Har dere også en liten "krig" i hjemmet og vil kaste mere enn der mannen vil kaste? Spesielt av HANS ting... hehe... alle tegneserier han har kjøpt siden han var 12... og bøker. Kan ikke haste EN bok.
Jeg er sikkert et grusomt hespetre, for hver gang han kommer med påstanden om at han skal lese de igjen når han blir pensjonist, så minner jeg han på at han setter seg foran pc'en hver gang han har tid til overs. Kommer han virkelig til å glemme pc'en straks han blir 66? :mhmm:
Jeg har ikke kastet lite. Jeg har kastet alle årgangene av Bonytt jeg har kjøpt siden jeg var 18. Og Hageblader, Danske, Svenske og Amerikanske interiørblader. Borte vekk. De tok for mye plass, det meste jeg leter etter finner jeg på internett likevel.
Vi har et oppbevaringsproblem. 4 meter lang vegg med takhøye bokhyller. Bøkene står 2 i dybden. Det flyter over. Da er ikke barnas bøker regnet med. På loftet står nok til å fylle 2,5 meter bokhyller til - minst! Det er stappfult. Finner knapt julepynt. Vi kan ikke leve som om vi hadde en gård på landet med låve å gjemme bort ting i, mener nå jeg.
Nei, her er det heldigvis balanse. Men nå skal vi snart flytte, og jeg innser at jeg bør kvitte meg med endel bøker av typen krim og chick-lit, for de vil uansett aldri bli lest igjen. Når det gjelder klesskapet, er det mannen som er best til å kaste med hard hånd, så alt i alt tror jeg vi kommer godt ut.
Jeg er nok den som har vært flinkest til å kaste. Men nå holder vi på og flytte og han har innsett at det er på tide å kvitte seg med blader fra 90-tallet og alle de utrangerte pc-ene i kjelleren. Vi får mindre lagringsplass dit vi flytter, så vi må bare være litt hardere på kastingen.
Jeg kaster og kaster og kaster, og mannen sparer og sparer og sparer.
Blir gal, men nå har jeg funnet en måte å leve med det på, jeg hiver det, og sannsynligheten for at han etterlyser noe er så liten at jeg satser på at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse. :knegg:
De gangene han har etterlyst noe jeg har kastet er det så mange år siden vi har sett det begge to at vi sannelig ikke er sikre på hvor det er heller.
Samme her, hva ER dette med menn som sparer? Loftet er fullt, han vil til og med spare på flekkete bomullstrømpebukser i tilfelle vi får en nr 3 eller barnebarn. Jeg kaster derfor i smug.
Jeg skjønner ham godt om han har samlet på tegneerier og bøker siden han var 12. Slike ting får affekjonsverdi og kan neppe sammenlignes med x antall årganger av Bonytt. Jeg hadde protestert ganske kraftig om noen skulle forelå å kaste mine gamle utgaver av Penny og Okej ...
Hvorfor vil du kaste dem? Om det er for å få mer plass og system kan du vel foreslå for ham at han bygger en hylle eller lager et annet slags system så de blir mindre til irritasjon for deg.
Edit: Ser nå at dere allerede har et oppbevaringsproblem. Jeg skjønner den absolutt, men det var kanskje måten du fremstilte det på som fikk meg til å reise bust. :knegg:
Vi er nok litt begge deler begge to. Vi har perioder der vi kaster mye, og perioder der vi omtrent samler på alt. Nå er vi i en kaste periode. Vi går gjennom rom for rom og kaster og rydder, igrunnen veldig deilig ;)
Jeg liker orden og vil ha så få ting som mulig. Mannen derimot klarer knapt kaste noe som helst, men han er heldigvis bedre enn svigerfar som samler på absolutt ALT. Gamle ledningsstubber fra ødelagte lamper f.eks., de kan jo tenkes å komme til nytte en gang.
