Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Rull inn puppen

#1

Guava sa for siden:

.....


#2

Pelle sa for siden:

Bra svart.

Hvis man føler det å bli mor som et overgrep pga dagens velferdsordninger i verdenstoppen, vil jeg foreslå en tur til legen/psykolog.


#3

celebelen sa for siden:

Litt liten tro på mannen som omsorgsperson også, hvis det er et overgrep at han skal være hjemme de siste månedene av permisjonen. I forhold til de fleste (alle?) andre land har jo Norge veldig god permisjonsordning, så litt realitetsorientering hadde ikke vært dumt.


#4

rine sa for siden:

Jeg blir syk av å lese sånt. Syyyk, og flau over å være norsk.


#5

celebelen sa for siden:

Mye vil ha mer...


#6

LaBanga sa for siden:

Leste det innlegget når det kom ut, og det er jo så på trynet, at de fleste må skjønne at det er helt urimelig å tenke sånn.

Var nettopp på tur nedover i Europa og kjøpte et fransk dameblad. Der sto det en liten artikkel om at EU egentlig hadde planer om å innføre obligatorisk "mammapermisjon" (de har jo ikke kommet så langt som å kalle det foreldrepermisjon som her hjemme) for alle mødre i EU på 20 uker. Og to uker til far. Men planen er nå lagt på is pga den økonomiske situasjonen, på ubestemt tid. Europeiske kvinner/foreldre kan derfor se langt etter et minimum av permisjonsordninger. Noen land har jo så klart litt, men det er jo milevis fra hva vi har i Norge og Skandinavia. Mine venner i Europa gjør store øyne når jeg forteller om permisjonsordningene våre, og ikke minst; oljefondet vårt. Det er nesten så jeg blir flau når jeg snakker om det. Sist jeg var i Paris og besøkte venner, fortalte min venn om en venninne som var alenemor i Paris. Hadde veldig god jobb (tv-produsent), men måtte allikevel spinke og spare for å ha råd til enkle ting som mat og klær til sine to barn. Det er dyrt å bo i Paris, og hun kan heller ikke flytte ut, for å få en annen jobb er nærmest umulig.


#7

United sa for siden:

Enig med begge talere. Første fordi jeg tror mindre tid for mor hjemme, fører oss tilbake, nærmere land vi liker å si vi ikke likner på. Flere velger å være hjemme, altså bli mer avhengige av mannen. Og like ille, er det at det da er de rikeste som har valget.

At vi her oppe er bortskjemte og heldige, er det vanskelig å stikke under en stol. Men det gjelder de fleste.


#8

Tjorven sa for siden:

Det blir helt surrealistisk å diskutere foreldrepermisjoner i Norge. De er blant verdens lengste og beste.

Jeg har venner over hele verden, og de har alle blitt helt i vantro når jeg forteller at jeg og mannen tilsammen kan gå hjemme i godt over et år (vi skal jo avvikle ferie også) med 80 % lønn.


#9

Pelle sa for siden:

Som en britisk adm. dir. vi kjenner sa, da vi fortalte om ordningen: "Det kunne jeg aldri ha betalt, firmaet ville gått konk." Han mente det var utrolig slemt av staten å pålegge slike byrder. Når vi da fortalte at staten betalte, trodde han ikke sine egne ører.


#10

Katta sa for siden:

Vi har kjempegode ordninger både for fødselspermisjoner og barnehager, og vi har ganske bra fødselstall. Det er vel ikke helt tilfeldig. At kvinner slipper å velge mellom å ta seg av barna sine og å jobbe er bra synes jeg. Og jeg synes ikke at det at andre har det verre er noen grunn til å tenke gjennom at det ikke bør være for vanskelig for mødre å ta seg av barna sine slik de fleste ønsker og slik det er anbefalt før man setter likestilling før barne- og mødrevelferd.

Når det er sagt er det helt utrolig å ikke bare ønske seg lengre tid hjemme, men samtidig klandre staten for at man må "leve på mannen" når man velger å ha lengre opphold fra jobben enn det staten finansierer. Jeg blir flau når jeg leser slikt. Men det er ikke første gang jeg hører slike tanker, de er nok mer utbredt enn vi liker å tro. Jeg er godt fornøyd med å ha rømt til byen for å si det sånn. Jeg fikk ganske mange kommentarer og blikk da jeg valgte å ikke bare dele permisjonen med mannen med førstemann, men også jobbe fulltid med to små barn.


