Jeg liker både å gi og å få hjemmelagede gaver. Er ikke så flink til å strikke og sy, så om jeg skal lage noe blir det enten noe som er brodert, eller gjerne noe spiselig av noe slag.
De siste årene har jeg ikke laget så mange hjemmelagede julegaver, og noe av grunnen er min samboers negative holdning til slike gaver. Det er liksom ikke bra nok å gi en hjemmelaget gave. Skal man gi noe hjemmelaget så må det i så fall bli i tillegg til en kjøpt gave som er minst like gjennomtenkt og dyr som de som ikke får en hjemmelaget gave. Og da mister jeg litt lysten fordi det ikke er tid til tankevirksomhet, handling og jobbing (som student betyr ofte ekstra penger ut at jeg må jobbe noen timer ekstra i deltidsjobben den måneden) til den perfekte julegave, samt lage hjemmelagede gaver som også ser fine og presentable ut. Da går det for mye ut over tiden jeg har til å gjøre hyggelige førjulsting med familien.
Jeg lurer på om det egentlig er en litt merkelig holdning å ha, de fleste liker vel hjemmelagede gaver? Er det greit å gi bare en hjemmelaget gave, eller burde man supplere?
Jeg liker gaver jeg liker, det er ikke om de er kjøpt eller hjemmelaget som avgjør om jeg liker dem. Jeg setter pris på omtanken ved en fin hjemmelaget gave, som jeg setter pris på tanken bak en "midt i blinken"-gave som er kjøpt - men jeg synes hverken at hjemmelagde gaver i seg selv er bedre eller dårligere enn kjøpte. Et broderi ville jeg f.eks. neppe satt synderlig pris på enten det var hjemmelaget eller kjøpt, mens jeg ville blitt glad for både et pent skjerf og en eske god konfekt enten de var hjemmelaget eller kjøpt.
Jeg liker å få hjemmelagde gaver, så sant det er noe jeg liker. Jeg blir ikke overhappy for brente mandler eller marsipan, rett og slett fordi jeg ikke liker det, hjemmelaget eller kjøpt. Men jeg blir veldig glad for hjemmestrikkede ting og hver vinter bruker jeg de flotte Liverpoolvottene Inagh strikket til meg i 2007(?) og lua strikket av Filifjonka. Fine ting. :hjerter:
Skikkelige hjemmelagede gaver som jeg liker er kjempeflott å få! Gaver jeg egentlig ikke liker og som er hjemmelaget er vanskelige å håndtere fordi jeg setter pris på at giveren har brukt tid på å lage den til meg, men likevel synes gaven ikke går an å ha fremme/brukes. Jeg setter helt klart mer pris på bruksgjenstander enn på pynt og dill. Det gjelder både kjøpt og hjemmelaget, men de kjøpte er enklere å håndtere.
Jeg liker hjemmelagede gaver. Som Skilpadda sier, det er ikke om det er kjøpt eller hjemmelaget som er utslagsgivende. Men jeg kunne nok satt mer pris på f. eks en hjemmesydd duk som ikke var helt i min stil, framfor en kjøpt duk som ikke var i min stil.
Ellers er det mannen din det er noe galt med, indie. Hjemmelagede gaver er like mye verd (eller mer verd) enn kjøpegaver. Syns jeg, da. Og 007: Jeg kan overta både de brente mandlene og marsipanen. :jupp:
Jeg er veldig glad i hjemmelagde gaver. Det er noe eget at noen har laget noe og tenkt at de vil at jeg skal få det. Generellt er jeg mer glad i ting som kan brukes enn ting som skal settes til pynt, det gjelder både kjøpt og hjemmelaget.
Det er verdi i hjemmelagde ting. Materialer er ofte dyrt og det tar tid. Selvfølgelig kan en hjemmelaget gave erstatte en kjøpt.
Jeg elsker hjemmelagde gaver, og heldigvis er min omgangskrets og familie av samme oppfatning. Med seks voksne søsken og en drøss med slektninger blir det både dyrt og vanskelig å finne på noe å kjøpe hvert år, men hjemmelagd klarer jeg alltid å være kreativ på.
