Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Fellesgave - hva når noen ikke vil betale den summen andre betaler?

#1

Appelsin sa for siden:

Det gjelder disputas-gave. Og den som arrangerer fellesgaven fra kollegaene har sendt ut fellesmail om innsamling på 300,- fra hver.
Så er det en gruppe på 4-6 stykker med felles front som synes 300,- er for mye, og som heller vil betale 200,- hver.

Mannen min lurer på om han skal be den snerpete utbrytergruppen om å finne sin egen gave,
eller om han bare skal putte bomull i ørene og la det gå.
Han trenger innspill fra FP. :knegg:


#2

Retz sa for siden:

Flertallsbeslutning, kanskje? Hvis det er > 6 som ønsker å betale 300 kr, så blir det 300 kr. De som i utgamngspunktet ønsker å betale 200 kr kan da enten bøye seg for fleratallet eller de kan kjøpe egen gave.


#3

Katta sa for siden:

Jeg tenker at det kommer an på hva som er sedvane på denne arbeidsplassen. Hvis dette med 300 kr ikke er noe som er vedtatt av alle eller sedvane, er det en ganske høy sum. Til sammenligning bruker vi å si 30 eller 50 kr hos oss. Så hvis den som kjøper gave har bestemt summen, tenker jeg at vedkommende bør innse at han kanskje siktet litt høyt i pris og la det gå. Det er i det hele tatt litt fremmed for meg med innsamling av 300 kr per hode til en slik fellesgave, vi bruker ofte å gi det vi vil og så har vi felles kort. Det trenger ikke være likt for alle heller.


#4

Elise sa for siden:

Jeg ville sendt ut ny beskjed til alle om at summen var endret til 200, hvis ikke gaven allerede er kjøpt. (Til en svimlende sum, høres det ut som, hvis 4-6 personer er en liten del.)


#5

polarjenta sa for siden:

Jeg er (nok en gang ) enig med katta.


#6

meisje sa for siden:

På jobben er summen 20-30 kr til sånne fellesgaver. Ingen krav om at alle skal betale lik sum eller overhodet, kortet er Jan sett fra alle. Det gjelder som oftest bryllup eller runde dager el. Syns også 300kr per person var et meget høyt beløp.


#7

Chanett sa for siden:

Det Katta sa.


#8

Stompa sa for siden:

Med så store summer synes jeg man skal høre på de tilbakemeldingene man får. Samtidig klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan vi hadde taklet noe sånt på jobb hos meg, siden vi alltid samler inn 20 kr fra hver.


#9

Neket sa for siden:

Her er det konvolutt på rundgang ved fellesgaver. Alle legger i det de har lyst til, og alt er anonymt. Helt greit.


#10

Hyacinth sa for siden:

Enig.

Jeg er kanskje muggen, men jeg er liten lysten på å gi 300 kroner til en kollega sånn uten videre.


#11

Appelsin sa for siden:

Jeg glemte vel å si at dette gjelder de som er invitert på selve middagen etter disputasen. Mannen min var den som disputerte sist så han visste ikke helt, og dette er en ganske sjelden begivenhet i et lite og veldig tett arbeidsmiljø, at han spurte en eldre kollega hva han syntes.
Han sa noe ala: Dette er jo som et bryllup! Da bruker man rundt 500 hver!
Så mannen skrudde seg ned noe fra den prisen og endte på 300.

(fellesgaver på min jobb betaler vi rundt 50 kr til, og det synes jeg er passelig, men kanskje noe litt annet? :vetikke: )


#12

Che sa for siden:

Er gaven alt innkjøpt? - eller er det en spesifikk gave som skal kjøpes inn som gjør at de trenger 300 pr pers?

Om noen uttrykker at 300 er for mye (jeg synes og det er mye og har nok tenkt det samme) - så jeg har heller sendt ut en mail og hørt om 200 er en bedre sum. - evt møttes på 250.


#13

Appelsin sa for siden:

Gaven er ikke kjøpt inn, nei.


#14

Wix sa for siden:

Hvor mange er de da? Man kan liksom ikke forvente av 50 kolleger at de er med og spleiser 300 kr hver. Er det de tre nærmeste kollegene så ok liksom. Men ingen skal bli tvunget til å gi noe.


#15

Appelsin sa for siden:

Hvor mange, ja.. Kanskje type 14?


#16

Filifjonka sa for siden:

Jeg syns også det er annerledes når dette er gjester som skal på middagen. Ville foreslått å møtes på 250.


#17

Høns sa for siden:

Jeg synes 300 kr var litt stivt. Men jeg ser at disputas er en anledning, og man er i tillegg invitert i middag...

Jeg tror jeg ville endret det til 200 kr pr pers om flertallet ønsker det.