#11

Nextlife sa for siden:

Koko. :tilber:

Jeg blir søren meg flau på hennes vegne, og håper for guds skyld at ingen leser dette og generaliserer slike uttalelser til å gjelde norske kvinner.


#12

Pelle sa for siden:

Men altså - at barn blir stresset ved å endre hovedomsorgsperson? Mulig det, men i vår verden er far inkudert i den hellige kjernen der, altså.


#13

Inagh sa for siden:

Dette utspillet fra denne dama, arkiverer jeg under S for Sutring og Syt. Hun har ingen ide om hvor godt hun egentlig har det, her i landet. :mumle:

Og disse godene kommer, tro det eller ei, dama, ikke rekende på ei fjøl heller.

Og sånn til omsorgspersoner: jeg bruker si at ungene mine skal jaggu være fornøyde med at de har en far, for han er minst - minst - like god omsorgsperson som jeg har vært, har alltid vært det, siden jeg ikke har kunnet amme, og kommer alltid til å være det.


#14

Slettet bruker sa for siden:

Det er på grunn av sånne som det der jeg syns det er vanskelig å snakke om hvordan jeg føler i forhold til å ha instinkter og sterke følelser for å ikke være borte fra babyer. Jeg er jo livredd for å oppfattes sånn der. :skremt:


#15

SpetakkelRandi sa for siden:

nå ble jeg litt flau... leste dette innlegget til denne lise her for leden og tenkte jaja... hun er jo LITT veeel ekstrem, men jeg var enig i mye...

men så skal det sies at jeg er mester til å skumlese, leser halve innlegg og konkluderer med at jeg vet hva det handler om, også ender det med at jeg har misforstått hele greia... :rødme:

Trodde det handlet om fedrekvoten jeg. hehe.. jaja.. leser det nå og ser jo at det ikke er som jeg trodde.


#16

allium sa for siden:

Når hun ikke vil forsørges av mannen eller nav, hvem mener hun at hun skal forsørges av?


#17

LaBanga sa for siden:

Det verste er jo at dama forteller om at hun har høy utdanning, betegner seg som feminist og har bodd i utlandet. Jeg finner rett og slett ingen formildende omstendigheter for uttalelsene hennes. Ammetåka er da ikke så sterk?


#18

ingling sa for siden:

Jeg leste denne og vurderte å bli provosert, men så ble jeg bare mildt oppgitt i stedet. Det blir så voldsomt at jeg har vanskelig for å tro at hun blir tatt på alvor, i hvert fall håper jeg at hun ikke blir det.

Det jeg ble og blir provosert av, er den totale nedvurderingen av mannen som omsorgsperson som hun står for, og som jeg har lest andre steder også (ikke her). Her er vi to fullverdige omsorgspersoner. Men klart, for sånne som hun damen her er vel jeg mindre verdt som mamma fordi jeg ikke ammer, så da er vi sikkert ikke noe tess noen av oss. Nei, jeg velger å holde meg til mildt oppgitt, tror jeg, for hun er for langt ute.


#19

United sa for siden:

:nemlig:


#20

Candy Darling sa for siden:

Men altså, hører hun ikke hva hun sier? Man skal da for pokker ikke ha lønn for å være mor! Man skal ha lønn for å jobbe, bidra til at hjulene i samfunnet går rundt, betale skatt til felles goder og sørge for at de som ikke kan jobbe har et verdig liv.

Så er vi så utrolig heldige i dette landet at man har valgt å gi permisjon med lønn, slik at vi kan ta vare på barna våre når de er nyfødte og slippe å si opp jobben. Det virker, vi har verdens høyeste andel av arbeidende småbarnsmødre.

Fader, jeg klarte å bli provosert. :mumle:


#21

Che sa for siden:

Dette var fornøyelig lesing. Hun følte sikkert at hun hadde ordlagt seg kjempebra da hun sendte inn kronikken. Om det hadde vært en opplest sannhet at de som er hjemme med barna i 2,5 år er bedre mødre enn de som hadde tiltet ved tanken, så har jeg definitivt ikke fått barn.


#22

United sa for siden:

Når det gjelder foreldrepermisjon i sammenheng med likestilling, tror jeg mange er på ville veier. Så lenge mor og far ikke deler omsorgsoppgavene, altså fraværet fra jobb, 50/50, blir det ikke likt. Skal man velge mellom en arbeidstaker som har 30% av permisjonen eller 70? 40% eller 60%? Enten må mors permisjon kuttes ytterligere (vil vi det?), eller fars forlenges kraftig. Syns debatten til tider er snodig. Som om enkelte kvinner tror at jo mindre foreldrepermisjon de får, og mannen tilsvarende mer, jo mer likestilling og bedre liv får de. Om det ikke handler om det, men det er som mange av disse kvinnene sier - de gjør det fordi barna trenger far, hvorfor er det ikke mennene som fører kampen?

