Jeg har blitt invitert i en meget proper og intellektuell boksirkel (:kry: ), med flust av tidligere litteraturstudenter og den slags. Om noen dager skal vi møtes igjen, og da skal alle ha en nominert bok for neste runde. Og jeg kjenner prestasjonsangsten. :knegg:
I denne runden leste vi Siri Hustvedts Summer without men, og den ser ut til å ha falt i smak hos de fleste. Bøker som kom opp til drøfting, men utgikk av ymse grunner forrige gang var bl.a. Frantzens Freedom og Corrections, og Ian McEwans Atonement.
Så; har dere noen gode forslag som kan vekke beundring og begeistring over min belesthet og mitt intellekt? :blånn: Jeg har bare lest Saturday av McEwan, og likte den veldig, veldig godt. Er det noen andre av ham som kan anbefales?
Generelle føringer: Den skal leses på ca. 1 mnd av v. Busy and Important karrieremødre, så den kan ikke være str. murstein. Den bør ikke være krim eller fantasy, helst ikke heller nylig filmatisert. Siden flere har studert litteraturvitenskap, tenker jeg at de tradisjonelle klassikerne, som "alle" har lest, utgår. Den må ikke være for pretensiøs heller (for min del, jeg får elveblest av Cohelo og denslags).
Som vanlig har jeg klokketro på at FP redder heder og ære for meg.
Den må ikke være engelsk, nei (men den må være lett tilgjengelig på engelsk dersom den er skrevet på engelsk). Men jeg tror jeg holder meg til fiksjon (jeg er ingen fan av dokumentarer selv).
Cloud Atlas er på en måter seks bøker i én, og starter med den eldste først. Skrivemåten føler tidsepoken, så den blir lettere og lettere å lese ... opp til et visst punkt, i alle fall.
Unnskyld for måten jeg spør på, men "jentebokalarmen" min går litt med Utrenskning. Den er ikke litt sånn Drageløperen, Tusen strålende soler, Saman er ein mindre åleine eller The Secret Life of Bees-aktig? :sorry:
Hm. Jeg har sett No country og lest The Road, så klart. Og sett 10 irriterende minutter av filmen om de pene hestene. De andre har jeg ikke noe forhold til.
Takk for alle innspill, altså, jeg sjekker de jeg ikke kommenterer også. Jeg skal jo imponere mange ganger. :knegg:
Boyhood var fin ja! Og gøy å lese fra Sør-Afrika. Den tror jeg tilfredsstiller alle kravene du stiller, Candy.
Jeg har fått Murakamis Kafka on the shore anbefalt så veldig mange ganger at jeg skal lese den straks. Den skal vel både være en stor roman, og tilgjengelig. Kunne det vært noe?
Murakami er alltid greit, tror jeg, den var luftet forrige gang også, men det gjør ikke noe. Der har vi jo flere muligheter også. :gruble: Jeg har bare lest "Wind-up bird chronicle"
Ja, jeg har den liggende og vil gjerne lese den, men vi har minst 1 som ikke gidder å lese bøker når hun akkurat har sett filmen. Selv har jeg ingen sånne kvaler, men jeg kan skjønne innvendingen.
Den bør for øvrig leses på norsk. Den norske oversettelsen er visstnok glitrende, mye bedre enn den engelske (hvor de ikke har gitt en av hovedpersonene den rare dialekten han skal ha).
Ja, jeg ser ikke egentlig noen grunn til å lese japanske forfattere på engelsk (selv om jeg gjorde det selv, det var vel fordi jeg kjøpte den på reise).
Takk for interntipset (noterer: min venninne i oversetterbransje forteller meg at ...).
Remains of the day, av Kazuo Ishiguro, er en aldeles nydelig bok, som snart nærmer seg klassikergenren, men som man ikke nødvendigvis har lest selv om man har studert litteraturvitenskap. Den er filmatisert, dog, men det er i grunnen bare et pluss. (Filmen er akkurat like nydelig som boken, og det er vel verdt å lese boken selv om man har sett filmen allerede. Det gjorde jeg.)
Å, ja. :hjerter: Men den har jeg lest, dog. Det var en av mine første gode leseopplevelser på engelsk, da jeg begynte på studiet og skjønte at jeg måtte lære meg å like å lese engelsk like godt som norsk.
Nå kjente jeg at jeg satte enda mer pris på mine ikke-skumle men oppegående og beleste lesesirkelfolk. :humre:
Om noen skulle lese "Kafka on the Shore" og kjenne at de kan klare å kaste lys over tematikk og budskap, så please enlighten me! En samlet lesesrikel var begeistret over boka men ute av stand til å tolke og anaysere i stor grad - og da vi kom over et intervju med Murakami der han hevdet at han slett ikke hadde noe budskap, mistet vi motet. :knegg: Likevel popper det stadig opp scener fra boka i hodet mitt lenge etter at den ble lest - og jeg er bare sikker på at det ligger masse klokt der som jeg ikke klarer å få helt fatt i.
Jeg (som har studert Riktig Fag) blir som regel litt fandenivoldsk når selskapet blir for flinkt, så jeg ville garantert foreslått noe sånt som tegneserier (Tepper av Craig Thomson), fantasy (Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie av Silje E. Fretheim) eller sær humor av typen Pride and Prejudice and Zombies.
Det har de sikkert ikke lest. :moahaha:
Men litt mer alvorlig; man bommer neppe så veldig om man foreslår noen som har vært nominert til eller vunnet Nobelprisen de siste årene. Oksanen og Murakami, for eksempel.
1 - Kafka på stranden forsto jeg rett og slett ikke....
2 - Jammen godt jeg ikke er i den lesesirkelen din :redd:
3 - Jeg elsker å lese, men det er tydeligvis ikke nok :knegg:
Jeg foreslår Trude Marsteins Gjøre godt. Kanskje litt utfordrende å lese fordi den krever mye konsentrasjon, spesielt i begynnelsen, men den fascinerte meg mer enn hva vanlig er, og jeg elsker fortellerstilen.
Hva med noe av Paul Auster? Eller er det i sjangeren "klassiker" som alle har lest allerede?
På norsk er Albertetriologien en av mine beste leseopplevelser i nyere tid. :hjerter: Samme med Skammen av Bergljot Hobæk Haff (eller hvordan hun nå skriver navnet sitt) er også god.
Ellers; Saman er ein mindre aleine er da ikke fullt så ille som de andre du nevnte i samme slengen? :sparke:
Hva med å foreslå Coetzees The Master of Petersburg, med forbehold om at dere må lade opp med Dostojevskijs Demonene «om det fortsatt er noen her som ikke har lest den»? :moahaha:
