Vi nærmer oss jul, og jeg prøver å hente frem den tradisjonsfølelsen alle prater om. Men jeg finner den ikke helt :knegg:
Jeg har aldri vært sånn bundet til tradisjoner, og har vært litt sånn :vetikke: til akkurat det. Men så tenkte jeg at med egne barn, hus og alt sånn, så må vi jo skape tradisjoner! Men jeg kjenner ikke at engasjementet blomstrer akkurat :sparke:
Tradisjoner jeg har innført er at:
♥ Vi henter juletreet vårt selv, som regel 22.desember
♥ Vi pynter det lille juleaften på kvelden alle sammen.
♥ Og så orker jeg ikke sånn 10-20 stk på julaften, det er helt ok med oss 4 + evt besteforeldre. Jeg vil ha ro og kos
♥ Vi må bake Sarah Berhardt kaker
Men ellers er det lite altså.
Jeg prøvde være litt sånn opptatt av det her en dag, da jeg lot som jeg litt trassig sa til min mann at i år må vi ha skinkestek julaften (for det er jeg oppvokst med). :trasser:
Men egentlig betyr det ikke noe for meg om vi har ribbe da?! Jeg bare prøver late som.
Så, er tradisjoner viktig for deg/dere? Evt hva?
Kunne dere reist bort julaften, utenlands feks? Bare for å gjøre noe helt annet? :gruble:
Jeg har ingen tradisjoner, men ønsker å prøve å lage noen sammen med snuppa med årene. Helt hva vet jeg ikke. :knegg: I år hadde jeg gjerne reist til utlandet i jula hadde jeg bare hatt råd.
Jeg Finnes ikke tradisjonsbunden og gir totalt beng i hvor og hvordan noe blir feiret.
Hadde det ikke vært for Guttungen, hadde jula blitt tilbrakt under et palmetre, kanskje det til slutt hadde blitt en tradisjon jeg kunne like, tro? :humre:
Jeg husker jeg feiret jul sammen med min ex sin familie (Vestfold) da vi bare hadde vært sammen i 3 mnd, og mine venninner rundt meg var helt sånn :tullerdu:
Jeg trodde tradisjoner betød lite for meg - helt til jeg feiret først jul hos svigers (har feiret mange ulike plasser, jeg har jo hatt turnusforeldre)
klokka halv fem sa hun: "nei, kanskje vi skal begynne på julemiddagen" :tullerunisse: Middagen skal starte klokken fem, tenker jeg - pinlig, men sant. Ellers er det mest greia med juletre lille julaften og sånn som er greia.
Jeg liker tradisjoner. Barna våre forventer tradisjoner. Jeg har ikke de samme tradisjonene som da jeg var liten, ikke mannen min heller. Vi har heller skapt oss egne tradisjoner, som er viktige for oss. Det er ikke store greiene, som bake pepperkaker 1.søndag i advent, pynte pepperkakehus rett før julaften, pynte juletre lillejulaften, samt grevinnen og hovmesteren. GOd frokost hele jula, de samme rettene og samme julekakene. Vi har ikke familie i nærheten så det er bare oss fem og hunden som feirer jul i lag. Bortsett fra i år, når mine foreldre kommer noen dager i jula.
Kunne aldri reist bort julaften nei, sånn type sydentur.
Vi hadde forsåvidt kommet i gang med noen tradisjoner etter vi fikk "hus", men nå er jo alt snudd på huet igjen.
Ikke så veldig nei. (Det er i alle fall det jeg tenker sånn umiddelbarn, men kanskje det viser seg at jeg er mer tradisjonbunden enn jeg tror når jeg tenker meg litt om.)
Men akkurat før jul har vi en del tradisjoner, men det er ting som vi har valgt selv, og ikke "skulle-burde-måtte-ting."
Jeg kunne godt ha reist bort julaften, men i og med at det er den koseligste uken hjemme, så velger vi heller å reise bort en av de resterende 51 ukene.
Vi er litt opptatt av tradisjoner, men var mer før enn nå. Ungene er veldig(!) opptatt av tradisjonene våre, så nå følger meg og mannen strømmen der ungene leder an på hvordan det skal være "for sånn har det alltid vært".
Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil ha 20-30 på julaften hvis dere allerede er 40. :nemlig:
Men tja? Jeg kommer fra et hjem hvor mangel på tradisjoner egentlig er den eneste tradisjonen som er. Og jeg husker jeg syntes det var litt stusselig. Samtidig liker jeg den rausheten som følger med, det spiller ingen rolle om det ikke blir akkurat slik det alltid har vært, så hvis det har vært studievenner eller andre som ikke har hatt noen å feire jul hos, har de vært velkomne. Jeg liker nok ikke å ha for rigide tradisjoner, men jeg liker å ha noen som gir litt julestemning i stua.
Men hva er egentlig tradisjonene våre? Vi er i kirka på julaften. Og da må jeg til en kirke med litt høytidsstemning, jeg prøvde meg i nærkirka vår og det fungerte dårlig. Så vi drar til nidarosdomen. Vi baker pepperkaker. Dvs ungene baker pepperkaker. Og så har vi julegaver. Vi pleier å lage litt julepynt også sammen med ungene. Spør du ungene mine, er tradisjonen at vi drar hjem til mine foreldre i julen. Og så har vi god tid og spiller spill og kort sammen på kveldene.
Mer er det ikke er jeg redd. Men det holder for meg. Jeg pynter det jeg vil, baker det jeg vil og vasker det jeg vil.
Når jeg tenker meg om er det kanskje det som er viktig for meg, en litt laidback holdning. Jeg har prøvd å feire hos svigers og bli deprivert fra både julaftengudstjeneste og avslapning, og det var ikke like hyggelig synes jeg. :knegg:
Jupp, jeg er tradisjonsbunden. Men inviterer gjerne venner som evt. blir sittende alene på julaften. Men jeg ønsker ikke
julaften med 20 personer.
Jeg kunne aldri ha reist bort på julaften.
Her er noe av det jeg MÅ ha julaften:
Koker surkål fra morningen av.
3 nøtter til Askepott.
Grøt og sylte kl 12.00.
Kirken.
Middag kl 17.
Julenisse MÅ vi ha - uavhengig av alder!
Mange timer med å åpne gaver.
Karamellpudding og julekaker mens vi åpner gaver.
juledag må vi ha lang frokost med masse godt på bordet. Se på alle gavene vi har fått,
ligge på sofaen og se julefilmer, lese bøker, spille spill (vi har alltid ett nytt spill under juletreet).
Tradisjoner er veldig for oss i julen. Alt skal skje på samme måte og maten må være den samme og div. ritualer vi må gjennom som en tur på gravstedet og i kirka. Samtidig så er vi fleksible på når ting skjer. Som det året pappa jobbet til kl. 20 så tok vi litt av gaveåpningen med ungene før maten som vi da tok når han kom hjem. Det er måltidet som er det viktigste med julaften for oss. Det høytidelige måltidet når alle er sammen og koser seg. Da får alle spise akkurat det de vil og ingen maser. Gleder meg.
Har ikke noen veldig faste tradisjoner. Men det hadde vært litt rart å dra til syden bare oss. Er vant med å feire med familien på julaften. Vi bytter annenhvert år med min og hans familie. En ting er fast: stor samling med hans familie på lille julaften med grøtspising og nissebesøk. Det er alltid koselig!
Kunne tenkt meg tradisjon med juletrehugging (skal prøves i år), kakebaking og juletrepynting. Nå har vi ikke baby lenger, så da kan hun bli med på det.
Jeg er nok tradisjonsbunden. Noe har jeg med fra mitt barndomshjem, og noe har jeg innført selv. Jeg vil gjerne at barna skal synes at julen er noe av det beste som finnes, og at noe det jeg kan gi dem er noe de vil verdsette når de blir voksne og kanskje ta med seg når skal skape sin egen julefeiring.
Hovmesteren på tv på lillejulaften er et must. Likeså Snekker Andersen på julaftens morgen, sammen med Tre nøtter til Askepott (da er jeg opptatt på kjøkkenet, så det blir mest å lytte mens barna ser på).
Etter noen julefeiringer med små barn, har vi funnet ut at julaften kan bli en laaang dag. Derfor har vi innført obligatorisk luftetur i løpet av dagen. Da lager vi snølykter og tenner lys i hagen.
Julemiddagen har i mange år bestått av pinnekjøtt, men da det var svært ønsket av julegjester i fjor, laget vi ribbe også. Og heretter blir det nok begge deler :). Ellers brenner vi lys, hver dag, hele julen. Mange lys.
Vi har gjerne gjester, noe som varierer fra år til år.
Jeg er nok litt "julete" av meg, og kunne ikke tenke meg noen bedre plass å feire jul enn i mitt eget hjem :deer:.
