Fluke sa for 13år siden:

I de fleste tilfeller går det jo an å kombinere disse, men det har hendt mer enn en gang at jeg har kjøpt noe som jeg aldri kunne tenkt meg å hatt selv i gave til andre, nettopp fordi jeg vet at mottaker vil bli veldig glad for akkurat den tingen.

Grunnen til at jeg spør er at jeg har familie som gir meg og barna klær som vi kun kommer til å bruke i forbindelse med at vi treffer giveren (og da er det gjerne etter oppfordring av typen "kan dere ikke ta på henne kjolen vi kjøpte, så vi får se hvordan den ser ut på før den blir for liten?"). Disse giverne er fullstendig klar over at jeg har en helt annen smak, men fortsetter altså å gi ting som er helt fjernt for meg å ikle meg selv eller barna.

Så: Hva gjør dere?

Miss Norway sa for 13år siden:

Det siste. Det første kun hvis jeg ikke har noen anelse om mottakers preferanser.

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg ville aldri finne på å gi folk gaver jeg visste at de ikke kom til å like. Aller helst vil jeg gi folk ting som både de og jeg liker (gjerne noe jeg liker som jeg tror/håper at de også vil like), men hvis det er helt umulig å finne noe sånt, velger jeg såklart noe jeg tror de liker, selv om jeg ikke liker det selv. Noe annet er jo helt merkelig.

Men jeg synes likevel at det er noe litt annet når det er snakk om klær (og annet) til barna. Det er jo ikke du som er mottager da, men barnet, og selv om ikke du liker plagget, kunne det jo tenkes at barnet liker det. (Det er fremdeles litt merkelig å gjøre sånt som du beskriver, men ikke så rart/uhøflig som hvis det var snakk om gaver til deg, synes jeg.)

polarjenta sa for 13år siden:

Jeg foretrekker å gi gaver jeg selv liker også, men det viktigste er jo at den som skal få gaven liker den.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg kjøper ting jeg liker selv, og som jeg regner med at mottakeren liker også.

Retz sa for 13år siden:

Jeg gir noe jeg vet/er temmelig sikker på at mottakeren vil like.

Fluke sa for 13år siden:

Jo, det er i grunnen sant. Men så lenge guttungen bor under mitt tak er pullover og boblevest bannlyst, og det er altså ikke vits i at han får det i gave, for så lenge jeg vasker klærne hans havner disse i "sorteres på sikt"-haugen på vaskerommet og blir der til de er for små. :p (hadde han uttrykt at han savnet dem hadde jeg nok, med tungt hjerte, gitt dem til ham)

løve70 sa for 13år siden:

Her kan jeg bare signere :nemlig: Akkurat sånn tenker jeg også.

Trulte sa for 13år siden:

Helt klart fokus på mottager. Skulle tatt seg ut om jeg også måtte like det toåringen får.

Nenne sa for 13år siden:

Det var akkurat det jeg skulle si.

Rabbit sa for 13år siden:

Jeg gir aldri gaver jeg vet mottaker ikke vil like,nei. Gjelder det barn,spør jeg foreldrene hva de foretrekker før jeg handler,og skulle jeg bomme totalt,får de beskjed om at bytting er helt i orden. :nemlig:

Bluen sa for 13år siden:

Det hender barna får klesgaver som ikke svarer til min personlige smak, ja, og vi bruker jo disse klærne på barna likevel. Noe annet ville vært litt tullete, synes jeg (med mindre klærne hadde voldelige motiver, var for sexy e.l.). Hvis jeg skulle fulgt min smak, ville jeg ha måttet kassere absolutt alt 5-åringen fikk til bursdagen sin, tror jeg. (Alt i rosa! :knegg: )

Når det gjelder gaver jeg gir bort, legger jeg mye energi i å finne noe som jeg tror mottakeren vil like og bli glad for. (Jeg registrerte på bursdagen min i år at det ikke alltid er gjensidig. :knegg: )

Maz sa for 13år siden:

Gaver er aller helst i skjæringspunktet. Untaket er ofte svigermor, der er det ofte stor forskjell, og det er jo hun som skal ha det.

Anita72 sa for 13år siden:

Prøver å gi gaver som jeg vet/tror mottaker liker, gir også beskjed om at det kan byttes hvis det ikke faller i smak. Har fått en del "ræl" opp gjennom åra av giver som elsker sånt selv om h*n vet jeg ikke liker det samme. Synes det er litt frekt (av mangel på annet ord) å gi noe du med sikkerhet vet at mottaker ikke liker.

meisje sa for 13år siden:

Jeg syns det er veldig vanskelig å kjøpe gaver til noen som har meget forskjellig smak fra meg. Klarer ikke å gi bort noe som jeg selv syns er stygt. Prøver da heller å gi bort en tjeneste eller opplevelse.

