Jeg er faktisk sjokkert over hvor mange som gikk rett forbi den stakkars mannen før jeg nådde bort til ham da jeg og Doffen gikk tur i dag. Det satt til og med noen damer på uteserveringa på SydØst og LO da jeg stoppet. :mad:
Alt han ville, var hjelp med å huske nr. til ambulanse. Jeg fortalte ham det, men tok de ham på alvor på sentralen? Nei! De ville ikke komme!
Da jeg ringte med en gang etterpå, var selvfølgelig det første spørsmålet: "Han er vel ruset?" Selv syntes jeg egentlig hovedproblemet var at han blødde fra et stort sår i hodet, og ikke klarte å reise seg opp. 10 min. etterpå ringte jeg en gang til, og 10 min. etter det igjen kom det endelig en slags utepatrulje for å hjelpe.
Hva ER det med mennesker som bare går rett forbi?
Forresten, stor klem til damen med den skjønne dalmatineren som stoppet for å vente sammen med meg. That's the spirit!
Nå er jeg så lei meg og provosert over den manglende empatien som så tydelig ble demonstrert i dag.
Dette høres nesten nøyaktig ut som det jeg og min mann opplevde i 2002. En mann lå blødende på bussholdeplassen, rett ved veien. 10-12 biler kjørte forbi mens vi gikk mot han og mens vi var der. Ingen stoppet. Han var ruset, men han blødde skikkelig fra hodet, blodet fløt bortover i en elv i gata.
Vi ringte 113, og de virket også uinteresserte, spurte om han var ruset osv. Men de kom da, sakte kjørende etter vi hadde ventet i sikkert 25 minutter (det er 5 minutters kjøretur til sykehuset derfra). :rolleyes:
At det kan ta TID å komme til en som forsåvidt er i ok tilstand, bortsett fra et sår som blør og at personen er ruset, er da helt greit. Snakker ikke da om timesvis, men av og til er ambulansene opptatt med folk som MÅ ha hjelp med en gang. (og andre idiotiske ting, selvsagt)
Ja det er helt sant. Grunnen til at jeg ble irritert var jo pga. at de virket så uinteresserte, og at vi sa at dette hastet. Mannen silblødde fra hodet, min mann måtte sitte og holde hodet hans og legge skikkelig press på, jeg var livredd.
Jeg har vært der selv, ikke i Norge men det går vel for det samme. Og denne jenta var jeg faktisk redd for at hadde punktert lungen eller noe, for hun strevde med pusten.
Jeg pleier å stoppe når sånne ting skjer. Siden jeg bor på Vålerenga er det ikke så rent sjeldent. Og ofte er det jo alkoholikere med kutt i skallen som ligger og blør. Det er nå ikke så ofte de er farlige de kuttene, selv om de blør temmelig mye.
Jeg er nå vant til sånt og blir ikke redd, men jeg kan nesten forstå at folk som ikke er vant til sånt ikke tør å gå bort for å gjøre noe. Ofte har de nå hepatitt og er aggressive også, så man skal være litt forsiktig faktisk. Oppfordringen må kanskje være at dersom man ser noen andre stopper, så kan man ihvertfall stoppe opp for å være støtte?
At ambulansene tar tid for sånne ting er helt ok, de aller fleste av andre oppdrag på steder som Oslo haster mer.