Mannen har fått nytt klesskap og jeg fikk æren av å flytte over hans klær siden han var på utenlandsreise med jobben. Han har intet mindre enn 12 par olabukser, men bruker bare to par om hverandre. De andre kan tenkes å komme til nytte som arbeidsbukser. (Ja, for du trenger virkelig 10 par arbeidsbukser, kjære. :gal: )
Han hadde også nesten en halv bokhylle full av gamle pensumbøker fra høyskolen. Han mente det var for galt å kaste de, men økonomibøker fra 1995 har virkelig ingen verdi (og har ikke blitt bladd i de siste 10 år) så jeg har nå kastet de uten at han vet om det.
Jeg kan fortsette med mye mer, men dere skjønner sikkert tegninga. :knegg:
Oh jess! Her kjenner jeg meg igjen. Hadde jeg skulle brukt lik mye av lagringsplassen som mannen så hadde vi virkelig ikke hatt plass. Han gjemmer på alt mulig! Datamaskiner, kabler, kassettspillere, vhs, tegneserier,gamle bandskjorter etc etc.Jeg synes av og til at denne nostalgikeren er søt og av og til blir jeg helt:gaah:
Jeg er gift med en samler. Jeg vil kaste, han vil samle. Men heldigvis så er han flink å holde orden i tingene sine, så det ser ikke så gale ut i heimen.
Ja, du er kastedronningen, altså! Så derfor vil jeg gjerne invitere deg på besøk for å lære meg å kaste :humre:
Har alt for mye ting og alt for lite plass :sukk:
("Denne blir fin når jeg går ned en ti-femten kilo" - "Hva hører denne til, tro? Kan jo ikke kastes uten at jeg vet hva den hører til i tilfelle det den hører til dukker opp og ikke fungerer uten X" osv. osv.... Sånt blir det kaos av...)
Her tvinges mannen til kasting. Jeg er lite sentimental, i forhold til mannen, og kaster forholdsvis mye. Mannen derimot, er livredd for å kaste noe. Har skjønt at det ligger i familien....
Jeg har samlet på tegneserier også, og sendte banankasser til Adamstuen antikvariat for lenge siden. Jeg var en skikkelig lesehest! På loppemarkeder og antikvariat, jeg brukte å dra hjem poser. Og Mamutsalg, handlet gjerne for 2000 kr i slengen. Men livet forandrer seg. Ungenes ting krever plass. Pc tar over mer og mer fritid som før ble brukt til lesing. Når det blir mere bry og irritasjon med å finne plass til alt enn det er glede over å spare på det, ja så kvittet jeg meg med ting.
Men det er fantastisk at 8-åringen ligger og lester våre gamle Lucky Luke om kvelden. Så ja, kansje tegneseriene som er igjen skal fredes. :ja:
Men bøkene! Her er det en kjempestor bag med gamle tekniske fagbøker som ikke skal kastes! Herregud! Og husleiekvitteringer fra da han bodde på hybel før han traff meg. Gamle tekniske ukeblad, filmblad fra filmklubben... Og garasjen, la oss ikke snakke om garasjen. :eek:
En ting er at det er fint å ta vare på ting. Men når vi har det så overfylt at vi ikke finner igjen ting når vi trenger det, og må kjøpe en ny kabel selv om det sikkert ligger en pose med kabler stappet inn i en krok på mørkloftet, da har ikke jeg noen glede av å ta vare på ting...
Nei, det kunne ikke falle meg inn å be mannen om kaste noen av tingene sine. Heldigvis har vi god plass, for jeg vil helst ikke kaste noen av mine ting heller. Og særlig ikke bøker og tegneserier. :tullerdunisse:
Jeg og eksen bodde på 300kvm eller hva det nå var, med stor låve og stabbur og anneks. Da syntes ikke alt, unnskyld meg men - skrotet.
Men da vi flyttet til 160kvm... Vel, da gikk det 3 runder med container på gården - 45 kubikk elns tro? Noen helt enorme mengder skrot hvertfall.
