Guava sa for 13år siden:

....

vestlandsfanden sa for 13år siden:

Støtter fjerning av rentefradrag. Ingen grunn til å subsidiere boligeiere med enorme summer. Disse pengene kan brukes til andre oppgaver i samfunnet. Det er idag et klasseskille mellom de som er innenfor og utenfor boligmarkedet. Jeg ønsker både fjerning av rentefradraget og innføring av eiendomsskatt. Støtter vår venn Jens Pikenes i hans betraktninger:
www.rolness.no/db_160208.html

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg blir ikke fornøyd om rentefradraget fjernes nei.

m^2 sa for 13år siden:

neineinei! Ikke fjerne rentefradraget også - nå har de jo nettopp tulla med sykdomsutgiftsfradraget???

Jeps, hardt rammet.
Men klart, innføres de i vettuge støtteordninger på annet vis er det noe annet
bill.mrk alenemor til funksjonshemmet barn

Katta sa for 13år siden:

Det blir i såfall et klatre-opp-og-trekke-opp-stigen-etter-seg-tiltak. Kanskje vil det gi noe mindre økning i boligpriser, men det vil ikke akkurat gjøre det enklere å etablere seg. Jeg hadde merket det, helt klart, men ingen krise. Og jeg tror ikke at det hadde påvirket min adferd på boligmarkedet. Ikke nå, men det kunne hindret meg i å komme inn på boligmarkedet da jeg skulle kjøpe første gang.

emm sa for 13år siden:

Vi hadde klart det, men det ville merkes. Helt klart.

Chablis sa for 13år siden:

Nei det bør det ikke.
Jeg ville ikke vært så fornøyd om det ble fjernet.

Interference sa for 13år siden:

Nei fjerne rentefradraget, det må de ikke!

Heilo sa for 13år siden:

Jeg skjønner logikken. Rentefradraget er på mange måter en subsidiering av høye lån, noe som ikke minst bankene tjener på. Problemet er jo alle de som har gjort investeringsbeslutninger nå basert på at man har rentefradrag. Hvis rentefradraget skulle fjernes måtte man ha gjort det som en gradvis nedtrapping over veldig mange år, slik at folk får mulighet til å tilpasse seg endrede rammebetingelser. Man hadde som m^2 skriver trengt andre gode støtteordninger, og kanskje kunne man også ha hatt en øvre grense for rentefradrag, type at man får fradrag for den første millionen man har i lån men ikke for ti?

Neket sa for 13år siden:

Jeg syns ikke det. Dessuten syns jeg noen burde seg ned å lage en skikkelig plan i stedet for støtt og stadig å komme med halvhjerta forslag for å stagge boligpriser. :nemlig:

annemede sa for 13år siden:

I så tilfelle måtte det vært innført på nye lån, og så evt en opptrapping over en 10-årsperiode.

trøtt sa for 13år siden:

Jeg syns ikke det er en dum tanke. Jeg innrømmer glatt at jeg opplever det som "urettferdig" at de som tjener lite, og dermed ikke har mulighet til å ta høye lån, ender opp med å nesten betale mer skatt enn de som tjener mye og har mulighet til å ta opp høye lån. Det er noe som skurrer der.

Nenne sa for 13år siden:

Den tanken er hull i hodet spør du meg. Det har vært uttalt politikk i Norge siden etterkrigstida at flest mulig skal eie egen bolig og rentefradraget har vært ett av virkemidlene for å stimulere til boligkjøp. Det er også en måte å sikre at det spares betydelige summer i de tusen hjem. Med en befolkning som eldes og stadig høyere pensjonsforpliktelser, er det ikke godt å si hva som skjer med pensjonene i tiårene fremover. Fjerner man ett av de beste spareincentivene som finnes, er det som å pisse i buksa for å holde varmen. Jada det frigjøres noen penger akkurat nå, men det får man sannsynligvis betale for seinere.

Lavender sa for 13år siden:

Ikke dum og tenkt før. På slutten av 80 tallet ble rentefradraget resusert fra 40% til 28%. Det var dramatisk for noen husholdninger, renten var dessuten ca 15%. Støtter ideen og prinsppet, men fradraget kan ikke kuttes. Det må reduseres og i noen tilfeller kompanseres for. Vi er allerede et godt belånt folkeslag, kanskje mer enn anbefalt og det vil være store summer for enkelte husholdninger.