Fysj! Det minner meg på den gangen jeg som ung og underbetalt hjemmehjelp vasket hos ei gammel fin frue som hadde tepper i hele leiligheten, inkludert vegg-til-vegg-teppe på do OG heklet matte foran wc. Hun så dårlig, og det gjorde tydeligvis mannen hennes også... :grøss:
Vi har i alle år laget julegaver til familien. Det ser ut som om de liker det, og enkelte år treffer jeg jo bedre enn andre, det er helt sikkert.
Feks har jeg laget en bunke kort til enhver anledning, da fikk jeg spørsmål hvert år om ikke jeg skulle gjenta det igjen, for det var den fineste gaven de hadde fått, nå prøver jeg å lage en liten bunke hvert år ved siden av spiseslige gaver. Og da blir det feks julesnacks, eller småkaker som folk har uttrykt at de liker når de har smakt dem, eller krydderoljer og syltede agurker og sånne type ting.
Selv hadde jeg slitt med både duker og broderier og ting som var ment å henge på en vegg, men såpass tror jeg folk kjenner meg at jeg er ikke bekymret for det egentlig.
Hjemmelagede gaver er flott. Spesielt om de er strikket, for jeg kan ikke strikke selv. Mat generelt og konfekt spesielt står også høyt i kurs hos meg.
Ja. Jeg er vokst opp med en. Og hadde jeg fått en noen hadde laget, da hadde jeg blitt kjempeglad. Men nå er jeg veldig glad i retro og hadde mareritt i natt om at teakspeilet mitt ble knust.
Det kommer selvsagt an på hva det er. Hjemmelaga konfekt, (ikke drops) brente mandler, småkaker og likør faller i smak her, men jeg kan styre min begeistring for svigermors klokkestrenger. Det er med hjemmelaga gaver som med andre gaver, noe liker man og har bruk for, andre faller overhodet ikke i smak. Det gjelder å undersøke litt om hva mottaker setter pris på.
Og så sitter man igjen med dårlig samvittighet når man for eksempel aldri har brukt de seks, ganske store og sikkert arbeidskrevende, heklede brikkene man en gang fikk - brikker som var tenkt å henge over stol- og sofarygger, men som sturer innerst i et skap :(.
Allium, jeg vet! Når vi får pusset opp badet skal jeg hekle en som matcher.
Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at noen tror jeg har så dårlig hygiene at de ikke vil spise chutneyen eller småkakene jeg lager. Men så ble jeg også sjokkert over mødrene på skolen da jeg var liten som tok lodd i kakelotteriet, tok i mot kakene de vant og kastet dem. :snill:
Åh! Nå kom jeg på at bestemor holder på å hekle en lampeskjerm til meg! En knall gul en! Fordi jeg elsker jo gult (= da jeg var ni).
Hvis jeg noen gang får den i posten, skal jeg legge den ut på anbud på FP altså, for jeg tror den blir skikkelig attraktiv mange andre steder enn i mitt grålilla Chi-hus.
Jeg liker hjemmelaga gaver. Da bestemora mi levde fikk jeg selbuvotter til jul hvert år. :hjerter: Og jeg spiser hjemmelaga konfekt og småkaker og sånt også hvis det skulle komme i julegave. Jeg spiser det jo når jeg er på besøk også, ville jo vært pussig om jeg skulle syntes at det ble uhygienisk bare fordi jeg fikk det i presang.
Ja! Jeg ble så utrolig rørt i fjor, niesen min på 13 hadde sydd et etui til strikkepinner, det skal mye til for å toppe en slik følelse hos meg! Et klart tegn på alderdom, men et godt et.
Jeg har fått innrammet tegning av niesen min som jeg ble kjempeglad for og strikkede pulsvarmere av svigerinnen min som jeg også ble veldig glad for. Grunnen til at jeg blir glad for sånt er jo at jeg vet at vedkommende har tenkt på meg når de har lagt tingene. Setter nesten uten unntak mer pris på hjemmelagde enn kjøpegaver, men jeg skjønner jo at det ikke er "bare-bare" å lage en gave. Jeg gjør det jo f.eks aldri selv.
