Inspirert av Noorias spørsmål i likestillingstråden:
Jeg ble altså inspirert til å svare, siden jeg veldig strukturert har gjort en stor rekke grep. Nå ser jeg resultatene komme :jupp:
Det eneste er at jeg skulle ønske jeg var litt flinkere økonomisk :sparke:
De endringene jeg har gjort er:
ukehandler mat på nett og får levert på døra
shopper så mye som mulig på nett av klær og andre praktiske greier
personlig trener så jeg får så mye utav trening som mulig, lagt opp så jeg kan trene om morgenen før jobb (betaler barnevakt så jeg enten kan sove, eller trene om morgenen). Dog drar jeg ikke hjemmefra 0530 for å trene før jobb lengre slik jeg gjorde i tidliger år for å få det gjort.
rutiner for å komme meg i seng tidlig
slutte å gjøre alt forefallende arbeide etter 2300 og før 0600 slik jeg har gjort i perioder. Studere nattestid kan f.eks ikke anbefales (dog fikk jeg grei karakter, :knegg: )
*redusert sosial deltagelse. Jeg går hyppig hjem fra sosiale treff etter 1 time, er sjelden noe sted mer enn 2timer
reduserte forventninger til egen mulighet til å gjøre karriere
justert jobb så jeg reiser mindre og så arbeidsgiver har mindre forventninger ift mitt ønske om å gjøre karriere/jobbe 140%/reise mye
ordnet opp i økonomi og lån vha økonomisk rådgiver
fått orden på rygg og smerter vha stor innsats hos PT, kiropraktor og massør
endret diett for å få sunnere livsstil med god medisinsk avkastning også (vekt, kolesterol, generell helse)
skille meg ( :humre: )
flytte til bedre skole og nærmere jobb (fra 1 time hver vei før til 10min hver vei nå)
sortert bort alt som har kostet energi.
lært meg å prioritere egen helse og det å forebygge problemer
lært meg å akseptere at ting er som de er, og gjøre det beste utav det. Punktum.
Hos oss syns jeg ikke egentlig det er noe stort behov å minske stress i hverdagen, vi tar det ganske piano egentlig. Men de tinga jeg ser at funker, kan jeg godt dele:
Ikke fritidsaktiviteter på barnehagebarn.
Én av foreldrene med jobb i nærheten.
Arbeidstid på toget for den som pendler.
Ukeshandling og ukesmeny
Lage dobbelt porsjon av middager og putte i fryseren til travlere dager.
Velfylt fryser og matbod, så man alltids greier å få ordnet mat om man ikke rekker/orker butikken etter planen.
Svært begrenset med planer utomhus på virkedagene. Vår fritid begynner når ungene legger seg, sånn i bunn og grunn.
Ikke nett før etter ungene er i seng.
Legge frem alt som skal med i barnehagen o.l. kvelden før.
Kutte ut sosial omgang som ikke gir oss noe. Venner vi har for høflighetens skyld treffer vi ikke lenger.
Jeg ser jo at ikke alle vil leve som oss, vi gjør ikke så mye spennende, eksotisk eller impulsivt, men det funker for oss og gjør at vi fortsatt har ganske greie ettermiddager.
I og med jeg er student kan jeg ikke påstå vi stresser så veldig i hverdagen. Jeg har også en mann med ganske ok arbeidstid, selv om han reiser en del.
I hovedsak går oppgaven for min del ut på å lytte til kroppen min.
Da har jeg kommet laaangt.
Høy prioritet på at begge to er hjemme i alle fall til minstemor er i seng, all prioritet på ungene i denner perioden og på å få unna litt praktisk så ikke kjøkkenet er bomba ved legging
Begrensede ambisjoner på egne vegne (ift trening, venner; ikke slik at dette skal droppes helt, men gjøre en vurdering av hvor mye man vil satse på)
Mye kveldsjobbing
Kort reisevei
Vaskehjelp
Middagsplan, handling ca 2 ganger i uka (1 storhandel, 1 liten helgehandel)
Få helgeturer, men gjerne helgebesøk av den lettvine typen med gode venner og familie
Ikke nett før ungene er i seng
I grunnen mest ved å jobbe redusert en periode, men det er ikke noe jeg anbefaler med mindre det er spesielle grunner til det. Jeg leser tråden for gode tips, det jeg synes hjelper best selv er
spør om hjelp og gi hjelp, folk blir glade for å bytte på kjøring til bursdager, treninger etc
gi F... i uvesentligheter langt større grad (rot, aktiviteter, pengesorger, alt man ikke rekker... det er ikke så viktig i det store bildet.)
Jeg kommer for å plukke gode tips, for jeg ser at alle de tingene jeg pleide å gjøre i tosomhet rett og slett ikke fungerer, eller ikke er mulige/gyldige lenger når man lever alene med barn 50% av tiden.
Vi har i utgangspunktet to krevende jobber, men de er også fleksible, det er en suksessfaktor.
Sånn gjør vi det:
jeg drar fra jobben kl 15 de aller fleste dager. Venter jeg til kl 16 så tar turen hjem minst en halv time ekstra. Har jeg mye å gjøre på jobben, så tar jeg det igjen etter leggetid, eller jeg blir på jobben til kl 17, da går det fint å kjøre hjem.
