Huset er lagt ut for salg, som flere vet.
Jeg vil d agå fra et hus på 241 kvm til en leilighet.
Størrelse på denne vet jeg ikke ennå, da jeg hverken har solgt eller kjøpt.
Uansett.
Var på visning i går, på denne
Her er det bare to soverom, men leiligheten er kjempefin. Og praktisk.
Jeg har to gutter på hhv 17 og 8 år.
17-åringen vil jo etterhvert flytte ut, og da er leiligheten perfekt for meg og minsten. Trenger ikke mer, og ihvertfall ikke større hage.
Bodene er for små til at man kan sette inn seng, og å sove i stuen er vel ikke beste løsningen?
Synspunkter på hvordan jeg best kan løse dette med begge gutta i hus?
Eldste er hos meg annenhver uke.
Denne leiligheten ligger rett ved skolen minsten går på, det er flust med lekekamerater i gaten og faren bor maks fem minutter å gå fra leiligehten.
Det er også lov med hund og katt. Som jeg har.
Må også nevne at jeg har mulighet for å flytte til kjæresten som har stort hus, men det er noe i meg som stritter imot. Og ihvertfall nå så tidlig. Selv om vi er voksne. Det hadde klart vært det mest enkle, men inni meg sier alt nei til det.
Jeg ville valgt en leilighet med "gjesterom". Det er greit å ha plass til eldstesønnen mens han fremdeles bor hjemme og jentene når de kommer på besøk. Moren min har i hvert fall savnet det gjesterommet noe veldig da hun flyttet til leilighet uten (og når har hun flyttet igjen ... blant annet på grunn av det).
Jeg bor i leilighet og stortrives vanligvis med det (selv om jeg for øyeblikket holder liv i en tråd som peker litt på ulempene ved å bo tett på folk).
Kanskje du kan dele seng med 8-åringen annenhver uke? Vet ikke hvordan din gutt er, men mine to på 7 og 9 hadde likt det veldig godt. Så får du bare låne rommet til 17-åringen når han ikke er hjemme. Kanskje innrede det litt nøytralt. :knegg:
Hvis det bare er for en periode, så hadde jeg glatt ofret "eget" soverom siden alt det andre som følger med leiligheten høres perfekt ut.
Hvis du økonomisk har mulighet, ville jeg forsøkt å få til 3 soverom. En 17-åring er jo ikke SÅ gammel, og det er noe med å "droppe" rommet hans. Han vil vel også senere kanskje være hjemme i ferier og slikt. Jeg hadde blitt ganske lei meg hvis jeg som 17-åring plutselig ikke hadde noe rom hos mamma lenger.
Jeg ville også hatt 3 soverom, hvis det er mulig. 17-åringen kan fint bo hjemme mange år enda, eller han skal være hos deg i jula f.eks. Greit med 3 soverom da.
Takk for svar.
Virkelig vanskelig dette. Kunne jo også kjøpt en sovesofa, en to-seter som passer til tre-seteren min, og hatt i stuen.
Men, tenker også som dere. To soverom med en dobbeltseng i hver, og begge nøytralt innredet. Har ganske lyst på leiligheten, den ligger så sentralt.
Samt, det er ikke mange med tre soverom til salgs her.
Forstår du har lyst på den leiligheten, så fin og praktisk ut. Men jeg ville helt klart lett etter noe med 3 soverom, selv om det ene soverommet vil bli "til overs" når 17-åringen din flytter ut, du trenger et gjesterom til barn som kommer hjem til jul! Med kjæreste. Og kofferter. Og hund. Og barnevogn. Det er skikkelig lenge til det siste, selvsagt (har 17-åring selv og ble litt svett nå, gitt!).
Jeg ville nok også prioritert en leilighet med 3 soverom. Selv om 17 åringen kanskje flytter ut for å studere om ikke så lenge, vil han vel komme hjem i helger/ferier av og til?
Det går jo fint med bare to soverom - men det kan jo være at storebror blir boende hos deg i ganske mange år ennå - Noen av mine venner har bodde hjemme til de er 25 iallefall. (men jeg bor i studieby, det skal sies)
Med åpen løsning mellom kjøkken og stue, soveplass på stua OG en ungdom i hus, så ser jeg for meg at det vil bli mer stresss en kos. En ting om man kunne lukket døra inn til stua slik at man får følelse av å ha et eget rom.
Vanskelig det der, skjønner deg godt.
Jeg vet med meg selv at jeg flytter ikke fra der jeg bor og kjøper noe annet med bare 2 soverom. Neste bosted skal ha 3 soverom. Når mamma og pappa er på besøk så deler jeg seng med en av gutta. Evt gutta deler seng og jeg tar den andre. Så får de senga mi.
Det er ikke bare det å dele rom når de skal sove, det går kanskje greit. Men hvor skal de være når de skal leke, ha besøk av venner, eller syttenåringen bare vil være for seg selv?
Det er litt pes å reie opp på stua, det vet jeg selv siden planen min var å sove der. Og hva hvis mor vil ha sengebesøk? Man vet aldri...
Jeg ville gjort alt for å klare å finne en bolig med tre soverom.
Hvis du har romslighet til det økonomisk ville jeg gått for en 4-roms ja.
En ting er at man skal ha plass til menneskene som bor i huset, liksom - både til soving og til fritidsaktiviteter og leking og besøk og til å sitte lenge oppe om kvelden og hva det nå måtte være.
Så skal man gjerne ha plass til å ha noen til å overnatte (og det lar seg alltids gjøre med en madrass på gulvet, uansett). Men man skal også ha bodplass til litt ymse. Og med 2+ barn trenger man litt lagringsplass og steder å gjøre av ting. Og sånn sett er ikke 67kvm med 2 soverom veldig stort. Spesielt ikke siden du kommer fra et såpass mye større hus med god lagringsplass.