Det er slik denne gale verden har blitt desverre. :skuffet:
Jeg har noen narkomane naboer, de er noen flotte mennesker bortsett fra at de har et rusproblem, de bor i en ok leilighet, mannen har fått metadon som han henter hver dag apoteket, hun har fått Temgesic (?) og de opptrer i det stor og hele veldig dannet. Her sensommer, tidlig høst var hun ute en morgen og gikk tur med hunden, hun ser oppover i et tre og ser noen rognebær som hadde så fin farge. Kunstner som dame er finner hun ut at hun skal plokke dem ned og lage noe fint med dem, eneste problemet er at de henger for høyt opp. Nedanfor rogna står det en gammel rustet avskiltet bil, dama klatrer opp på panseret og plokker ned bærene sine. Da hun skal ned fra bilen får hun overbalanse og deiser rett i asfalten, knuser kneskålen og har så vondt at hun besvimer. Tror dere ambulansen vil komme da? Nei! Hun er jo narkoman måvite og med 99% sikkerhet så faker hun jo bare for å få smertestillende medisiner. :roll:
Jeg hadde stoppet. Har stoppet for en som trengte hjelp før der alle lo av han og gikk videre. De tok han for å være full. Viste seg at han hadde eplepsianfall. Godt at ambulansen tok det alvorlig den gangen iallefall og kom med en gang.
Jeg har desverre gjort den samme erfaringen. Men ikke ved Akerselva, men foran Sandvika Storsenter en lørdagettermiddag. :snill: Det gikk sikkert forbi 40-50 mennesker uten å stoppe. Mannen det gjaldt var tydelig beruset, men likevel blødde han ganske kraftig på hodet. Jeg og en venn ringte ambulansen, men de ville ikke komme. Så vi ringte politiet i stedet, som faktisk hadde tid, og kjørte han til legevakten. At det går an, sier jeg bare.
Jeg hjelper. Ofte ikke med direkte kontakt, men jeg tar alltids en telefon dersom det ikke er andre i nærheten. Men jeg hadde vært forsiktig med å berøre eller utføre munn-til-munn-metoden.
Ruset eller ikke ruset - personer som ligger og tydelig er skadet har da samme rett på hjelp som andre mennesker. Jeg ville ha stoppet, og jeg ville ha ringt til legevakta om nødvendig. I et tilfelle kontaktet jeg politiet, da en narkoman dame lå utenfor arbeidsplassen min, i et tornekratt og gråt så hun ulte. Det striregnet og var temmelig kaldt - tidlig forsommer. Jeg gikk ut og ga damen ullsokkene mine og et pledd å ha over seg, hun nektet å komme ut av tornekrattet. Heldigvis kom politiet ganske snart og tok hånd om henne.
Det er bare helt utrolig at du måtte ringe flere ganger, men jeg er ikke overasket over at det tok lang tid... Når naboen min lå hjelpeløs på gulvet i sin egen leilighet tok det ca 30 min fra jeg ringte til de var på stedet og fikk brutt seg inn. Stakkars mannen hylte etter hjelp hele tiden :(
Jeg stopper og hjelper hvis det er noen som trenger hjelp, enten for å hjelpe til å stå opp igjen eller ringe etter hjelp.
Tenk att legevakten ikke tok deg alvorlig :eek: Og er det virkelig vanlig å nedprioritere skader fordi de er ruset? Jeg er målløs ...
Selvfølgelig skal man stoppe opp og hjelpe mennesker som ligger nede. Hva i alle dager er det som feiler folk som bare går forbi eller sitter og ler av slike? Får vondt i magen bare av å tenke på dette.
Her var det vel snakk om en ruset person med et vanlig skallekutt, var det ikke? Det er jo strengt tatt egentlig ikke noe man trenger ambulanse til, hadde gått med en drosje også. Og selv om personen ikke har penger til drosje eller er for full til å ta drosje og derfor må ha ambulanse, så er det jo forsåvidt riktig å prioritere de som er sykere.
Når første spørsmålet man får er om personen er ruset eller ikke synes jeg det sier MYE om prioriteringen.
Selvsagt stoper man om man ser noen som trenger hjelp.
En dag kan det faktisk være oss selv som er den personen folk ler av, og det er heller ikke alltid like lett å si om en person er ruset eller en skade har gjort personen litt sløv.