Husarbeid gjøres i helger (og snart av vaskehjelp, når vi bare finner en) og vi har generelt litt for lav standard
Stort barn gjør lekser på leksehjelp - vanskelig å konsentrere seg om lekser her hjemme med lillebror. Så tar vi heller litt 'morolekser' her hjemme: quiz, lære om det periodiske system, spille flaggspill - når man har lyst
En fritidsaktivitet (maks to) Det blir allikevel mer enn nok.
Det jeg har gjort:
-Kutte ned på sosiale aktiviteter. Jeg er med på mye, men øver på å bli flinkere til å si nei noen ganger.
-Kutte ned på fritidsaktiviteter til ungene og oss selv.
-Ha langdag på jobb en dag i uken slik at jeg får gjort unna de mest preserende tingene der. Letter veldig.
-Senke lista for hva som er et OK ryddig hus for oss. (Det var forbausende enkelt. :jupp: )
-Unger på leksehjelp
-Si nei til Fau o.l. Har vært med for begge barn. Det er andre sin tur nå. :nemlig:
Dette har jeg ambisjoner om å gjøre:
-Ukeshandle
-Mindre tid på nett (det stjeler tid...:o)
-Bli flinkere til å trene hjemme/i nærmiljøet. Kjøring til og fra treningsstudio tar mye tid, og så går det så mye penger...
-Bli flinkere til å legge ting på rett plass med en gang. Vi bruker pinlig mye tid på å lete etter ting. :knegg:
Jeg jobber ca 140 % stilling, og mannen min jobber 100 %. Vi har to barn, på et og fem år, så det er begrenset hvor mye fritidsaktiviteter som de er på. I tillegg har vi et gammelt trehus, stor hage og en gammel trebåt som vi driver og pusser opp.
Det som funker for oss sånn at vi ikke tipper over fra å være travle til å være stressa er mest dette:
*Vi står opp tidlig nok til at jeg får levert i barnehage uten at vi er stresset på morgenen. Det gjør at jeg slipper å stresse på slutten av dagen med å bli ferdig på jobb, mannen min har mer fleksibel jobb, så han henter.
*Vi har satt av fast tid på ettermiddagen til å gjøre andre ting enn den vanlige "dagens dont", dvs at tirsdager bruker vi to timer på typisk økonomi/administrasjonsting, som å sjekke forsikringer, gå gjennom budsjett og sånt. Vi prøver å gjøre det til en hyggelig ting, fikser oss en kopp kaffe, tenner opp i peisen og setter på litt musikk og sånt. Det vi ikke rekker på disse to timene, det får bare være. Vi har en whiteboard på kontoret hvor vi skriver opp alle gjøremål som skal gjøres og så krysser vi ut etterhvert. Men vi blir ikke stresset over det vi ikke rekker.
*Bruker ukemeny og handler to ganger i uken, om den ene stikker ut mens den andre legger barn så er det ikke noe ork å gjøre det heller, godt å ha en times tid for seg selv.
*Er bevisst på et hver dag skal være noe positivt, og så ser vi ikke lenger enn en uke i gangen på tidshorisonten, begynner vi å tenke på alt som skal gjøres det neste året blir vi koko, det er jeg sikker på.
*Jeg har senket kravet til ryddighet, det ser ok ut her, men det er rot i hyller i gangen og sånne ting i motsetning til før.
*Jeg skiter i å trene, det får holde at jeg sykler til jobb og at jeg ikke sitter mer enn et par timer i døgnet, jeg er nesten alltid i aktivitet egentlig.
*Vi har en frikveld hver, hvor vi står helt fritt til å avtale noe sosialt eller bruke på akkurat det en vil. Da stikker man av rett etter middag. Mannen min bruker gjerne den kvelden til å sitte ned i kjellerstuen og høre på musikk og pusser båtdeler, jeg stikker ut på kafe med venninner.
*Gi fullstendig blanke blaffen i hva man bør gjøre og aldri sammenligne seg med andre. Det er jeg veldig flink til å gjøre, og det tar bort mye stress tror jeg.
*Og det aller viktigste: Legge meg tidlig nok! Det er egentlig det som det står og faller på.
Inspirerende tråd! Eg har gjort nokre grep:
Står opp tidlig så eg slepp morgenkaos.
Betale storebror mnd. lønn for å følge og hente lillesøster på skule. Da slepp eg levering og bringing og kan dra på jobb tidlig og komme heim ca halv fem.
Er i siget på å få vaskehjelp.
Ungane spise middag hos mamma. Ikkje mitt grep, men et fantastisk grep.
Færrast mulig aktivitetar i kvardagane.
Søvn på mor. Alfa og omega.
-Fleksibel jobb. Alfa og omega siden jeg er alene om henting og bringing.
-Jeg legger igjen jobben på jobben. Eller, det hender jeg jobber litt om kvelden, men jeg går ikke rundt å tenker jobb hele tiden, det blir jeg sliten av.