Det hadde kanskje vært bedre om dette hadde skjedd ca år 2000, mens renten var 10%, og bankene mer kritisk. Og vi er et annerledes land hvor de fleste eier bolig, vi har ikke et offentlig eller kommunalt leiemarked slik som i Sverige og Danmark, og prinsippet om å sitte på eid bolig er godt. Men inngangsbilletten er for høy, særlig i de områdene hvor folk flest jobber.

kokosbolle sa for 13år siden:

Jeg er enig med Nenne.

Ikke for fjerning av rentefradraget.

Og dersom det skal gjøres slike ting, må det gjøres gradvis. Kan ikke endre på forutsetningene til folk over natta slik at folk i verste fall blir husløse. Det er i hvertfall ingen velferdsstat verdig.

Selv hadde vi klart oss, men måtte jo strammet inn mer på andre områder.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det Nenne sa.

Så lurer jeg på noe. Vil ikke det å kutte rentefradraget gjøre at norske renter må presses nærmere nivået ellers i Europa? Eller roter jeg? (Jeg kan lite økonomi.)

mrc sa for 13år siden:

Det første steget i henhold til nordmenns gjeld knyttes til bolig, må være at det legges tilrette for en bred utbygging. Problemet igjen er at vi ikke har arbeidsledighet og byggebransjen har nok å gjøre.

For meg virker det blant annet som utbyggingen av store borettslag slik man så på slutten av 70-tallet og ut over 80-tallet nesten har stoppet helt opp? Her må stat og kommune legge tilrette for denne typen utbygging, og ikke bare legge byråkrati i veien...

Lille meg sa for 13år siden:

Såvidt jeg vet er noe av poenget med rentefradrag at man skal ha en symmetrisk behandling av kapitalutgifter og kapitalinntekter. De pengene du tjener i rente skal beskattes like "hardt" som de pengene du taper i rente.

gajamor sa for 13år siden:

Jeg støtter forslaget om å sette et tak på fradraget. F.eks. 100 000, som tilsvarer et lån på mellom 2 og 3 millioner. Næringsdrivende, inkludert bønder, må ha andre regelverk.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Sålenge såpass mange har så høy belåningsgrad så kan man nok ikke bare fjerne rentefradraget uten at økonomien får seg et karambasjokk, synsetenker jeg. Et tak slik Gajamor sier kan kanskje være gjennomførbart.

Thomas sa for 13år siden:

Jeg støtter fjerning av rentefradrag for bolig nummer to og kredittkort/forbruksgjeld, ingen grunn til at staten skal finansiere slikt (et mulig problem kan være at utleieboliger blir dyrere).

Noe mere enn dette kan kanskje være fornuftig på lenge sikt, men det vil ramme spesielt nyetablerte veldig hardt å fjerne den fullstendig over natten.

Jeg tror forøvrig ikke at rentefradrag er noe særnorsk fenomen. USA har blant annet en lignende greie (en.wikipedia.org/wiki/Home_mortgage_interest_deduction)

Heilo sa for 13år siden:

Ja, og det har blitt trukket frem som en av forklaringene på boligbobla der.

Thomas sa for 13år siden:

Den kjøper jeg ikke helt (men det er vel en diskusjon som fortjener sin egen tråd).

mrc sa for 13år siden:

hehe. Fpr boligboblen i USA er nok rentefradraget nok av ganske ubetydelig påvirkning. Mulig det er en egen tråd ja, men kort oppsummert handler det mer om å lure folk til å ta opp lån de ikke hadde forutsetninger til å betale tilbake, samt ellers bankenes spill med lånene (som bakgrunn for bankkrisen de fikk).

Å fjerne rentefradraget tror jeg har svært liten betydning for hvordan boligprisene vil utvikle seg. Man skal da samtidig huske at også nybygging blir mer kostbart.

Men om man evt. skulle helt over på en flat skattemodell er en annen og mer interessant diskusjon....

United sa for 13år siden:

Ikke gi lån større enn f.eks. 3 x inntekt. Å fjerne rentefradraget nå, er å endre hele skattepolitikken vår i ett knips uten å gi folk mulighet til å tilpasse seg. Det går ikke. Boliglån er en alt for stor del av folks utgifter.

Floksa sa for 13år siden:

Og det skal bygges på matjord det da eller?

