Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg leste saken i Aftenposten i dag, og ble nokså forvirret. Forsiden ga inntrykk av at fosteret var feildiagnostisert med Downs syndrom, og at det derfor nesten bare var flaks at det ikke ble abortert, hadde det ikke vært for at paret er motstandere av slike senaborter. Så viste det seg, da jeg leste selve saken, at de hadde tatt en såkalt duo-test som ga indikasjon for at det kunne være downs syndrom, og at de derfor fikk tilbud om fostervannsprøve. Denne valgte de å ikke ta. Dermed ble alle overrasket over at det var et barn uten DS som ble født.
Jeg er fortsatt litt forvirret. Var det galt av sykehuset å tilby fostervannsprøve? Var det deretter galt å understreke at paret kunne få tilbudet hvis de skulle ombestemme seg? Har noen noensinne rådet noen til å ta senarbort på bakgrunn av en duotest? Hva har skjedd i kommunikasjonen til gravide, når slike reaksjoner kommer? De må da ha fått informasjon om hva duotesten faktisk viser og ikke viser? Og hva slags informasjon om Downs syndrom bør vordende foreldre gis?
Jeg tror faktisk ikke noen abortnemd godkjenner abort på grunnlag av den duo-testen. Eller mener du at folk rekker å ta selvbestemt abort etter den testen? Gjøres ikke den i uke 12? Da rekker man vel ikke ta selvbestemt abort før svarene foreligger, og man må vente på time på sykehus?
Forstår ikkje kva som var gale eg heller. Når noko indikerer kromosomavvik er det da vel naturleg å tilby fostervannsprøve? At dei ikkje ønsker det er sjølvsagt heilt i orden. I grunn forstår eg ikkje heilt kvifor dei tok duotest heller eg slik som alt vart. Dei må jo berre vere glade for at sonen ikkje har downs syndrom. Det var da heller ingen undervegs som sa at han heilt sikkert hadde det. Hadde dei ville ta fostervannsprøve hadde dei jo allereie fått vite i svangerskapet at han ikkje hadde det.
Jeg tror de og legene må ha snakket litt på tvers av hverandre her...?
Denne formuleringen er det mulig journalisten må ta på sin kappe, men den forklarer mye: For paret er det et paradoks at teknikken, som feilaktig viste tegn til downs og som tvang dem til å vurdere abort, også reddet barnet fra å kunne dø i magen.
Teknikken viste jo ikke _feilaktig_ tegn til downs. Den beregnet ut fra de fundne markørene at det var en viss prosent sjans for at det kunne være downs. Her har de vel misforstått teknikken?
"tvang dem til å vurdere abort"? Jeg skjønner liksom ikke helt formuleringen her. De fikk seg vel forespeilet at det kunne være noe med fosteret, og ble informert om de videre mulighetene ift det. De får vel ikke uten videre kastet etter seg en senabort pga av en duotest, og så lenge de ikke ønsket å ta fostervannsdiagnostikk forstår jeg ikke helt rekkefølgen og oppfatningen av ting her :vetikke:
De MÅ da ha snakket forbi hverandre?
Undersøkelsene viser sannsynligheten for hver av de tre kromosonavvikene en ser etter. Det er altså sannsynlighet for at det skal inntreffe man baserer valget sitt på.
Men dette var jo i 4. mnd? Må det ikke mer til å få innvilget senabort enn en indikasjon på mulighet på Downs på en Duotest? Jeg trodde det da var et valg om fostervannsprøve eller ikke man da står ovenfor. Og deretter evt. en mulighet for senabort? :vetikke:
Nå ser jeg at Kanina har skrevet det samme som meg.
De tok først duotest som viste downsmarkører på ul, men ikke på blodprøver. Så kom de til ordinær ul og der ble det målt kort lårbein. Da fikk de tilbud om fostervannsprøve og info om at man ut fra resultat på denne kunne tilbys senabort. De er ikke tilbudt senabort etter duotest.
Nei, blodprøven viste noe. Den har større usikkerhet, som jeg har forstått det, og er den man tar først. Påfølgende ul viste ikke noe. På ordinær ul i uke 18, mente legene det var noe og foreslo fostervannsprøve.
Ja jeg blandet ul og blodprøver. Men mitt poeng er at senabortsnakket var etter ordinær ul, ikke etter duotest. Det de uttrykker at de syntes var vrient, er at de ikke følte valget om å droppe fostervannsprøve ble respektert.
Uansett er jo forsiden feil. Det ser ut som om man feilaktig har fått vite at fosteret har downs
Og her er vi inne på noe det er interessant å diskutere, synes jeg. Hvordan man legger frem et slikt tilbud. Må man alltid regne med at noen misforstår, eller skal man bestrebe seg på at alle forstår hva tilbudet innebærer uten å føle seg krenket? Det synes jeg er et vanskelig dilemma.
De uttrykker vel bare at de ikke opplevde forståelse for avgjørelsen om å droppe fostervannsprøven, og at de følte legene var oppptatt av å underbygge mistankene om Downs? Poenget med artikkelen er vel kanskje å vise at markører for Downs slett ikke er ensbetydende med Downs, selv om det nok oppleves sånn for mange gravide som får samme beskjed?
Da har jeg heldigvis missforstått. Det er DUO test som viser mulig kromosom avvik og som er anbefaling til videre fostervannsprøve hvis det ønskes, med den risikoen det er?