-Ha huset fullt av unger til enhver tid. Jeg har åpent hus-policy for barnas venner, og det gjør at de som regel er opptatt med å leke, så jeg får gjort litt husarbeid før de legger seg. Da får jeg fri etter leggetid. Jeg kan også f.eks. vaske kjøkkenet mens de sitter ved spisebordet og gjør lekser.
-Leksehjelp, og samordnet regel med alle i klassen til eldste om at nå som de ikke lenger går på SFO skal de gjøre lekser med en gang de kommer hjem når de er med hverandre hjem etter skolen.
-Fine venninner som kommer på skravlebesøk på en helt vanlig tirsdag for eksempel. Man blir litt låst til huset av å være gressenke, da er det ekstra kos med besøk.
-Aksept for rot. Denne var lett.
-Jeg har blitt flinkere til å gjøre litt hver dag når det kommer til husarbeid, så slipper jeg skippertakene.
-Samkjøring til fritidsaktiviteter, bursdager osv. Jeg kjører eller henter alltid når jeg kan, og kan godt finne på å gjøre begge deler hvis det er vanskelig for andre. Jeg har dermed en ganske stor goodwill-konto, så det er null problem å finne noen å sitte på med når alt kræsjer, eller å finne et sted de kan være noen timer hvis jeg må jobbe litt ekstra av en eller annen grunn.
-Lager matpakker og finner frem klær kvelden før.
-Hvis jeg eller mannen har noe å krangle om, krangler vi på telefonen torsdag kveld. Så slipper vi å bruke tid på det når han kommer hjem.
Dette kan jeg bli bedre på:
-Legge meg tidligere.
-Stå opp tidligere.
-Finne tid til trening.
Men egentlig går det greit, jeg er sjelden sliten. Barna begynner jo å bli store, de er 5 og 9, og jeg syns det var mye mer slitsomt for et par år siden.
Viktig for meg er å prioritere beinhardt den tiden jeg faktisk har for meg selv. Jeg gjør svært lite husarbeid når barna er borte eller sover. De tåler å være med på det, alenetiden min er bare min.
Tja, hva gjør vi? Vi har blitt enige om standard her hjemme. Det hender jeg må se på at ting ikke er helt slik jeg ønsker at det skal være. Vi har egentlig bestemt oss for å skaffe vaskehjelp, men det var det å finne en vaskehjelp da. :knegg:
Vi har satt av en dag i uka hver hvor vi kan jobbe lenge slik at vi kan få unna jobb (og stress) på jobb.
Vi har en familieplan i googlekalender som holder styr på oss alle. Det hindrer at jeg må detaljadministrere fra dag til dag. Dette er noe bare jeg kan holde i hodet mitt, så en kalender gjør at vi henger med begge to.
Ukeshandling og gavelager gjør at vi ikke må innom butikker så ofte, og vi slipper "hva skal vi ha til middag idag"-problemet.
Vi prøver, men lykkes ikke helt i å begrense mengden fritidsaktiviteter for ungene. Nå har vi laget oss et løp som er litt for hektisk, men som vi ikke kommer ut av før til våren.
Vi har lært guttungen å ta buss. :knegg: (Det er utrolig hvor mye det letter faktisk)
Ungene må gå til og fra skolen og til og fra fritidsaktiviteter i nærmiljøet selv.
Jeg prøver å ikke la meg stresse av at vi har litt i underkant tid til å følge opp venner. Dessverre fører det til at vi har litt mindre nettverk enn vi kunne hatt. Dette er et punkt vi stadig tar opp til vurdering.
Vi prøver å være tydelige på hva slags behov vi har i helgene, "jeg må jobbe mest mulig" er en setning vi helst ikke skal si fordi det ødelegger helgeroen i hele familien. :knegg:
*Vi har nok måttet fire på kravene med hensyn på egne fritidsaktiviteter. Vi har satt oss i en situasjon hvor familien er fritidsaktiviteten om vi skal si det på den måten. Trening derimot prøver vi å få til for begge to da vi har erfaring med at det gir mer overskudd enn det tar.
Jeg prøver å ikke tenke på hva naboene tenker om oss. :knegg: Jeg tror de synes vi har for mye å gjøre og pynter for lite rundt huset. Men dem om det.
Veldig fin tråd, og jeg er dypt imponert over deg, m^2!
Jeg føler meg egentlig ikke så stresset og sliten for tiden. Mindre enn på lenge egentlig, og det skyldes nok dels at barna blir større og dels at jeg har gått ned i vekt og trener nok til å holde ryggen i sjakk. Vond rygg gjør meg sliten og lei. Dels også at mannen og jeg har flyttet fra hverandre, faktisk. Nå er det helt klart hva som er min jobb, og jeg slipper gnisninger med han.
