For ca et år siden så jeg et intervju med en kvinnelig svensk forfatter på TV, som mente at p-piller i fremtiden ville bli brukt av de ressurssvake og mindre opplyste kvinnene. Hun kunne fortelle at de kunstige hormonene i p-piller har vanskelig for å bli brutt ned i naturen og at en til og med kan finne dem igjen i planteriket vårt. Desverre fikk jeg bare med meg halve programmet og har etter dette sett liten konstruktiv debatt rundt temaet.
Jeg har ofte en følelse av at det nærmest drives en p-pillepropaganda i Norge. Så lenge en ikke har håndfaste bevis for store negative effekter av p-pillebruk, så er det et godt våpen i kampen mot uønskede tenåringsgraviditeter. Det er et så godt våpen at en driver ensidig positiv omtale og snakker vekk eller bagatelliserer bivirkningene. Jeg tror det til syvende og sist bunner ned til et økonomisk spørsmål.
Er det jeg som er konspiratorisk og paranoid eller har flere tenkt i de samme baner?
Jeg tør ikke å bruke kunstige hormoner og har fått høre at p-piller bla. hindrer opptaket av viktige vitaminer, blandt annet B-vitaminer. Dessuten er det mange som får hele menstruasjonssyklusen forkludret i årevis etter pilleslutt, enda verre av p-sprøyta.
Men jeg skjønner problemet med å spre negativ propaganda mot et så "viktig" prevensjonsmiddel som p-piller. Jeg håper imidlertid det forskes MYE på alternativer som ikke ødelegger hormonbalansen til folk.
Jeg er fullstendig enig!!! Etter meget dårlig erfaring med både p-sprøyter og p-piller, bruker jeg i dag INGENTING prevansjon..
Kroppen min tåler bare ikke disse kunstige hormonene, og jeg blir helt på bærtur...
Så lenge pillene blir tildelt oss av leger, er det så mange som ikke tenker i de baner at det faktisk kan være farlig!
Jeg synes det er skummelt, jeg, at så få er skeptiske til hva de putter i seg.. (og det gjelder ikke bare p-piller, men medisiner generelt)
Legen min nektet plent å sette P-sprøyte på meg,
da jeg spurte om det var et alternativ til p-pilla som jeg plundra med å huske.
Han sa det var for mange bivirkinger til at han satt den!
Jeg gikk på p-piller lenge,
men likte rett og slett ikke hva de gjorde med kroppen min -
og bare tanken på å putte de hormonene i meg, var litt ekkel i seg selv.
Men - samtidig syns jeg det er viktig at det er tilgang på et prevensjonsmiddel
som er greit, og forholdsvis billig for unge jenter å bruke...
Hmm jeg tror muligens jeg oppfattet hovedinnlegget ditt feil. Jeg forstod det slik at du var imot at man skulle spre negativ informasjon om p-piller slik at færre tenåringer ville bruke det og at sjansen for tenåringssvangerskap dermed økte. Men jeg ser jo nå at jeg jo har lest med de trøtte brillene mine, ja det er sent. :sparke:
Da jeg sluttet på pillen da vil skulle prøve å bli gravide første gang, sa mannen min at jeg aldri i livet skulle begynne på pillen igjen. Først da hormonene var ute av kroppen forstod vi hvor stor heks jeg var med pillene.
Jeg vet ikke hvordan det er nå, men for en ti års tid, da jeg begynte på pillen for første gang fikk jeg dem omtrent kastet etter meg, med veldig lite informasjon om bivirkninger. Selv nå, etter at snuppa var født skrev legen min ut resept på minipillen til meg, uten at jeg hadde bedt om det selv (og ikke ønsket det, resepten gikk i makuleringsmaskinen).
Det er jo generelt sett lettere å få ta i informasjon nå, men likevel så synes jeg at hormonprevansjon blir sett på som en enkel og grei løsning for mange.
Jeg kommer ikke til å bruker p-piller igjen. Hormonene gjør mye med kroppen vi ikke vet konsekvensen av enda.