Jeg er litt både og. Før trodde jeg i min enkelhet at jeg kunne planlegge hvilke tradisjoner familien min skulle ha. Vel, det funker jo ikke sånn i praksis. Tradisjonene de blir jo til mens vi går. Noen forkastes og andre videreføres.
Vi lager pepperkaker hvert år, og baker Sarah Bernard. Vi har pinnekjøtt til middag, og pleier å kjøpe en ny kvalitetsserie på DVD til oss voksne i jula. Også pleier vi å lage snøkrystaller av silkepapir til vinduene på barnerommene. Også får ungene ny nattpysj på lillejulaften. Også pleier vi alltid å bake valnøttbrød og aniskringler, og kjøpe svibler, amaryllis og tulipaner.
Så noe er det jo. Men jeg liker å tro at jeg er laidback samtidig. For jeg er definitivt med på å forkaste noe hvis noe bedre kommer opp. Disse "tradisjonene" jeg nevner er jo relativt nye. Vi er jo en ny familie.
Jeg kunne ha funnet på å dra til varmere strøk i jula, og i år har jeg faktisk foreslått det for familien. Mann og barn var ikke enige.
Tja, både og. Jeg er ikke så tradisjonsbunden til det jeg selv har vokst opp med, men jeg liker å skape våre egne sammen med barnet vårt. Å gå sammen hvert år for å kjøpe tre er veldig fint, og noe jeg ser frem til.
Jeg kan nok teori om tradisjon til å kunne argumentere for at det er viktig å gjenta noen ritualer med jevne mellomrom.
Det viktigste for meg er at jula har plass til god mat, godt selskap og en god dose kos og avslapping. Har vært i syden flere ganger både som barn, og med barn - og det er helt kurant så lenge det bestemmes før september.
Er vi hjemme så er jeg glad i den tradisjonelle julematen og vil nok foretrekke pinnekjøtt på julaften, synes det er roligere når vi ikke er så mange. Men det er ikke verdens undergang om noe blir annerledes. Jeg håper og tror at vi greier å lage fine juleminner for barna våre. De får lov til å være med å bestemme underveis.
Vi har bare feiret hjemme en gang før, og det var veldig fint. Avslappende, koselig og ... ja :) så tradisjonene vi har, er stort sett i resten av desember. Vi gjør noe julete sammen hver dag, baker og pynter og synger og leker. Det gleder jeg meg skikkelig til!
Ja, jeg er glad i tradisjoner. Det hadde ikke blitt "riktig jul" om for mye manglet.
For å si det sånn, etter at svigerfar slo av tv'n under frokosten julaften (tre nøtter til askepott) den ENESTE gangen den tv'n har vært av så lenge et eneste menneske var vagt våken når jeg har vært der, kjøpte min kjære nøttene på dvd til meg til neste år, just in case...
Jeg har skomakergata på dvd også jeg.
Middagen serveres klokka fem. Eller, fem over fem som vi endte med hjemme hos oss, for vi hører på det programmet der alle kirkeklokkene ringer inn jula, men klokak fem er det nyheter. Etter at vi ble møtt av "her er nyhetene denne julaften klokken 17: En småbarnsfar ble drept i en trafikkulykke i dag klokken..." besluttet vi at det var bedre å slå på radioen et par minutter etter fem.
Men altså, ja, jeg må ha med meg hovmesteren lille julaften. Askepott på julaften. og det må serveres pinnekjøtt. Men jeg er tilpassningsdyktig nok til å feire jul hos svigermor uten problemer altså.
enn så lenge er nemlig vår tradisjon at vi veksler mellom å feire hos mine foreldre og svigermor. (vi har aldri feiret hos svigerfar, han feirer sammen med foreldrene til sin nye samboer, men vi er der tidligere på dagen, og spiser middag der en av juledagene og i romjula og sånn da) Men en gang, kanskje neste år? Da skal vi feire hjemme, og heller invitere noen til oss. Egne tradisjoner blir det nok mer av da.
Nei, jeg finnes ikke tradisjonsbunden, jeg trodde jeg var det, helt til jeg feiret min første jul uten min familie.