#18

Wix sa for siden:

Må man betale for middagen, og er det i såfall mye?

Jeg ville sagt at både 200 og 300 var litt mye å samle inn fra så mange, med mindre man har en fast tradisjon på dette hver gang. Jeg tenker at 50-100 kr er nok jeg altså, særlig hvis man må betale noen hundre for middag også. Men jeg ville betalt mer dersom dette var en nær kollega av meg, og vi feks var en gjeng som hadde bestemt oss for at vi vil gi noe sammen.


#19

Katta sa for siden:

Ok, hvis dette er de som er invitert i middagen, synes jeg ikke summene er så høye, men det er fortsatt nok og vel så det. Jeg ville ha hørt på signalene og sendt ut ny beskjed om at folk betaler det de ønsker og signalisert 2-300 kr som passende sum. Så kjøpes gaven for det som kommer inn. Hos oss er gave alltid gavekort i dertil egnet butikk. :knegg:


#20

Filifjonka sa for siden:

De betaler vel ikke for middagen, der er de gjester.


#21

Toffskij sa for siden:

50 kr er i hvert fall helt latterlig lite til en disputasgave for folk som skal i middagen. 300 høres helt normalt ut for meg.


#22

Snippa sa for siden:

Vesentlig info at de var invitert på middagen. Da synes jeg vel 300,- var helt ok, men siden gaven ikke er kjøpt, får man lodde stemninga for å avgjøre ved flertallsavstemning eller være to grupper som gir hver sin fellesgave.


#23

Apple sa for siden:

Hvis dette er å regne som bryllup med middag og fest inkludert synes jeg ikke det var mye.


#24

Katta sa for siden:

Jeg synes ikke disputasmiddag er helt på bryllupsnivå sånn sett, men jeg hadde ikke reagert på 300 kr som gavepris. Alene ville jeg nok lagt meg på rundt 500. Jeg så for meg at dette var gaven man samlet sammen til på avdelingen i anledning disputas. Middagsgjester blir noe annet. Men hvis de ikke er mer enn 14 stk, må det gå an å snakke sammen og bli enige tenker jeg.


#25

Slettet bruker sa for siden:

Middagsgjester kan jo trå til litt, ja. Ellers syntes jeg trehundre var sånn rundt tiganger'n for mye.

De som vil begrense til 200 kan vel betale det de ønsker så handler man for det som kom inn? Man kan jo uansett ikke tvinge noen til å betale noe de ikke vil til noe som er frivillig.


#26

oslo78 sa for siden:

Når man er bedt på middag, ville jeg synes 300 kr var helt passe. Hadde synes det var hårreisende å gi 20-50 kr i en slik anledning.

Hadde bedt de som ville gi mindre spleise på sin egen gave (eller i hvert fall tenkt at de burde gjøre det, er ikke sikkert jeg hadde turt...)


#27

Kreps-77 sa for siden:

Jeg er så sær at jeg mener alle må få bidra med det de vil i gaver, selv om det er fellesgaver. Det er uinteressant for meg om Per betaler 50kr, Mona 135kr og Siv 400kr. Ikke er det viktig for meg at mottaker av gaven vet hvor mye jeg har gitt heller. Jeg sjekker ikke hva vi fikk i bryllupsgave av folk, for så å gi det samme tilbake. Jeg gir det jeg synes er greit.
Jada, jeg har hatt mange diskusjoner på dette, men mener fortsatt det samme.


#28

Kirsebær sa for siden:

Denne varianten liker jeg. :nemlig:


#29

Wix sa for siden:

Tja, hos oss er det vanlig at kollegene bidrar med 3-500 kr for middagen etter disputasen. På den måten kan en invitere flere kolleger i middagen. Blir dyrt å betale middag og drikke til kanskje 50 kolleger på en simpel stipendiatlønning. Dette skjedde etter instituttet ikke lenger kunne betale for middagen, og folk begynte å invitere færre folk til middagen tror jeg - man hadde kun råd til de ti nærmeste kanskje feks.


#30

Katta sa for siden:

Hos oss pleier de bare å han noen få i middagen, mens de har en mottakelse med litt sprudlevann og forfriskninger etter disputasen hvor alle får komme. Ulike steder, ulike tradisjoner. :nikker:


#31

Wix sa for siden:

Vi har også mottakelse med sprudlevann og forfriskninger for alle, på forskningsgruppenes budsjett.


#32

Primrose sa for siden:

:nemlig:

Hos oss er det ikke vanlig å gi så mye som 300 kr i disputasgave, men det kan være mange disputaser i løpet av et år så det hadde blitt for voldsomt. Det er også vanlig å ha et slags spleiselag blant de nærmeste kollegaene på maten sånn at noen baker og noen tar med en salat f.eks.