Jeg har en vennine som er limnolog og hun sier at vi ved å bruke p-piller fyller opp grunnvann og ferskvann med hormonmengder som ikke er bra for noe levende vesen på denne planeten.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker forskjell på kroppen min når jeg bruker p-piller og ikke. Føler ikke at jeg hverken får humørsvingninger eller vektøkning feks. Eneste merkbare forskjell er at menstruasjonsmertene blir nesten borte når jeg går på p-piller i forhold til når jeg er "hormonfri".
Nå er det vel slik at feks kvinner med PCOS blir anbefalt og gå på p-piller da hormonsystemet deres er ute av balanse. Mener dere at det er like uforsvarlig og bruke p-piller av de også?
Jeg brukte p-piller i 7 år før vi begynte å prøve på Junior og det tok mange måneder før syklusen min var på track igjen. Vi prøvde i 9 måneder før det klaffet.
Så jeg skal aldri begynne på p pillen igjen. Men jeg går på hormoner nå iom at jeg har hormonspiral, men ifølge fastlegen er mengdene her mikroskopiske i forhold til p pillene og at man skal i prinsippet kunne bli gravid omgående etter at den fjernes.
Jeg kommer aldri til å gå tilbake til p-pillene igjen heller.. jeg gikk på de i 3 år og sluttet for snart 2 månder siden. Jeg har blitt en annen person igjen.. trives mye bedre med meg selv nå enn når jeg gikk på pillene..
Fikk mensen igjen etter 30 dager.. lurer på når den kommer igjen nå.. håper den ikke kommer og jeg er gravid men om den kommer kan den godt være i rute.
Legen min anbefaler IKKE p-piller til folk med pcos. Jeg fikk beskjed om å ikke bruke noen form for hormonprevensjon, samt å kutte ut raske karbohydrater (poteter, sukker, pasta, vanlig brød, ris, hvetemel...), og pga dette har jeg nå hatt 2 normale menstruasjoner etter hverandre, noe jeg ikke har hatt på nærmere 2 år. :)
Min snuppe er et resultat av P-pille-paranoia, et herlig resultat sådan.
Jeg gikk vel på p-piller et års tid tilsammen, men helst aldri mer.
Ikke hadde jeg særlig bivirkninger om jeg husker riktig, jeg la på meg 7 kg ca, som forsvant da jeg sluttet. Jeg liker ikke tanken på hormoner i kroppen min.
En eller annen gang har jeg hørt at fiskene kan slutte å gyte/klekke av alle hormonene vi skyller ned i do gjennom urin.
AprilRyan: Hva mener du med at det bunner i et økonomisk spørsmål?
At staten skal slippe å betale på unger tenåringsmødre ikke "burde" hatt?
Jeg har andre symptomer og, ikke økt hårvekst eller uren hud, men jeg er insulinresistent, har pcos og en rekke andre plager i forbindelse med dette. Men som sagt så føler jeg meg 95 % bedre nå etter at jeg la om kosten, det er helt fantastisk. :D
Syns det burde bli mer fokus på PCOS/hormonproblemer og ernæringens betydning. Tenk så mange som KUNNE blitt friske og ikke minst gravide. Men det er jo en annen diskusjon. :)
Mange uønskede tenåringsgraviditeter vil jo bli et sosialt problem i et samfunn og kan igjen skape økte forskjeller blant folk. Jeg tror derfor det er snakk om å unngå et sosialt og økonomisk problem. Jeg skjønner jo at det er veldig viktig å drive forebyggende arbeid og at p-piller og annen hormon-prevensjon gir de beste resultatene. Jeg synes allikevel det er veldig problematisk når jeg for eksempel leser at de bivirkningene både jeg og mange andre har opplevd på pillen er myter og når legen min prøver å presse på meg minipillen. Slik jeg opplever det drives det altså en form for propaganda.
De effektene jeg frykter mest av p-pillene er ikke de umiddelbare bivirkningene. Jeg frykter for miljøet og langtidseffektene på mennesket og naturen. Jeg savner bedre informasjon og en objektiv debatt om dette i media.