Dette med å hugge eget juletre, minner meg forresten om når foreldrene mine, broren min og hans daværende kjæreste skulle ut og hugge juletre. De labbet inn i skogen, med mye, dyp snø, men nydelig vær var det. På vei opp begynner mamma og kjæresten til broren min å snakke om at det jo hadde vært koselig om de hadde hatt med seg litt varm drikke og litt sjokolade, da kommer det fra pappa og broren min omtrent i kor: "Hold kjeft og gå." De syns ikke det var så veldig romantisk og hyggelig som de 2 andre. Det var siste gangen det ble hugget eget tre. :knegg:
(Jeg er forøvrig ikke helt sikker på om de brukte ordene hold kjeft, men det var sånn historien ble fortalt)
Jeg liker tradisjoner men er fleksibel.
Jeg er nøye på god kolrabistappe og så skal jeg steke pinnekjøttet litt i ovnen i et par minutter. Dette tvinger jeg stort sett gjennom alle steder. :knegg: (egentlig må jeg bare "tvinge" det gjennom hos svigers. la meg omformulere. INNFØRE)
Vi må ha pinnekjøtt altså, men hadde vi vært utenlands (kunne jeg godt gjordt) hadde nok noe annet dugd bra.
Vi er (aller helst) bare oss 5 :hjerter: ro, avslapping og kos. Barna får full oppmerksomhet og vi trives godt slik. Vi har mye slekt her i området, mannen og jeg, så det er jammen med nok slekt resten àv jula... :sparke:
Lille julaften er det 35 stykk (slekt) innom her på nissegrøt med Mandel og full pakke. Kjekt, men strevsomt for nissekjærringa (meg).
Tre pyntes 22. Des, hentes av mann og barn helga før julaften.
Mamma er forresten opptatt av at alle skal i alle fall få den maten de vil ha.
Så hun griller NOE av pinnekjøttet i ovnen, til min mann.
Og hun serverer svineribbe og kald skinke til min svenske svigerinne.
Til gjengjeld steker ikke svigermor alt pinnekjøttet i ovnen, av hensyn til meg :)
Nope.
Jeg er helst hjemme, men det er fordi jeg synes det er pesete å dra avgårde med 4 unger og alt av pakker, klær og styr. Maten, tv, aktiviteter osv spiller ikke så stor rolle. Jeg vil ha pinnekjøtt i løpet av desember, men om det er julaften eller en lørdagskveld er ikke så nøye.
Hele julemnd er jo en endeløs rekke med tradisjoner, om man går inn for det eller ei.
Vi har enda ikke feiret jul hjemme hos oss selv, men farter rundt. Ting er ganske likt uansett hvor vi er. Det er pynt, mengder med mat og snop, godt pålegg i kjøleskapet, masser av klementiner, besøk av glade mennesker, levende lys, julemusikk, julepakker, julekort og hva har du.
Noen tradisjoner legger jo helt klart opp til selv. Som kalender, pynte juletre hos oss selv før vi reiser, julestrømpe, pynte pepperkakehus, lage julestesj, levere rundt julegaver med nisselue på, bake julebakst osv.
Tradisjoner blir viktigere når man får barn. Og jeg gleder meg til vi skal begynne å feire jul hos oss selv, og virkelig kunne lage våre tradisjoner.
Jeger nok litt opptatt av tradisjoner når det kommer til jula. Det må innrømmes. Vi må bake litt pepperkaker og kolapinner i løpet av desember for kosens del, jeg må ha saltkjøtt og røkt laks til pålegg (å som jeg gleder meg), hjemmebakte rundstykker til lange julefrokoster, god grøt og spekemat på lillejulaften, pinnekjøtt og kålrotstappe på julaften, multekrem til dessert. Huset skal ferdigpyntes lillejulaften, og når ungene er i seng legger vi gavene under treet, og så kommer jeg på litt for seint å legge pinnekjøttet i vann. Julaften må jeg opp før ungene for at de skal kunne tusle ned til tente lys og maksimal julestemning. Vi ser Tre nøtter til Askepott og alt det der, mens jeg småpusker litt med julematen. Jeg og en eller flere av ungene drar en tur i kirka mens ateistmannen passer pinnekjøttet, og så steker vi pinnekjøttet litt i ovnen før vi spiser vi middag kl. 17 eller deromkring. Så kommer julenissen mens vi spiser dessert og drikker kaffe, og så kan vi begynne å pakke opp pakker. 1. juledag er daffedag. Kikke på gavene, spille spill, lese bok, se film og denslags, men vi trør også ut en tur før mannen får sin favorittjulemiddag, nemlig ribbe.