#33

Hot Lips sa for siden:

Man lar folk bidra med den summen de ønsker/har anledning til. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er så viktig at alle bidrar med nøyaktig like mye til en fellesgave.


#34

apan sa for siden:

Dersom man er bedt i disputasmiddag man ikke betaler for, synes jeg ikke 300 kroner er for mye.
Jeg synes det er sært at noen da kun vil betale 200 kroner, og dersom det var sånn at jeg følte at 300 kroner var "det eneste riktige" for meg og de andre, ville jeg konstatert at de med 200 kunne fikse sin egen gave. Dersom jeg selv synes det er greit nok å gå ned i pris, ville jeg forsøkt og møtes på 250.


#35

apan sa for siden:

Kanskje fordi det rett og slett oppleves litt snyltete at noen skal betale mindre? Det blir jo det samme som at man på en måte betaler for en gave som andre gir?


#36

apan sa for siden:

Denne varianten bruker vi også, men da er det snakk om små beløp. Jeg synes det er noe annet når man er bedt i et selskap og organiserer fellesgave på denne måten.


#37

Charlie sa for siden:

Er det middag syns jeg vanlig gaveregel gjelder, at utveksling mellom giver og gavemottaker skal gå ut i null. En middag koster garantert mye mer enn 300 pr. pers., ville jeg tro.

200 syns jeg da er lite, medmindre giver har særlig dårlig råd. Syns det er pussig hvis man har like god råd å være kjip på gave men mer enn villig til å bli påspandert selv. Da får man jo si vennlig neitakk til middag også.

Derfor liker jeg ikke fellesgaver hvor kjipingene skal sole seg i gavene til oss som er rause ( igjen; blir noe annet hvis en i gruppa har vesentlig dårligere råd enn andre. Men i min omgangskrets har kjipingene dårlig råd for andre, og svært god råd for seg selv).

I dette tilfellet ville jeg sagt at denne fellesgaven har en "billett" på 300, og det er frivillig å være med ( utbrytergruppa får kjøpe egen, mao.)


#38

Miromurr sa for siden:

Hos oss er det vanlig at gjestene som kommer på middag og fest betaler inn et beløp for å delta. Da kommer gave i tillegg, og da vanligvis som et kort i en pose som ligger på pauserommet, der alle kan bidra med det de ønsker, alt fra 20 - 100 kr vanligvis. Men det er ulike kulturer på ulike institutter og fakulteter for hvordan det blir gjort, og om man blir invitert i middag og ikke skal betale noe for det så er det rimelig at man bruker mer på gaven enn om man ikke skal komme/betaler for å delta.


#39

Hot Lips sa for siden:

Det er jo mye som avgjør hvor mye man vil gi. Folk har ulik økonomi og gjerne ulik relasjon til mottaker. Jeg synes det er helt ryddig om alle bidrar med den summen de ønsker, også slår man seg sammen for å få anledning til å kjøpe en dyrere og finere gave. Hvis det var viktig for meg å få fram at jeghadde hatt spanderbuksene på, ville jeg ikke deltatt på spleiselaget, men kjøpt en egen gave.


#40

Sundae sa for siden:

Skal alle på den middagen? Eller er det noen av dem som vil betale 200 kr som ikke skal....og kanskje derfor vil betale lavere beløp?

Hos oss hadde det ikke vært aktuelt å betale et forhåndsbestemt beløp, man gir det man selv vil, men vi har jo heller ikke middag og det hele.


#41

Hyacinth sa for siden:

Jøss. Dette ble veldig rart for meg.


#42

allium sa for siden:

Hvor er den regelen vanlig? For jeg har aldri hørt om den, ut over her på forumet. Og jeg synes den er merkelig. Må jeg si nei til en bryllupsinvitasjon fordi jeg ikke har råd til dyr nok gave?


#43

Hot Lips sa for siden:

Jeg har heller aldri hørt om denne regelen, utover på FP. Merkelig regel. :nemlig:


#44

Filifjonka sa for siden:

Jeg har aldri vært ute for fellesgaver uten et avtalt og likt felles beløp for alle. Det virker absolutt mest riktig, syns nå jeg. At noen gir 20 kroner og andre 400 blir feil.


#45

Hyacinth sa for siden:

Samme her. Jeg hadde blitt irritert dersom mine venner regnet på sånt.


#46

Hyacinth sa for siden:

Ja det var til Hot Lips.


#47

liefje sa for siden:

Hvis vi har fellesgaver, gir hver og en det de selv synes er et passende belöp. Noen spör hva de fleste andre har gitt, og legger seg paa samme belöp, mens andre gir det de selv föler for, enten det er mindre eller mer enn snittet. Typisk til en spleisebursdagsgave har vi noen som gir en hundrings mens andre gir 400, avh. av hvor godt vedkommende kjenner den som har bursdag. All navnene kommer paa kortet uten at belöp nevnes der, saaklart. Jeg synes dette er den beste maaten aa gjöre det paa.