Når det gjelder å motta gaver så hender jo at skivebom kommer, og har når det gjelder en slektning gitt beskjed om at gaven ofra Lidl er bortkastet tid og penger for giver. Slet lenge før eg fant ut at å la være å si noe var umoralsk. Men følte meg kravstor da gitt.

millact sa for 13år siden:

Jeg forsøker å finne en gave jeg tror mottakeren vil like, ja.

Maxine sa for 13år siden:

I utgangspunktet gir jeg gaver mottaker vil like. Er jeg usikker, ser jeg ofte etter ting som vil falle i smak hos de fleste.

gullet sa for 13år siden:

Når det gjelder gaver til tantebarn er også endel kameler svelget.
Barnas ønsker
står høyt.

Chablis sa for 13år siden:

Jeg prøver å finne noe som mottaker liker ja.

Høns sa for 13år siden:

Jeg prøver å gi mottageren gaver som faller i smak (innenfor rimelighetens grenser selvsagt). Når det gjelder gaver barna har fått brukes de selvom de ikke faller helt i min smak.

lilium3 sa for 13år siden:

Noe sånt ja... Har en i slekta som konsekvent kjøper etter eget hode og smak, som er rimelig forskjellig fra min. Og aldri spør hva vi/barna trenger. Begrenset hvor mange ex. toalettmapper barna trenger liksom... :duh:

Røverdatter sa for 13år siden:

Jeg prøver å gi gaver mottakeren liker. :nemlig:

Tjorven sa for 13år siden:

Jeg forsøker å kjøpe ting som både jeg og mottaker liker. Det hender at jeg kjøper pyntestæsj til folk som ønsker seg det; selv om jeg overhodet ikke interesserer meg for slikt. Men da skal de være veldig spesifike i ønskene sine.

Jeg får mer elektroniske duppedingser av mannen min enn det jeg strengt talt har følt behov for. Noen ganger klarer disse å skape et behov, men andre ganger blir det bare liggende.

Det hender dog at jeg kjøper gaver som mottaker ønsker seg, men som foreldrene til mottaker ikke egentlig ønsker. Jeg er tante til unger hvis foreldre ikke ønsker leker til. Ungene liker lekene jeg kjøper, så da føler jeg at jeg har mitt på det tørre.

Filifjonka sa for 13år siden:

Helst begge deler, men jeg syns det er kjedelig når folk bare har veldig spesifikke gaveønsker og ikke kan ta imot annet. Da blir det liksom mer bestilling enn gave.

Frøydis sa for 13år siden:

Jeg gir gaver som jeg tror mottaker vil like, trenger ikke nødvendigvis å like det selv. Er jeg usikker, så velger jeg noe som vil falle i smak hos de fleste.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg gir gaver jeg håper og tror mottaker liker, men gjerne med et hint av meg i. F.eks. fikk en venninne som hadde lyst til å begynne å spise mer sushi sett med spisepinner og skåler fra meg, siden jeg elsker sushi. Jeg ville nok aldri funnet på å gi noe jeg visste mottaker mislikte.

Pullover? Altså gensere? :confused: Med forbehold om at vi ikke snakker om en baby så syns jeg ikke disse klærne var i en så hinsides kategori at jeg hadde trodd at mottaker virkelig avskydde dem. Om du har spesifisert at du/sønnen din ikke liker gensere og boblevester så er det selvsagt noe annet.

Éowyn sa for 13år siden:

Jeg prøver å finne noe som jeg tror/vet mottaker vil like. Men Storebror får en bok jeg har lyst til å lese til bursdagen sin... :sparke:

tink sa for 13år siden:

Det ideelle er jo en kombinasjon. Men dersom kombinasjonen ikke lar seg gjennomføre, og jeg har fått en spesifisert ønskeliste, så vil jeg nok holde meg til den. Jeg skal være temmelig overbevist om at gaven faller i smak dersom den først ikke passer med mitt bilde av hvordan en fin gave skal være.

Anita72 sa for 13år siden:

Er enig i at man må tåle å få andre gaver enn det som var ønsket, men hvis du vet at mottaker virkelig ikke kan fordra nips så kjøper du det vel ikke?