Vi kan starte med å rive alle eneboliger med hage i byområder og bygge blokker der.

gajamor sa for 13år siden:

Neida, det er god plass i Frognerparken. :ja:

allium sa for 13år siden:

Eller i Nordmarka.

Men Floksas innlegg minnet meg på at om rentefradraget fjernes for lønnsinntekter, vil hun likevel beholde sitt, fordi deres lån er i virksomheten. Og med virksomheten følger bolig. Det er vel noe av grunnen til at fradraget eksisterer, for å jevne ut dette?

mrc sa for 13år siden:

Heh... ja, for det er jo så mye arealer som er tilgjengelig for dette, og som egentlig er matjord.... Akkurat det er ikke noe praktisk problem for å si det mildt. Vi har nok områder som ikke er matjord, og som ikke kommer til å bli det pga. terrenget, men hvor det kan bygges bolig. Faktisk er det store områder rundt om kring som er regulert til boliger, men hvor det ikke kan bygges noe før man har intrastruktur på plass.

mrc sa for 13år siden:

Å bare fjerne rentefradraget vil i praksis ikke utgjøre spesielt mye så lenge man har for lite boliger. Det man kan ende opp med er å gi et økt pristrykk på "rimeligere boliger", så man kommer nødvendigvis ikke så mye lengre....

Floksa sa for 13år siden:

Da er det pussig at det bygges ned så innmari mye matjord hvert år :blånn:

mrc sa for 13år siden:

Vi har ikke mangel på arealer som kan benyttes til matjord for å si det sånn. Gjerne kan en del slike områder uansett være enklere og attraktive å bygge på - f.eks. en del slike areaer har ligget ganske tett inntil annen bebyggelse etter hvert som en del steder har økt i omfang.

Men man trenger ikke bruke matjord mange steder. Her må man gjøre vurderinger også i forbindelse med nedhugging av skog, samt at man ellers kan få økte kostnader hvis det skal bygges på berg, skrått terreng osv.

Det er nok de interesser som mener man bør ta vare mer på matjord. Samtidig er det en del som er definert som dette i områder hvor det ikke er så attraktivt å drive jordbruk uansett.

Men jeg tror nok også at man må innse at man trenger en viss desentralisering - uten da å si at man skal drive "distriktspolitikk". En enklere utbygging av boliger i en del områder kan også gjøre det mer attraktivt å bo der, kombinert med at det legges tilrette for næringsvirksomhet.

Problemet er hva kommunene har råd til, og hva det sittende kommune- og fylkesstyre må ta av kjeft for en del økonomiske prioriteringer i henhold til kortsiktig og langsiktig tankegang. Her kommer også kommuneinndelinger inn, og funksjonen av fylkeskommunene. En del sammenslåinger av kommuner kunne også gitt en bedre planlegging og tilrettelegging av nye boligområder på østlandet og rundt andre større steder.

Floksa sa for 13år siden:

Du sitter tyldigvis på litt andre tall en jeg sitter med.
Jeg trodde nemlig det var slik at vi i Norge hadde lite med matjord pr hode OG at vi har lite dyrkbart areal....
Og at det derfor er snakk om å gi matjord samme vern som strandlinjer og Nationalparker. Og da særlig i bynære strøk.

Har du sett Snøhetta sitt prosjekt " Fra sovebyer til Drømmebyer"?

Om du googler jordvern så ser du at det er ganske mange som er opptatt av å verne om matjorda, for selv om vi har MYE areal som kan bygges uten å komme i konflikt med matjord er det mye billigere å bygge på grunn som er "ferdig".

Katta sa for 13år siden:

Jeg tror egentlig at tiltak som å fjerne rentefradraget er et tiltak som øker skillet mellom de som har og de som er for unge til å ha skaffet seg ennå ytterligere. Foreldregenerasjonen vår hadde endel gunstige økonomiske ordninger for å få bygget opp endel infrastruktur i dette landet, det meste av slike ordninger er nå erstattet med egenbetaling og gebyrer. Hvilket sikkert er fornuftig, men det har hendt noen ganger at jeg tenker at de klatrer opp og drar opp stigen etter seg. :knegg:

Uansett, jeg tror at å fjerne rentefradraget ikke i nevneverdig grad går utover prisene på dyre boliger da folk må ha et sted å bo uansett, men jeg tror det vil gjøre det vesentlig vanskeligere for de som skal inn på boligmarkedet å få det til. Men kanskje det burde være noe man kun fikk på egen bolig og ikke på bolig nr 2 og hytte. Kanskje burde det innføres et tak? Jeg tror likevel at bankenes utlånspraksis er viktigere, og ikke minst at det faktisk blir bygd endel boliger.

mrc sa for 13år siden:

I henhold til bolig nr. 2 og hytte blir det nok ikke den store praktiske forskjellen på noe vis. I henhold til "sikkerhetskrav" for lånet, har de med hytte og bolig nr. 2 gjerne godt om med dette i mange tilfeller.