#48

Hot Lips sa for siden:

Det er jeg enig i. :knegg: Men det hadde virkelig ikke plaget meg om jeg betalte 300 og noen andre valgte å gi 200.


#49

oslo78 sa for siden:

Jeg har heller aldri hørt om spleisegaver uten et fast beløp. Men vi pleier å bli enige om beløpet på forhånd. Gaver fra hele kollegiet gis fra gavekassa som vi alle betaler 100 kr inn til hvert halvår. De gavene kjøper kontordama inn. Gaver fra teamet (3-4 stk) avtaler vi som sagt før vi samler inn.


#50

apan sa for siden:

Jeg tenker ærlig talt at det fremstår for meg at man mangler litt sosial kompetanse dersom man virkelig tror at det er helt ok å gi så avvikende beløp fra andre når det ikke egentlig er noen grunn til det. Da er det isteden naturlig å trekke seg fra fellesgaven i mitt hode.


#51

Hyacinth sa for siden:

Det var ikke det jeg snakket om. Jeg snakket om den rare regelen om at en gave skal koste det som middagen koster.


#52

apan sa for siden:

:knegg:
Åh ja. Da skal jeg fjerne quoten fra deg. Jeg er helt enig med deg i at det er en rar regel som jeg forøvrig ikke har hørt at noen etterlever/tenker på.


#53

Fløyel sa for siden:

Dersom 6 av 14 syntes 300,- er for mye bør man kanskje møtes på halvveien, kr 250,-.
At en fest skal gå i 0,- mht størrelse på gave er nytt for meg. Det er forskjell på økonomi og tradisjoner så jeg syntes å trumfe igjennom ett beløp blir feil.

Hos oss gir vi også gaver etter ønske - type konvolutt som går på rundgang. Man har forskjellig forhold til kollegaer, noen gir man mer, andre mindre. Men vi har en "gentleman agreement" på min. kr 50,-.


#54

Hyacinth sa for siden:

Misforståelsen kom av at jeg selv glemte å quote. :knegg:


#55

mkj sa for siden:

Jeg synes ikke at det må være sånn at man skal matche kuvertprisen, men når man er invitert i full middag i en litt høytidelig anledning, så synes jeg ikke 300 er noen urimelig sum. Hvis disse 4 personene av en eller annen (god) grunn har dårligere økonomi enn de andre så var det greit for meg om de betalte 200 og de andre betalte 300. Men om de bare var 'gniene' så synes jeg de kunne kjøpe sin egen gave.


#56

Isbjørn sa for siden:

Jeg synes 300 er for mye til personer utenom familien. Vi hadde en lignende situasjon på jobben der det var innsamling til sjefens 40-årsdag. Da var det en nær venn av sjefen som satte summen til 300 pr pers, og jeg og de fleste reagerte på summen. Hun som satte summen fikk tilbakemelding om dette og summen ble satt til 200 i stedet. Her var det snakk om ca 35 personer. Jeg synes man skal lytte til hva folk sier og det blir feil om man gir mer enn det smaker. Her er det ikke snakk om hva man har råd til, men hva slags relasjon man har til mottaker.


#57

Cuyahoga sa for siden:

300? :what: Jeg måtte slite for å få kollegaene mine opp i en 100 lapp fra hver sist jeg orget, og da var alle bedt i middagen.

Ellers det Katta sa. :nemlig:


#58

rine sa for siden:

Mange merkelige regler her, ja. Jeg synes, sånn i utgangspunktet, at 300 pr.pers er litt i dyreste laget til en kollega. Hvis noen likevel hadde bestemt det, ville jeg mest trolig punget ut i stedet for å insistere på å betale 200 kr. Det er grenser for hvor mye man gidder å bråke for en hundrelapp, liksom. Det greieste er jo om man klarer å bli enige om en sum på forhånd, synes jeg: "Vi vil gi 300, dere vil gi 200? OK, da gir vi 250!" Nå vet ikke jeg så mye om disputasreglene, så jeg svarer mer på genrerelt grunnlag. At en presang skal koste det middagen koster, blir litt merkelig for meg. :skeptisk:


#59

Charlie sa for siden:

At gaveutveksling primært skal styrke båndene mellom partene og ikke berike en av dem på bekostning av den andre er gammel, norsk tradisjon, blant høy og lav, og beskrevet i norsk historielitteratur ( Ørnulf Hodne er en av dem som skriver flotte populærvitenskapelige bøker med småhistorier, bilder m.v. Julegavetips).