Jeg er ikke helt firkantet, altså. Middagen er flyttbar - der tar vi hensyn til alder og utholdenhet på barn, når gudstjenesten er i kirka vår osv, og jeg hadde overlevd uten rundstykkene mine og laksen, og uten julenissen og lillejulaftengrøten, men ellers må det være som det pleier å være.
Jeg tror ungene har godt av den forutsigbarheten tradisjoner gir, samtidig som man kanskje bør signalisere at det ikke er verdens undergang om man spiser noe annet til middag enn man pleier.
Jeg bryr meg ikke! Det har vært masse tradisjoner oppgjennom i min familie, men jeg syns mest det er stress. Å feire jul på Kanariøyene, for eksempel, er drømmen. Men det får jeg ikke resten av familien med på. :sukk:
Så tradisjon nå er
julestrømpe med godis til ungene på julaften morgen
Jeg er veldig glad i juletradisjonene våre. Egentlig liker jeg juleforberedelsene minst like godt som selve jula:jupp:
Faste tradisjoner hos oss er adventskalenderene som jeg har sydd til jentene og baking av rundstykker, div julekaker og lefser. Vi hugger ikke juletre selv, men hele familien drar i samlet flokk for å kjøpe juletre. Jeg kjøper alltid svibler, amaryllis og røde tulipaner. Treet pyntes når jeg kommer hjem fra jobb lille julaften. Mannen og jentene tar seg av pepperkakehuset.
Grøt og spekemat er fast middag på lille julaften
Julaften feirer vi alltid hjemme hos oss selv - annet hvert år med mine foreldre på besøk og motsatt år med svigers og svigerinne. Alltid ribbe :nam: Rolig formiddag julaften med julestrømper og tv og gjerne en liten luftetur. MIddag ca kl fem og deretter gaveåpning
Vi har ikke så faste tradisjoner i romjula, men det blir gjerne noen turer på ski og skøyter og middager med venner og familie
Nei, jeg er ikke særlig opptatt av tradisjoner. Jeg vil gjerne ha pinnekjøtt på julaften, men ellers er det litt hipp-som happ hva som skjer. Kunne gjerne feiret jul i et annet land, f.eks. Mer eller mindre faste tradisjoner når vi feirer jul hjemme er risengrynsgrøt på lillejulaften, (eller julaften om formidagen- ikke særlig tradisjonsbundet der heller, altså.) pynte juletreet sammen (men ikke noen fast dag) og så besøke et eller annet julemarked. Veldig lite tradisjonsbundet, ser jeg, for jeg klarer ikke å finne på noe mer fast som vi gjør. :knegg:
Vi har noen hyggelige juleting vi gjør. Ting vi har selv, ikke fra tidligere generasjoner.
Hobbyverksted hvert år, gjenbrukskalender med et lite tre som pyntes dag for dag, pepperkaker av kjøpedeig, pepperkakehus - og - KNUSEFEST med gode venner hvor huset knuses og spises.
Jeg liker koselige ting som gjentar seg - sånn sett så liker jeg tradisjoner veldig godt. Men jeg MÅ ikke ha det sånn som jeg er vant med og kan fort finne på å like andres tradisjoner også.
Jeg elsker juletradisjoner, og vil helst at hver jul skal være lik den forrige. Jeg beholder selvsagt bare de tradisjonene jeg liker; jeg er jo ikke tradisjonsbundet for tradisjonens egen del.
Reisebort på julaften har jeg aldri hatt lyst til.
Nei, det er ikke rare greiene, tror jeg. (Og "Tre nøtter til Askepott" har jeg aldri sett! Vår tradisjon var å se tegnefilmene på svensk TV om dagen den 24.) Svigerforeldrene mine er mer opptatt av tradisjoner, og det er hyggelig, men det er ikke mye som kreves for at "det skal bli jul" for min del. Vi skal feire hjemme for første gang i år - da må jeg kanskje tenke nøyere gjennom saken.
Å være utenlands på julaften har jeg aldri hatt lyst til, da. Veldig gjerne 17. mai og nyttårsaften, men ikke julekvelden.
Det er ellers en Guds lykke at både min og Blåmanns familie er østlendinger i ørtende ledd og aldri har vurdert annet enn svineribbe. :lettet:
Ikke for tradisjonens del, det må være en bra tradisjon. Jeg forandrer gjerne på tradisjonene også. Men ja, jeg liker tradisjoner. Og jeg vet noe av grunnen, nemlig at jeg er vokst opp med en mor som ikke er opptatt av det overhodet. Etter jeg fikk barn selv, ser jeg at jeg nok savnet det litt. Jeg har dessuten en jente med en diagnose som gjør at forutsigbarhet er nærmest livsnødvendig, og for henne er tradisjoner veldig, veldig viktig, merker jeg.