Et år vi hadde levert julegave til søsteren til mannens bestemor så kom vi ut og en mann lå på bakken. De to stod og så på og viste ikke helt hva de skulle gjøre, men de hadde i allefall ringt etter ambulanse (dette var omtrent på "baksiden" av Ullevål Sykehus (Tåsen))
Jeg fant både pust og puls, men valgte å legge han i stabilt sideleie og lånte et pledd av hun vi hadde vært hos. De andre ble hos mannen til ambulanen dro, mens vi dro hjem. Hadde med ungene og det var blitt ganske sent.
Ja, selvsagt. Jeg forventer ikke at en rusmisbruker skal være striglet, men jeg forventer god oppførsel om de vil ha hjelp fra meg. Hadde han vært generelt yucky med masse blod overalt og greier, hadde jeg ringt, men ikke rørt.
Nå var det ikke en ambulanse de skulle sende, det har jeg full forståelse for kan ta tid, og at det er beinharde prioriteringer.
Det var derimot en slags ute-patrulje med to omsorgsarbeidere, som selv skulle ta avgjørelsen på om ambulanse skulle tilkalles eller ei. Samtidig fikk jeg vite i min første samtale med 113 at det var en bil av den typen var ledig da.
Selvfølgelig blir man merket og kanskje litt mer hardhudet av å jobbe med og se slike ting daglig, men kanskje man da burde være litt mer åpen for å ta inn andres inntrykk?
Mannen klarte ikke reise seg, hadde blod utover hender og armer og blødde fra et kutt i hodet. Dette måtte jeg påpeke FLERE ganger i telefonen, og jeg sa også klart i fra at jeg ble provosert over at damen i andre enden var mer interessert i hvor beruset han var enn i hvordan han var skadet.
Opplevde noe tilsvarende for noen år siden. Vi gikk oppover Trondheimsvn., og en temmelig sliten kar satt på en trapp. Han ba om hjelp, for han mente han hadde fått i seg for mye stoff (hva det var, aner jeg ikke). Jeg ringte til avrusning (ikke deres ansvar), til ambulanse (så lenge han var bevisst ville de ikke gjøre noe) og til politi ("vi skal sette ham på listen vår og se om vi kan kjøre forbi og ta en titt")
Det føltes rimelig håpløst.
Men i bunn og grunn er jeg nok litt engstelig fordi jeg ofte synes rusa mennesker er uforutsigbare.
Jeg er jo enig i at det første spørsmålet bør ikke være hvor beruset mannen var. Men etter å ha fastslått at det dreier seg om et skallekutt er det superinteressant hvor beruset han var, for om en person er beruset og derfor ikke klarer å stå på bena, eller om en person ikke er beruset og ikke klarer å stå på bena kan jo det være tegn på en alvorlig hjerneskade.
Jeg hørte ikke den samtalen, selvfølgelig, og tror jo at du oppfattet det riktig, likevel så føler jeg for å si at det er det veldig viktig å få en pekepinn på hvor beruset personen er for å få en grovvurdering av om det er tegn til hjerneskade. Så det er ikke i alle tilfelle at det blir spurt om berusningsgrad utfra en "moralsk" vurdering, men rent medisinsk.
Han var absolutt rusa, men "bare" på lette ting, hvis dere skjønner. Han spurte så pent om jeg hadde litt hasj, (hvilket inntrykk gir JEG egentlig? :confused: ), men måtte nøye seg med en flaske vann jeg hadde. Trist nok var han kjempeglad for at det ikke var vann fra Akerselva.
:sukk:
Poenget mitt var vel egentlig at det ikke, så lenge det ikke er en truende situasjon, burde ha noe å si om det er rusmisbrukere eller andre som trenger hjelp. Man hjelper samme hva.