Tradisjonelt har det fått sosiale konsekvenser hvis man velger å ikke la gaver og fester jevne seg ut. Hodne beskriver bl.a. En lensmannsdatter som valgte å bryte skikken med at bryllupsfest gikk på rundgang, og holdt bryllupet sitt i Bergen. Da paret kom til bygda sto bygdefolket langs veien og buet dem ut ( og de måtte holde fest likevel... ) Blant høvdinger kunne gaveskikk brukes som fiendtlig handling; fordi gave skal besvares med gave av lik verdi hvis man ikke vil dumme seg ut, kunne man gi dyre gaver til en høvding og tvinge ham "til konkurs" fordi han måtte besvare gaven hvis han ville være verdig høvdingtittelen. En subtil form for krigføring.

Bryllupsskikken på landet var opprinnelig at man ga sending, dvs. bidrag til bryllupsfeiringen, først i varer, senere penger ( og etterhvert erstattet bryllupsgaver dette). Og det man gir skal jo da nettopp ca tilsvare det man selv spiser ( evt. spiser for), ellers spiser man jo på andres regning. Nær slekt gir mer, mens en fattig en kan gi mindre ( men viser jo da nettopp at han er en fattigkall).

Gaver skal styrke båndene og likeverdigheten, og er utvekslingen ikke likeverdig, er det jo nettopp slik man presenterer seg, enten man gir en "billig" gave, eller man påfører en annen ubehag ved å gi en vesentlig dyrere enn man får tilbake.

Jeg tror sikkert at mange ikke tenker på bakgrunnen for gaver, men jeg er også rimelig sikker på at mange har kjent på hva som skjer med "følelsen av likeverd" når en gave man har gitt eller fått står i vesentlig misforhold til det som ble gitt tilbake.

Ellers hører jeg folk sier at det er tanken som teller, men de som gjør et stort POENG av det gir ofte ikke mer enn "a penny for your thoughts". ( akkurat som at de som gjør et stort poeng av hvor sunt det er med et glass rødvin, sjelden stopper der).


#60

rine sa for siden:

Jeg skjønner hvor du vil hen, Charlie, men jeg ser bare ikke hvor 200 eller 300 kr. greia kommer inn i sammenhengen her? Jeg tropper heller ikke opp i bryllup med en Swix-eske, altså. :knegg:


#61

rine sa for siden:

Eller var Swix skismurning? Twix? Sfinks? :gruble:


#62

Isbjørn sa for siden:

Ho ho, Swix er smurning, Sfinx sjokolade.


#63

oslo78 sa for siden:

Det Charlie sier er selvsagt helt riktig. Da jeg tok historie grunnfag var dette en vesentlig del av pensum om bondesamfunnet i Norge.

Jeg tror likevel ikke at den regelen følges av så altfor mange nå. Jeg gir ikke mer i et fryktelig fancy bryllup på hotell enn for et bryllup på grendehuset. Brudeparet velger hvor mye de vil bruke på festen, jeg holder meg til en gave som jeg velger prisen på.

Likevel er jeg enig i at det ikke er noe gøy å få en gave til 500 kr hvis man selv har kjøpt en til 50. Det gir en flau smak i munnen hos meg i hvert fall.


#64

rine sa for siden:

Det ante meg, det var liksom noe som skurret. Vel, jeg gir verken konfekt eller skismurning i bryllupsgave. :knegg:


#65

Minerva sa for siden:

:haha:


#66

rine sa for siden:

:grineler: Nå fikk du meg til å le høyt her, Minerva.


#67

Teofelia sa for siden:

Jeg kjenner et par stykker som ville syntes det der var en finfin bryllupsgave, jeg altså. :knegg:


#68

Charlie sa for siden:

En disputasmiddag har jeg aldri vært i, men ville tro det ikke var på den lokale kinarangen, og at kuvertprisen derfor er hvertfall 5-600. Eller over. Og at 200 følgelig er i den kjipe enden hvis man spiser gratis.

Mht forskjellen mellom 200 og 300 syns jeg det får være så sin sak osv ( medmindre de er noen fattige studenter og de andre velbeslåtte vit. pers. m.royalties, da er det noe annet for meg, som sagt). Men nå er vi alle preget av vårt miljø, og jeg er ganske trøtt av freeriders etterhvert ( freeridersene her omkring sitter godt i det nettopp fordi de er så utrolig kjipe, åpenbart) og unngår konflikt ved ikke å spleise med dem. Så jeg lurer på om de som syns det er helt ok å betale forskjellig er de som gjennomgående tjener på det selv, eller om de som regel er de som legger mest i potten og rett og slett er utrolig rause med sine medmennesker. Hvilket naturligvis er flott.

