Nessie sa for 13år siden:

Noen som har sett denne?

Det står litt mer om serien på VG sine sider.

I filmen deler barna sine tanker om hvordan det er å spille førstepersons skytespill. Enkelt fortalt er det et skytespill der du ser handlingen fra skyterens ståsted. I spillene er det ofte mye blod og aldersgrensene er stort sett 16 eller 18 år.

Barna blir brukt som virkemidler i filmen. Det har jeg tenkt mye på, og jeg vet ikke helt om det er riktig. Jeg har valgt å klippe filmen slik at ungene ikke fremstår på annen måte enn de er, sier Bekkavik

Jeg har sett første episode i serien, og har en litt ekkel følelse i magen. Selv om barna virker reflektert og bevisste, setter de jo også ord på at dette ikke bare er greit. Det må jo gi en helt annen opplevelse å gå inn i en rollefigur, som de gjør på noen av disse spillene? :undrer:

Eller er det bare old news at barn leker krig.

Floksa sa for 13år siden:

Leker barn krig altså?
Jeg har fire gutter og krigslek har jeg knapt sett.
Den type spill kommer aldri inn i vårt hus, så akkurat det kan jeg lite om.
Men jeg skjønner ikke helt dette med at alle barn leker krig?

Nessie sa for 13år siden:

Jeg tenker at det er vel sånn at mange barn leker krig iallefall. Indianere og cowboyer, samt at jeg har sett ganske mange barn bruke pinner og det som er i den type lek.

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg har ikke sett filmen, men vil bare skyte(!) inn at jeg en periode spilte veldig mye førstepersons skytespill, og jeg opplevde det ikke som "en helt annen opplevelse" enn andre spill, i alle fall ikke dersom du mener at det oppleves som mer realistisk eller mer aggressivt. Jeg tror bestemt ikke jeg ble mer aggressiv av å spille Doom og Quake enn jeg ble av å spille Tetris. (Kanskje heller omvendt, når jeg tenker meg om. :humre: )

Nessie sa for 13år siden:

Jeg har lite erfaring med spill, og har ikke barn som spiller selv (enda).
Men jeg tenkte at det oppleves som mer realistisk når man som "egen person" går rundt og skyter folk så blodet spruter. Det sto i filmen at den type spill også brukes til opplæring av militære, iallefall i USA. :vetikke:

Kitty Bastard sa for 13år siden:

Tetris gjør meg mye sintere enn CoD, Halo, Doom, CS og så videre. :nemlig:

Jeg hang med en guttegjeng som liten og vi lekte MYE krig. Det var voldelige, blodige greier. Lekevåpen og greier var strengt forbudt hjemme hos meg og hos en del av nevnte gutter, det løste vi ved å bruke, trommevirvel, pinner!
Når det ikke var krig var det politi og tjuv. Det var enda verre. En tjuv, fem politi. Det gikk sjeldent bra for den tjuven, gitt.

Jeg ble langt mer påvirket av bøkene jeg har lest i oppveksten, enn spillene jeg har spilt. Foreldrene mine kan jo ikke ha vært helt stødige som forbød "voldsspill" og stygge filmer, men som lot biblioteket være vidt åpent for meg.

Haha, også husker jeg at jeg ikke fikk lov til å spille Game Boy i langfri på skolen, men at jeg trakk opp H.P Lovecraft var helt ok.

him sa for 13år siden:

Det at denne type spill brukes til trening av millitære tror jeg går like mye på strategi og rent praktiske ting. Og det er etter min mening noe helt annet enn de emosjonelle/psykiske sperrene man har mot å skyte noen.

Jeg har for eksempel full tilgang til å drepe mannen min hver natt ved hjelp av brødkniven. Det er ikke fordi jeg ikke skjønner hva jeg kan gjøre jeg ikke gjør det. (Hvis du leser her kjære, så er det et eksempel. :humre: )

Nessie sa for 13år siden:

Men du er jo, tross alt, voksen. :dulte:

him sa for 13år siden:

(Faktisk så har jeg inntrykk av at der ungene får mest problemer med å skille mellom hva som er virkelig eller ikke går på hva vi foreldre og andre voksne sier. Kanskje fordi det er vanskelig å sette konteksten? Feks har aldri yngste trodd at noe hun har sett på film har vært virkelig, men hun har en veldig uklar formening om ting som skjer i virkeligheten, men som hun ikke har noen erfaring med. Feks tyver.)