Ellers
jobber 90% og kommer til å gjøre det et drøyt års tid (har veldig omstendelig kjøre- og henterute hver dag, og er alene med barna 65% av tiden)
kun to fritidsaktiviteter for eldste, foreløpig ingen for minste (hun skal få begynne på noe på lørdager etter hvert)
vaskehjelp
tidlig i seng (problematiseres ved at jeg våkner på natta og ligger våken en stund. Men veldig søvndeprivert er jeg ikke)
lave skuldre og lave terskler. Det flyter litt her og jeg blir ikke så lett stresset
trening prioriteres veldig høyt - det øker energinivået mitt
ukeshandling (bare såvidt kommet i gang med da...)
står opp så tidlig at vi slipper stress om morgenen
-begge jobber nærme hjemmet og barnehagen
-ukeshandling
-felles husarbeidstid en gang i uken, kun nødhusarbeid utenom dette
-klesvask hver dag vi er hjemme, så går det greit å la være når det ikke passer uten at det hoper seg opp.
-ikke vaske klær som ikke ser skitne ut
-legge frem klær på kvelden + lage matpakker
-lage lite mat fra bunnen i løpet av uken. Vi synes matlaging er pes, derfor blir det slik. Lager vi mat fra bunnen lager vi ofte store porsjoner og fryser ned.
-begge tilrettelegger så den andre får trent. Trener i nærmiljøet og lite er bundet til faste tider.
-hver vår kveld vi kan bruke til hva vi vil.
-besteforeldre henter barn ca en gang i uken, da går vi ofte ut og spiser etter jobb.
-tåler mye rot
Jeg har ikke tid og mulighet til å gjøre alt som er listet opp i HI. Tidligere slet jeg faktisk med å rekke å handle mat og lage middag før vesla sovnet på ettermiddafgen, da hun er et sovedyr som sov opptil 13 timer i døgnet. Nå er heldigvis dette bedre, men jeg er fortsatt avhengig av tilsyn til ungene i ny og ne.
Hvis jeg skal kommentere noen av tingene:
ukehandler mat på nett og får levert på døra - ingen som leverer mat her. Handler som regel 2 ganger pr uke, hvis mer, går vi innom på butikken når vi er ute på tur. Men det hadde hjulpet ja.
shopper så mye som mulig på nett av klær og andre praktiske greier - her er jeg helt enig :knegg:
personlig trener så jeg får så mye utav trening som mulig, lagt opp så jeg kan trene om morgenen før jobb (betaler barnevakt så jeg enten kan sove, eller trene om morgenen). Dog drar jeg ikke hjemmefra 0530 for å trene før jobb lengre slik jeg gjorde i tidliger år for å få det gjort. - Overhodet ingen mulighet for dette, utover turer med ungene. Kan jeg spørre når du trener? Jeg jobber 8-16, lite mulighet for fleksitid, for å si det slik. Legen sykemeldte meg en periode 20% så jeg kunne få mulighet til å trene hos fysio to formiddager i uka, jeg har heller ingen mulighet til å trene alene på senter med barnepass, da jeg faktisk må ha oppfølging pga plagene i armen.
rutiner for å komme meg i seng tidlig - :flink: Men jeg sliter tidvis meg nattesøvnen likevel...
*redusert sosial deltagelse. Jeg går hyppig hjem fra sosiale treff etter 1 time, er sjelden noe sted mer enn 2timer - sosial hva?? Jeg er delvis sosial i partallshelger jeg :knegg:
reduserte forventninger til egen mulighet til å gjøre karriere Både og. Det kommer vel også an på hva man gjør i utgangspunktet. Jeg prioriterer å jobbe, og har store utviklingsmuligheter med god tilrettelegging fra arbeidsgiver. Jeg kan dog ikke jobbe redusert, jeg er også i et engasjement, og tidligere helseproblemer gjør at jeg ikke kan være langvarig sykemeldt. Går ny jobb i orden, blir det studier ved siden av jobb.
fått orden på rygg og smerter vha stor innsats hos PT, kiropraktor og massør
endret diett for å få sunnere livsstil med god medisinsk avkastning også (vekt, kolesterol, generell helse)
- Man fungerer ikke når helsa skranter, jeg har vært ute av funksjon i lange tider, og er stolt av at jeg har kjempet meg tilbake. Jeg skulle absolutt hatt mer oppfølging nå, men som nevnt over, er ikke dette aktuelt for øyeblikket, mtp mulighetene for fast ansettelse.
flytte til bedre skole og nærmere jobb (fra 1 time hver vei før til 10min hver vei nå) - for min del flyttet jeg hjem til hjembygda, og har derfor mulighet til litt hjelp av besteforeldre når tiden blir knapp. Jeg vet ikke om jeg hadde klart full jobb uten mulighet for hjelp i ny og ne. Barnevakt er uansett luksus.
sortert bort alt som har kostet energi.
lært meg å prioritere egen helse og det å forebygge problemer
lært meg å akseptere at ting er som de er, og gjøre det beste utav det. - enig i de siste tre. Jeg har faktisk lært meg å bli mer egoistisk :nemlig:
Når du har au pair og assistent til å hjelpe deg, skjønner jeg også at du har tid til å trene. Selv om han ikke kan etterlates på barnepass, har du noen andre til å se til ham. Her er det ikke mulighet for barnepass på treningssenteret en gang...