I norge har vi på en måte lite matjord, men tildels må det sees opp i mot klimaet. Man kan naturligvis si at det er en ressurs som i teorien kan bli viktig om man ellers skulle se noen endringer. Men poenget uansett blir at vi ikke er avhengig av å bruke denne typen mark til boligbyggingen.

Å bygge i høyden er dyrt det også. Og tro at man skal begynne å rive eneboliger og bare får opp høyhus og blokker blir for meg "kommunistisk tankegang". Det kan for mange også handle om et miljø og trivsel å ikke bo slik, hvilket også er viktig. Vi er foreløpig ikke så mye folk at det skulle være noe praktisk problem å heller kjøre et fokus på rekkehus. Naturligvis kan man trekke inn miljøelementer som energieffektivitet i henhold til eneboliger og rekkehus kontra blokker....

Floksa sa for 13år siden:

Vi bygger pr i dag ned veldig mye matjord hvert eneste år. så at det er et ikkeproblem er veldig mange uenige med deg i. Jordvern er i høyeste grad satt på dagsorden. Når det kommer til å bygge i høyden handler det om hvor man vil bo. Vil man bo sentrumsnært og nært kollektive knutepunkt osv så må du bo i blokk. Ønsker man mer plass så må man bo ute på landet, der det er nok plass til å bygge uten å ta av matjorda.
Det handler om at folk må akseptere at man ikke får i både pose og sekk. Noe som vil tvinge seg fram med tiden.

mrc sa for 13år siden:

Hvis man tenker kollektive knutepunkt, så handler det litt om planleggingen av utbyggingen. Hvis man her tenker større, i stedet for å slenge ut noen tomter her og der, er det "lettere" å også få på plass god kollektivtrafikk på sikt. Et område med mange boliger gir et bedre grunnlag for lønnsom kollektivtrafikk. For en del områder må man tenke perspektiver på 15-20 år for utbyggingen. Men det er samtidig kostbart å bygge infrastrukturen. Boligområdet må ha en hovedfartsåre der man ikke få de store flaskehalsene, og vann, kloakk etc. er en investering. Men dette er investeringer man må ta.

I mange områder vil ikke større blokk-komplekser være spesielt attraktivt - i andre vil det selge unna helt greit, da gjerne i kobling mot større steder. Men mange mindre steder ser man i dag at prisene ikke er så langt unna det man ser i større byer. Riktignok blir enkelte byer og områder av byer "ekstreme", og ikke det man representativt kan gå ut i fra for hele landet. Det er ikke bare i Oslo det er dyrt å bo. Jeg kan f.eks. se en utvikling der det ikke er så alt for store prisforskjeller mellom der jeg i dag bor og lengre nord i landet hvor prisene tidligere var langt langt lavere enn her. Fortsatt billigere, men ikke de samme store forksjellene.

Spørsmålet er jo også hva man kaller "ut på landet". Fra derjeg bor er det strengt tatt ikke mer enn et par kilometer, så er man virkelig ut på landet. Her er også områder regulert for boliger, men hvor det ikke kan bygges pga. man ikke har veier som vil takle økningen i trafikken, samt at kommunen vel ikke virker helt villige til å gjøre investeringene nødvendig for at det skal kunne bygges. Ja, det er dyrt, men på sikt vil det lønne seg.

Vi trenger en sterkt utbygging av mange typer boliger - også blokker, men å gå inn å si at det ikke skal kunne bygges mer selvstendige boenheter synes jeg blir feil, og gjør nødvendigvis ikke så mye med prispresset på en del typer boliger. Problemet har imidlertid vokst seg så stort nå, kombinert med det generelle kostnadsnivået her til lands hvis man skal bygge. Spørsmålet er jo om ikke en del tekniske krav må reduseres litt på, og at man satser mye på komponenthus produsert i utlandet - og kanskje også montert av utenlandsk arbeidskraft. Får man i gang større utbyggingprosjekter tror jeg prisene for byggingen på denne måten kan reduseres en del.