Jeg elsker hjemmelagde gaver, men så er jeg ikke i risikogruppen for å få heklet dorulldukke heller - tror jeg :knegg: Jeg kan risikere å få dorull-dukke knytt med perler siden jeg har en tante som har vært i Russland på kurs, men jeg er litt der Veobra er, man har da sans for humor og ironi, og setter den fram på stasplassen på badet :jupp:
Aner jeg at du synes jeg er uhøflig og jålete fordi jeg ikke bruker brikkene? Selv om jeg bare er middels opptatt av stuestil, har jeg et langt stykke igjen å gå før jeg kan kalle meg så snill :snill:.
Er det noen som synes det er uhygienisk å få spiselige gaver? Jeg bare liker ikke å få spiselige ting.
Hvorfor? Fordi jeg trykker dem i meg vel!! Eier ikke selvbeherskelse og spiser gjerne en boks med kaker i slengen.
Når man gir bort gaver kan man jo ikke automatisk forvente at mottageren skal elske det man gir, selv om det selvsagt er sdet beste. Jeg ville heller aldri brukt antimakassarer (men fint ord!), men jeg ville satt pris på omtanken likevel.
Jeg ser hva du mener, altså. Jeg har sikkert vært heldig med mine hjemmelagde gaver, og skulle jeg få en skakk, gusjegrønn dorullnisse som bare får stå bak lampa noen uker i julen, så gjør jo det ingen verdens ting, det er bare koselig. Det blir derimot litt kjipt å få noe som giver har brukt masse tid på og som man absolutt ikke har lyst til å bruke. Som. f.eks heklede brikker til å ha over sofaryggen. :skeptisk: Jeg er sikkert under gjennomsnittet interessert i interiør, men helkede brikker over sofa og stoler? Nei, der er jeg ikke, altså. Jeg ville blitt glad for at giver hadde brukt så masse tid og sånn, men samtidig er det jo litt trist at hun har brukt tiden og tråden til ingen nytte. Tenker jeg. :vetikke:
Jeg setter pris på alle gaver, og bruker det meste, eller legger det i skapet til jeg får lyst til å bruke det. Jeg måler vanligvis ikke gaver opp mot den ultimate nytteverdien en ting kan ha. Spiselige gaver har jeg aldri fått, men jeg ville spist.
Nei, jeg vet ikke om det er noen her som syns det er uhygienisk, men utsagnet ditt fikk meg til å tenke på disse mødrene, som heller kastet kaker de hadde vunnet framfor å spise dem /eller la noen andre som ville spise dem vinne dem i stedet), for man visste jo ikke hva slags kjøkken de var laget i.
Jeg elsker hjemmelagede gaver, jeg elsker jo gaver : pakkeglad:, og hjemmelagede er way up there sammen med kjøpegaver. Jeg fikk hjemmestrikkede pulsvarmere av ei her inne til jul i fjor, og jeg føler meg ganske beæret som fikk disse. :hjerter:
Hjemmelagede gaver gitt meg for å glede meg verdsettes høyt. Hjemmelagde gaver gitt for å markere revir i hjemmet mitt - not so much. :har strikkende aggressiv mor:
Ja, nettopp. Farmoren min var veldig flink med hekling og nupereller og slikt, jeg fikk en del duker og brikker av henne etter at jeg flyttet hjemmefra, og jeg setter egentlig pris på å ha litt sånt i skapet, for det er så pent håndarbeid og et fint minne etter farmor. Men mamma sa til slutt at hun ikke skulle hekle mer til meg/oss, for vi brukte aldri slike duker, så det var bortkastet arbeid - jeg ville synes, etter de første par dukene, at det var mye mer trist enn hyggelig å få enda en forseggjort duk som jeg kunne stappe inn i det overfylte skapet.