Men ut fra den leiligheten der tenker jeg at funksjonelle alternativer er:
-Gutta deler rom annen hver uke.
-Du sover i sovesofa på stua annen hver uke.
-Du får bygd et ekstra soverom og ofrer spiseplassen på kjøkkenet, men får da både litt kummerlig spiseplass og dårlig belyst kjøkken. Hjelper dog mye om du river veggen mellom kjøkken og stue, og flytter den delen av kjøkkenet som henger der over på den nye soveromsveggen.
-Du får bygd et ekstra soverom der sofaen nå står, med de tre borterste vinduene, men da blir stue/kjøkkendelen trang.
-Du får bygd en sovealkoveløsning med stor skyvedør bak der sofaen står på stuebildene og camper der annen hver uke.
Jeg har også to gutter, og kun to soverom. Men som du vet så er jo guttene mye nærmere i alder og kan fint dele, og i tillegg har jeg loftstue og disponible rom og boder til alle ting og tang (utrolig hvor mye ting man har, selv om man deler et bo i to).
Jeg så jo også på leiligheter i den størrelsen du viser her, og var sjeleglad da jeg fant den jeg har nå, med egen loftstue og flere kvadratmeter. Jeg ville nok prøvd så godt jeg kan med å finne noe større ja. Veldig kjekt å ha litt god plass.
Og jeg synes helt klart at det høres smartere ut å finne noe annet enn å flytte inn til en relativt fersk kjæreste. Da kan du heller tenke på at det du flytter til kan være greit å leie ut dersom du etterhvert finner ut at du vil flytte til ham. Da har du ditt eget som bare du eier, og som kan være greit å flytte tilbake til dersom det skulle skjære seg.
Om du har råd til 3 soverom, eller større leilighet som kan deles av, ville jeg gått for det. Levd på 91 kvm primærrom (3 små soverom) med ett barn og hund, syns det var lite nok. Men så er det dette med utvalg da. Noe som passer til hund pluss katt og nærme faren og skolen, er kanskje vanskelig å oppdrive. 17-åringen har vel behov for tv på rommet sitt, litt privatliv? Orker du da bo i stuen? Hva med klesskap, er det nok av det der?
Jeg ville hatt litt is i magen og sett om jeg fant noe med 3 soverom. Hva med rekkehus? Ser det ligger noen mellom oss med 3 soverom til omtrent samme prisen. Da må lillebror bytte skole da.
Hva er så sjokkerende med det? Jeg er vokst opp i strøk hvor det er relativt vanlig at enslige foreldre sover på sovesofa i stua, både da jeg var barn selv, og nå blant Hiawatas venner.
Her må gutta dele soverom, selv om det er 8 år mellom det, og eldstemann så absolutt hadde hatt godt av et eget rom. I en ideell verden hadde begge gutta hatt vært sitt rom, og jeg hadde hatt kontor, treningsrom og gjesterom, men sånn er nå ikke engang min virkelighet. Jeg hadde heller latt barna dele rom enn å sove på stua. Jeg hadde ikke likt å måttet rydde vekk en sovesofa og sånt hver dag.
Jeg ville ventet på at en 4-roms leilighet hadde dukket opp. Med såpass stor aldersforskjell på guttene dine blir det ikke spesielt kult å dele rom, samt at du vil nok ønske å huse jentene når de kommer på besøk også. Du har store barn, det er ikke urealistisk å tenke på neste generasjon også, at det ville vært fint å ha plass til barnebarn også. Jeg vet ikke helt hvor lenge du ser for deg en midlertidig bosituasjon?
Jeg personlig hadde ikke brukt penger på bolig som er større enn nødvendig i påvente av barnebarn, altså. Men nå vet ikke jeg hvilke økonomiske rammer Angelique må holde seg innenfor.
Det er akkurat det som stoppet hos meg. Samt at jeg liker å ha det litt kaldere enn stuetemperatur når jeg sover.
Og så ville jeg tenkt på at syttenåringen som etterhvert blir atten og tjue, han vil kanskje sitte oppe lenger enn meg om kveldene. Kjipt at han må gå på rommet sitt fordi mor skal sove.
Det perfekte ville helt klart vært en fire-roms.
Særlig ifht 17-åringen.
Antagelig kommer jeg ut av hussalget i null pga saker og ting min X har gjort økonomisk. Vi har i dag vært hos advokat og laget utkast til gjeldsbrev på penger han skylder meg.
Det er 697.900,- penger og fryktelig mye penger som jeg kunne lagt i bolig istedet for ufrivillig være bank.
Når det er sagt så har jeg antagelig en lønn alene som er det samme som et par normalt tjener samlet. Så jeg har greit med penger å bruk epå bolig.
Jeg kan fint lage et rom til storebror, og et sammen til minsten og meg. Så kan minsten sove på storebrors rom annenhver uke. Da har storebror et rom å ha kamerater på. Han er litt datanerd, og trives med å sitte sammen med pcene sine. Lillebror er en "leker" og mye ute og holder på med kamerater. Skal nok klare å finne plass til hele gjengen når det er behov for det. Der det er hjerterom er det husrom tenker jeg. Eller noe slikt.
Bare jeg får meg noe som er mitt.
Kunderådgiver i banken til megleren min ringte i dag, men pga mine møter og hennes møter, fikk vi ikke pratet mye sammen. Tar det mandag.
Det dukker forhåpentligvis opp mer også etterhvert.
Jeg syns definitivt en tre roms er for liten i ditt tilfelle. Ut ifra det du skriver om inntekt og det faktum at du har fire barn, bør du ha tre soverom.