Andre har helt sikkert andre erfaringer, og svarer ut fra det. Det er sjarmen med forum.

Oslo78: selvsagt... :knegg: den skulle du fått for, but I'm out of reputation...


#69

Pøblis sa for siden:

Det er ikke noe fatiglusgave heller. De koster skjorta, de boksene der. Og jeg kjenner også noen som hadde jublet hvis det hadde vært litt mindre Eva Solo og Rosendahl på gavebordet og litt mer Swix. :knegg:


#70

Kreps-77 sa for siden:

Vi er definitivt ikke av de som tjener på dette.
Men jeg tenker sånn; hadde vi gitt gave hver for oss så hadde jo jeg gitt samme sum. Det ville sikkert andre også ha gjort. Så hva er forskjellen liksom?
Jeg har ikke sjekka ut sum på gaver vi fikk til vårt bryllup, men det er kanskje vanlig at man gjør det?

Mulig jeg er naiv og godtroende. :humre:


#71

Kreps-77 sa for siden:

For min del måtte denne ha fulgt med:


#72

Teofelia sa for siden:

Jeg kan for ordens skyld presisere at det ikke er jeg og min kjære som ville blitt glad for skismurning. (That'll be the day!) Men vi fikk drill, vi da, og det var veldig populært. :nesten samme boks:


#73

Neket sa for siden:

Jeg hadde blitt glad for skismøring. Når mamma disputerte ga jeg henne et leke-doktorsett, og jeg betalte ikke for maten engang. :eek:

Jeg regner med det går opp i opp til helgen, da får hun en kindle til bursdagen, og vi får sikkert ikke spesielt dyr middag. :nemlig:


#74

mammami sa for siden:

De som er enige om 300 kjøper noe de synes passer, 200-gruppen får valget mellom 300 og alt fikset, eller seile sin egen kjipe sjø :)


#75

annemede sa for siden:

OK, da ser jeg at jeg ikke er helt på jordet som synes at 500 i konfirmasjonspresang hvor man ikke er bedt hverken i middag eller på kaffe er bittelitt mye ...


#76

Floksa sa for siden:

Å nei, nok en tråd som konkluderer med at jeg må returnere gaver fra brylluppet vårt.
Vi gikk i pluss, så vi skylder gjestene våre penger........


#77

Floksa sa for siden:

Også lurer jeg på, om man får kjøpt noe dyrt, billig bør man da legge ved mellomlegget i kontanter, slik at regnestykket går opp?

Og om middagen er dyr og fancy, bør de med dårlig råd takke nei til festen, rett og slett?
Siden de sannsynligvis ikke vil kjøpe dyr nok gave?

Innrømmmer at jeg synes gavetråder er vanskelige altså, heldigvis vanker jeg lite på FP fester.....


#78

zeppelin sa for siden:

Dette er akkurat slik jeg også tenker, men jeg tror ikke vi er i flertall for å si det slik. Jeg har også hatt mang en diskusjon om dette.


#79

Drømmedama sa for siden:

Jeg synes faktisk 300 kroner til en fellesgaveinnsamling til kollega er ganske mye, selv om man er invitert i middag. Og nei, jeg er ikke egentlig kjip og gnien og hadde helt sikkert vært med i 300-gjengen på jobben, men jeg har også forståelse for at noen vil mene det er litt i overkant. Jeg mener at en fellesgave må favne alle, og det bør taes hensyn til dem som ikke vil betale så mye. Hadde det vært jeg som sto for innsamlingen, ville jeg raskt endret beløpet til 200 kroner hvis jeg hadde fått klare signaler på at noen mente det var for mye.
Og nei, jeg sammenlikner det absolutt ikke med bryllup, en doktormiddag er noe helt annet. Ikke alle velger dyre løsninger heller, jeg har erfaring med både veldig enkle og koselige feiringer, så vel som påkostede og fancy varianter. Det kunne absolutt ikke falle meg inn å differensiere gavebeløpet i forhold til stipendiatens valg av lokale og meny.


#80

Appelsin sa for siden:

Så mange spennende innspill! Det lønner seg alltid å spørre FP.
Her får man for eksempel avklart den viktige forskjellen mellom Sfinx og Swix. :stolt:

Jeg nekter å tro at noen av dere ville brukt 30 kroner på en fellesgave hvor dere var invitert til en finere middag med pen kleskode altså. Selv om det nå "bare" var for en kollega.
Men beløpet hver enkelt skal bidra med er jo noe man kan diskutere, absolutt.