Drømmen er å reise bort hele jula, og komme tilbake når det hele er over. Men med en mer tradisjonsbunden mann, og barn som sikkert har godt av i hvert fall innslag av tradisjoner, blir det klassisk jul i år også.
Jeg får i utgangspunktet litt hetta av tradisjoner, og vil helst variere, slik at det ikke minner om tidligere måter å gjøre ting på, men for barnas (og mannens) skyld tar jeg meg litt sammen. Derfor har vi juletre (som vi kjøper så sent at vi ikke får velge blant kremen, for å si det slik), som pyntes på ettermiddagen 23. desember, og så spiser vi pinnekjøtt på julaften. Og ja, vi baker pepperkaker en eller annen gang før jul. Det er vel omtrent det, tror jeg?
Så svaret blir vel: Nei, tradisjoner er ikke viktig for meg.
Jeg lurer på om det av og til kan være litt sånn at man ikke er helt klar over hvilke tradisjoner man har og som er viktige for en før man blir presentert for et alternativt opplegg, typisk første jul hos svigers. Jeg og mine søsken har på sett og vis vokst opp med en julefeiring mange vil si er ganske tradisjonsløs, det er svært få elementer som hører med, svært lite fastlagte hendelser og tidspunkt for ting som skal skje.
Da min søster skulle feire jul borte første gang, kom hun hjem 3. juledag litt forferdet. Hun hadde for første gang opplevd en julefeiring med ølflaskene på bordet og fyllefest utover kvelden. Det var veldig, veldig fremmed og hun likte det dårlig. Da jeg feiret jul hos svigers første gang, fant jeg ut at det faktisk er noen elementer som må med for meg på julaften. Det blir ikke jul uten en julegudstjeneste. Opplegg på det lokale menighetshuset med julespill og julesanger til trekkspill gjør ikke susen, det må være barnekor og orgel. Sånn er det liksom bare. :knegg: Og så er faktisk frihet fra stress og formaliteter ganske viktig for meg fant jeg ut. Julaften skal liksom ikke være en kveld man får ting unna. Blir det ikke åpning av pakker før klokka åtte, så blir det ikke det. Ting må ta den tiden det tar. Akkurat det vet jeg er annerledes enn hos endel andre. Jeg tror aldri vi har middagen på bordet klokka fem for å si det sånn, det er omtrent da vi har pleid å kjøre fra kirka. :knegg: Hva jeg spiser spiller ikke så stor rolle, men det skal helst være god saus. Noe som innebærer at man ikke bruker toropose og ikke setter noen av svigers på jobben.
Det er veldig få juletradisjoner som er viktige for meg, lik null. Men det er endel tradisjoner som er viktige for ungene, så derfor er det endel ting vi prøver å gjøre.
Jeg tror mine ønsker for juletradisjoner er blitt gradvis utvannet etter at jeg flyttet sammen med mannen og begynte å feire jul med hans familie. Det var visst ikke så viktig for meg å holde på mine tradisjoner når det var så mye mer lettvint og bare tilpasse seg deres...
Sist jul feiret vi i utlandet. Og det går helt fint. Så fint at vi skal feire denne jula utenlands også.
(Makan til skrivefeil det var i innlegget mitt da :mumle:)
Uansett.
Jeg har heller ikke så veldig lyst til å reise til syden eller noe sånt, i jula. Men det er fordi jeg synes uka (ofte) er veldig koselig :jupp: Særlig nå når barna er litt større også, og hverdagen ikke er bare pes.
Forøvrig tror jeg nyttårsaften kommer til å (tradisjonelt) bli feiret på hytta :hjerter:
Det er mange som har faste å feire nyttår med da, det savner jeg litt noen ganger. Kanskje det blir senere.
