Det er denne typen bastante og romantiske generaliseringer jeg ikke liker. Generaliseringer man ser overalt, og som rett og slett ikke stemmer for alle. Ikke alle babyer elsker de deilige puppene til mamma. :erfart: Ikke alle babyer har nærest tilknytning til mamma de første månedene. :erfart: Jeg prøver ikke å argumentere i mot at mange babyer har nærere tilknytning til sin mor i starten, ei heller vil jeg si at det er forferdelige greier. Jeg argumenterer i mot generaliseringer. Generaliseringer innskrenker evnen til å se flere gode muligheter for barnet, i enkelte tilfeller kanskje de beste, fordi man er opplært til å tro at barnets beste i alle mulige scenarioer er å være sammen med mor og de deilige puppene hennes.

Meissa sa for 13år siden:

Det er kanskje ikke så lurt å komme inn i diskusjonen så sent, men når det gjelder permisjonsordninger og generelle råd og retningslinjer så vil det vel være mest hensiktsmessig å generalisere. Altså å ta hensyn til behovene til de fleste og generell forskning. Jeg mener at det er mye forskning som sier noe om tilknytning mellom mor og barn og det er mye forskning som sier noe om fordelene med morsmelk.

Burde ikke generelle retningslinjer ta utgangstpunkt i dette og ikke nødvendigvis samfunnets behov for likestilling? Er det ikke mulig å fremme likestilling på andre måter?

Jeg er for at man gir familiene reelle valgmuligheter og fleksible ordninger og at en deretter stoler på at familiene tar de valgene som passer dem best.

Katta sa for 13år siden:

En likestillingspolitisk faktor man også må tenke gjennom er hva permisjonsordningene har å si for kvinners reelle mulighet til å velge ulike yrker. De fleste prioriterer barna sine og det de oppfatter som god omsorg høyt, og hvis det blir kollisjon mellom behovet for å gi god omsorg og behovet for å velge den jobben man vil, vinner barna hos de fleste. Det å ha mulighet til å være hjemme ganske lenge med et nyfødt barn er i A4-jobber et gode, mens det ved mer ekstreme arbeidstider og steder for mange er en forutsetning for i det hele tatt å velge den jobben.

Lille meg sa for 13år siden:

Jeg kommer litt seint inn i debatten her :sparke: men er det virkelig slik at så veldig mange mødre fullammer ved 6 mnd? På 5-månederskontrollen for min jente var hun den eneste av ungene i barselgruppa som fremdeles ble fullammet. Alle de andre (vi var vel 8 til sammen) hadde begynt med fast føde allerede.

Jeg søkte litt, og ser at hele 49% (!) av unger ved 4 mnd har begynt med fast føde. (Se her: mammanett.no/foedsel_barsel/amming/hvor_mange_ammer) Det står ikke hvor mange som fullammes fram til før de blir 6 mnd (det står bare hvor mange som hadde begynt med fast føde ved 6 mnd - 98%), men det er vel liten grunn til å tro at det ikke er et mindretall som fullammer fram til de anbefalte 6 mnd.

Hvor reell er ammeproblematikken oppe i det hele?

Nenne sa for 13år siden:

Med første barnet ble smaksprøver introdusert ved fire månedersalder. Det var anbefalingen da.

Med andre barnet fullammet jeg til seks måneder, så fikk han smaksprøver som var av liten interesse, så han ble i praksis fullammet til han var sju måneder i hvert fall. Da jeg begynte å jobbe da han var elleve måneder måtte jeg redusere ammingene fra fem til tre ganger om dagen, selv med ammefri rakk jeg ikke mer og det var et savn for oss begge.

Minstemann fikk bare morsmelk til han var ca fem og en halv måned, men da var han oppe i 1,2 liter i døgnet (jeg "fullpumpet"), så da var jeg nødt til å spe på med smaksprøver.

Du finner mange, mange mødre her på FP som har ammet like mye og lenge som jeg.

oslo78 sa for 13år siden:

Alle mine tre er fullammet 6 måneder.