Cuyahoga sa for 13år siden:

Med tanke på omfanget av byggskader og kostnadene knyttet til utbedringer, følgefeil og konsekvenser av dette, så synes jeg det å lempe på tekniske krav, utenlandske komponenthus konstruert for andre klimaforhold og en ytterligere tilstrømning av til dels ufaglært arbeidskraft er en veldig dårlig ide. Veldig dårlig. :yrkesskadet:

mrc sa for 13år siden:

Naturligvis må husene være tilpasset norsk klima etc, men vi snakker om selve produksjonen. Allerede er det mange komponenthus som bygges i utlandet og settes opp i Norge. Samtidig er det en del tekniske krav som har kommet senere år som fordyrer en del, uten at man nødvendigvis har en dokumentert effekt. Samtidig har man hatt krav som i praksis handler om at staten skulle få mindre utgifter i tilfelle noe skulle skje med dem som bor i huset, slik at en tilpasning av boligen evt. skulle bli rimeligere...

Når det ellers gjelder arbeidskraften, så kan man jo også dra rundt å se på mye av det som benyttes av norske firmaer.... Og sett i forhold til klager på nybygg her til lands, så er det kanskje en sterkere konkurransesituasjon noe som må til?

Gjennom EØS-reglene står leverandørene uansett ansvarlig. Samtidig her vil man normalt sett ha norske utbyggere, som da igjen bruker underleverandører i utlandet. Som kunde da er det den norske utbyggeren man forholder seg til. Med det sagt, EØS-reglene legger for så vidt godt tilrette hvis et utenlandsk selskap i utgangspunktet ønsker å konkurrere om omtrent hvilken som helst byggejobb her.

Floksa sa for 13år siden:

Nei, det er det ikke. Og særlig ikke i sentrale områder.
Dessverre er ikke nebygging av matjord nor stort problem i nord, der matjord legges brakk.
Det er den beste matjorda som bygges ned.

I tillegg har vi noe som heter driveplikt i Norge som nå er innskjerpet.
Det vil forhåpentligvis gjøre noe med driften av marginale områder.
Dvs lapper som er så små at de er uøkonomiske å drive og i områder der det ikke finnes bønder til å drive jorda.

Floksa sa for 13år siden:

:applaus:

Floksa sa for 13år siden:

Hvordan tenker du at Norge AS skal kunne drives videre om dette skal bli en styrende tankegang?
Hva skal vi leve av?

Cuyahoga sa for 13år siden:

Akkurat hvilke tekniske krav mener du er fordyrende, men uten dokumentert effekt?

mrc sa for 13år siden:

Dette er ellers en styrende tankegangen generelt innenfor et åpent marked. Problemet er hvordan vi evt. skal løse en boligkrise - hvordan man etter beste evne kan få opp mengden boliger som bygges her til lands. Boligmarkedet står svært sentralt i henhold til presset i økonomien.

På byggevarer er det for så vidt hard konkurranse mellom kjeder, men for byggingen av boliger virker det for meg som å være flere ledd som påvirkes for at prisene skal gå ned - altså med tanke både på at kommunene må bedre legge tilrette for nye plasser å bygge, og en økt konkurranse. Når byggebransjen har en lang god periode der det ikke akkurat er mangel på arbeid, så går prisene oppover. Skulle man legge klart for mye utbygging basert på at de samme aktørenene skal gjøre utbyggingene, vil det bli mer for dem å gjøre - og prisene kan gå oppover. Vi må rett og slett til utlandet for arbeidskraft og evt. forproduksjon, materialleveranser osv. Men naturligvis skal det bygges i henhold til krav man setter.

mrc sa for 13år siden:

Universell utforming er jo et eksempel - akkurat da snakker man ikke om tekniske elementer i henhold til dokumentert effekt. Men samtidig har man forskningsmiljøer som stiller seg skeptisk til hvor tett bygningene har blitt, samtidig når de da bygges på denne måten, så blir det dyrere pga. måten ting må gjøres på, og kvalitetssikres, står svært sentralt - konsekvensene på feil i henhold til f.eks. fukt kan raskt bli større.