Jupp, både skikkelig uhøflig og schempejålete. :nemlig:
Neida, jeg kjenner ikke deg. Men jeg hadde ikke klart å slenge brikkene eller hva det nå var i en bod eller kaste dem eller noe sånt - jeg hadde brukt dem uansett, iallfall en stund.
Den der er lei. Vi har fått tepper som har vært etterlyst. "Dere kan henge dem på veggen." Jeg vil ikke ha tepper på veggen, så jeg har latt ungene ha dem på rommet til lek. Det er barnas tepper, barnemotiv. Da fikk jeg, med himlende øyne, beskjed om at teppene lå og slang på gulvet. Implisitt at det var fine tepper som ikke var beregnet på bruk. Det er ikke alltid lett å tilfredsstille giveren.
Heklebrikker og håndarbeid er på full fart inn igjen i visse miljøer og går unna som varmt hvetebrød på loppis og auksjoner. Ingen grunn til å irritere seg over at slikt fyller skapene, for det er mange som vil ha.
Jeg har nettopp bestilt små og mellomstore, runde hekleduker fra farmor og de skal være gammeldagse i stilen, men i sterke, klare farger som sjokkrosa, gressgrønn, signalgul, turkis, lilla og oransje. :hjerter:
Dersom det er "vertinnegave", i stedet for en blomst eller vinflaske, setter jeg veldig pris på å få noe spiselig. Å få hjemmestrikka- eller hekla et-eller-annet-jeg-på-ingen-måte-trenger-eller-liker til jul, det må jeg ærlig innrømme at jeg ikke er så begeistra for. Til jul i fjor fikk jeg noe som jeg enda ikke helt har skjønt hva er, det ser ut som sokker men passer på ingen måte på verken mine eller andres føtter. Det er ikke flott bare fordi det er hjemmelagd.
Så det er bedre å selge gavene enn å oppbevare dem? Tja, vet ikke helt, jeg. Og dessuten irriterer jeg meg ikke over dem, jeg tenker på dem med et visst vemod.
Det var ment generelt og ikke bare til deg. ;) Jeg har skapene fulle av vemodige ting selv, som jeg aldri bruker og som jeg aldri kommer til å kvitte meg med. :nostalgisk:
Åh-åh!
Kanskje du har fått sånne jeg fikk en gang? Det stod noe om at det var vesketøfler, men jeg har liksom aldri helt forstått om de var til veska, eller til å ha i en veske og så putte på føtter som passer i dem. Sånne føtter har jeg nemlig ikke sett i denne familien.
Vesketøfler. Og de har hull altså, på to steder, og man må brette de litt i flere retninger, men uansett hvilket hull eller hvilken fot i familien som stikker tåa inn i en sånn så funker det ikke helt etter planen. Så jeg har gitt de opp. :o
Jeg strikket sånne til mamma en gang og hun har brukt dem utrolig mye. :knegg:
Jeg sørget jo for å strikke dem passe til føttene hennes, da. Hun har pleid å ha dem med seg i veska når hun skal på klubb eller kaffeselskap, for hun synes ofte det er kaldt i andres hus.
Ja, det var noe tilsvarende det bildet jeg la ut i innlegget over, men som forsvant. Snåle greier, og det går sikkert an å både ha dem på beina og ha veska i dem.
Jeg syns jo tanken var kjempegod om det var meningen at jeg skulle ha de på beina, for jeg syns også det kan være gulvkaldt rundt omkring, men du var smart som strikket noen som passet mottager syns jeg. :knegg:
Fnis. Slike vesketøfler har jeg opp til flere av. Jeg har fått dem i gave, og de er i flere størrelser. Jeg har faktisk ønsket meg slike. Vi har kalde gulv og på vinteren får frosne gjester låne de.
Jeg setter pris på hjemmelagde gaver som jeg liker. De må altså som andre gaver helst passe meg på en eller annen måte.