Jeg savner også nyttårstradisjoner. Jula syns jeg er kjempekoselig med bare oss fem og våre selvvalgte tradisjoner, men når det kommer til nyttår blir det litt stusselig på en måte. De årene vi har reist nordover og feiret jul og nyttår med mine foreldre, brødre, nevøer og nieser har det blitt mer svung over nyttårsfeiringa, mens julaften blir litt mer pes med så mange, syns jeg. Derfor ender vi oftest hjemme, med rolig, koselig julaften og rolig, litt kjedelig nyttårsaften. :knegg: Vanskelig å legge opp til feiring hos venner eller å invitere venner hit, da begge parter gjerne har unger som bør legge seg i løpet av kvelden, og da de færreste har overnattingsplass til en hel familie til, og man må komme seg hjem utpå kvelden med unger som egentlig ligger og sover. Ungene syns det er koselig, da, med sein og god middag, familiefilm, brettspill, stjerneskudd osv.
Jeg elsker juletradisjonene våre. Jeg elsker at ungene elsker juletradisjonene våre. For meg er tradisjoner fortsatt noe vi gjør fordi vi har lyst, ikke fordi vi må. Og små variasjoner kan forekomme. Vi reiste bort i jula da storebror var liten, men etter at lillesøster kom ble det pes, og vi bestemte at fra nå av feirer vi jul hos oss, alle som vil kan være med. Jula og tradisjonene i forkant gjør at november og desember bare flyr avgårde, måneder som ellers ville vært tunge og mørke.
Det har vi bestemt også, at vi ikke reiser bort til svigers i jula, men blir hjemme. Jeg orker ikke farte med to barn, pakker og alt som er flere mil. :niks: Det er ikke sånn veldig godt mottatt, men jeg har sagt de kan komme til oss hver jul om de vil.
Ja, det er nok nettopp i den sammenheng at jeg har blitt klar over hvor lite viktige juletradisjoner er for meg. I motsetning til veldig mange av venninnene mine har jeg ikke hatt noen problemer med å feire jul sammen med svigerfamilien fra ganske tidlig i forholdet. At de har andre mattradisjoner (med mindre det hadde vært pinnekjøtt), en annen måte å åpne pakkene på etc. betyr lite for meg. (Jeg kommer fra en familie med få tradisjoner - det er sikkert vanskeligere å gå den andre veien.)
Jeg er selvsagt tradisjonsbunden. Men utelukkende til tradisjoner jeg liker, så klart. :knegg:
F.eks. blir det ikke jul uten pinnekjøtt. Derfor lager svigers både pinnekjøtt og ribbe når vi er hos dem. :filer:
Det er mange ting jeg liker å gjøre til jul, men som jeg ikke alltid får gjort. Gå i kirken, f.eks. Men det blir helt fint jul uten.
I år er vi litt vill og galen og vurderer julefeiring på hytten. Det er litt kompromiss i bildet; jeg er ikke villig til å bruke så mye tid i bil for å komme østpå når det er så få fridager. :trasser: Men jeg kan møtes på halvveien. Dessuten blir det garantert snø. Og lite stress. Men samtidig er det ikke hjemme ...
Jeg tror jeg skal innføre hjemmejul hvert år. Sånn bortsett fra at min mor får neller av at jeg er langt mer laidback enn henne ifht. rydding og svosjing og alt på stell. :skratte:
Eg finns ikkje tradisjonsbunda. Alt eg gjer er på et vis for at ungane skal få følelsen av at "sånn er det". Som skilt er det dessverre ikkje så lett å lage dei tradisjonane, men eg prøve.
I år har vi "ingen plass å bo" i desember, og da får eg dårlig samvittighet for ungane mine, mens eg sjøl kunne ikkje brydd meg mindre. Vi har tak over hovudet altså, men ingen plass som er heime.
Jeg er ganske opptatt av det - det fant jeg ut når jeg skulle feire jul hos svigers, i utlandet, for første gang. Det blir slett ikke det samme.
Dette må jeg ha:
-Nye pysjer til alle sammen på lille julaften
-Grevinnen og hovmesteren
-Pinnekjøtt
-Disney-tegnefilmene
-Julemiddag som begynner kl 5
-Hjemmelaget marsipan
-Julenisse
-Grøt med mandel i til lunsj på julaften
-Pepperkakehus som knuses med diger hammer på nyttårsaften så vi finner pepperkakebiter i stua til langt uti april
-Ekte juletre
-Snø
Jeg måtte tenke litt på denne. Jeg trodde ikke vi hadde så mange tradisjoner, men vi har da noen:
vi feirer annethvert år hjemme (svigers kommer over fra England) og annethvert år er vi hos dem (vi har prøvd å dra hjem til mamma også, men det funker ikke, ergo er det bare svigers vi feirer med i julen)
er vi hjemme, har vi ribbe julaften og kalkun første juledag. Riskrem og/eller moltekrem hører med
vi baker kolakaker
er vi hjemme, drar mannen og svigerfar ut og kjøper juletre sammen
vi ser Grevinnen og hovmesteren
vi voksne skaffer barnevakt og spiser på Værtshuset på Bærums Verk på lillejulaften
Jeg er tradisjonsbunden til det ekstreme, men har greid å skape mine egne, voksne juletradisjoner og ikke tatt med alle jeg hadde fra barndommen. Vi har endel ting vi liker å gjøre på vår måte hvert år. Heldigvis er resten av familien like opptatt av tradisjoner som jeg er.