Jeg vet jo at du gjør en utrolig innsats med gutten din altså, og at han krever mye, det var derfor jeg ikke helt skjønte når du fikk muligheten til treningen ;)
Men du har jo gjort mange flotte ting som gjør hverdagen mer overkommelig, og det er jo bra du fungerer så bra som du gjør, både på jobb og privat :)
Poenget var vel at barnepass/au pair betaler jeg privat - noe som bla gir meg mulighet til å trene... Det er en prioritering jeg har gjort og en prioritering som er mulig for andre og.
For oss er tid en langt mer presset ressurs enn penger. Vi er svært heldige sånn, jeg innser det. Ikke at vi vasser i penger, men vi har mulighet til å ta noen valg som gjør livet enklere.
"Middagshjelp" annenhver uke - får levert alle ingredienser og oppskrifter for en ukes middager.
Vaskehjelp
Fleksitid på jobb og en av oss jobber nærme hjemmet
kveldsjobbing for å ta igjen tapt tid (eller jobbe overtid :sukk: )
treningssenter med barnepass
følgegruppe til skolen slik at vi bare føler og henter en dag i uka
På den mindre koselige siden:
reduksjon i sosiale happenings for oss voksne (det hjalp veldig på familielivet at mannen min sluttet å spille fotball)
maks en fritidsaktivitet pr barn
vi lever med at det både er litt rotete og møkkete hjemme
Vaskehjelp i hjemmet ja. Det er deilig det. Om det er litt møkkete når vi før besøk: vaskehjelpen kommer på ... derfor er det litt rotete/skittent/støvete i dag. :D Det er nesten det beste.
Kanskje en selvfølge for mange, men her har det hjulpet mye å erkjenne at ungene begynner å bli store, og faktisk kan hjelpe til.
-Ordne sitt eget tøy, pakke sekker, rydde rom
-Dekke og ta av bord
-Være med på å lage middag. Jadda, de er store nok til å kutte grønnsaker uten å kutte strupen. Og det er hyggelig for oss alle. Og lærerikt, så klart.
-Hjelpe til i hagen
Og sikkert mer. I tillegg ukeshandler vi, lager middagsplan og samkjører kalendere hver søndag. Blir det logistikkproblemer, spør vi om hjelp. Det går stort sett greit, men der vi enda ikke har funnet en god rutine er rydding og vasking. Og hos oss er det en del verre enn "litt rotete og noen få hybelkaniner".
Ukeshandler en gang i uka. Uhyre sjelden innom mellom hver handel.
Ungene hjelper til temmelig mye.
Storebror går til og fra skolen selv.
Fått en ungdomsskoleelev til å gå tur med minstemann 2 ganger i måneden.
Begge jobber innen en radius av 2 km fra hjemmet. Skole og barnehage enda nærmere.
Sosialt samvær er nesten fraværende etter at jeg ble syk. Håper virkelig å få det opp og stå igjen snart, for min mentale energi blir kraftig redusert av å nesten aldri se noen utenfor familien.
Det er rotete hos oss nesten alltid. Ett og ett rom tas, og resten får være rotete til neste dag.
Legger meg tidlig.
Har stålkontroll på økonomien, har et langt lavere forbruk enn hva vi tjener i måneden så sparer automatisk mye.
Ungene legger seg utrolig greit - det sparer mye energi.
Lager alltid skikkelig middag, ofte blir det rester som mannen eller jeg har til lunsj dagen etter. Deilig med en matpakke mindre.
Arver nesten alt tøy til ungene - slipper å gå i butikker.
Har gavelager til barnebursdager (bøker, bøker og atter bøker...)
Ungene har selv ansvar for påkledning med unntak av minstemann. Bryr meg ikke om det matcher eller slikt.
Kjøpte bil som er fra 2002 (5 år gammel da vi kjøpte den). Den skal vi "bruke opp" - det vil si at vi skal ha den til den ikke er brukelig lenger. Siden vi ikke beregner å selge den, tar vi oss den luksusen å blåse i vask og polering og rustfjerning, osv.
Har bevisst valgt å ikke ha blomster i hagen, mindre som skal stelles.
Vasker ikke rent tøy. (Vasker faktisk kun 2-3 maskiner i uka). Har ikke tørketrommel og blir derfor tvunget til å vaske det vi har tørkekapasitet til, og ikke mer.
Gjør mye husarbeid sammen med ungene i steden for etter de er i seng. Det er like mye kvalitetstid å kutte grønnsaker sammen med mamma som å spille stigespill med mamma.
Jeg bruker ikke (og har aldri brukt) sminke.
Gleder meg veldig til å komme tilbake i jobb og tror vi fint skal få hverdagen til å fungere hvis bare helsa mi holder.
Jeg bor allerede billig, i eget hus, hadde ikke bodd billigere om jeg hadde leid hvertfall. Jeg kunne absolutt tenke meg å ha hus med utleiedel, hvor leietaker kunne bidratt med barnepass, men det har jeg ikke råd til å kjøpe. Jeg tror nok det er en viss inntektsforskjell på deg og meg, så jeg synes ikke det er noe poeng å gjøre et nummer av at alle har samme mulighet som en selv, når det ikke er en realitet.
