Som ferierende i blokk har jeg rett og slett litt jeg lurer på :knegg:
Innsyn- om kvelden ser man jo rett inn hos folk om ikke gardinene er trukket for- hva gjør man da som passerende?
Titter lystig inn og ser hva ande driver med eller ser man dydig ned i bakken og unngår å se?
Kan man gå uten klær på innsiden ( egen stue altså, ikke valse rundt i felles trappeoppgang :hehehe: ) eller er det dårlig blokk/boligfelt skikk?
Kan man la en unge sove i vogna i trappeoppgangen om man bor bare litt unna ( 2 etage feks) eller er det uansvarlig/dårlig blokk skikk?
Jeg ville ikke latt ungen min sove i trappeoppgangen. Ja, det er noen blokker som har innsyn om kvelden, da ville jeg dratt for gardiner eller persienner. Det er lov å gå naken i egen stue om man føler for det, men som sagt, ville vel dratt for gardinene. Titter ikke inn til folk, men ser ikke ned i bakken heller.
Vi har våre gardiner for om kvelden. Hos andre glaner jeg inn hvis det passer meg, dog diskret. Har ikke latt barna sove nede, til tross for få leiligheter i oppgangen. Mest pga tanken på hva andre da ville synes om meg, hehe. Inne har jeg på meg hva jeg vil.
:knegg:
Jeg har nok av og til tittet litt mer enn hva som er høflig inn hos folk som ikke har gardinene for. Jeg tenker at man ikke trenger anstrenge seg for ikke å se, men man trenger ikke glane.
Man bør vel i utgangspunktet ikke gå naken der det er innsyn, det gjelder vel ikke bare blokk?
Jeg har aldri turt å ha ungene sove i trappeoppgangen annet enn evt rett utenfor min egen dør, men jeg er pingle på slikt. Og så er det avhengig av hvor man bor.
Man tar hensyn. Vi vandrer nakne fra soverommet til badet, men der er det ikke innsyn. Så vi har klær på i stua, men vi pynter oss ikke for naboene akkurat.
Man lar ikke barn sove i trappeoppgangen. Barn sover på balkongen eller i senga si.
Forbipasserende tar også hensyn. Man stirrer ikke inn; av respekt for de som bor der.
Innsyn er en pris man ofte betaler for å bo midt i byen, men personlig oppfatter jeg det ikke lenger som noe stort offer. Jeg skjønner dog at det oppfattes litt rart når man er ikke er vant til det.
Ikke så spennende å se inn til andre når man er vant til å bo tett. Glaning er vel uhøflig uansett hvor og på hvem? Vil man gå naken inne hos seg selv, så må man være forberedt på å bli sett. Å stille seg på utstilling er uhøflig/tegn på lettere galskap. Barnevogn på verandaen, som Tjorven sier. Bor man øverst, kan den vel stå der. Men ikke i veien for noen og ikke noe bråk. Være stille i oppgangen er typisk blokk, sånn jeg har lært det. Fordi det er svært lytt den veien.
Hvorfor vil man ha barn sovende ute i oppgangen? Den hadde jeg slitt med om jeg hadde sett det, kjenner jeg.
Vi har hatt sovende barn på balkong, eller på ett av rommene inne.
Og persienner er en fin ting, man får inn lys og kan justere vinkelen slik at folk ikke ser inn. Naken går jeg både hit og dit om jeg føler for det, dog litt mindre nå for tiden da man aldri helt vet om det står bygningsarbeidere rett utenfor vinduene og kan se inn i glipper på persienner. :knegg:
Vi bor øverst (4.etg) så innsyn er ikke noe vi plages med. Så kan gå naken rundt om vi føler for det. Om vi bare passer på å ikke stå inntil vinduet i det toget passerer er det ingen som ser oss. Barnet sov på balkongen når hun var yngre. Av og til i trappeoppgangen med døra til leiligheten åpen om jeg kom hjem før hun hadde våknet. Når jeg gå tur i nabolaget titter jeg diskre inn hos de som ikke har skjermet vinduet. Er for nysgjerrig til å la være.
Fordi barnet blir kjempesur av å ikke få nok søvn, og våkner om man bærer det opp trappen?
Jeg synes ikke det er verre å la et barn sove i vår oppgang (5 familier med normale folk) og ha babycall/dør åpen, enn at Junior sov ferdig noen lurer i bilen - med bildør åpen og inngangsdør åpen.
Men jeg har ikke gjort førstnevnte pga Hva Folk Må Tro.
Man utvikler jo en slags manglende interesse for hva som foregår innenfor vinduene til folk også på et vis, man blir vant til at det beveger seg skikkelser innenfor i leilighetene. Man kan se, men man stirrer ikke. Unger har man selvfølgelig der man har kontroll over. Jeg sliter litt med å plassere unger på trappa selv her, men der er det jeg som er unormal, alle andre gjør det.
Det er vel omtrent like uvant for deg som den åpenlyse stirringen på fremmede folk har for seg i mer landlige strøk er når man ikke er vant til det.
Det er jeg enig i, men jeg ville aldri i livet hatt barnet sovende i bilen uten at jeg var inni der selv heller.
Det hendte jeg lot storebror sove ferdig utenfor blokkdøra vår, når vi kom fra tur og han sov, men da rett utenfor og med døra på klem. Det var ikke da han var helt liten, men da han var blitt litt større.
Sånn vi bor hadde det vært underlig, men vi har heis og hvis ungen sover i vogna triller jeg dem inn og tvers gjennom leiligheten og ut på balkongen, eller inn på et soverom. Med de lydene som kan være i oppgangen her hadde det vært skummelt å våkne der tror jeg.