Nå spaserer jeg sjelden langs Akerselva, men jeg har da stoppet og hjulpet mennesker i nød opptil flere ganger her jeg bor, også rusede. Det faller meg helt naturlig. Hadde vedkommende opptrådt truende eller upassende på noen måte ville jeg kanskje vegret meg for å gå bort alene, men hittil har ikke det vært noe problem.
jeg så en mann komme gående mot meg en dag for mange år siden, plutselig gjør han helomvenning og går i bakken og slår hull i halve ansiktet, striblør. dette skjedde ikke i et "belastet" område og han var pent kledd med stresskoffert og full pakke. null reaksjon. han var ved bevissthet og fikk satt seg opp med hjelp, men var så omtåket at ikke visste tid eller sted. jeg tror det var slag, typisk ettervirkning. men alle de menneskene som gikk forbi oss, mens gubben var innom 7-11 for å hente papirservietter satt jeg der alene med ham ...
en venninne av meg hadde en tid problemer med blodtrykket og en dag hun var på vei til jobb fikk hun et blodtrykksfall og holdt på å besvime så hun måtte legge seg ned. hun lå der en stund og prøvde å komme seg, det var ikke en person som tilbød å hjelpe, var i et ganske fotgjenger-traffikert område. hun jobbet i en etat og var følgelig pent kledd, ser bra ut..
blir så sinna av sånt! blir redd og jeg, tenk om det skjer meg en dag at jeg faller om ...
Selvsagt ville jeg stoppet og spurt om vedkommede ville ha hjelp. Ruset eller ikke. Så lenge mannen ikke virker helt rabiat og ustabil. (da ville jeg ha ringt etter hjelp mens jeg holdt meg litt på avstand.)
Har arbeidet som vekter i flere år, og har vært oppi endel slike situasjoner. Blir derfor ikke så utrygg i slike situasjoner.(burde vel kanskje være litt mere forsiktig til tider :humre:)
Ikke si at ambulansen ikke vil komme. Det er ikke de som kjører ambulanse som bestemmer om de skal reise ut eller ikke, det er AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), altså dit du kommer når du ringer 113 som avgjør dette. Sender ikke de ut ambulanse, har heller ikke ambulansepersonellet hørt noe om henvendelsen. Ambulansen kan nemlig ikke nekte å reise ut hvis AMK/113 sender de ut.
Jeg går ikke forbi bare sånn uten videre. Jeg prøver å hjelpe det jeg kan, men hvis folk virker aggressiv holder jeg meg på avstand og ringer 112 eller 113.
Huff, dette er trist lesning. Ikke overraskende dessverre. Har man skadet seg og er ute av stand til å hjelpe seg selv, er ikke rusinntak interessant spør du meg. (Med mindre man har mistanke om overdose selvsagt, og før eventuell medikamentdosering avgjøres.)
Jeg er nysgjerrig på hva slags opplæring helsepersonell får i forhold til folk som har rusproblemer. Jeg kjenner en sykepleier som klager over plagsomme rusmisbrukere, som absolutt skal ha mer smertestillende enn andre. Selvsagt skal de har mer smertestillende enn andre! De har jo mye høyere toleranseterskel, og doseringen jeg ville fått ved en skade - kan være ren tortur for en person med rusavhengighet. Jeg har vært borti flere personer med slike holdninger, og det gjør meg skikkelig forbanna!
Jeg har også som flere nevner her opplevd at rusinntak er svært så viktig for helsepersonell ved skader. Jeg har kjenskap til folk (uten rusproblemer og som ikke er beruset) som har blitt slått ned, eller dopet ned på byen - hvor skaden oppleves mindre interessant enn rusinntaket når de trenger hjelp. Og hvor de blir mistrodd når de sier de har drukket lite eller ingenting.
Holdningene ovenfor folk med et rusproblem er fryktelig trist, og diskusjoner som dette er kanskje viktige for å endre holdninger. Jeg nekter å tro at alle på FP ville stoppet i tilfellet hovedinnlegger beskriver alfaCharlie forteller om. Det er egentlig forståelig også, for det dreier seg (kanskje?) om kunnskapsmangel og redsel. Selv var jeg livredd folk som åpenbart var ruset før jeg selv begynte i en jobb hvor jeg kom i daglig kontakt med med folk som er ruset. Årsaken til at folk ikke hjelper er nok litt mer komplisert enn at folk ikke bryr seg.