Jeg synes artikkelen er litt rar. De klager på at legene var problemorientert og brukte langt tid under ultralydene. Er ikke det helt naturlig at de undersøker ekstra nøye når de oppdager avvik. Det virker som om foreldrene her tenker at fostervannsprøver kun er til for å fastslå downs slik at man kan ta abort, men det har aldri jeg hatt inntrykk av. Det er vel like mye for å kunne gi riktig pleie til mor og barn. Barn som fødes med downs har mye høyere risk for komplikasjoner, med blant annet hjertefeil osv.
Jeg synes i hvert fall ikke det er rart at de blit fulgt ekstra nøye opp når de velger å ikke ta fostervannsprøve når det foreligger avvik. Det hadde jeg nesten forventet om det var meg.
Ja, det blir kanskje rart å reagere negativt på god oppfølging. Men jeg tror jeg kan forstå følelsen. I høyrisikosvangerskapet med minsten, hadde jeg så inderlig stort behov for å bare få lov til å være gravid og glede meg over babyen, samme hvor dårlige oddsene var til tider. I hyppige møter med legene, så føltes svangerskapet veldig problemorientert, og det blir uendelig langt frem til mål. Noen ganger ville, og trengte jeg, at de var litt optimistiske på mine vegne, for det er så tungt å bære et barn ingen har helt troen på at blir...
Jeg er temmelig lei av at alt fra å føde barn uten 2 års permisjonspenger, manglende tilgang til stevia (!) og tilbud om fostervannsprøve anses som et overgrep. :gal:
Det var vel helst legens oppførsel ifht å "pushe" på dem en forstervannsprøve de opplevde som vanskelig. At de ikke ble trodd på at de ikke ikke ønsket å ta forstervannsprøve.
Jeg har opplevde en jordmor som uoppfordret målte nakkefoldt i uke 12.
Av den grunn sa vi nei til tidlig UL i neste svangerskap.
Takk, kanina. Hjertens enig. Det et en sak langt her inne, om potensielt unødige engstelser grunnet falske positive resultater. Men den drukner på veien, i tyt og mas om "grusomme leger i ss-uniform som stakk fosteret til døde med fostervannsprøvenåler på gøy og lo om det etterpå". Omtrent.
Jeg har hatt duotest, og det var ikke noe jeg fikk tilbud om, akkurat. Legen visste ikke om at det fantes engang, så jeg måtte be om det og forklare hva det var. Det var to ulike undersøkelser ( Ullevål og Riksen) med noen uker imellom, og i den første undersøkelsen var det meget grundig orientering om hva testen kunne vise og hva den IKKE kunne vise.
At noen skulle være i tvil om innhold synes jeg er ganske rart. Tar man den, er det da for å få en form for svar, uavhengig av hva man ser for seg som konsekvens eller ei. Og prosessen er over såpass tid med flere ledd at man må da ha tenkt igjennom hva man SKAL med informasjonen man får.
Som det sies over, de gjør det helt klart at det bare er snakk om risiko og sannsynlighet, de stiller ikke noen diagnose, lizm.
Det var en sånn genetiker ( eller hva det heter... :knegg:) som satt ned med et papir og tegnet og forklarte de 3-4 avvikene det kunne si noe om sannsynlighet om, og at det var de og de alvorlige avvikene man IKKE fikk svar på, og at det uansett var usikkert og mulighet for falsk både positiv og negativ. I første runde ( m. Blodprøve). Ved andre konsultasjon m UL ble det understreket igjen, og risiko ble angitt i alder ( typ "Du har like stor sannsynlighet for å få et barn med Downs som en på 15 år".). Altså ikke verken at barnet hadde eller hadde ikke ditt eller datt. Dette var de veldig nøye med å forklare og understreke. På en HELT annen måte enn ved en alm. UL. Naturlig nok. I første konsultasjon m. blodprøve var orienteringen hoveddelen, selve blodprøven var en liten biting i forhold.
Men klart - folk hører vel det de VIL høre noen ganger :dulte:
Men altså, er ikke rutineUL nettopp et tilbud for å kunne oppdage mulige avvik ved fosteret? Og kanskje har de møtt på to mennesker som de kommuniserte dårlig med, men det er jo allikevel vanlig å tilby fostervannsprøve ved avvik?
Ja, abortrisikoen øker, men det er nå engang ikke risikofritt å gjennomføre svangerskap uansett, og i dagens samfunn er man vel vant til at folk helst ønsker å vite og å kunne forberede seg på hva som venter.
Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv i hva poenget med artikkelen er, for hvis det er at de ikke ville ha valgmuligheter ved evt kompliserende faktor på rutineUL kan man jo faktisk bare la være å ta den undersøkelsen. Det er jo et tilbud, ikke tvang.
Det virker jo som det er et par som ikke har skjønt noe av hva disse testene viser og ikke viser. Enten fordi den jordmoren og legen som de var hos var dårlige til å forklare eller fordi det var for komplisert for dem å skjønne det.
Men altså, jeg synes dette er en ikke-sak egentlig. Par følte seg presset til å ta en test? Er det virkelig et nyhetsoppslag? Skal man slutte å tilby tester fordi folk kan føle seg presset? Kan jo ikke det heller.
Jeg konstaterer at ap.no har endret den talentløse overskrift/ingress de hadde for noen timer siden. Knehøner. De skrev faktisk "Legene konstaterte downs ..." på forsiden.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