I vinter skulle en kollega av meg slutte etter å ha jobbet her lenge. Vi (= 5 stk.) ble bedt om å betale inn 50 kr hver til avskjedsgave og jeg må innrømme at jeg syntes det var stusselig, så jeg betalte 200.
Nylig fylte en annen kollega 50 år og vi ble bedt om å betale 30 kr hver og det syntes jeg også ble stusselige greier (knapt 200 kr til sammen).
Om det er avdelingspersonalet som går sammen om gave til sykmeldte eller nybakte kollegaer, er de (+ meg :glis: ) så mange til sammen at 30 kr hver blir en super gave.


#81

Røverdatter sa for siden:

Hvis noen hadde tatt på seg å ordne fellesgave så hadde jeg følt meg ufattelig kjip om jeg hadde prutet på prisen. Iallefall når det bare er snakk om en lusen 100-lapp. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg var mannen din, men sannsynligvis senket til 200 og sett på utbryterne som kjipegjengen til evig tid.


#82

Floksa sa for siden:

:skuffet: tenk hva stamme høvdingen kommer til å si!
Det neste blir ditt hode på en stake ved byporten!


#83

Trulte sa for siden:

Hvis jeg synes beløpet er stusselig så kjøper jeg egen gave. Kjøper stadig babypresang til kollegaer siden jeg synes 20 kr er litt lite når det skjer noe som faktisk er det største i livet. Men når folk slutter så slenger jeg meg med på tyvekronersen. Og til folk jeg ikke kjenner mer enn perifert.
Hadde jeg blitt invitert på påspandert middag hadde jeg selvfølgelig ikke mukket på 300. Skulle jeg betalt middag pluss gave så blir prisen litt drøy for en kollega man ikke har med å gjøre privat synes jeg.

Hadde jeg vært mannen din så hadde jeg fulgt magefølelsen. Altså enten holdt på tre hundre eller senket til 200 om det var ok for de andre.


#84

Isolde sa for siden:

Jeg har fått helt avsmak av fellesgaver etter at det var et stort press i mannens vennegjeng for noen år tilbake. Det skulle alltid være fellesgaver og det var alltid en diskusjon om det var per hode, eller per husstand. Jeg synes at per husstand var bedre enn per hode. For å ikke være med på kortet føltes feil når vi var gift, men å måtte punge ut 200kr ekstra til en person jeg egentlig ikke likte så godt og ville kjøpt gave til om det ikke var for mannen føltes også galt. I tillegg til at det ble ekstremt dyrt i lengden. Enda opp med at vi meldte oss ut av hele greiene etter hvert.

For meg hadde 300kr til en disputas vert mye. Men jeg hadde nok ikke kranglet på det, enten valgt å ikke være med, eller betalt det som var satt opp. Men dyrere enn 300kr hadde jeg nok ikke gått for.


#85

Polyanna sa for siden:

Sånn i etterpåklokskapens lys så er det vel lurest å først sende ut en mail med et forslag til beløp, og så samle inn, i stedet for å sende ut et allerede bestemt beløp.

Når det nå er som det er, så tror jeg at jeg ville skrevet en mail med: "I etterpåklokskapens lys så ser jeg at vi skulle blitt enige om beløp før vi satte i gang og samlet inn penger. Kan vi rykke tilbake til start, og se om vi kan bli enige om noe som er passe for alle? 250 kroner? Alternativet er at vi deler oss i to. Hva tycks?"


#86

rine sa for siden:

Enig, Polyanna.


#87

zeppelin sa for siden:

Jeg må bare si en ting som jeg tenkte litt på. Noen nevner jo at de syns det er dumt å gjøre seg vanskelig for "bare en 100-lapp" og lignende innspill. Nå aner jo ikke jeg hvor bemidlet de det er snakk om i dette tilfellet er, men på generelt grunnlag syns jeg det er farlig å kaste ut slike ting. For noen er det jo ikke "bare en 100-lapp". Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg måtte prioritere grundig hva pengene skulle gå til. Da er det jo ikke nødvendigvis slik at man er gjerrig, ikke eier lus i veggen, ikke unner sin kollega penger osv - men mer at hvis man bruker 100 kroner på det formålet har man mindre til andre ting som betyr mer for en. Og jeg står sterkt på at ingen skal kunne dømme noen andre for deres prioriteringer, sånn helt uten videre. Det er så alt for lett å anta at noen en grådige eller gniene.