Samtidig basert på forskning, er det en del som mener energieffektivitetshensynet har gått foran innemiljø på en del områder. Dette bl.a. basert på at hus blir for tette, og hvordan evt. tiltenkte løsninger i praksis fungerer hvis eiere etter hvert gjør endringer og anlegget ikke fungerer optimalt.

Det er kanskje feil presisert at man snakker om "uten dokumentert effekt", men heller at man ikke helt har utredet andre konsekvenser ved konstruksjonsløsningene.

F.eks. www.innemiljo.net/index.php?option=com_content&view=article&id=161:tro-og-tvil-om-verdien-av-nye-tette-bolighus-i-et-folkehelseperspektiv&catid=18:arkiv-bygninger-og-helse&Itemid=27

Cuyahoga sa for 13år siden:

Det er ganske mange sprikende konklusjoner for hva som er avgjørende for godt innemiljø og ikke, virker det som.

Det er jo en pågående debatt om blant annet passivhus, relevans for energieffektivitet, innemiljø (luftkvalitet, temperatur), kostnader og også byggekvalitet og byggeskader. Jeg er helt enig i at det er en interessant diskusjon, men jeg er ganske overbevist om at å redusere tekniske krav ikke gjør husbygging noe rimeligere for forbrukerene på sikt.

mrc sa for 13år siden:

Naturligvis er det mange av de tekniske kravene som man kan se svært positivt på. Men samtidig føler man nok også at byggebransjen har beskyttet på en måte.

Samtidig føler man at det er en en del ting der man beskytter kjøpere, og dem selv, mot et mindre antall folk som aldri bør ta i verktøy selv, mens mange nok kunne vært i stand til å gjøre en kurant jobb.

Neket sa for 13år siden:

Det har jeg lest også, hvertfall i området jeg bor i. Og det er ikke langt unna Oslo, selvom det ikke er super-sentralt. Problemet her er jo at infrastrukturen mangler. De kan ikke bare hive opp en haug med boliger når veinettet ikke tåler de boligene som er her engang, og kollektivtransporten er mangelfull, dyr og helt stappfull.

Floksa sa for 13år siden:

Så det er mao helt uproblematisk om både du og din kone ble erstattet på deres respektive arbeidsplasser av billigere utenlansk arbeidskraft?
Så lenge det gir et billigere prudukt i andre enden liksom?

Floksa sa for 13år siden:

Men da er det jo ikke boligmangelen som er flaskehalsen, men infrastruktur.
Uten at det egentlig spiller noen rolle i forhold til matjord. Gjengroing av matjord er et marginalt problem i forhold til nedbygging. Særlig sett i lys av den nye jordloven og de virkemidlene man har der. Jeg skal finne fram tallene, men ejg har ikke tid akkurat nå.

mrc sa for 13år siden:

Det er en situasjon man har allerede i dag, pga. pga. stadig økende kostnadsnivåer i Norge. Så lenge vi har EØS-avtalen, som mange bedrifter også er avhengig av for å kunne konkurrere utenfor landegrensene, er man i en slik konkurransesituasjon. En ytterligere forverring av konkurransegrunnlaget, pga. kostnadsnivået i Norge og elementer som er med på å presse opp lønninger så vel som andre kostnader, er noe som gjør at mange bedrifter som uansett er avhengig av markedet utad går det vanskeligere - og arbeidsplasser kan gå tapt - ikke gjennom at bedriften flytter, men at bedrifter legges ned.

Utenlandske aktører kan allerede legge inn anbud på prosjekter i Norge, på samme måte som norske selskaper kan sloss om oppdrag i andre land.

Problemet nå er ikke å erstatte norsk arbeidskraft, men å ha nok arbeidskraft i en del bransjer til at prisene ikke øker ytterligere.

Allerede har man også bedrifter som etablerer seg i Norge, og som tar med seg mye folk i forbindelse med dette.

I det nesten litt banale tilfellet kan man jo si at man ikke bør få bilen fiksa i sverige eller handle via Amazon, Play, Ebay etc. pga. det går ut over arbeidstakere her til lands, og man skal kun kjøpe klær i "helnorske" konsern? På så mange områder er ikke den lokale produksjonen levedyktig pga. prisene og konkurransen, og det vil etter hvert gjelde flere og flere områder - inkl. byggebransjen.