Bomull sa for 13år siden:

Som regel begge deler, men det ramler meg helt fint inn å kjøpe noe jeg ikke ville hatt selv, hvis det er et spesifikt ønske. :nemlig:

Dragen sa for 13år siden:

Ja.

Filifjonka sa for 13år siden:

Nei, selvfølgelig ikke.

Nooria sa for 13år siden:

Den problemstillingen har jeg tenkt en del på. Kanskje det er på tide å kutte kraftig ned på gavetradisjonene når det blir sånn. Jeg synes f.eks ikke noe om at min åtteåring uttrykker skuffelse over gaver når det ikke er akkurat det han ønsket seg (til oss foreldre). Selv får jeg mye fra slekta som blir liggende å ta opp plass i skapene, og det er jo både et tegn på at vi allerede har overflod og kanskje at vi er for kresne.

Selv pleier jeg ofte å be om ønskeliste.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg syns det er veldig greit med ønskelister i forbindelse med jul, men setter pris på at de er såpass store og varierte at det ikke er slik at man omtrent kan krysse av hva man får av hvem. Jeg kjenner noen som gjerne kommer med en ønskeliste på tre relativt dyre ting, og som er gaver jeg syns er kjedelig å gi bort. Jeg kjøper ofte gaver når jeg kommer over dem, fordi jeg tror det er noe jeg tror noen vil like og prøver å finne fine, gjennomtenkte ting.

Fluke sa for 13år siden:

Med pullover tenker jeg på sånn vest man tar over hodet, oftest med v-hals. Og jeg forventer i grunnen at mine nærmeste skjønner at jeg ikke kommer til å ta denslags på guttungen. Det er vel ikke snakk om å avsky, men så lenge det er andre klær i skapet, blir klærne jeg liker dårlig liggende.

Fluke sa for 13år siden:

Jeg syns også at ønskelister er supert. Varierte og i allslags prisklasser. :nikker:

Tallulah sa for 13år siden:

Åja, det er en vest. En pullover er rett og slett en genser man drar over hodet. Jeg hadde nok også stusset om noen konsekvent ga oss klær som ikke var i vår stil i det hele tatt, men hvis det var til veldig stor irritasjon, så hadde jeg hintet frampå om hva slaga tøy jeg ønsket meg i stedet.

Pasta sa for 13år siden:

Jeg prøver å gi gaver mottaker vil like, men jeg syns det er ekstremt vanskelig å kjøpe fine gaver innenfor den prisen jeg ønsker å gi.

Ine sa for 13år siden:

Hva med å kjøpe på salg?

Maz sa for 13år siden:

Om jeg får ting som er helt fjernt så bytter jeg. Men så får vi sjelden gaver fra folk som ikke synes det er stuerent. Om ting ikke er byttet så brukes gaver gjerne når vi vet vi skal treffe giveren.

Det er veldig trist med gaver som ikke blir brukt. Jeg har 12 stykk vinglass i kjeramikk (pastellfarget) som det irriterer meg grenseløst at noen år etter år brukte penger på.

OlleVia sa for 13år siden:

Jeg gir gaver jeg håper vedkommende vil like. Om jeg vet h*n ønsker seg noe jeg overhodet ikke kunne tenke meg selv, så kan jeg godt kjøpe det selv om det altså ikke er mitt første valg.

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg prøver på begge deler.

Når det gjelder barna så er mamma/svigermor veldig flinke til å både å vite og finne ting på egenhånd i forhold til klær. Såpass godt kjenner de oss. Men får de klær fra andre så tenker jeg mer at det er fint at noen gjør seg bryderiet, og liker ungene klærne selv, så er det helt greit. Min smak kunne nok styre innkjøp da de var yngre, men nå vet de jo best selv hva de liker. Da spiller ikke min smak så stor rolle lengre. De er seg selv, og jeg er meg. Noen ganger har de også blitt kledt opp i klær de har fått i gave, fordi jeg vet besteforeldre kan synes det er hyggelig å se det bli brukt. Så enkelt kan det jo av og til være, spesielt med yngre barn.

Vi er også ganske tydelige på at man skal være takknemlig for alle gaver, og at man ikke er berettiget til å være skuffet over noe. Man er heldig at man har noen som vil gi én gaver. Om noe dog ikke passer, så kan vi evt. bytte det, eller gi det til noen som trenger det. Generelt så har og får ungene alt det de trenger, og de får garantert ting de ønsker seg på viktige dager av oss foreldre, så alt annet er egentlig bare en bonus.