Eksen var på ferie i flytteperioden, så han merket ikke noe til meg og mine foreldres mere, eh, usentimentale forhold til skrot sånn ift kasting. :knegg:
Ikke savnet han noe i ettertid heller, så. Bortsett fra mine store mengder ølkrus fra studietiden, men de var mine (egenhendig lånt fra RF-kjelleren og diverse andre studenthangouts) og vi har aldri brukt dem og jeg kastet dem med andakt... Og rulleskøytene sine fra 1980, men de hadde han sagt jeg skulle bli kvitt og ble sur fordi jeg kastet dem istedet for å selge dem på finn (jeg var sur, og ingen ville ha dem på finn, så det var litt terapi i å kaste dem også :sparke: )
Jeg hadde dog et firma inne som gikk over og plukket ut det de mente var verdt noe og ga meg litt penger for det da, også fordi det sto igjen en del møbler og slikt etter forrige eier der.
Jeg tror det er jeg som kaster mest her i huset også. Men det kommer kanskje like mye av at gubben er fryktelig dårlig til å rydde som at han ikke kan kaste noe.
Jeg føler at jeg kaster og kaster, men tar man en titt opp på loftet der det jo ut som om vi aldri kvitter oss med noe...
Jeg høyner med Jegerprøveboka fra 1983. Og han har ikke jaktet eller tatt i et våpen (eller boka!) på de 15 årene vi har vært sammen, og kommer trolig ikke til å gjøre det igjen. Utdatert? Neida, kjekt å ha, mener mannen. :mumle:
Og når vi først er inne på bøker- oppslagsverk fra 50-tallet som mangler ett bind er ikke lenger noe å samle på, hadde det vært komplett kunne man kanskje ha vurdert det, men ærlig talt, det får være måte på.
Conansamling fra 1985 og ikke bare bladene men albumene også.
Dessuten har vi samtlige Autofil blader som skal nøye blas igjennom hver gang vi bytter bil hvert 6? år. :rolleyes:
Og bare tanken på å kaste tegneserier og blader fra barndommen. :eek:
Gi det i det minste til loppis eller legg det på Finn.
Jeg er håpløs nostalgiker og får åndenød ved tanken på å kaste noe fra barndommen som jeg har spart hele den tiden. :flau: Heldigvis har jeg minst et barn med sansen for gamle barnebøker, i tillegg til at jeg leser dem selv.
Også blir jeg himmelfallen av all klagingen på at mennene har for mye gammelt i denne tråden. Nesten litt respektløst å legge ut om sånt i åpent forum.
Jeg er kjent som kaster'n. Kan ikke fordra å oppbavare ting som ikke blir brukt, har noen få ting i samlekasser, mannen har mye mer. Han synes jeg maser og at han skal rydde. Og det er riktig.
Jeg er også nøye med å rydde unna og selge barne utstyr og leker som ikke er i bruk. Har ryddet mye nå rett før bursdag.
Jeg kaster,han samler.
Fikk ryddet store deler av loftet for en mnd tid siden. sndte masse på loppis,han klaget og bar seg,men ærlig talt, gamle svære furusenger som vi ikke har behov for de trengs ikke å lagres i all evighet.
Han tar vare på alt av esker og, for det kan jo hende at han fåt bruk for de. Fant esken til Nokia 3310 på loftet blandt annet.
Gamle pcer river seg i håret og de store skjermene....Ledninger, lamper.
Klær og blader er ikke noe problem, ikke bøker heller.
Av alle små særheter så syns jeg ikke det er så galt å sukke litt over enkelte ting altså, det er jo ikke akkurat som om han ikke selv skjønner at det er tåpelig å tro at han etter 15 år kommer til å få bruk for en bok som ikke er oppdatert på lover og regler engang.
Jeg har da mine greier jeg og, som han sukker over, og om han vil dele det med andre så hadde jeg bare ledd av det. Han syns sikkert jeg er helt håpløs som har forskjellige hobbyprosjekter i hvert rom, og det kan vi le av begge to.
Min mor kaster. Masse! Jeg øver meg på å ikke si noe, for hun responderer med at "ja, vil DU ha det, da??", og det vil jeg jo ikke. :p Jeg vil bare at HUN skal ta vare på det. I tilfelle. Nå hadde hun brent de gamle glansbildebøkene og minnebøkene sine fra da hun var lita! :sjokk:
Man kaster ikke Conan, Asterix og Star Wars tegneserier.
Men Bonytt, Autofil og Costume har vel fint liten samleverdi?!