Men begynner ikke barna dine å bli så store at de kan være hjemme alene mens du trener? (Eller er jeg sløv som lar 7-åringen og 5-åringen være alene hjemme en time eller to uten å bekymre meg overhodet?)
Beklager at det fremstår sånn - jeg ville bare poengtere at dette er noe som jeg prioriterer og forsaker mye for å få til. Jeg vet godt at jeg er heldig som klarer det. (jeg jobber som sagt i staten og har godt over 3-gangen lønna i lån så er på ingen måte pengestinn altså)
Jeg lar mine være alene mens jeg går en tur for eksempel. De er 5 og 9, det går så fint så. Men jeg har vel aldri vært borte lenger enn 45 minutter omtrent.
9,5 åringen er hjemme alene, går heller ikke på SFO lenger.
6-åringen er stikk motsatt fra hvordan storebroren har vært, er aldri hjemme alene, ei heller med storebroren. Hun er forsiktig av seg, og tør rett og slett ikke. Jeg har prøvd et par ganger å la henne være igjen hos storebror mens jeg har vært borte i 10-15 minutter, men hun blir redd, og gråter når jeg kommer hjem, selv om det har gått helt fint med dem. Så hun må være med på alt jeg gjør..
Jeg trodde heller ikke at du gjør noe annet, og du er knallflink som klarer å prioritere på denne måten, absolutt :). Men for min del, som også har enda mer enn 3-gangen i lån, og trolig en god del lavere inntekt, er det ingen mulighet for å bruke 1000-1500 kr på dette, jeg kniper der det knipes kan allerede.... Jeg er også 100% avhengig av bil, og ikke minst bil som går, så det er en utgift jeg ikke kan være foruten, det er aberet ved å bo landlig til... Jeg har god oversikt på økonomien, og har gode betingelser. Jeg har mulighet for f.eks. avdragsfrihet, men det er noe jeg ikke anbefaler kundene, og velger det heller ikke selv...
Poenget mitt var at det ikkje er aleinemammastatusen isolert sett som hindre oss. Med økonomi får en gjort ting, det handle ikkje alltid om å vere to voksne. Eg er også i en situasjon at eg har forholdsvis god råd og dermed kan eg tillate meg nokre triks.
Jeg er veldig opptatt av at hver dag skal inneholde glede. Dermed har jeg for vane å jakte rundt etter fine ting å legge merke til. Det er veldig bra for meg.
Så får jeg dagslys og frisk luft hver dag for tiden. Jeg går en lang tur hver formiddag og det gjør underverker. Og der er det vel på tide å rødmende innrømme at jeg trenger å tenke avstressing selvom jeg er i foreldrepermisjon. :rødme:
Så må jeg ha det fint hjemme til fredagskvelden. Ikke kjempestrøkent, men rent på de punktene som er viktige for meg.
Jeg blir veldig avstresset av å se at budsjettet mitt stemmer og at jeg når de økonomiske målene jeg setter. Ergo fører jeg regnearket mitt med stor glede. Og jeg liker veldig godt å betale regninger.
Jeg er ikke bare merkelig. Jeg liker å strikke også. Også har jeg kjøpt peis til stua som jeg planlegger å stresse veldig ned med.
Nevnte jeg te? Te med melk er super avstressing.
Jeg også liker at budsjettet stemmer. Jeg liker ikke når det ikke stemmer. Jeg liker også når bemanningsplanene går opp på jobb og jeg får til planleggingen på en slik måte at folk blir happy. Excel er min venn.
Jeg er både enig og uenig med deg. Er også alene, omtrent ingen avlastning og ingen familie her som kan hjelpe. Er man to voksne sier det seg selv at man ofte i alle fall har mulighet til å gjøre ting alene, kan jobbe inn kvelder osv. Er man alene kan man gjøre slike ting også men da må man ofte skaffe seg barnevakt som koster. Så det er ikke alltid bare bare.
Budsjett og excel er noe jeg aldri bruker, burde jeg det, kanskje? Hva og hvordan bruker dere budsjett?
Excel er en ekstrem stressreduserer. Jeg har en excel-fil med alt som angår daglig drift. Ting som skal gjøres, ting som skal kjøpes. Planer for kommende bursdagsfeiring. Ønskelister til hele familien, filen står åpen hele tiden så når jeg kommer på noe bare skriver jeg det inn. Budsjett. Og for tiden har jeg et strikkediagram.
Jeg kunne krysset av mange punkter i denne listen når vi var to. Nå er det endel premisser jeg ikke kan endre, og noen rammer som er anderledes. Mitt største problem er vel at jeg ikke klarer å strekke til nok på noen områder. Når barna er hos meg, går det i ett fra halv syv til halv ti hver dag. Jobb og barn. Og etter en sånn uke, føler jeg alltid at jeg ikke har jobbet nok. Så uka når det er bare meg, skal jeg ta igjen jobb, trening og venner. Og rekker ikke det da heller.
Men jeg øver meg, jeg er relativt fersk i dette livet, med snart et år på baken. Det jeg gjør er.
Lar jobben ligge igjen på jobb når jeg har barna hos meg.