Niks. Jeg stopper ikke og hjelper folk. Jeg tør ikke.
Det finnes riktignok unntak. Hvis det f.eks. er eldre mennesker, eller barn, eller folk med barn, og jeg SER at de skader seg, da hjelper jeg. Men å gå bort til en som ligger ved Akerselva og blør, det ville jeg ikke gjort, nei.
Burde kanskje presisert at jeg ikke tar i blod, uansett hvordan folk ser ut utenpå. Jeg tar ikke sjansen på å pådra meg smitte.
Hadde jeg derimot vært utstyrt med solide gummihansker, så kanskje. Men jeg ville heller ikke gitt munn-mot-munn uten å ha maske.
Dessuten ser jeg situasjonen an. Jeg mener at ut i fra beskrivelsen i hovedinnlegget ville jeg ikke valgt å hjelpe. Delvis fordi personen sannsynligvis var ruset, og delvis fordi han ikke var så veldig hardt skadet. Et kutt i hodet kvalifiserer normalt ikke til ambulanse. Grunnen til at han ikke greide å reise seg var mest sannsynlig at han var ruset. Og fordi han var ruset måtte han ha hjelp av akuttbil eller ambulanse. Ut i fra hovedinnlegget oppfatter jeg at det dessuten var "ett minutt" fra legevakten, noe som tilsier at vedkommende sikkert kunne gått. Eller rettere sagt - hvis jeg hadde falt og slått meg måtte jeg enten gått eller tatt drosje. Men fordi dette var en rusmisbruker greide han ikke stå på beina, og han ville mest sannsynlig ikke fått drosje.
Jeg vegrer meg også mot å få blod på hendene med mindre det er familie, men det er ikke alt blodet fra de heller jeg vil ha på meg. Vurderer å skaffe engangshansker til å ha i lommen.
Jeg har vurdert å skaffe hansker til å ha i bilen. Hadde noen i førstehjelpsputa i bilen før, men de ble brukt en gang, og siden ikke erstattet. Men jeg tror ikke realistisk sett at jeg kommer til å gå med engangshansker i lommen. Er tross alt ganske sjelden jeg dumper over fremmede, blødende mennesker. Men tanken er ikke dum.
Misforsto jeg da hovedinnlegget? Var ikke essensen:
Mannen blør fra et kutt i hodet
Han befinner seg et halvt minutt fra legevakten
Han er ruset
Alt han vil er å få vite nødnummeret (underforstått: mannen er bevisst, han er våken, han har telefon)
Han ble ikke tatt på alvor av nødsentralenJeg mener at man KUN ringer nødsentralen hvis det står om liv eller død. Du ringer ikke 113 fordi barnet ditt har øreverk eller du har vondt i halsen, ei heller for kuttskader. Du ringer 113 når det står om liv, og rask legebehandling er helt nødvendig for å overleve. Du ringer 113 når noen får hjerteinfarkt eller ikke puster, eller hovedpulsåra er revet over og blodet spruter.
Slik jeg oppfatter deg så syns du at nødsentralen skulle hjulpet denne mannen fordi han ikke greide å hjelpe seg selv. Selv om hovedårsaken til at han ikke greide å hjelpe seg selv var at han var ruset.
Jeg skjønner at du opplevde situasjonen som dramatisk og opprørende. Jeg har selv vært i en lignende situasjon, hvor jeg var den som hjalp et skadet menneske. Det gjør noe med en, og man tenker mye på det, det tror jeg er helt naturlig. Men jeg tror at man når man står midt oppi situasjonen kan ha lett for å feilvurdere. Et blødende sår i hodet er ikke nødvendigvis livstruende.