Om vi f.eks. her til lands skulle ha en stor satsning på utbygging av veier og jernbane - hvem skal gjøre dette? Med de personellressursene vi har ville man fått en priseksplosjon om ikke utenlandske aktører blir benyttet i større grad.

Jeg er i en jobb som i stor grad er i konkurranse med utenlandske aktører også for å levere tjenester ovenfor det norske markedet. Og jeg er i en jobb som er svært avhengig av økonomien generelt både her til lands og i resten av europa i henhold til hvordan aktører vi tjener penger på setter sine budsjetter og har sitt salg.

Cuyahoga sa for 13år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Du mener at de tekniske kravene du viser til over her beskytter byggebransjen? Det er ikke sånn at en samlet byggebransje er positive til disse. For eksempel er mange utbyggere svært kritiske til krav om universell utforming, og mener det reduserer de økonomiske marginene så mye at mange boligprosjekter ikke blir lønnsomme, ergo vil det bygges færre boliger. Og det er jo nettopp ditt eget argument?

mrc sa for 13år siden:

Sett slikt kan det vel slå begge veier. Det gir mer arbeid for byggebransjen, men får det konsekvenser - altså at prisene må opp for at det skal bli lønnsomt. En del av kritikken er kanskje kommet i henhold til planalgte prosjekter der planleggingen kom i forkant. Men ja, saken kan nok i noen tilfeller ha to sider, men spørsmålet er jo om bransjen ikke likevel tjener på dem når etterspørselen etter boliger fortsetter å være stor.

Samtidig kan det være at bransjen har tap gjennom at en del prosjekter blir for dyre for utbyggere, slik at de med deres kalkulasjoner kanskje synes marginene blir for små - her tror jeg nok mange i bransjen har vært mer forsiktige med estimater om prisutviklingen enn det som har vært det praktiske i markedet.

gajamor sa for 13år siden:

Fortetting i bystrøk gir mer levende sentrumsområder, mindre belastning på veinettet og kollektivtransporten, og beslaglegger ikke jordbruksjord. Det fins fortsatt tungindustri i bysentra som med fordel for alle kan flytte lengre ut på landet. F.eks. her, to minutter fra Molde sentrum.
Å snakke om kommunistblokker blir tullete, de aller fleste fortettingsprosjekter foregår i nedslitte byområder. Jeg vet ikke om du så de gamle rønnene som ble revet på Grønland i forbindelse med Bjørvika-utbyggingen? Eller Nydalen før ombyggingen på 90-tallet?

Polyanna sa for 13år siden:

Eh, det er da virkeligheten for veldig mange i høykostnadsland som Norge? Fra fiskeforedling til solcellepanelproduksjon.

gajamor sa for 13år siden:

Kommer ikke det an på hva som skjer med vikardirektivet eller hva det heter?

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg mente at hele produksjonen blir flyttet til lavkostnadsland.

Floksa sa for 13år siden:

Ja, men det er vel ikke akkurat helt uproblematisk?
Eller er det urpoblematisk at vi blir sittende igjen med grafiske designere, frisører, byråkrater og subsidierte bønder?

Polyanna sa for 13år siden:

Tull og tøys. Vi har tilnærmet full sysselsetning her i landet, selv om det meste av arbeidskraftkrevende industri er lagt ned. Ingeniører, sveisere, rørleggere, økonomer, it-folk, og ellers det meste som kan krype og gå driver verdiskapning for harde livet. Går fint det.

meisje sa for 13år siden:

I Nederland driver med styrt avvikling av rente fradraget. Der har de avskaffet rentefradrag på all gjeld som ikke er relatert til egen bolig, og til egen bolig kan man maksimalt få fradrag for 30 år.

Syns det er en grei måte å gjøre det på, ingen plutselige endringer som gir uventede økning i utgifter.

mrc sa for 13år siden:

Byråkratiet er i det langt løp et stort problem. At vi ikke holder på med primærnæringer og industri i større grad ser per i dag ikke ut til å være noe problem. Men det er viktig at vi legger opp utdanningstilbudet og ressursprioriteringene på det området til hva som gjør oss konkurransedyktig i framtiden - og ikke bare "så fint å ha"/politisk korrekt-utdanninger på en del områder. Jeg mener det er en del studier som rett og slett bør bort pga. vi trenger å prioritere.....