Jo, det hender de anbefaler det. Jeg har PCOS-lignende symptomer, med noe cyster, overvekt, store forstyrrelser med mensen, kviser og mye hårvekst (Høres lekkert ut ...) Til tross for at legen visste at jeg ikke ønsker å bruke p-piller som prevansjon, skrev hun ut resept på slike, fordi de skulle hjelpe på både blødninger og hårproblem. Det ble aldri til at jeg brukte pillene, så jeg aner ikke om de kunne ha hjulpet.
Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg kuttet ut p-piller som følge av at et langvarig forhold ble slutt og da skjønte jeg hvor sterk virkning pillene hadde hatt på meg. Jeg hadde det bedre uten p-piller med kjærlighetssorg av en annen verden enn jeg hadde det på p-piller i forholdet. Aldri mer hormonprevensjon på meg.
Da skjønte jeg hva du mente med at det bunner i økonomi. Er forøvrig enig at en informativ og objektiv offentlig debatt hadde vært på sin plass.
Prioritere forskning på området også kanskje?
At hormonpreparater forurenser var ukjent for meg.
Jeg er enig i at det på et vis er betenkelig å tilføre kroppen hormoner, samtidig ser jeg ikke mange gode alternativer for unge mennesker som ikke ønsker å sterilisere seg.
Kondom er sikkert, men samtidig føler mange at det ikke er noe særlig når man er i et fast forhold.
Det er sjølsagt viktig å forebygge uønskede graviditeter, både ut fra et samfunnsperspektiv og for den enkelte.
Aborter belaster et helsevesen som allerede strever med ressursknapphet. For den enkelte er det en viss risiko for fysiske komplikasjoner og psykiske reaksjoner på inngrepet.
Det er heller ingen ønskesituasjon at unge mennesker i en ustabil livssituasjon skal få barn de ikke føler seg rede til å ta seg av.
Å få barn tidlig er en prøvelse for forholdet, de ser seg kanskje nødt til å avbryte utdanning og de er kanskje ikke modne nok til å sette til side sine egne behov for å ivareta barnets interesse. Dette kan være grunnlag for økonomiske og sosiale problemer som rammer både barnet, foreldrene og samfunnet generelt.
La meg understreke at jeg ikke mener at det er tilfelle for alle unge foreldre! Poenget mitt er bare at det må være enkelt å unngå uønskede graviditeter.
Alle legemidler gir bivirkninger, enten det er antiotika, blodtrykksmedisin, prevensjon, psykofarmaka eller annet. Spørsmålet er egentlig hva som veier tyngst på vektskåla; ønsket virkning/konsekvenser av å ikke ta medikamentet eller fraværet av bivirkningene. Som regel er folk i stand til å ta dette valget sjøl, men jeg betviler ikke at mange leger har et klart forbedringspotensiale når det gjelder å informasjon om medikamentet generelt og bivirkninger spesielt.
Hva er grunnen til at Trionetta skal trekkes fra markedet egentlig? Jeg brukte det merket i i ti år før jeg fikk mini, er det påvist noen negative bivirkninger av akkurat dette merket?
Hva er grunnen til at Trionetta skal trekkes fra markedet egentlig? Jeg brukte det merket i i ti år før jeg fikk mini, er det påvist noen negative bivirkninger av akkurat dette merket?
Alle medikamenter har bivirkninger, større eller mindre. P-piller har langt langt færre negative bivirkninger enn det uønskede svangerskap har!
Så for unge jenter som ikke kan bruke spiral, er fruktbare og kåte som kaniner og dermed kan stole helt på kondomer og pessar, er for ustabile til å bruke FAM - hvilke alternativer har DE da??
Hver gang det kommer opp noe skremselspropaganda om p-piller så jumper aborttallene rett i været, med alle de negative ettervirkninger det kan ha (blant annet sterilitet senere).
Gad vite hvor mange jenter som ville stolt på at typen tok 100% ansvar for noe som i alle hovedsak ville ha effekt for HENNES kropp og mest for HENNES fremtid?
Jeg er veldig enig med Fadese og Polyanna. Jeg synes p-piller er et godt alternativ, kanskje det eneste reelle, for unge kvinner som absolutt ikke vil bli gravide. De fleste bivirkningene er jo faktisk forholdsvis bagatellmessige. Bedre med hormonelle humørsvingninger enn å ta abort som 16-åring, sier nå jeg. Ja, jeg synes til og med det er verdt litt syklustull og noen ekstra prøveperioder når man nå en gang faktisk skal bli gravid.