Ok. Store bokstaver denne gangen. HAN KLARTE IKKE REISE SEG! Om det var fordi han var full eller fordi han hadde slått seg, er av minde betydning. Han trengte hjelp.
Jeg skjønner jo at du mener at han ikke fortjente hjelp siden han var en sånn fæl og skummel rusmisbruker. Deg om det.
Hele debatten om 113 er allerede tatt, og jeg har allerede gjort det klart at det ikke var en ambulanse vi ventet på, men en utepatrulje.
Det som virkelig, virkelig provoserer meg er at noen har hjerte til å gå rett forbi. Sånne som deg.
Det er avgjørende for graden av hjelp. Om en ruset person ikke kan reise seg er ikke det nødvendigvis grunnlag for å sende ut ambulanse eller akuttbil.
Men du sa jo at du ikke ville hjulpet. For det turte du ikke. Og en ruset person som BER om hjelp på en eller annen måte, synes jeg absolutt er klar nok til at han er verdig en legesjekk o.l. Neste gang skal jeg selvfølgelig spørre om nr. til fastlegen.
Nå blander du litt. Det ene spørsmålet er hva den enkelte av oss ville gjort, det andre spørsmålet hva man kan forvente av nødsentralen.
Jeg tar ikke i blod, nei. Og jeg går ikke bort til vilt fremmede som ber om hjelp. SPESIELT ikke rusmisbrukere. Dessverre er det blitt sånn at man kan ikke være sikker på at en som ber om hjelp faktisk trenger det. Problemet er at vi aldri kan vite. Kanskje trenger personen virkelig hjelp, og det står om liv. Men kanskje er det bare spill og lureri, og når de får deg på nært nok hold så blir du ranet eller slått ned eller voldtatt.
For meg personlig har det derfor blitt sånn at jeg siler folk - på utseende. Ser jeg en gammel dame som faller på glattisen iler jeg til for å hjelpe. Jeg stopper heller ikke uten videre for å hjelpe ved tilsynelatende biltrøbbel. Og har det skjedd en ulykke så stopper jeg hvis jeg er først til stedet, og hvis det ikke ser ut til at noen allerede har kontroll. Men jeg stopper ikke bare for at noen står i veikanten med panseret åpent og vifter med et fortvilet blikk.
Akkurat dette er en vurdering hver og en av oss må gjøre.
Når det gjelder alarmsentralen, ambulanser, akuttbiler og den slags, så blir vurderingen en annen. De kan da i anstendighetens navn ikke rykke ut hver gang en eller annen rusmisbruker ikke greier å stå på beina. Selv om de har et sår eller har vondt i hodet.
Jeg er enig med bina. Jeg prøver å være et empatisk og hjelpende menneske, men jeg siler andre ja. Foretar en risikovurdering oppi hodet før jeg tilbyr min hjelp.
Jeg blander ikke. Spørsmålet var fra starten av, "Hva ville DU gjort?", og det har du svart klart og tydelig på at du ikke ville hjulpet. SPESIELT ikke rusmisbrukere.
Ambulanseutrykning eller ikke er et spørsmål som er opp til de på alramsentralen, men en eller annen hjelp for en som blør fra et kutt i hodet uten krefter eller mulighet til å reise seg opp, burde det ikke være umulig å forvente. I anstendighetens navn.
OK, du forvirrer meg. Var du ikke også opprørt over at alarmsentralen ikke tok mannen på alvor når han ringte selv, og at du måtte ringe to ganger før de endelig kom?
Men ser jo i et annet innlegg at du har problemer med å forholde deg til helsevesenet generelt, det forklarer jo litt.
Ja jeg hadde selvfølgelig stoppet (og jeg gjør det ofte etter Akerselva). Takk og pris har jeg ikke kommet dithen enda at jeg har begynt å sortere hvem jeg hjelper og ikke hjelper ... samme faen for meg om det er en mann i dress eller rusmisbruker som trenger hjelp, et menneske er et menneske ......
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
aa.jpg)