Jeg har et sentimentalt forhold til småstein, så da blir det deretter i hjemmet. Men jeg prøver å skjerpe meg og kaste med hard hånd innimellom. :sparke:
Og jeg har store planer om å kvitte meg med et par kilo med data-bøker, type Windows2000-et_eller_annet. Det er ikke noe å samle på. :niks:
Kast tegneseriene mine og du går samme veien:bisk:
Selvhjelpsbøker fra Tante Gunda el. som vi fikk til jul i 1986 kan godt kastes, men jeg merker det sitter langt inne å kaste bøker- ikke spesielt god på å kaste noe som helst egentlig.(Til gubbens stor fortvilelse)
Man kan virkelig ikke forlange at foreldre skal fungere som lagerplass i årevis. Nå hadde hun tatt vare på det til barna var etablert, da bør de komme og hente det de vil ha, mener nå jeg. Kjenner jeg blir irritert på forventningene her. Mens barna studerer og bor på hybel, greitt nok.
Kansje denne moren hadde gått og ønsket seg mer rom og ryddighet i alle år (som jeg) og en gang tar tålmodigheten slutt? :nemlig: Hennes egne ting, de må hun få gjøre som hun vil med.
Du har selvsagt rett, Mrs. S, og jeg sier ikke et pip, heller. Men jeg ante faktisk ikke at hun hadde dem, og kunne kanskje tenkt meg at hun spurte om noen av barnabarna ville ha i hvert fall glansbildebøkene. Men, hennes ting, hennes beslutning. Hun rydder og kaster og rydder og kaster kontinuerlig. Hun sier at det er for at dødsboet ikke skal bli for uoverkommelig. :p
Må bare legge til at jeg gir masse til Freetex. Jeg sier "kaste" for enkelthets skyld.
Det er ikke så ensidig at jeg vil kvitte meg med alle hans ting heller. Jeg kaster mer enn jeg vil, hvis han hadde møtt meg på halvveien og vi kastet 50/50.
I April, 12 kasser med bøker til Freetex, 1 av disse var hans bøker. Hvorfor er mine bøker mindre verd enn hans? Bonytt mindre verd enn Filmkubben-blader? Mine tegneserier mindre verd enn hans? Hver slik rydderunde har samme skjevdeling, og det irriterer meg. Snart har jeg ingenting igjen. Han leser det jo ikke... slå av pc'en og ta en bok, da vel. Skal det spares på i 40 år?
Vi får ikke mer plass, og vi kan ikke bygge ut for å skaffe mere rom. Økonomien tillater det ikke. Jeg har sluttet å kjøpe blader, de få gangene jeg kjøper noe så går det rett i papirdunken etter at det er lest.
Sier du det? :gruble: Jeg har glansbilder etter mormor, mamma og meg selv liggende. Og serviettsamling etter mamma og meg selv. DET klarer jeg ikke å kaste men hva jeg skal med det ... :dåne:
Jeg tenker at mitt neste hus skal ha store lemmer som gulv i boder og garasjer. Når vi har fyllt det opp med nok crap vi overhode ikke trenger, er det bare å dra i et håndtak, lemdørene i gulvet åpner seg, og tilbake står et tomt lokale, ryddig og fint. Alt skrotet er på en ikke-forrurensende måte på vei til jordens indre hvor det blir pulverisert av brennende lava. løsningsorientert
Det er noe som heter "My stuff and your crap." Jeg synes det er ganske dekkende. Det er noe med at man gjerne ser verdien i sine egne ting, men ikke andres.
Da bør en møtes på halvveien. Jeg fyller en eske, han fyller en eske... Slik det har vært hittil, er det skjevdeling så det holder. Jeg kaster mine ting for å skaffe plass til familiens ting, men jeg tenker mitt. Og det er ikke gode tanker.:leppe:
Jepp! Å flytte bod/kjeller/loftstingene med seg til nye loft og boder er jo bare meningsløst. Jeg har 1 år som utgangspunkt. Har det stått urørt i ett år, trenger vi det ikke. Bort med det.
Jeg tror problemet mitt her er at den ene parten sier nei til å kaste. Kategorisk nei. Da er det å gi seg eller skilsmisse. Og siden jeg fortsatt er gift, så skjønner dere hva jeg har valgt, ikke sant? :badmood:
Fysj. Ha en bra dag dere, jeg tror jeg går ut og lufter det dårlige humøret.
