Jeg ser at jeg må skaffe ett eller to klassesett med norske/nordiske samtidsromaner til norskseksjonen ved skolen min. Det er sannelig ikke lett å finne noe; vi idémyldrer vilt i seksjonen men jeg vil gjerne ha innspill fra FP også hvis noen har gode tips.
Det er altså snakk om roman(er) som skal leses av elever i videregående skole, primært på studiespesialisering (ikke yrkesfag, der har vi nok). Følgende kriterier er mer eller mindre viktige:
Ufravikelige krav:
Skrevet etter 2000
Norsk, evt fra annet nordisk land
Ikke for lang (maks ca 250 sider)
Ikke Erlend Loe :humre:
Fenge elever i aldersgruppen 15-19 år
Videre ønsker:
Helst bokmål (det er krevende nok å pese elevene gjennom en roman i seg selv, om den ikke skal være på nynorsk i tillegg :sparke: )
Bør være lesbar for svake lesere men samtidig ha noe å ta tak i for de sterkeste
Bør unngå tema som kan være svært vanskelige for enkeltelever å takle (homofili, dødsfall i nærmeste familie o.l.). Ikke fordi vi ikke kan ta opp sånt - det gjør vi selvsagt - men fordi vi i akkurat denne saken er ute etter en roman vi kan bruke uten å måtte bedrive kartlegging av potensielle problemområder i forkant og/eller bekymre oss for at det skal bli uforutsett vanskelig for enkeltelever.
Denne er kanskje for litt yngre, men slenger den på allikevel. Det er en ålreit bok. Jeg tenkte å lese den selv nå, kan komme med nærmere tilbakemelding etter det. Det er fantasy da, det er kanskje utenfor ønsket?
Nei, fantasy tror jeg ikke vi går for. Er nok ute etter litt "tyngre" litteratur som gir de flinkeste litt å strekke seg etter samtidig som de svakeste ikke ramler helt av lasset. Men takk for tipset! Skal gi det til Frøkna mi, jeg.
"Vera blir sparket fra postkontoret fordi hun legger mer vekt på sitt eget indre bilde av mannen, med gammelmannskropp, badebukse og triste øyne, enn det faktum at medlemskortet til svømmehallen han framviser for å heve trygden ikke har noe bilde – og enda mindre er gyldig som legitimasjon. Dermed utbetaler hun penger til en svindler, uten at det ser ut til å plage henne noe, verken at feil mann får pengene eller at hun mister jobben. Kjæresten hennes, Gunnar, tar det litt tyngre der hun legger større og større vekt på sine egen små drømmer og bilder, bilder og drømmer hun mer eller mindre sannferdig forteller til terapeuten sin. Han på sin side kunne kanskje trenge til litt rettledning selv.
Miranda, Veras venninne, mener at all den tid Vera er arbeidsledig kan hun like godt hjelp henne litt. Miranda som er forelsket i en kollega av seg, hyrer derfor Vera til å skygge kollegaens kone, for å «få noe på henne» som gjør at Miranda kan kapre mannen hennes! Vera oppdager mindre hyggelige ting med ekteskapet til Mirandas arbeidskollega, og Mirandas forelskelse svinner hen. Forholdet mellom Vera og Gunnar smuldrer også sakte opp, ikke minst fordi Vera treffer en gutt på venteværelset til terapeuten sin. Enden på leksa blir at Vera flytter inn hos Miranda, og etter hvert legger de to jentene ut på biltur sammen, for å lage en road movie. Det blir en reise også mentalt for både Vera og Miranda, en reise med uventede konsekvenser for i hvert fall en av dem.
Historien om Vera er en historie om store og små problemer som mange i dag kjenner seg igjen i, samtidig som Kvåles overraskende og svært visuelle verden plassere dette debutarbeidet i en særstilling. Bak den lekende lettheten ligger et alvor på lur – for de som tør se det."
Forresten - nordisk kan jo være finsk .(?!). Arti Paasilinna har utgitt en rekke bøker og er internasjonalt anerkjent. De kjennetegnes alle av snåle persongallerier litt på siden av samfunnet. Kollektivt selvmord var den første jeg leste, morsom! Selv om den altså begynner med to som vil.. Nettopp. Ser den ikke passer som klassesett. De hengte revenes skog er også fin, Harens År osv.
Dreper ihvertfall mytene om at finsk er dystert, men at det er snåle folk, badstu og vodka blir bekreftet :knegg: Han har gitt ut over 30 bøker, men først for få år siden begynte de å bli oversatt til norsk. Det er mye å ta av. De fleste fins på lydbok, ref. tilrettelegging.
Ser av lista i lenken at første gangs utgivelse på finsk kanskje er for tidlig, kan kanskje høre med forlaget om bøkene han har skrevet etter 2000 kommer på norsk snart. Han har gitt ut ca 1 pr år.
Ulempen med finsk er at det er så ulikt norsk. Vi har nemlig et eget kompetansemål på Vg2 som dreier seg om oversettelse fra andre språk til norsk, og da må jo utgangsspråket være noe elevene forstår. Det går ikke med finsk, naturlig nok.