#88

rine sa for siden:

Det var jeg som sa det, Zeppelin, og jeg skrev at jeg ikke hadde giddet det. Selvsagt vet jeg at 100 kr er mye for mange, men samtidig har man en sånn noenlunde god innsikt i økonomien til de man jobber med og bruker mye tid samme med. Er man alltid med på lønningspils, tar taxi hjem og går med Odd Molly og Ilse J, er det rimelig å anta at man ikke må snu på skillingen, er det ikke? I min omgangskrets er det iallfall ingen sammenheng mellom å være gnien (som i å stjele tipsen på restaurant, stikke ut av taxien uten å dele regningen, være med på runder med øl på bytur, men gå før det er din tur til å kjøpe :gal:) og økonomien. Den verste jeg kjenner på det området har faktisk også en ganske grei formue i tillegg til god inntekt. For ja, der har jeg sjekket skattelistene. :knegg:


#89

Røverdatter sa for siden:

Dette er jo snakk om voksne mennesker, og da må det være greit å si fra at man ordner gave selv eller ikke blir med på gave om man ikke har råd.


#90

Prøvende sa for siden:

Jeg er invitert i disputas middag snart! :jippi: Takk til FP som så inngående har forklart meg at disputasgave må til, og omtrent hva den skal ligge på:knegg: Dette er til en veninne, og hun har VIRKELIG fortjent å bli ferdig nå, så jeg har ingen problem verken 300 eller 500 kr til gave.

Håper det ordner seg fro HI også:blomster:


#91

Kreps-77 sa for siden:

For meg handler det ikke og god eller dårlig råd, men jeg synes gavehysteriet begynner å bli ganske ille. Det være seg bursdager, bryllup, konfirmasjoner osv. Det skal være så voldsomt hele tiden. Må alt være så dyrt og råflott? Jeg ønsker ikke å være med på denne karusellen, og derfor modererer jeg meg. Ikke Fanden på flatmark får meg til å betale 1000kr i gave for et bryllup eller en konfirmasjon til venner eller venners barn. Slik har det blitt her hos oss, og jeg synes det er ille.

Dersom andre ønsker å ha det slik, så legger jeg meg ikke opp i det. Derfor er det for meg uinteressant hva andre gir.


#92

Neket sa for siden:

Jeg tror ikke den gavereglen er så vanlig altså. Jeg har hvertfall bare hørt om det på FP, ingen andre steder. Jeg gir gave etter relasjon og økonomi. Jeg hadde for eksempel gitt en dyrere gave til bestevenninna mi som skulle gifte seg enn en perifer bekjent som skulle disputere, selvom bryllupet var i hagen med pølsefest og disputasmiddagen var på slottet.


#93

Kreps-77 sa for siden:

:dulte:


#94

him sa for siden:

Men jeg tror det var dette meda t man gir gaver etter relasjonen og økonomien Charlie prøvde å si. :) I en disputas så er det naturlig(?) å innvitere de som er nærmest i relasjon på middag og det er mest naturlig at de som har den nærmeste relasjonen gir den dyreste/fineste gaven. Gaver sier mye om sosiale forhold.

Jeg synes Polyanna hadde en genial plan. Kjipt for den som ordner og fikser at det blir mye frem og tilbake, men slik blir det fort.


#95

Røverdatter sa for siden:

Jeg har helt andre "gaveregler" for fellesgaver enn jeg har for gaver som bare er fra meg. Syns ikke det kan sammenlignes i det hele tatt, og hvis jeg ikke er fornøyd med organiseringen av fellesgave (som aldri har skjedd hittil), så ville jeg sagt at jeg ordnet gave selv.


#96

era sa for siden:

Jeg synes ikke 300 er noen svimlende sum for middagsgjestene. Det er betydelig fler som gifter seg flere ganger i livet en disputerer. I denne konkrete situasjonen ville jeg sant at de som ikke vil betale får la være, men sagt at jeg håper at mange som mulig gjør det slik at gaven blir så bra som mulig- ha gjerne et forslag om noe vedkommende vil bli ordentlig glad for. Den evindelige vasen er det mulig jeg kan skjønne folk ikke gidder betle for.


#97

Miromurr sa for siden:

Hvem det er naturlig å invitere i disputas avhenger mer av hva som er tradisjon å gjøre i miljøet man er i enn av hvem som er nærmest i relasjon. Det er i tillegg mange måter å gjøre det på, som spleiselag, at gjestene betaler seg inn eller at den som disputerer betaler alt.


#98

zeppelin sa for siden:

Ja, det hadde nok jeg også antatt.

Det var nok mer en generell betraktning fra min side, og litt på siden av det HI spurte om.


#99

zeppelin sa for siden:

Ja, helt klart.

Jeg ser bare for meg at noen av frykt for å bli stemplet som gjerrige, gjerne gir over evne (eller på bekostning av andre ting). Men nå drar jeg vel tråden litt ut på siden...


#100

him sa for siden:

Jeg vil jo tro at de som er invitert i middag har en nærmere relasjon til den som disputerer enn de som ikke er bedt? (Har ingen personlig erfaring med det, men de jeg har inntrykk av at de som disputerer regner middagen som en personlig happening heller enn en jobb/studie situasjon.)

Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.