Formulert meg klønete. Håper det går an å se hva jeg mener for det, selv om jeg ikke regner med massiv støtte. :knegg:

Jo, også syns jeg dupering av motdebattanter, trekke inn ammetåke, er ganske kvinnefiendtlig og fiendtlig mot morsrollen.


#23

ingling sa for siden:

:gjentar meg selv: Likestilling betyr ikke at alt skal være likt, men at begge kjønn skal ha like muligheter.


#24

Che sa for siden:

For min del handler det egentlig ikke om den debatt om kvinners (eller fedres rett) men behov for realitetsorientering i henhold til hvor priviligert vi er i landet her med tanke på permisjonsrettigheter.

  • Noe svaret Fnatten har sakset inn her har greid på en kjempefin måte.

#25

ingling sa for siden:

Det er sant, Hattifnatten, den er ganske drøy den der. Overgrep er ikke et ord en bør slenge rundt seg med.


#26

Adrienne sa for siden:

Leserinnlegget fikk meg til å tenke på "Urettferdig"-diskusjonen som var her inne sist uke, det er ikke urettferdig at ikke staten sponser mødre som vil være hjemme med barna i to år og hun har ingen rett til å være indignert over at hun "bare" får 6,5 måned betaling for å være hjemme med babyen sin, det blir som når Skilpaddas pode ble sur fordi han "bare" fikk gå innom kiosken en gang i måneden, når alternativet var å aldri gå innom.


#27

Katta sa for siden:

Det du sier her gjelder ganske mange områder i samfunnet og ikke bare permisjonsrettigheter. Det er så mange rettigheter og ordninger i dette landet at folk blir helt månebedotne når de havner i en situasjon det ikke finnes en lønnskompensasjonsordning for. Og da er staten urimelig, det er urettferdig, det er overgrep og det oppleves som fullstendig urimelig. Og det hører man veldig ofte. Vi er så godt vant det at vi forventer at det er en ordning for absolutt alt, enten finansiert av staten eller av arbeidsgiver.


#28

Sure Eplet sa for siden:

Excrews me, men HÆ?! Jeg skjønner ikke at noe såpass fjernt kan skape debatt engang, hvordan kan folk ta dette på alvor?


#29

Olympia sa for siden:

Jeg var kjempeflink og lot meg ikke provosere FØR jeg begynte å lese kommentarene nederst. Faen så mange gærninger det finnes, jeg gremmes.


#30

Ulvefar sa for siden:

Er det bloody mulig. :what::blinke::gal:
Hilsen fra et land hvor Kristin Halvorsen aldri ville sett rikspolitikk og de norske permisjonsreglene blir misunt paa det grundigste.


#31

m^2 sa for siden:

Jeg er ikke overrasket i det hele tatt :niks: Ikke nå lenger... (men lot meg overraske før)

Også her inne har jeg blitt overrasket over folk syn på rettigheter og hvor snurte man blir når staten ikke "stiller opp", men jeg tror vel kanskje egentlig ikke det grunner i at folk er domme eller sære - mer at vi er så bortskjemt at vi, som Katta skriver, tar det som et overgrep når det ikke finnes ordninger for å dekke oss.

F.eks 60-80%-stillinger ift manglende opptjening av (egen) pensjon, samboeravtaler / hva man faktisk får ved ekteskapsbrudd, hvor lite man risikerer å sitte igjen med om man ikke er forsikret og huset brenner/man kræsjer og blir sittende i rullestol/det skjer noe med et av barna (ung ufør - som vel er på vei ut - er ikke mye å bli rik av, det er nå helt sikkert), trua på at Norge kommer og redder en om en ikke er reiseforsikret i utlandet, denne Trude dyrlege-diskusjonen om hjemme med barn kontra barnehagen, osv, osv. Det finnes nok av diskusjoner hvor vi har overraskende varierende oppfatning av hva som er "rett og rimelig".


#32

LaBanga sa for siden:

Og debatten går videre i Fædrelandsvennen. www.fvn.no/lokalt/article924780.ece

Det har fått veldig mange støtteerklæringer sier de, og hele 80 likes på Facebook. Disse "nye feministene" danner kanskje snart sitt eget parti, som skal kjempe for egen "gå hjemme med barn i 2 år"-trygd?


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.