Og så hadde vi ikke hørt ungen heller om ikke vogna hadde stått i døråpningen hos oss, derfor syns jeg det var en rar tanke.
Og å gå fra unger i bil sovende får jeg meg rett og slett ikke til å gjøre, alt i meg skriker nei, så det er for meg like uaktuelt som å gå fra i en oppgang eller utenfor kafevinduer, feks.
Hallo, har man heis er det selvsagt ikke noe spørsmål. :ler: Men for oss som bor i 4. etg uten heis har det vært fristende.
Barn i bil har jeg null problemer med, enten det dreier seg om redsel for brann eller gråting. Feks når Junior sov i bilen, så stod døra oppe, kjellerdøra i trappen oppe og jeg satt på kjøkkenet - 5 m unna, med direkte innsyn på han fra der jeg satt.
Vi bor i bygård, og her sover det barn både på svalgangen og i bakgården stadig vekk. Men det er en låst bakgård, og bare elleve leiligheter. Vi kan titte inn hos naboene over gata, og det hender det selvsagt at man gjør, men naboliv mister fort interesse. Jeg svosjer av og til til badet naken, men siden jeg ikke liker at hele gata ser baken min, sprader jeg ikke naken rundt.
Titting på naboer er ikke så veldig spennende i lengden. Man glaner heller ikke inn til folk, men om blikket skulle gli forbi er det lov tenker jeg. Dessuten spotter man fort de naboene som står i vinduet og glaner inn til andre, de er ikke så veldig sjarmerende.
Hadde ikke latt ungen sove andre steder enn på terrassen nei (vi bodde i første).
Nå har jeg har persienner nede på de vinduene som er rett bak sofaen. I leiligheta vi bodde før så hadde vi ikke noe forran vinduene, men der var det ikke samme type innsyn som det er her jeg bor nå.
Valser aldri naken rundt i leiligheta nei :humre: Kan jo plutselig gå noen forbi mener jeg.
Og jeg glaner ikke inn når jeg passerer nei
Det hendte jeg lot barna sove i oppgangen, nede ved postkassene, hvis de sov da vi kom hjem fra tur. Vi bodde i 2. etasje, jeg hadde døra vår åpen og gikk ned og kikket jevnlig. Døra til oppgangen gikk i smekk, og var alltid låst. Jeg kjente alle naboene (4 etasjer og 8 leiligheter).
Jeg skal tilstå jeg gaula: "Ernie, kom! Seeee!" :hyper: den gangen vi bodde i blokk, i femte etasje, og vi pusset opp kjøkkenet. Jeg sto og malte kjøkkenvinduet, og hadde således fullt innsyn til kjøkkenet i en av leilighetene i fjerde etasje i blokka tvers overfor oss. Dette var seint en vinterkveld. Det var mørkt ute, og lysene var på inne. Perfekt for nabospionering.
Og hva var det så jeg fikk min kjære til å se?
Der, inne på kjøkkenet, sto det en fyr, kliss naken, og lagde middag. :grineler:
Sånn utenom det... De gangene jeg har bodd i blokk, har jeg vært pinlig nøye med å trekke for gardiner om kvelden, og forsøkt å unngå åpenlys glaning inn til naboer rett ovenfor. Som flere nevner, man blir fort vant til å ignorere naboer.
Jeg tror ikke jeg ville latt baby sove i oppgangen eller utenfor blokka uten tilsyn.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt lettet og glad den dagen jeg merket at naboen rett over endelig hadde "frostet" vinduet på badet. Var rimelig lei av å se ei naken rompe når vi sto på kjøkkenet. En morgenkåpe kan være gull verdt hvis man ikke vil "showe" litt for naboene innimellom. Angående soving i oppgang har vi latt ungen sove i vogna foran vår hoveddør, i vår etasje. Nå bor vi ikke i blokk, men i bygård og vi kjenner alle som bor her rimelig godt. Jeg hadde aldri i verden latt ungen sove utenfor bygården. Hvis vi hadde bodd i blokk med mange ukjente mennesker hadde nok ungen fått sove på balkongen.
Denne tråden minner meg om da jeg og min kjære hadde sex inntil veggen mellom to stuevinduer - vi bodde på gateplan midt i Bergen sentrum. mimrer tilbake til dager da man hadde nok med seg selv og ikke brydde seg stort om naboen
Man trenger ikke nødvendigvis bo i blokk for å bli beglodd, kom jeg på nå.
Ei venninne av meg bor i en av Norges mest idylliske sørlandsbyer. Den gang i et veldig idyllisk lite hvitmalt "dukkehus" med roser og hele pakka - skikkelig Sørlandsidyll™. Hun bodde på gateplan - og hadde kjøkken ut mot gata.
En morgen satt hun, heldigvis, i morgenkåpen, med håret til alle kanter og morgentryne, drakk teen sin og forsøkte våkne. Og hva får hun se når hun løfter blikket - jo en stk tysk turist som står med fjeset trykket inn mot ruta, for å glane inn til henne. :grineler:
Vi bor i lavblokk (4 etasjer), og litt innsyn er det vel fra gaten, men vi har ingen naboer tvers overfor oss. Bruker persienner hvis vi vil unngå å bli sett. :) Jeg ville ikke latt jenten min sove i oppgangen, jeg kjenner ikke alle som bor her og det er litt uoversiktlig, og så er jeg sikkert litt hønemor. Kommer an på blokken og hvem som bor der, tenker jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