Katta sa for 13år siden:

Min erfaring er at det er ganske mange barn som ikke fullammes til 6 mnd, men at det for de aller fleste av de barna som begynner med fast føde mellom 4 og 6 mnd ikke er snakk om mye annen mat. Det er som regel snakk om en liten posjon kveldsgrøt i håp om bedre nattesøvn for foreldrene, evt litt smaksprøver. Om man fullammer eller nær-fullammer synes jeg ikke spiller så stor rolle i denne sammenhengen, poenget er at det er et lite barn som har morsmelk som viktigste ernæringskilde frem til et sted mellom 6 og 9 mnd.

Meissa sa for 13år siden:

Det er uansett ikke poenget. Folk velger å gjøre mye rart, men offentlige ordninger og retningslinjer burde baseres på forskning og med barnets beste i fokus slik at man kan velge å følge dette for sine barn dersom man ønsker det. Det vil alltid være variasjoner og ulike behov og prioriteringer i ulike familier, men jeg mener det er noe kunstig over å la samfunnets behov for likestilling gå foran småbarnsfamiliers mulighet til å velge hva som er best for dem eller i verste fall små babyers primærbehov.

ingling sa for 13år siden:

Men altså, det er jo ingenting i dagens regelverk som hindrer at en kan følge myndighetens anbefaling om å fullamme til 6 måneder dersom en kan og ønsker det? Ei heller i det nye forslaget, som gir 15 uker til mor (3 uker før og 12 uker etter fødsel), 15 til far og resten til fordeling. Dersom familien ønsker at mor skal ha hele den resten, ja så er hun hjemme til barnet er 8-9 måender, problem løst. Dersom de derimot ønsker at mor skal ut i jobb tidligere, så gjør de det, og løser amming eller ikke amming slik det passer for den familien. Da har småbarnsfamiliene valgfrihet, eller hur? Det er ingen som per i dag presenterer et mer "radikalt" forslag til fordeling av permisjon enn dette.

Katta sa for 13år siden:

Hvordan får du dette til å bli 8-9 mnd?

Meissa sa for 13år siden:

Det høres jo bra ut det, men jeg synes det allikevel var en feil av Audun Lybakken å gå ut med dette. Det virker useriøst og kunskapsfattig. Forskning viser at amming er viktig av mange grunner og kvinner burde ikke møte mer press utenfra om de velger å være hjemme med ungene sine lenger enn 6 mnd eller trenger ammefri når de kommer ut i arbeid igjen. Mange av oss er samvittighetsfulle vesner og det er ikke alltid lett å la familielivet gå foran jobb. I alle fall ikke i mer krevende stillinger.

Jeg synes han sender ut feile signaler rett og slett.

Callisto sa for 13år siden:

I det forslaget som blir lagt frem i januar er det snakk om 12 uker til mor + de 3 ukene før fødsel og 12 uker til far. Resten er felles som kan fordeles fritt. Jeg har ikke lest noen sted om 15 uker. Hvor står det?

Meissa sa for 13år siden:

Nei, det går jo ikke opp. :) Noen har feile tall.

Callisto sa for 13år siden:

Fra Dagbladet:

www.dagbladet.no/2011/10/25/nyheter/audun_lysbakken/politikk/innenriks/likestilling/18750746/

ingling sa for 13år siden:

Ups, my bad. 12 uker hver. Uansett, ikke mer radikalt enn i dag. Og ikke noen halvdeling som noen synes å tro at noen foreslår...

Irma sa for 13år siden:

Jeg synes da Lysbakken sa forslag på 14 uker hver, da jeg hørte på ham tidligere i kveld. Mulig jeg har blitt litt senil? :gruble:

Nå er iallefall boka hans i hus. Jeg gleder meg til å lese den, og ikke bare en haug med tabloide overskrifter.

ingling sa for 13år siden:

Samme her, jeg skal kjøpe den i dag.