Jeg er en som kan finne på å lage gaver også. Da er det stort sett kjoler eller gavekort på kjoler som jeg gir bort. Så jeg er faktisk kjønnsdiskriminerende når det gjelder hjemmelagede gaver. :sjokk:
Det kommer veldig an på hva det er. Jeg setter pris på det meste, og som flere har skrevet er det ofte mye bedre å få hjemmelagde ting, enn noe "juggel" som er kjøpt bare for å kjøpe noe. Som blir liggende i skapet og kastet eller gitt bort igjen. Jeg er ikke storforlangende og blir jo glad for det meste. :)
Jeg vil mye heller ha en hjemmelaget gave laget med omtanke, uansett utseende og kvalitet på sluttproduktet, enn en gave kjøpt i full fart og uten særlig mening bare for å ha kjøpt noe, liksom.
Men er ikke det litt sånn selvsagt, da - vil ikke alle heller ha en gave med omtanke bak enn en meningsløs en? Jeg synes det blir en litt rar sammenligning; skal man sammenligne, bør det da være noenlunde like gaver. Jeg for min del vil f.eks. heller ha en kjøpt gave der giveren virkelig har tenkt grundig over hva jeg liker og setter pris på, og brukt tid på å finne noe til akkurat meg, enn en hjemmelaget gave slengt sammen i full fart på samlebåndsvis. (Mens jeg kanskje ville blitt enda litt gladere for et praktisk og kledelig skjerf noen hadde strikket til meg enn et praktisk og kledelig skjerf som noen hadde kjøpt til meg.)
Nei, ikke jeg heller - men jeg er heller ikke vant til at folk kjøper gaver uten særlig mening "bare for å kjøpe noe". :) Min erfaring er at det ligger omtanke bak stort sett alle gaver jeg får, og jeg synes ikke det at noe er hjemmelaget nødvendigvis betyr at det ligger mer omtanke bak enn om gaven er kjøpt.
Jeg har noen i min omgangskrets som kan finne på å rase inn på Biltema e.l. og kjøpe et eller annet tilfeldig av plast bare for å ha en julegave. Da synes jeg heller de kan si at "jeg fant ikke den perfekte gaven til deg i år, kan jeg heller invitere deg med på kino/teater/middag"? Vi har for mange TING, rett og slett.
Da er det bedre å få sliteting som hjemmestrikkede kluter har jeg fått beskjed om, så i år er det mange som får hjemmestrikkede kluter til jul av oss, luer, halser, håndkler, men det blir jo ikke samlebånd og hver ting tar mange timer å lage.
Ja, altså, nå mente jeg jo ikke å nedvurdere innsatsen som ligger i hjemmestrikkede gaver heller. :knegg: Mer å påpeke at det blir litt meningsløst å si at "det er bedre med en fin hjemmelaget gave enn en kjip ferdigkjøpt en", for å sette det litt på spissen.
Og jeg vet godt hvor mye jobb det kan være å lage ting selv, men det er jo ikke selvsagt at det må ligge mye omtanke i dem likevel. Hvis man sitter og hekler antimakassarer eller lager dorullnisser eller maler stilleben hele høsten, fordi det er det man liker best å bruke tiden sin på, og så fordeler produksjonen på absolutt alle man kjenner, uten tanke på om vedkommende antagelig kommer til å like dem eller ikke, så er ikke det noe jeg vil kalle personlig omtanke - selv om det helt klart ligger mye arbeid i hver gave. Det var denslags jeg tenkte på da jeg sa "samlebånd" - og det er såklart å sette det på spissen, men det synes jeg det å bare slenge innom Biltema og kjøpe det første man ser er også. (Å strikke kluter og skjerf til folk som ønsker seg det, derimot, det blir jo noe helt annet.)
Jeg kunne forresten godt tenke meg noen hjemmestrikkede grytekluter til jul. :jupp: Jeg har aldri funnet noen ferdigkjøpte som er like praktiske som dem jeg strikket selv for rundt 20 år siden (i tykt, dobbelt bomullsgarn, og omtrent 25x25 cm), men de er både slitte og svidde nå og kunne trenge utskifting.