Hvis han nekter å kaste eller gi det bort, må han nesten rydde opp i det, finne plasser og lage løsninger slik at det hvert fall ser ordentlig ut. Synes jeg, da.
Jeg kaster ting i skjul :sparke:
Litt sånn ting og tang, og en del gamle klær. Hans også.
Som han tror han skal ha til arbeidsklær (bortsett fra at han har drøssvis fra før :dåne: )
Jeg elsker å kaste og kvitte meg med ting, han er sånn som tar vare på alt. :gal:
Da jeg flyttet sammen med min eks, og sorry - men jeg synes jeg kan henge han ut litt men hvis det hjelper så kan jeg si "en venninnes eks"- så telte jeg t-skjortene hans fordi det irriterte meg så fælt hvor stor plass de tok. Han hadde 64 hvite t-skjorter, 97 (!) fargede t-skjorter og over 50 et sted skjorter.
I stor grad kjøpt på garage sales av hans mor i USA. Etter flere år fikk jeg han omsider til å gjennom alt og det var maks 1/3 som faktisk passet :dåne:
Vi hadde også etpar digre bæreposer med bruktbestikk fra garagesales i USA - som jeg aldri hadde bedt om men som "vi sikkert trengte" ifølge svigermor så de var jo sendt over med en god tanke bak da. Som jeg flyttet ut i søpla med jevne mellomrom, og som med jevne mellomrom dukket opp igjen på ulike steder i huset. Der han hadde hentet det inn igjen og gjemt/lagret det fordi vi sikkert kom til å få bruk for det en dag :humre:
Jeg kjenner meg igjen i hoveinnlegger. Hos oss er det også mannen i huset som er "hamstreren", uten at jeg generaliserer noe av den grunn. Hamstring har neppe med kjønn å gjøre. Men fakta er at min mann har "kjekt å ha" holdning til alt. Vi har stort hus og kan derfor huse mye, men det blir fryktelig mye rot.
Neinei, er du gal, de (par-tre) fiine nummererte steintøykrusene står trygt forvart i esken sin :himle: ... men sånne glasskrus (og ølstetteglass) som man liksom syntes man måtte ha, som student :sparke:
Mannen min påstår at jeg samler på alt. Men det gjør jeg IKKE! Jeg har kastet minnebøker, skoledagbøker, glansbildebøker. Men når han maser for at jeg skal kaste esken med dagbøker fra oppveksten, da protestere jeg altså. Samme med at han vil jeg skal kaste kaffeserviset jeg har arvet, som står i en eske i boden. Makan.
:humre: og ikke lengre utstilt sammen med Sangboka (1995?), signert med passende frekk kommentar av selveste Petter B. som har illustrert, og Lillebjørn Nilsen på "tanta"-sida :rørt:
(foooor jeg er født, evt. heeeeer er bacchus osv.)
Og der sporte jeg visst av kastetråden med litt mimring istedet :sorry:
Jeg syntes tråden gikk rett til kjernen med veobra og m^2 sine innlegg. For er det ikke minner det handler om da?
At man ikke klarer å kaste ting fordi de en gang hadde stor verdi, ikke fordi det fortsatt har verdi. Jeg har noen ting jeg kan være ganske så sentimental til, men jeg prøver å begrense dem.
Vi bor på 100 kvm, med en innvendig bod og en liten bod i kjelleren. Vi har ikke sjans til å ta vare på fanden og hans oldemors gamle glansbilder.
Jeg har mast en del på mannen for at vi skal kvitte oss med ting, fordi det vokser ut av lagringssonene og plager oss i dagliglivet. Men jeg må definitivt ta noen oppgjør med meg selv og eget skrot samtidig, så vi er vel ganske like gode.
Nei, en ting forresten: mannen min har en for utenforstående uforklarlig hang up på emballasje (for meg er det ikke lenger uforklarlig, svigerfar er helt lik). Fine esker er som sølv for en kråke, de blir nesten blanke i øynene. :henger ut både mann og svigerfar:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