Den siste Johan Harstad-boka her syntes en av kollegene mine var nokså dårlig, så jeg vet sannelig ikke. :knegg: Er det noe å ta tak i i den da, sånn analysemessig? Greit å jobbe med sjangeren, men det må være noe mer også.
Når jeg nevnte Pasiilinna, mente jeg en oversatt bok, altså... :knegg:
Ellers har Harald Rosenløw Eeg utgitt en rekke ungdomsromaner som skal være svært gode og aktuelle for målgruppa. Han har gitt ut en senest i år:
Gyldig Fravær er en roman av Harald Rosenløw Eeg, hans ellevte. Romanen skildrer fem ungdommer i et samtidig Oslo, som fanges i en situasjon der grensen mellom realisme og surrealisme overskrides.
Ungdommene Sherpa, Anjo, Albert, Bruno og Ida går i samme klasse på videregående. Tidsrekkefølgen i handlingen går både forlengs og baklengs, og i tida før bokas dramatiske vendepunkt skildres ungdommene både alene og sammen, og i samspill med hver sine sidekarakterer. Trådene møtes en formiddag under Oslo, når en eksplosjon sperrer de fem inne i en T-banevogn. Liv og død møtes i en drakamp om virkeligheten, mens leseren kommer stadig tettere på ungdommene.
Skjønte det, Charlie, men hvis vi først leser en oversatt roman bør vi også kunne jobbe med utdrag fra den på originalspråket og sammenligne med den oversatte utgaven. Det går ikke når originalspråket er finsk.
R. Eeg høres interessant ut, men den kan ikke gi Utøya-vibber? Vil helst unngå det.
Hvor mye skal man unngå konflikter? Alke bøkene til Eeg handler jo om ulike utfordringer som ungdommer har, og endel har det stritt. F.eks. den om han som vil skjule hvorfor han bor i fosterhjem. Samtidig blir det et dilemma hvis man skal unngå de bøkene som berører, fordi det kan være nettopp dem som gjør det verdt å lese, og han er jo en internasjonalt anerkjent og prisbelønt forfatter nettopp derfor. Vanskelig.
Ja, det der er en vanskelig balansegang, Charlie - men noen ganger vil det være riktigere å unngå en tematikk framfor å hente den fram, fordi det kan ta fokuset fullstendig bort fra teksten for enkeltelever. Man skal absolutt "se" hver enkelt elev sine utfordringer, men trenger ikke alltid ta dem opp. De fleste dukker jo opp gjentatte ganger ifbm dikt og noveller vi leser, men det å få en hel klasse til å lese en roman er såpass arbeidskrevende i seg selv at jeg helst vil styre unna sånne ekstrating.
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Kort er den også. Jeg likte den veldig godt. Du kan lese om den her: www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6785929
Jeg syns det lett blir tannløst hvis du har som kriterie at det ikke skal kunne skje noe dramatisk i dem, liksom. Tror ikke man fenger ungdom med tøysete bøker med intetsigende temaer...
Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Tore Renberg: Kompani Orheim
Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg
Simon Stranger: Mnem
Carl Frode Tiller: Hva som helst
Mattis Øybø: Ingen er alene
Hvis du mener du har skjøre ungdommer så bør du sikkert styre unna mine tips da. Men den "snilleste" av disse er kanskje Mnem.
Det kan absolutt skje noe dramatisk, men for å være konkret ønsker jeg å styre unna tema som å komme ut av skapet/undertrykt homofili samt alvorlig sykdom/dødsfall blant søsken/foreldre, muligens også selvmord. Det finnes hauger med andre tema å ta av, som ikke i samme grad er belastende for elever som har opplevd beslektede ting.
Eg har ganske gode erfaringar med "leseverkstad" på VG1 ST. Då har vi gått saman fire lærarar på fire parallellklassar, og lese to bøker kvar. Så har vi latt elevane velje mellom desse bøkene. Då er det rom for differensiering. Dei sterkaste hos oss har lese Morgon og kveld av Jon Fosse, som var litt ambisiøst, men veldig lærerikt, medan dei svakaste valde Yatzy av Harald Rosenløw Eeg eller Doppler av Erlend Loe. Det er veldig spennande å sjå, korleis for eksempel den gruppa som las Haiene av Jens Bjørneboe, plutseleg skjønte analogien og det gjekk eit lys opp for dei. På yrkesfag har eg også gode erfaringar med å lese Skyskraperengler.
Eg trur Ett öga rödt, som er nemnd under her, kan vere godt egna til å dekke dette med oversetting.
Når det gjeld dette kompetansemålet, går det jo an å få dekka det gjennom litteraturhistoriepensum også på VG2. Vi las utdrag frå Hamlet parallelt på norsk og engelsk, i fjor. Vi las også H. C. Andersen sitt "Skyggen", då vi kom til romantikken, og fleire svenske dikt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