For damer i 30-årene i faste forhold og med barn kan sikkert andre metoder være å foretrekke på mange måter. Jeg er langt fra sikker på om jeg skal tilbake til p-piller selv.
Litt syklustull og ekstra prøveperioder er helt greit, men for min del ble det tilsammen 5 IVF forsøk og mange hormonkurer før det. Nå kan ingen si med 100% sikkerhet om det er pga p-pillene, men det har vært nevnt flere ganger i utredningene. Min forrige gynekolog sa at p-piller skapte ubalanse i kroppen som kunne vare lenge. Det er selvfølgelig bare min erfaring, og jeg har ingen bevis på at p-piller er skyld i dette...
Jeg kjenner flere jenter rundt omkring 30, som er single, som går på p-piller fortsatt bare fordi det er kjekt...Og det har de gjort siden de var ungdom. Jeg er helt overbevist om at det ikke er bra ihvertfall... (for ikke å snakke om komplett unødvendig)
Noen som har lest Maria Maria av Anne Karin Elstad? Den vekket min angst mot p-piller som sekstenåring. Siden leste jeg en bok som het "Lykkepillen?" som jeg ikke husker forfatteren på. Den rettet et kritisk blikk på p-pillebruk og hva den gjorde med hormonsystemet til unge piker som ikke engang var ferdig utviklet, samt hvordan de i utgangspunktet begynte å sende p-sprøyten til den 3. verden fordi den hadde så mange uheldige bivirknninger at man ikke ville bruke det på kvinner i den vestlige verden. I tillegg mener jeg å huske det var presentert hvor hyppig farlige bivirkninger oppsto. Boken var nok litt gammel, og p-pillene og hormonsammensetningen de har i dag er nok mye bedre, men likevel, så har jeg ikke noe til overs for p-piller.
Særlig ikke etter å ha forsøkt i to omganger. Første gangen ble jeg så deprimert at jeg bare gren og gren og gren og hele verden så helt svart ut, og ingenting hadde noen mening. Tok litt tid før jeg koblet det til pillene, men når jeg gjorde det, så sluttet jeg, og vips, så såg hele verden lysere ut.
Andre gangen skulle jeg prøve "Diane" mot kviser og øket hårvekst. Funket ikke, jeg ble deppa, hissig, og så intenst kvalm. (Det var stresshormoner som var problemet, ikke kjønnshormoner, så når de ble klusset på i tillegg, så ble jeg verre).
Jeg ble mer følelelsesmessig stabil på p-piller. Mindre smerter og i det hele tatt.
Hadde ikke regelmessig syklus etter p-pilleslutt, men det hadde jeg jammen ikke før heller.
Med tanke på forurensingen av miljøet; det ble gjort noen undersøkelser av fisker like utenfor Tromsø for noen år siden, og de var stressa pga mye koffein.
Det er jo selvfølgelig ikke et argument for å slippe ut hormoner, men et eller annet sted vil jo alt dukke opp igjen, uansett hva det er.
Jeg har alltid vært svært skeptisk til p-piller, og syns det er skummelt å tukle med kroppen og det naturlige. Mulige bivirkninger er mange, og noen av dem er ganske alvorlige.
Allikevel brukte jeg Trionetta fra jeg var 17 til jeg ble 24-25. Menstruasjonssmertene jeg hadde på den tiden var så kraftige at jeg var nærmest invalid 3-4 dager hver måned. Det går dårlig å kombinere med livet som arbeidende student, og ikke minst som yrkesaktiv. Jeg ville aldri valgt p-piller om ikke det var for å slippe smertene.
Her er jeg enig med Polyana og Fadese.
[color=blue][/color]
P-piller behøver ikke føre til masse tull heller.
Jeg har ikke noen merkbare personlighetsforandreinger om jeg er på pillene eller ikke. Mine barn har alle sammen blitt laget første mnd etter pilleslutt.
(når jeg har hatt fikse ideer om å utsette mensen en periode ved å starte litt senere med brettet.....)
Hadde heller ingen vektøkning i starten.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
