Jeg blir rørt hver eneste gang jeg ser den på tv, og jeg merker at jeg har stor respekt for den jobben alle sykepleierne i landet vårt gjør hver eneste dag.
Jeg har møtt mange flotte sykepleiere både som pårørende og som pasient. Jobben de gjør er så utrolig viktig - så tusen takk til alle de gode sykepleierne der ute.
Jeg har gått med en liten drøm om å ta utdanningen i flere år, men har aldri tatt steget. Ikke umulig at det skjer en gang i fremtiden. Dette gjør i alle fall ikke lysten mindre for min del.
Jeg er i andre enden nå, har tilbrakt nesten 3 uker på sykehus med min far som har vært kritisk syk. Og gode sykepleier er utrolig viktig! Det er slik som hun nevner i sangen: det å ha noen som SER en. Nå er min far på sykehus i Spania, men jeg sier det likevel: Tusen takk for strålende jobb så mange av dere gjør!
Jeg blir også veldig rørt og glad for at folk velger denne type utdanning og yrke.
Selv om det ikke hadde passet for meg, så er jeg veldig glad for at folk er forskjellig og at andre er veldig egnet til å ta på seg en slik jobb og ha en slik rolle i samfunnet.
Som sykepleier må jeg si at det er utrolig hyggelig å lese det dere skriver i denne tråden. Og ja, denne sangen er veldig fin og rørende og alt det der, og musikkvideoen er gripende. Likevel har jeg egentlig en høne å plukke med NSF som jeg dessverre ikke synes gjør en optimal jobb for oss medlemmene. Jeg får lyst til å hyle høyt og skingrende når det snakkes om å jobbe annenhver helg, og at sykepleierne blir bedt om å "tenke nytt" i den saken. Halloooo; annenhver helg??? Og det evinnelige deltidsmaset, at det skal være så klin umulig å gi folk anstendige stillingsprosenter!? Lønna er overhodet ikke i samsvar med arbeidsmengde og ikke minst; ansvar. 40 kr ekstra per time for å jobbe helg... Jeg så en poll her inne med spørsmålet; "Jobber du i romjulen"...hvor veeeldig mange hadde fri, avspaserte, hadde fri fordi de er lærere, osvosv. Som sykepleier er verden helt annerledes. Jobber du ikke julehelga, så må du jobbe nyttårshelga. Får du to dager sammenhengende fri i julehøytiden så skal du være innmari glad. Og samme maset blir det når det er påske. På et sykehjem i Trondheim kommune hadde ledelsen store problemer på sommeren fordi sykepleierne gjerne ville ha tre (!) uker sammenhengende fri. Tre uker ferie på sommeren er jo egentlig ingenting når man ser på hvordan tilsvarende yrkesgrupper har det.
Jada, det er flott å være sykepleier, det gir meg mye og jeg er glad i yrket mitt, jobben min og kollegene mine. Det er ikke der skoen trykker. Jeg kjenner bare at all den ubekvemme arbeidstiden trykker meg ned, og det gjør nesten vondt å se at man som sykepleier i turnus til alle døgnets tider tjener en hundretusing mindre i året enn en høyskoleutdannet ingeniør med samme mengde utdannelse som jobber dagvakter hele uka og har alltid fri i helger og på nettene og i høytiden. Tenk over det før dere går inn i helsevesenet.
Den var fin. Jeg skulle ønske yrket i praksis var mest sånn og ikke druknet i andre oppgaver etterhvert som sykehusene kvitter seg med støttepersonell. Det er jo dette man utdanner seg til.
Jeg tror virkelig ikke løsningen er at kvinner slutter å velge yrket. Da vil det virkelig bli krise. Løsningen er at man kjemper hardere for bedre betingelser - da vil rekrutteringen bli lettere også.
Ofte må det en virkelig krise til for å få betingelser og alt som burde vært en selvfølge på plass. At "noen må ta den jobben også" er jeg ikke med på, i samfunnet i dag kan man ikke forvente at folk "ofrer" seg yrkesmessig, jeg mener de som styrer og steller her trenger en skikkelig "trøkk".
Jeg tenker at bl.a. det å fremheve sykepleiere nesten som det eneste saliggjørende er en veldig feil strategi. I praksis har jeg jo sett at når man får mindre hjelpepleiere, assistenter og støttepersonell så blir også muligheten til å utøve faget dårligere for f.eks. sykepleiere.
Selv trivdes jeg dermed langt mer som organisert i Fagforbundet enn i Sykepleierforbundet. Det var noe med "sykepleiere er de viktigste i hele verden"-mentaliteten på bekostning av andre viktige yrkesgrupper i helsevesenet som jeg ikke var helt komfortabel med. Og som jeg tror har slått tilbake på sykepleiere selv, i og med at man da etterhvert må fylle funksjonene etter de som blir nedbemannet istedet for å utøve faget sitt i større grad. Solidariteten på tvers av yrkesgruppene som Fagforbundet representerte var mer i min gate.
Dette tror jeg er vel så viktig som lønn og slike ting.