Jeg er ikke sånn at ting skal gå på løpebånd, bare for å få ting gjort, men ikke drøye bare for å drøye heller.
Jeg er vant til at etter mat leste barna litt julehefter (de ble ikke åpnet før julaften) mens de voksne gjorde litt på kjøkkenet. Så leste pappa juleevangeliet og så gikk vi rundt treet. Første gna ghos svigers.. etter mat leste alle julehefter. Og så tv. Og forsvant på rommene sine. Og ja... tror sannelig vi hadde kaffe og kaker også før vi gikk rundt treet. Greit nok at natta er lang, men jeg synes det er kjekkere å åpne pakker mens jeg enda er våkne nok til å huske hva jeg får av hvem.
I år skal vi feire med 4 små barn (fra Knerten og nedover, den yngste bare noen mnd gammel) så da kommer nok nissen med barna sine pakker, og en til hver av de voksne, så tar vi "voksenpakkene" etter at ungene har sovnet, for pakker til fire barn og 6 voksne kommer til å ta tid. (Vi vil jo helst ikke bare rase gjennom pakkene i kjempefart heller.) Det skal bli spennende. Sist vi feiret hos mine foreldre var det bare Knerten, det er bare to år siden. Så jada, tradisjoner tilpasser seg utfra hvem vi feirer med og sånn. (Det skal sies at i fjor gikk vi rundt treet hos svigermor også relativt kort tid etter mat og dessert, sånn at Knerten fikk åpne pakkene sine før han sovnet.) Altså. Jeg liker tradisjoner, men jeg tilpasser meg altså!
Tradisjoner er viktig så absolutt. Men ikke så viktige at de ikke kan endres litt på om det skulle trengs.
Etter at vi fikk barn har vi, bortsett fra to unntak, alltid feiret julaften hjemme. Vi har hatt våre foreldre på besøk annet hvert år, og det har funket veldig fint. Det var viktig for oss å lage vår egen jul etter at vi fikk barn, og vi har tatt med oss de tradisjonene vi likte best fra hver vår familie. Om ting blir gjort litt anderledes fra år til år er ungene meget påpasselig med at de blir gjort riktig. Himmelen forby at ikke ting blir gjort i riktig rekkefølge og på riktig måte. :skuffet:
Ja, når jeg tenker etter så er tradisjoner viktig for meg. Jeg har feiret et år i USA uten familie, det var jul, men ikke slik jul jeg var vant til, veldig rart.
Jeg har også feiret en jul med svigerforeldre (da de levde) og det var greit, men det var annerledes.
Julaften er for meg en viktig dag, en høytidsdag. Jeg er vokst opp med å gå i kirken på julaften. Etter at jeg giftet meg og vi fikk barn har jeg ikke vært i kirken, men jeg håper vi går i år og starter tradisjonen for mine barn, for jeg tror de vil like det. Det er en fin start på julen, ringe julen inn.
Ang mat på julaften så har jeg spist mye forskjellig siden mine foreldre er skilt, så noen juler er det pinnekjøtt (fra min ex sin tradisjon), andre år er det torsk (ja, faktisk, sørlandet) eller ribbe. Jeg må ikke ha ditt eller datt for at det skal bli jul.
Ellers baker vi pepperkaker og andre småkaker til jul, skriver alltid julekort, hører på julemusikk, går på juleverksted i barnehagen og gir penger i julegryta. Alle disse tingene er viktige for meg, og jeg ser at min eldste på snart 7 også liker de tingene og synes det hører med.
Barnas far er dessverre ikke begeistret for jul, så dermed blir det ekstra viktig for meg at vi gjør våre ting og fører videre tradisjoner fra da jeg var liten.
Jeg er forresten vokst opp med å få julestrømpe julaften morgen, for det fikk mamma da hun var liten. Det er en tradisjon jeg har videreført til mine barn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