Prøver å handle til uka med barn på lørdagen før de kommer. Planlegger middager utfra aktiviteter i kommende uke.
Redusere stress om morgenen ved å gjøre endel klart kvelden før. Jeg spiser frokost og drikker kaffe i bil på vei til jobben.
Ta jobbtelefoner og andre ting i bilen, så jeg utvider jobbdagen litt
Være ærlig overfor vennene mine om at jeg bare rekker "så mye"
Legge listen lavt over at det er rotete og skittent hjemme
Involvere barna i prosjekt "koselig hjem"
Ikke la meg stresse av at jeg ikke får trent som jeg vil.
Poenget mitt var vel mest at det er helt andre ting enn da vi var to. Da hadde jeg også et helt annet jobbliv.
Jeg har ikke budsjett, og ville blitt veldig stresset om noen forlangte at jeg skulle ha et og bruke tid på det en gang i uken. Jammen er vi forskjellige. :humre:
Det vil jeg også!!:) Hvor bestiller du? Hvordan er prisen på varene? Det har ennå ikke lyktes meg å finne daqligvarer på nett til en overkommelig pris...
Det nylige som har hjulpet enormt har vært å få orden på parforholdet. Jeg var ikke klar over hvor stor belastning det å leve i et forhold som ikke virker var før det ble bedre.
Bedre økonomi (som i økonomisk kompetanse først og fremst) har hatt mye å si for. I den sammenhengen har vi også begynt å gjøre matinnkjøp helt annerledes (kjøper stort på tilbud og har gjort om kottet til matlager, Sverigetur osv.). Med det sparer vi tusenlapper hver måned, får tid sammen som par (og råd til en kjærestekveld i ny og ne) og er nesten aldri i butikken lenger. Her om dagen kom vi på at vi ikke hadde handlet på butikken på nesten halvannen uke. Vi har jo et kott fullt av sjampo, dopapir, oppvaskmiddel, bind, brus, hundemat, lørdagsgodteri, tørrvarer osv. og en fryser full av kjøtt, fisk, melk osv. Det hender vi stikker innom butikken for å supplere med en salat eller noe sånt, da. Men ellers er det nok snakk om noen timer per uke som er frigitt, flere tusenlapper spart per måned og både tid og penger til å gjøre morsommere ting.
Barna er større og vi krever en innsats fra dem også for å få AS Familien til å funke.
Riktig hjelp mtp. funksjonshemming. Vi har bl.a. en drosjeordning, friplass på SFO om morgenen og mer som forebygger at vi står der med en i autismespekteret som går i vranglås.
Tydelighet. Jeg kommuniserer tydeligere hva jeg trenger fra andre. Før gjorde skamfølelsen og alle "jeg burde jo klare"-tankene at jeg ble utydelig. Å ha sittet med en psykolog som i klartekst sier at forventningene jeg har til hva jeg skal klare er urealistiske. Ikke bare for meg, men at det ville vært det for alle. 3 barn i autismespekteret og skamfølelse for at man ber om hjelp, liksom. :gal: Med tydelighet har jeg bl.a. fått til å ha barnevakt innimellom så jeg får sovet ut, være kjæreste med mannen osv.
"Just do it!" Det hender jeg blir mer sliten av å ikke gjøre en ting enn å gjøre det og her kan jeg bli bedre. Jeg grubler, analyserer og plages av ting som er ugjort når det ville vært mye mindre slitsomt å bare gjøre det med en gang. Typisk slike ting som er ganske kjapt gjort når man først begynner.
Martyrrollen. Fy flate så slitsomt det egentlig er å være martyr. Så nå er jeg mindre martyr. Enten gjør jeg noe eller så gjør jeg det ikke. Jeg gjør færre ting mens jeg marineres i selvmedlidenhet. Bestemmer jeg meg for å gjøre noe, trenger jeg da for pokker ikke å høre selvmedlidende pjatt i bakhodet underveis. Jeg jobber med språket, både hva jeg formidler til meg selv og til andre. Det glipper fortsatt nå og da, men jeg jobber med saken.
Ta plass. Her jobber jeg en del og har et stykke igjen. Jeg og mine behov ramler ikke like ofte av prioriteringslisten lenger, og det begynner å gå opp for meg at mitt behov for f.eks. søvn er like viktig som alle andres behov for nok søvn.
Vi har fått et mindre stressende liv etter hvert som barna har blitt eldre. Ellers har vi alltid hatt gode rutiner, travle jobber, har verken hjelp til barnepass eller i huset, bor i gokk og kjører til og fra fritidsaktiviteter hver dag, men er et team og drar lasset sammen.
For meg er det mindre stress å være i harmoni med meg selv, egne forventninger og å ha det godt sammen med partneren min. Vi har høyt krav til ryddighet og renslighet hjemme, men føler ikke at det er stressende likevel. Vi er sosiale (jeg mer enn mannen), men mindre nå enn før. Ikke fordi det ble stressende, men fordi tiden ikke strekker til.