Nessie sa for 13år siden:

Men jeg tenkte bare at film var annerledes. Da sitter man jo bare og ser på det som skjer.
Når man "er" den som går rundt med våpen og skyter, så tenkte jeg at det kanskje føltes mer på kroppen at man gjorde det. Da må man vel mer eller mindre være den personen for å overleve i spillet?

Og så føler jeg at det på en måte er bedre med fantasispill og den type ting, som ikke hermer etter virkeligheten. Men som tydelig er fantasi.
Men en del av disse spillene skal jo være så virkelighetsnær som overhode mulig, med både klær og våpen.

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg opplever det ikke sånn. Og joda, jeg er voksen, men min erfaring er, som him sier, at heller ikke barn har vesentlige problemer med å skille mellom fantasi og virkelighet - eller at det spiller så stor rolle hvor realistiske spillene er.

Nessie sa for 13år siden:

Etter hva jeg skjønte har han som laget filmen blitt strengere på spillingen til sine barn etter han laget filmen. :knegg:

Men er krigsspill ok da? Og er det ok å leke det "in action" med lekevåpen og militærklær etterpå?

Inagh sa for 13år siden:

Krigsspill/skytespill holder jeg guttungen unna enn så lenge, ut fra argumentet om aldersgrense, uten at jeg har noen mening om at han vil bli voldelig av å spille det. Mitt nei går mer ut fra hva jeg sjøl syns om slikt noe, jeg liker det ikke, og da kommer det ikke i hus, så lenge jeg bestemmer.

Så lenge jeg bestemmer, får han heller ikke krigsvåpen som leketøy, uansett hvor misunnelig han var på kompisen som løp rundt her med en Uzi-liknende greie og plaffet løs mot folk og dyr, etter en viss dato i juli.

Når det er sagt, kommer jeg ikke til å stoppe dem i å ligge med pinner og rope "bang", selv om jeg konsekvent påpeker at skytevåpen brukes til å gå på jakt eller skyte på blink.

Da jeg var lita, lå nabogutten og jeg på hver vårmside av en hekk. Vi pælmet bærbærrisbær på hverandre, og var Iran og Irak som var i krig og kastet bomber.

Katta sa for 13år siden:

Når et spill har 16- eller 18-årsgrense er det jo en grunn til det. Jeg ser ingen grunn til at ungene mine skal spille "blodige" spill som de kaller det selv. Spesielt ikke om spillet også har høy aldersgrense. Jeg følte jeg svelget en diger kamel da jeg godtok lego star wars, mannen sto der som et spørsmålstegn da jeg reagerte på at de skjøt på legomenn med starwarsvåpen. Men, men.

Leker barna krig? Definisjonssak. Vi har hatt vår runde med sverdkamp. Nå har plutten også begynt. Skytevåpen har vi ikke og kommer aldri til å få. De får ikke lov til å sikte på noen, ikke engang med fingeren. Og så vidt jeg vet leker de ikke militær lek. Sjørøver derimot har de lekt mye, og da hører det visst sverdkamp med. :knegg: Jeg lurer forresten på hvor plutten har det fra at han roper "On guard!" når han svinger et sverd.

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg synes ellers det å holde seg til aldersgrensene er en grei tommelfingerregel, både for spill og film. Vi gjør noen unntak, etter egen vurdering, men hverken skumle filmer eller blodige skytespill er ting vi ville gjort unntak på (det ønsker heller ikke Poden). Vi har gjort unntak for noen spill der aldersgrensen f. eks. skyldes språkbruken, eller der det er 15-årsgrense for å spille online med andre spillere.

Ru sa for 13år siden:

Jeg har spilt mye Delta Force. I perioder så mye at da vi lå på taket på studentblokken og slappet av i solen, ramlet det ut både en og tre kommentarer om at vi hadde hatt fin utsikt bak sniperriflen der oppe ... Heldigvis hadde vi vett nok til å skille fantasi og virkelighet. ;)

mrc sa for 13år siden:

Hehe. Hvis Delta Force og Unreal Tournament kunne omsettes til vekttall i studietiden.... ;-)

Jeg ville vel ikke akkurat lagt opp til at 10-11-åringener skulle spille BF og CoD, men jeg har ikke de store motforutsetningene for slike spill. Hvis dette i noen grad skulle utvikle seg til noe, så ligger det nok noe annet, og mer "skummelt" bak.

Dette er én dokumentarfilm, og jeg kjenner ikke bakgrunnen helt for dem som har laget den. Men man skal ofte huske at dokumentarfilmer kan lages av folk som har meninger om en sak. Men det finnes mye forskning ellers, som jeg nok i større grad vil velge å legge tiltro til.

Vold, i form av spill og film/tv har blitt "vanlig". Man har aldersgrenser på mange filmer med "totalt urealitisk" "vold". Mye kan nok handle om å forklare en del ting.

Samtidig, å gjøre en del spill "ulovlige hjemme", kan skape en ekstra interesse for det, og for mange er raskt datakunnskapene hos barna raskt langt bedre enn hos foreldrene...

him sa for 13år siden:

Jeg tenker: "Nei, krigsspill er ikke bestandig OK. Ikke for meg. Ikke for barna mine."
Samtidig tenker jeg: "Grunnen til at folk som Anders Behring går berserk er ikke dataspill".

Så grunnen til at jeg ikke synes at krigsspill er OK, er ikke fordi jeg tror ungene blir sinnsyke terrorister av det. Men det at man ikke blir en sinnsyk terrorist er på en måte ikke der jeg legger lista for om det er OK eller ikke.

Synes Nemi hadde en fin en forresten:

Nessie sa for 13år siden:

Dere må jo se klippet da, av første episode :snurt:
Varer bare noen minutter.

mrc sa for 13år siden:

Simuleringer brukes av de fleste land. Forsvaret bruker det også. I enkelte sammenhenger benyttes "vanlige hyllevarespill", men det er ikke for trening på "stridsrealisme" egentlig. F.eks. et vanlig spill kan (og blir av det norske forsvaret) bli benyttet for kommunikasjonsøvelser, der spillet bare blir et verktøy uten ellers å kunne regnes som spesielt realistisk.

En mye brukt simulator i det militære er Virtual Battle Space, som i basis er en grunnplattform for å utvikle simulatorer. VBS er utviklet av et selskap som også utvikler spill - f.eks. Arma-serien og Operation Flashpoint. Jeg tror dette er en av de store misforståelsene til at en del sier at de vanlige spillene benyttes til "realistiske øvelser".

Hvis noen utøver vold, hvilket kan bety så mangt, vil det gjerne være andre elementer som ligger bak. Og man skal ikke ha så mye kunnskap om våpen for at man ser at spillene egentlig ikke gir svar på så mye akkurat. Spillet kan for enkelte være en lett syndebukk i forsøkene på å finne forklaringer.

For en del av "skolemasakrene" som man har hatt i flere land har det raskt kommet opp at disse personene spilte "voldsspill". Et lett argument, men ser man sakene samlet ser man ofte mer klare fellestrekk f.eks. har vært at personene har vært mobbet, utstøtt o.l. i miljøet/skolen. Er så spillene da en "trigger" for å utføre disse handlingene? Jeg har mine tvil. Men klart, tilgang til våpen kan i første omgang bety mye...

Jeg synes det blir direkte latterlig å se en del av parallellene som blir dratt med Breiviks spilling og hans handlinger.

Jeg har spilt mye i oppveksten. For meg har dette vært en sosial greie på mange måter. Så kunne jeg heller som 16-åring sitte sammens med venner og spille, i stedet for å være ute å drikke? Billig poeng? Tja, men samtidig var det en del tilfeller der valgene stod mellom å være en gjeng som spilte eller at vi skaffa oss HB og dro på samfunnshuset eller en eller annen privatfest....

Og fra tidligere av var det mange venner jeg fikk pga. interessen rundt spill og it...

Karamell sa for 13år siden:

De spillegale ungene mine får ikke se spill med 16 og 18-årsgrense, men kan vel begynne å vurdere 11-12-årsgrense (om det finnes) til 9-årigen.

Dronningen sa for 13år siden:

Har spilt litt Unreal, og ble bare "aggressiv" over at mrc (min daværende forlovede) ikke var villig til å fire på kravene, og la meg slippe litt unna i spillet. Han var rask - og (bokstavelig talt) ei kjerring.