Jeg har hatt stor nytte av å jobbe med mer mental tilstedeværelse. Dette er relativt lett når man har en toåring i hus, for det er bare å følge hans oppmerksomhet og begeistring for alt som skjer. Jeg bryr meg ikke om at hverdagslige aktiviteter som handling, rydding og matlaging tar lang tid, men forsøker å tenke på det som kvalitetstid for oss begge to (jeg er alenemor). Når man klarer å være til stede her og nå, bruker man mindre av sin kapasitet på mentale aktiviteter som grubling og bekymring. Det hjelper mot stress. :nemlig:
Det med mental tilstedeværelse er viktig ja, det er noe jeg absolutt skulle lært meg. Noen gode tips Pida? Jeg syns det er lett å tenke at jeg skal jobbe med det, men i praksis får jeg det ikke til.
Tja, jeg har lest litt i hist og pist, blant annet om mindfulness/oppmerksomt nærvær, men jeg er altfor utålmodig til å drive systematisk med meditasjon og den slags. Derimot forsøker jeg bevisst å ha fokus på det jeg til enhver tid holder på med, og det hjelper veldig å bruke sansene aktivt, særlig hørselen. Jeg forsøker å være mindre tenkende og mer sansende, kan du si. :knegg:
Jeg venner meg til å ha telefonen på lydløs.
Jeg prøver å sette lavere krav til meg selv, altså at jeg pjusker med indre sjuske. Det er lov å vente med å støvsuge til i morgen.
Jeg sier nei til mandags-, tirsdags-, onsdags-, torsdags- og fredagspils. Stort sett. Å være sosial fordi andre forventer det av meg når jeg vet at det sosiale kommer til å bestå av jobbpreik fra ende til annen, er strengt tatt ikke nødvendig.
Jeg slår av TV-en og leser bok eller løser kryssord i stedet for.
Jeg velger å sette status som "away" på chat-en som jobbforbindelsene er på selv om jeg faktisk sitter ved maskinen.
Jeg screener, og har sluttet å svare på hver eneste melding som kommer.
Jeg har bestemt meg for å droppe forum i et halvt års tid. (Dette er siste kvelden. :knegg: )
Alltid ha det ryddig (dvs ikke la ting flyte) gjør meg mindre stresset og i bedre humør
Bruke familiekalenderen til å planlegge fremover i tid
Bruke bussturen til jobb på meg selv, typ lese bok
Burde gjøre:
Ukeshandle
Ukesplanlegge meny
Pusset opp mindre
Komme meg tidligere i seng og tidligere på jobb
ikke gå fullt så ofte på kino / møte venner på kveldstid
ikke tro at jeg får noe igjen av å slite meg ut på jobben, men holde meg til normalt antall arbeidstimer per uke
prioritere hva som er viktigst i oppussingsplanene, slik at jeg faktisk kommer meg litt videre i stedet for å bli lammet ved tanken av alt som burde vært gjort
stresse mindre med å komme seg ut på tur i helgene. OK, alle trenger luft, men vi trenger ikke mange timers skogstur hver søndag
endelig si ja takk til spesialtransport for niåringen til og fra skolen
Barna er nå 3,5 og 5 år, så vi har hatt det travelt. Fra August fikk vi kollektivtilbud som fungerer. Dvs 20 min på bane, aldri over en halv time fra dør til dør.
Men selv om ting blir lettere vil vi holde på gode rutiner, som å forberede neste dag, legge oss til bestemte tider og vi står opp til samme tid hele uka. Vi blir sett på som litt vel rigide av venner og familie, men det fungerer så godt for oss. Barna sover nesten 12 timer og de er lagt og alene fra kl 19.30.
Vi fører regnskap og er enig om prioriteringer på store innnkjøp . Vi kvitter oss med grisedyr bil og inngår svært gunstig leasingavtale for tre år.
Vi fordeler og deler oppgaver. Jeg lærer meg å diskutere med mannen, jeg er samboer med et stabeis som er god på å selge seg selv.
Å få sitt fjerde barn når nr 3 er 16 mnd, kombinert med at stort sett hele livsverket var i ferd med å rakne mellom fingrende på èn, gjorde av vi har lært å prioritere.
Ting som tapper energi fjernes eller gjøres i fellesskap. I mange år har jeg tatt regnsskapsdelen alene. Jeg hater det og mannen hater det. Jeg satte foten ned og nå gjør vi det sammen, om kvelden, gjerne med godt drikke atått. Resultatet er at vi tross et kaos år, er mer organisert og har mer oversikt enn noen gang. Det gir energi.
Verv som tar energi er frasagt. Verv som gir energi prioriteres og verdien verdsettes også familiært. Mannen skjønner hvorfor jeg må ha noe å bry hodet med. Men mannen er nøye på at jeg trives med det jeg gjør og ikke bruker meg opp på sure folk.
Vi prioriterer å ta kaffe. Vi jobber hjemme, 360 dager i året. Hverdag og helg. Vi tar kaffe når vi vil. Og vil vi så tar vi litt mer enn kaffe :hehey:
(kaffe her i overført betydning, for å gi inn og spise)
Vi driter i hva andre mener. Andre skal ikke få definere vårt liv.
Den siste der tror jeg er viktigst, for med den forsvant en del.
